Viser innlegg med etiketten Alaska. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Alaska. Vis alle innlegg

søndag 27. mars 2022

"Når villdyret våkner" av Jack London ,1903


Dette var en fantastisk fin historie om hunden Buck sitt eventyrlige liv.

Den fire år gamle hunden Buck ble stjålet fra familien Millers i den solbakte Santa Clara dalen. Han var en stor, snill hund som hersket og gikk fritt på eiendommen deres. Han var en blandings-hund, faren var en St. Bernhards-hund og moren en skotsk fårehund. 

Dette skjedde i året 1897, da det var det store Gullrushet i Alaska og folk trengte hunder til hundespann, for å få fram post og forsyninger av alle slag. Buck var en godmodig hund og skjønte ikke at han ble stjålet før han ble satt på toget nordover. Han fikk dårlig behandling, uten mat og drikke i to døgn av tjuven. Kidnapperen fraktet han til San Francisco, der han ble solgt. Så gikk ferden videre til en han en dag ble solgt og havnet i Alaska i et hundespann. Der fikk han slite, men han lærte for. 

Buck fant seg til rette, men ble aldri venner med førerhunden Spitz. Buck er fortelleren. Buck sitt liv endret seg stadig vekk, og hans opplevelser er fantastisk godt beskrevet, hvordan han lærte og hvordan hundene levde. Han fikk mange gode dager og noen forferdelige dager, men han gjorde en stor innsats for mange og det er mange historier om hans bragder og innsats. 

Boka passer like godt for voksne som til barn (ikke til de aller minste). Den har en fin historie, som både er pedagogisk om hvordan man behandler hunder og hva de liker å gjøre, og kan klare av strev og påkjenninger.  På slutten går den over i eventyrverden/fantasiverden som passer utrolig bra inn i fortellingen, som sier noe om at ikke alt er virkelig. 

Anbefaler alle å les denne boka, og kanskje spesielt hvor mye omsorg, kjærlighet og følelser en hund har og hva den frykter og husker av vonde hendelser. 

Lest av Kim Haugen, Storytel , 3timer 55 min

Lest som "1001 bøker", Temaet i Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960, denne er fra 1903



Jeg satt og savnet min to hunder som nå er døde for lenge siden. Scott og Shiva. De ble arbeidsløse etter at vi flyttet til byen. De var vant med å passe sauene våre og være fri, når vi drev gård. Scott var super skarp, Shiva var en litt redd og reservert hund. De fikk et langt liv i sammen og de ble gamle og syke, og fikk gå ut av livet sammen. Da var det plutselig ingen hunder å komme hjem til, det var en trist dag.  

lørdag 3. september 2016

Ingstad Helge " NUNAMIUT Blant Alaskas Innlandsindianere"

Et fantastisk beretning om livet sammen med eskimofolket Nunamiutene i Alaska

Helge Ingstad levde en vinter, sammen med eskimoene i Alaska i 1949-50. Denne boka handler blant annet om kulturen, folket,deres historie, skikkene og forholdet deres til det materielle og medmennesker. En skikkelig tankevekker og flott fortelling.

Ingstad lander med et småfly langt ute villmarken og en gruppe eskimoer tar i mot han. Det er eskimofolket Nunamiut. Han får øyeblikkelig kontakt med mannen på bildet Panjak og de blir gode venner. Panjak har kone og barn disse hører vi mye om. Deres enorme gjestfrihet og hvordan livet er hos dette reinfolket. De lever et totalt anderledes liv enn vårt uten penger og med stor omsorg for hverandre. De er ca 65mennesker og 200 hunder som lever i denne gruppen.

Livet deres er/var så primitivt at man blir nesten sjokkert over at Ingstad klart å leve der med dem. Han hadde sitt eget telt, men Panjak hadde 20 hunder så det var bare å låne noen når han skulle jakte, for det var reinsdyrkjøtt de levde av og brukte til alt.Han forteller at etter 7mnd med bare reinsdyrkjøtt smaker det fantastisk med røtter og spirer når våren kommer.

Nunamiutene drikker ikke alkohol, men fester har de hvor de spiser og danser. Utrolig mye dansing til og med i begravelser. For da møttes de og hadde det morsomt sammen. Shamanen forteller mange fengende historier. Ingstad tar opp mye sang og musikk som de elsker å høre på, og ler. Vi hører at de får besøk av noen andre eskimoer, de er ukjente for dem, men blir tatt godt i mot. Men etter at de dro herjer kikhosten og influensaen og flere dør.

Reinen uteblir og de sulter, må flytte og finner nye jaktmarkeder. Kvinnen som skaper de vakreste klær på kveldene i teltet hvor det er 25 kuldegrader ute og ungene flyr neste nakene rundt inne i teltet.
Det er ikke kvinner som er jordmødre, det er mannfolk jobb.

En fantastisk beretning, jeg er imponert over arbeidet hans og måten han forteller om dette i boka.
Det er enkelt og la seg fascinere av dette ikke materialistiske livet, men så hardt og kaldt.

Utgitt på Cappelen Dam 2009
8t og 43 min
Lånt på bibloiteket

torsdag 25. august 2016

Ingstad Helge " Apache indianerne"


For en urett som er gjort mot dette folket, skrekkelig! 

Når det ene tar det andre osv, så må jeg sjekke ut historien og fakta. Det startet med at jeg leste det fantastiske eventyret som  Morten Strøksnes skrev om i Tequilaidagbøkene om sin ferd i Sierra Madre fjellene. 
Morten gikk delvis i den store Norske oppdageren Carl Lumholtz fotspor og mente at Helge Ingstad egentlig også gikk i Lumholtz fotspor, uten å fokusere på det i denne boka. Dette måtte jeg sjekke, hva han skrev.

Først: Dette er boka som kommer etter at  Helge Ingstad  kom fra Canada i 1930 (den boka kommer). Der hørt  han så mye om folket som i dårlige tider hadde reiste sørover fra Alaska. Det tok 8 år før Helge Ingstad kom seg sør over til New Mexico og Arizona på ny ekspedisjon. Denne for å følge de fattige, slitene indianernes ferd og vandring sør over fra Nord Canada til historiene om Apache indianerne. Denne boka kom ut i 1939.

Ingstad forteller om vandringen som folket fra Nord tok, vildreinsfolket som kalte seg selv for Dine` folket (som betyr folket fra Nord). Når stammene ble for store og viltet for lite sulte de og dro lenger og lenger sør over, mot skogen, elvene og dyrelivet der. De bo satte seg i hele det store området som er like så stort som Frankrike og tyskland tilsammen som var poeblo indianernes område . 

Ordet Apache betyr fiende og det oppstod pga når de møtte den hvite mann, ville de drepe dem. Så Apachene ble fritt hvilt og de ble fra 1500 tallet slaktet ned av spanjolene og seinere  i midten av 1800 tallet ble det utlovet skallepris på Apache indianerne. Det var mange som døde av Spanjoler som også hadde svart hår, det gikk sport i skalper og mange tjente mye penger. Det var opp til 300dollar for en voksen manns skalle og 50 for en kvinne. Alle Apasjer har det mongolske utsende som folket fra Nord.

Den store høvdingen som samlet Apashene rundt 1850 var Mangas Colleradas, ha samlet apaschen slik at de sammen stod mot Amerikanerne og mexikanerne. Han lærte de samhold og var grusom, hard, streng og lærte apasjene at de hvite er ikke til å stole på" Vi var venner og stolte på dere. Vi krever rettferdighet" sa han, men det ville ikke amerikanerne eller gullgraverne godta. General Cock "Den grå ulv" jobbet hard for å få vekk alle apascher og i 1871 ble et reservat for 400 opprettet. Det var voldsomme kamper, forferdelig ...

I 1886  møte Cheronumo, apachenes lederen amerikanerne og de overgav seg. Det endte med at de ble fraktet til Florida og til et fengsel reservat og der de var i 8år før de ble flyttet til Oklahoma og et nytt fengsel reservat opphold som varte i 20år. Det var ca 200 apascher som overlevde og dro tilbake etter 28 års bortvisning.
Men det var noen som hadde stukket av og levde i Sierra Madre fjellene, hele tiden og de ville Ingstad prøve å finne. Dit går Helge Ingstad sin ferd og han sier at det er bare Nordmannen Carl Lumholtz som har bodd og kommet apachene og de andre indianerstammene så nære, dengang han bodde i fjellene sammen med dem i mange år og forsket, det var rundt 1900 tallet.

Del 2
Handler om Ingstad sin reise og hvordan han treffer mennesker og blir fortalt historier. Han var ganske så modig som dro rundt alene og snakket med folk. Ingstad viste alltid enorm respekt for andre folk og han var nok en god forteller, som viste mye og hadde bodd sammen med deres forfedre i Alaska, for disse historiene kunne indianerne. Ingstad kunne også ord, viste om seremonier, hendelser osv som var helt parallelle med de som  indianerne hadde i Mexico, så de var det nok det samme folket, en gang ........

En spennende og godt fortalt bok som jeg ble fenget av. Han var ekstrem god til å forklare og fortelle historien om folket, landet, skikker, holdninger, pussige situasjoner og livet generelt. Dette er ikke ei bok som går ut på dato, men er historie om folket, landet og Ingstad sin tur.

Jeg er så enig med Knut Hamsun som skriver bak på boka i 1939.
"De er en makeløs skildrer, og alt underbygger De med viten"

Lydboka kom ut i 2010 og ble lest av Nils Nordberg, veldig bra i 10 t, 11min
Lånt på biblioteket.