En selvbiografisk historie om mannen sin, hans sykdom og død!
Dette høres ut som
en trist bok, men jeg opplevde den faktisk ikke slik.
Hanne Ørstavik
skriver så vakkert om mannen sin og deres felles opplevelser som de fikk sammen
i de fire åren de var kjærester og gifte. Hun minne først og fremst de fine
tingene, drar de fram og nyter dem, selv om vi skjønner at her har det vært
mange vanskelige studer.
Hun formidler den
dype kjærligheten til han på en så vakker og omsorgsfull måte. Samtidig som
denne tiden er opprivende for henne, for hun vet at han skal dø, men de snakker
ikke om døden. Det føler hun som en litt ensom opplevelse, for hun vet at bukspyttkjertel-kreft
bare har en utveg, men vet han det?
Det temaet tar de ikke tak i, men lever livet som om hver dag er ny, bare han får nok smertestillende medisiner, det kan til tider være en prøvelse. Alle pillene, smerten og morfinen, endrer han. Når han får nok morfin er det utrolig hvordan han reiser seg og går på jobben i forlaget, treffer venner osv.
Han var hennes forlegger i Italia og slik traff de hverandre. Var han syk allerede i 2018, da hun flyttet til Italia for å bo sammen med han. Han insisterer på at de skulle gifte seg.
Hennes mange reiser og opplevelser. Morsomt at hun skriver om turen til Vietnam, hun ville gå i Marguerite Duras sine fotspor og se stedene hun hadde vokst opp. Hanne har vært opptatt av Duras fra hun var en ung kvinne, og har faktisk oversatt boka "Stedene" som er en samtale mellom Marguerite og Michelle Porte, som også var filmskaper og regissør. (Jeg har funnet den som e-bok, men synes den er vanskelig å lese på mobilen. Boka har masse bilder fra livet til Marguerite, av henne, søsknene, foreldre, hus og landskap.)
Boka er skrevet som
en dagbok, med litt hopp frem og tilbake i fortellingen. Hun nevner ikke navnet
hans en eneste gang, omtaler han bare som du eller han. Men samtidig skaper hun
et bilde av en god mann og et lykkelig liv. Hun lar han ikke få lese det hun
skriver, for her får vi også vite noe annet .......
Jeg har gått på Wikipedia Luigi Spagnoli het han.
En veldig bra bok!