Viser innlegg med etiketten Istanbul. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Istanbul. Vis alle innlegg

torsdag 31. mai 2018

Ekeberg Jan Ove "Djevelens rytter" Den siste vikingkongen

Litt av en hardhaus han Harald Hardråde, en imponerende historie!

Dette er andre boka til Jan Ove Ekeberg »Djevelens rytter" den er bok nr. 2 i serien: Den siste Vikingkongen som startet med boka:  "Krigens læregutt". I den boka ble vi kjent med Harald Sigurdsson, han som seinere ble kjent under navnet Harald Hårdråde. Olav den Hellige var hans halvbror og falt i slaget på Stiklestad, 1030. Den boka likte jeg godt.

Denne boka likte jeg enda bedre, den var så spennende og handlingsmettet. Den fine miksen mellom det som er historiske fakta og fiksjonen fungerer utmerket. Her har forfatteren virkelig kost seg, med å fortelle om alle de ulike hindringene Harald hadde på sin veg, med kriger, kjærlighet, sjalusi, maktkamp og ikke minst alle folkeslagene vi blir kjent med. 
Han har en flott redegjørelse av hva som er historiske personer og hva som er oppdiktet bakerst i boka, det liker jeg.

Etter slaget på Stiklestad flykter Harald Sigurdsson gjennom Sverige, over Østersjøen og til fyrst Jaroslav i Holmgard, (Novgorod, vest-russiske riket). Harald var bare 15 vintre gammel da han kom dit. Jaroslav var Hellige Olav sin svoger og Olav var Harald sin halvbror, derfor dro han dit i eksil. Olav sin 10 år gamle sønn Magnus og moren hans Astrid bodde alt i Holmgard. Harald hadde vært med i kampen da halvbror Hellige Olav falt og han fryktet for sitt eget liv, det var for farlig for han å bli værende i Norge.

Det har gått fem år og vi har kommet til år 1035. Russerne lå i krig med venderne, et mektig folkeslag sør for Østersjøen. I Russland var det også mange stridigheter mellom brødrene Jaroslav og Mstislav. Fyrst Jaroslav likte Harald og synes han var en god kriger, så han ble utpekt som andrehøvding for det russiske landvernet i krigen mot venderne og overtar Jaroslav sin stridsøks.

Vi følger den 20 år gamle hardbarka Harald og vennen Eiliv gjennom flere voldsomme slag. Eiliv, var sønnen til Ragnvald jarl og ble regnet som den mest høytstående nest etter Jaroslav. Harald og Eiliv ble gode venner med en gang Harald kom til Holmgard. 

Jelisaveta, datteren til fyrst Jaroslav og hans svenskfødte dronning Ingegjerd Olofsdatter. Jaroslav var fyrste i den vest-russiske riket med sete i Novgorod og Kiev. Hun og Harald hadde et godt øye til hverandre og han lovet henne og komme tilbake og gifte seg med henne når han hadde fått ære og rikdom.

Harald vil også avgårde til Konstantinopel, der makt og rikdom kunne bli hans ved å jobbe i livgarden til Keiseren i Bysant. Han drar avgårde alene og han får mange utfjordinger på sin veg. En av dem er møte med Kitai.

Kitai er en kvinne fra Khazaer stammen, hun er kriger. Khazarene, rytterfolket er gode til hest og de kalles av fienden "djevelens ryttere". Faren til Kitai var Høvdingen Seldsjuk. Han var en forferdelig mann som banket sønnen sin Boga til tomsing. Kitai ble så sint på faren sin så hun skadet han, slik at han mistet det ene øye og han betraktet henne som fiende og han etterlater seg henne på slagmarken, skadet.
Kitai blir tatt til fange som slave og solgt til en bonde av russerne. Hun dreper bonden og stikker av. Hun er en viktig brikke i denne boka som blir en hjelper for Harald på mange måter. Lærer han å ri som en Khazar, med bue, spyd og å kjempe som dem.

Pritbor, mannen med hestehalen er en russ-mann som har en vesentlig rolle i boka, han vil hevne kongen som Harald drepte, de følges av helt til Konstantinopel. 
Islendingen Ulv Uspaksson og Halldor er de som kommer forbi og skulle til Konstantinopel. De vil komme seg til Dnepr og via båt  komme seg fram. Harald tok avgårde på hesteryggen den samme vegen.

Dette ble en lang ferd, med mange hindringer, spennende og veldig levende skrevet.
Jeg kan røpe så pass at Harald sin lærdom fra Khazarene ikke hjelper han når han blir tatt som fange av den bysantinske keiserens soldater. Da er det Haralds sitt lyse hår keiserinnen liker ...røper ikke mer.

Det Ekeberg skriver om her, alle krigene og folkeslag er ukjent og spennende historie for meg. Det er mye vold og harde scener, de var krigslystne karer. Kjærlighet og ømhet skildres også. Han får oppleve alle sider av å være i krig, fra lavest på rangstigen til å bli løftet fram av folket.

Jeg gleder meg allerede til å høre videre om hvordan det gikk med Harald, jeg vet jo at han fikk sin kjære, Hun har jeg hedret i mine smykker Prinsesse Ellisiv og du kan lese og se hvordan det ble ved å klikke på den blå lenka. Han kom tilbake til Kiev og at han falt i England osv.

Jeg driver å maler vinduer om dagen så da er det flott med lydboka på øret, men måtte lese litt i boka innimellom for å få med meg alt. Det er så mange detaljer og jeg vil gjerne ha med mest mulig.Det er mange flotte detaljer om hester, leker, klær, tradisjoner, religion og de ulike folkegruppene. Fantastisk bra! 

Veldig bra lest av Erik Hivju!

En bok jeg absolutt anbefaler om man er interessert i historie og vikingetiden. 

Fantastisk bra! 

LYDBOKFORLAGET/ GYLDENDAL

lytte tid ca.11 timer, boka har 334 sider.
Lytte og lese eksemplar fra forlagene

Gleder meg allerede til bok nr 3, for den handler nok om de årene han var leder for den keiserlige livgarde i Bysants! Noen bilder der fra:


Hagia Sofia ferdig år 537 utenfra
Inne i Hagia Sofia, Her har Harald Hardråde risset runer og sett ned på folket

Topkapipalasset

Mange flotte bakgårder og søyleganger

Arkitekturen var fremmed


Bosporos stredet, der de rodde inn til Konstantinopel

Tenk å komme til Konstantinolel for så lenge siden og se all rikdommen og helt andre skikker og klær.
Flere bilder

tirsdag 16. mai 2017

Pamuk Orhan "Kvinnen med rødt hår"

                                           
Faren forsvinner og savnet sønnen får etter trygghet, lengsler og litteratur!

Historien begynner med at Cem sier "Jeg ville bli forfatter, men ble byggmester og ingeniør". Han unnskylde seg for å nevne mange små detaljer, for han vil forklare seg om hva som skjedde i 1985.
Cem gikk første året på videregående og gikk med mat til faren om kvelden. Han hadde et Apotek i Istanbul, men så en dag kommer han ikke hjem?
Dette hadde skjedd før, men da hadde han har blitt fengslet og satt da to år i fengsel på grunn av sitt politiske arbeid. Faren forlot han og moren, hadde han en annen dame?

Cem og moren flytter til slektninger, for de mottar ikke penger fra far eller fra Apoteket. Cem må jobbe og får tilbud om å være med brønnmester Mahmut til en liten by utenfor Istanbul for å grave en brønn. Om kveldene forteller de hverandre historier og Cem ser opp til Mahmut som til en far. I byen møter Cem en dag på en vakker kvinne med rødt hår. Hvem er hun og han blir besatt av å få se henne igjen.
De graver og graver på dagtid og går til landsbyen på kvelden. Han finner ut av at hun og truppen driver et teater. Plutselig en dag tar han en beslutning og går inn og ser teaterstykket hvor kvinnen med rødt hår jobber, historien tar en brå vending i Cem sitt liv.....jeg  røper ikke mer.

Fortellingen er en fortelling om savnet og jakten etter far, sønnen som leter etter farsfigurer. Historien som gjentar seg og alt dette er forankret i Cem sin søken og interesse for, det greske stykket om "Kong Ødipus", som drepte sin far og giftet seg med sin mor osv.. Om østenes fortelling "Rostam og Sohrab". -der faren dreper sønnen. Eller som man finner i de russiske eventyrene om Ivan den grusomme.. De omhandler savnet sviket og dyp lengsel.

Cem gifter seg og de har et lykkelig ekteskap, det eneste som mangler i livet deres er barn. Dette gnager dem selv om de har penger. Han og kona driver et suksessrikt byggefirma med navn Sohrab. Mange år seinere vender Cem tilbake til brønnen, hva skjedde med mester Mahmut? 
Hendelsen som skjedde i ungdommen da han var hjelpegutten til mester Mahmut har plaget han hele livet.

I tredje kapittel som fortelles av kvinnen med det røde hår får vi vite mange av sannhetene, om livet og hva som skjedde. Hva er sant og hva er usannheter?
Det dere leser og forteller blir virkelighet, sier kvinnen med rødt hår.

 Orhan Pamuk har skrevet en fantastisk spennende bok om våre lengsler og forestillinger om fedre og sønner. Hvordan det å lese kan berike et menneske og å få det til å se. Dette kan tolkes i ulike situasjoner og meninger. Noe som var viktig for dem som levde i Tyrkia under et autoritært system. 

Jeg har reist en del rundt i Tyrkia og den utviklingen som Pamuk forteller om fra 1985 frem til i dag er en rivende utvikling. Særlig med vannforsyning og med de fine bildene han forklarer utviklingen med i henhold til brønn boring, og samfunnet generelt. Fantastisk enkelt og symbolsk fortalt!

En fantastisk flott fortelling, som jeg anbefaler på det varmeste!
Jeg ble helt bertatt av fortellingen.
Denne gangen har jeg ikke røpet for mye av innholdet for det vokser seg frem etterhvert og bør ikke røpes.
Lest av Øystein Røger, flott!

Orhan Pamuk vant nobelprisen i Litteratur i 2006

Produsert av: LBF lytte-eksemplar fra   LYDBOKFORLAGET  
Først utgitt: 08.05.2017
Originaltittel: Kirmizi Saçli Kadin
Spilletid: 06:41:49 
ISBN Lydfil: 9788242164827
Målform: Bokmål
Oversetter: Ingeborg Fossestøl Amadou
Sjanger: Roman

Bok utgitt av Gyldendal

Noen bilder fra Istanbul: Vann har alltid vært et stort problem for Istanbul, så her ser vi:

 Akveduktene ledet vannet ned i enorme sisterner under byen . Basilika sisternen er dette, en skog av marmorsøyle under fine avrundede hvelvinger av rød murstein. 65 meter i bredden og 140meter lang er dette den største. Den ble bygd på 500 tallet av 336 søyler. Imponerende å være der, nå er det bare litt vann og karpefisk der
 Akveduktene ble bygd opp i romersk tid, de står der den dag i dag som viktige minner om hvor vannet ble fraktet. Denne var 20km lang som vannet ble ført i og randt ned i sisternen på bildet over.

 Topkapi- palasset, inngangen. Der alle de flotte skriftene var oppbevart.

De vakre smågatene i Istanbul
Jeg drømmer om en dag å komme tilbake til Istanbul...

søndag 15. februar 2015

Istanbul, Tyrkia del 7

Vi startet turen her, i Istanbul!

Hagia Sofia er nok det mest kjente byggverket i Istanbul, det sto ferdig i 537. Da var det kirke, så moské og nå museum.

 Det er en helt enorm opplevelse å komme inn i et slikt byggverk. Det er 56 meter opp til kuppelen og store gallerier i to  etasje, man kan bare tenke seg når dette var helt og dekket med millioner av mosaikkstykker i flotte farger (mye er bevart).


Tenk de gamle vikingene dro dit, til Miklagaard. De bysantinske keiserne i Konstantinopel hadde på 900-1000- tallet en stor livgarde av vikinger, væringer ble de kalt.
Vår Harald Hardråde var leder for den keiserlige livgarden i Bysants.Det er rart å tenke på og kikke på de slitte inskripsjonen han risset inn i gelenderet, når man står og kikker ned. Du ser bildet av taggingen hans over, i runeskrift (det ligger en plate i glass over som gir gjenskinn av lampa).

Man blir helt betatt av str og alt det vakre som er der inne.

Det ser ut som vi skal til Disneyland, nei det skal vi ikke men, dette er den gotiske arkitekturen som vi kjenner igjen. Topkapi-palasset er et enormt stort område  rett ovenfor Hagia Sofia. 

Det var der alle de osmanske sultanenes myteomspunnede residens gjennom nesten 400 år. Et eventyr av ulike bygningsmasser, stiler, farges, former som man kan bruke lang tid til å fordype seg i.  Sultanen var den som styrte landet, Han  bodde her, med sin hær, sitt harrem og her levde de med flott utsikt over Bosporus stredet.


Mange flotte hus og ulike gårdsrom med mye spennende former, dekor, farger og arkitektur.


 Det var bygd opp ved ulike gårdsrom, dvs de ulike rommene hadde ulike funksjoner.
Man kommer inn i gårdsrom 1, ved inngangen også blir  det mer og mer privat. Jeg tror at dette er harem området, som var forbudt område for alle andre enn sultanen, hans slavinner, hans sønner og evnukkene som passet på kvinnene.

 Den blå moské, er oppkalt etter de keramikkflisene som pryder moskeens indre.
Denne er i bruk, ikke bare et museum som Hagia Sofia.

 Her sitter mennene på rekke og rad og vasker sine føtter før bønn. 
Jeg måtte dekke meg med både medbrakt skjerf og utlånt blått stoff for å skjule mitt alt for korte skjørt!

seks himmelstrebende minareter og en enorm kuppel. oppført i 1609- 1616 og fikk navnet Sultanahmet,  men ble fort kjent som "den blå moské" pga alle de blå flisene.
 Høyden under kuppelen er 43 meter og de 260 vinduene gir et nydelig lys.


Det er mange vakre detaljer. Her ser vi porten med heste- stengsel.

Før vi viste ordet av det regnet det!

Så var sola og gartnerne der igjen.


Istanbul er en fantastisk smeltedigel og det strømmer folk til, man tror det bor 14 milioner der???
Broen som deler Asia og Europa delen, med en del på hver side.

Vi fikk en båttur på Bosporus, det var fint!

 Gateselgere av alle slag og det er over 2 tusen moskéer i Istanbul


Noen smakebiter fra krydderbasaren.



Vi reiste videre til hovedstaden Ankara, neste ....



Se bilder fra jeg var  i Istanbul 2010


tirsdag 22. juli 2014

Fiorato Marina "En bønn for Venezia"


En historisk fin, lettlest og inspirerende bok!

Bokas handling er lagt til 1576 og hovedhandlingen er fra Venezia. Der møter vi den store Arkitekten og kunstneren  Andrea Palladio, som bygde noen av renessansen viktigste bygninger og navnet palladianismen , en av de mest utbredte arkitektoniske stilene i verden som bygger på geometrien kommer fra han og hans ideer. Han bygde kirken Redentore i Venezia og det hører vi om i boka.

Boka starter i Konstantinopel, i det ottomanske år 983 ( i dag Istanbul).
Feyra er 20 år og haremsdoktor/legekyndig hvor hun har vært i opplæring på Topkapi-palasset der sultanen bor. Det viser seg at hun har en mor fra Venezia. Hun rømte med en tyrkisk sjømann for å unnslippe å bli gift med en gammel mann. Slik havnet hun i Konstanitinopel......mer sier jeg ikke om den historien

Faren blir hentet for å styre et skip til Venezia, med skipet er det pest og Feyra sniker seg med.
Faren dør, men hun treffer Annibale Cason som er lege og de tar i  tunge tak ute på karantene øya Vigna Murada hvor de sykehuset Lazzarette Novo etableres og søt musikk oppstår mellom dem.....kan ikke røpe mer..

En fantastisk visuell fortelling om klær. bruken av ulike masker. Leger bruker fuglenebb. Lærere brukte fjærkrager og advokater parykker. Masse om botanikk, legekunnskap om arkitektur, om relgion og moderne ting på den tiden. Hun må ha forsket mye på dette og veldig spennende beskrevet

Boka har mye spennende historiske fakta er, men er noen ganger litt for mye dameroman. Med det mener jeg hun broderer ut små uvesentlige ting og setter fokus på det, som at Feyra fikser alt til det fullkomne og lange utredninger om blikk, kjærlighet, gaver osv. (det trekker helhets inntrykket litt ned). 
Veldig flott bygd opp og spennende i sin komposisjon. Lett å lese og engasjerende, samtidig som man lærer noe historie og det er veldig positivt.

Nå må det bli en høsttur til Venezia etter å ha lest denne bok. Det er så mye kulturhistorie og spennende fortellinger som stemmer med virkelige hendelser og satt inn i riktig tid. 
Så det må bli slik, også har jeg V som reisemål i år og det er snart 40år siden jeg var der.

Jeg har tidligere lest en annen bok av samme forfatter hvor hun skrev om Venezia. Boka heter "Glassblåseren på Murano". Håper hun har tenkt å skrive en bok om Burano også, der blondemakerne hold til.

Boka kom på norsk i 2013 på Vega Forlag, 418 sider.
Orginaltittel: The Venetian Contract

 Bilde fra inngangen til Topkapi-palasset 

Romanen er bygget opp og delt inn i kapitler som stemmer overens med symbol rekvisitten, 
ringen Feyra får fra sin mor


onsdag 20. oktober 2010

Istanbul, nr 3

Handlestrøk for smykkesteiner ved Grand basar.
Jeg trengte bare å si at jeg var gullsmed, så slo han av til halv pris før jeg kjøpte noe, fantastisk.
Jeg viste etterpå mitt reisesvennebrev, han skjønte ikke at jeg hadde tatt svennebrev i 1975. 
Ja, det ble litt av hvert av steiner man kjøpte der. 
Fantastiske broderier fra 1600 tallet og massevis av flotte tekstiler og tepper.
Istanbul har jo vært endestasjon for silkevegen i mange hundre år, og det bærer den preg av.
Vi gikk oss vill i det nye sentrum.
 Der "orientekspressen" ble til av A.C.
Støvletter og sko har jeg et kikk på, men disse fikk stå.
 Det ble et par gressgrønne lærstøvletter.

En flott by og dra på tur til, anbefales på det varmeste.