fredag 24. november 2017

Ferrante Elena "Den dunkle dottera"


Så er jeg hjemme igjen etter to uker på rundtur i Marokko. Bilder kommer!
Jeg fikk lest en del bøker underveis, så her er den første. En fantastisk fin bok!

Leda, 47 bor i Firenze. Hun er alene etter at hennes to voksne døtre på 22 og 24 år har flyttet til Toronto i Canada, til faren sin. Leda jobber på universitetet i Firenze og har i ferien sin leid seg inn et sted på sørkysten av Italia, der skal hun slappe av og forberede seg i neste års studenter og deres pensum.

Hun går til stranda hver dag for å sole seg og koble av, hun er opptatt av utsende sitt og ser bra ut, mener hun selv. På stranda er det en støyende Napolitansk stor-familie som tar all hennes oppmerksomhet. 
Leda sitter bare og følger med på den vakre unge moren Nina på ca. 20 år og hennes datter Elena på rundt 3-4 år og hva de foretar seg. Hun sitter og beundrer det gode forholdet de har og tenker tilbake på sitt forhold til døtrene sine.

Nina, er så rolig og tålmodig der hun leker med Elena og dukken hennes. Hun er gift med en liten tykk mann, som dukker opp i helgene. Søsteren hans Rosario er høygravid og støyende, hun kommer med kake til Leda og vil integrere henne, noe hun ikke vil.

Elena forsvinner og himmel og jord settes i sving for å finne henne og det gjør de etter hvert. Dukken hennes finner de ikke, men det gjør Leda og tar den med seg hjem. Noe hun angrer på og vil kjøpe klær til den, men det blir mange forviklinger. 

Gino er badevakten på stedet, han er en ung hyggelig gutt som sikkert døtrene hennes hadde likt. Gino og Leda spiser middag sammen og han sier at Signora Rosario er vondskapsfull, så hold avstand. Leda tar Gino og Nina på fersken når de kliner.....

Leda begynner å minnes sin barns oppvekst. Hennes datter Bianca, som ikke ville gå i barnehagen og hvor  tålmodig hun var når vi hadde hula under kjøkkenbordet. Hun klarte ikke å studere samtidig som hun var mor og var ulykkelig over sin egen tilstand. Bedre ble det ikke når Marta ble født, hun lekte med dem uten innlevelse og glede.


Leda føler hun er den mislykka mora som dro fra sine døtre når de var små. Hun var borte i tre år og studerte og hadde andre elskere. Noe ble ødelagt i forholdet til barna etter dette. 

Bianca som ble den usympatiske, egoistiske, trassige ungjenta som alle likte, bare ikke hun. Marta som var den skjøre datteren som stengte seg inne etter episoden hvor hun ba venninnen vaske gulvet, der hun hadde sølt. 
Hun minnes hun var for ung, bare 20 år når hun fikk sin første datter, for ung. 

Tenk alt kunne vært annerledes. 
Valgene hennes, konsekvensene av det  og de to vakre døtrene.

En vakker roman som griper en.  
Romanen handler om å se seg tilbake på hva man gjorde og hennes merkelige valg angående familien på stranda.


Spennende og veldig godt skrevet.

Utgitt på samlaget i 2017,
Originaltittel: La figlia oscura fra 2006
Oversatt av Kristin Sørsdal
Boka har 151 sider, nynorsk
Lånt på biblioteket.

7 kommentarer:

  1. Som vanlig skriver Elena Ferrante likeså my med hjertet som med pennen. Bra bok!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det må jo naturligvis være en god oversetter også og det er naturligvis Kristin Sørsdal som har oversatt denne boka også. Det må være noe med kjemien, den stemmer så bra. Enig

      Slett
  2. Svar
    1. Jeg ser frem til neste bok av henne.

      Slett
    2. Det gleder jeg meg til også! Jeg har så langt kastet meg over samtlige bøker hun har utgitt, og har likt alt! Toppkvalitet på samtlige bøker!

      Slett
  3. Denne passer nok meg. Skal låne den på biblioteket. Jeg har nettopp avsluttet den siste til Jo Nesbø, den var grusom! Nå leser jeg "Hjernen er stjernen". Har alltid synes at hjernen er utrolig spennende. Skulle gjerne vært hjerneforsker. God helg ønskes av Tove/fargeneforteller

    SvarSlett
  4. Tørst av Jo Nesbø har jeg faktisk også lest og Hjernen er stjernen er også en god og spennende bok. Ferrante er en fantastisk god forfatter. Jeg har begynt å se på Marokko bildene nå, hadde en flott tur.

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!