onsdag 27. april 2011

Stamsund, Lofoten 1942


Arnold hadde mye å gjøre, han jobbet veldig uregelmessig og mye. Alle måltidene spiste han hos onkel Lauritz og Jenny. Arnold hadde logi sammen med en Åge og de holder i lag og jobber samtidig.
Fredag den 13 mars står Arnold og Lauritz og ser på at tyskerne drar avgårde men en norsk fange - Karl Haugan. Det synes han var litt ekkelt, de var så røffe mot han.

De har en gramafonspiller som er mye i bruk, men de har ikke så mange plater.
Arnold synes det er morsomt å lære fetterne sin å tegne, det er Asbjørn 10år og Willy 8år. 
Han imponert dem stort og lært bort tegneteknikker til dem.

Fra den 18 -27 mars er det ingen dagboknotater for da jobber han med å henge fisk 11-12 timer i døgnet, på Smiholmen.
Men så skjer det et eller annet ang. oppgjøret???? De går til politiet, les selv!
Ganske krass her den unge mannen. 
Visste nok hvilke krav han hadde!

Men på mandag får han penger, men han har sagt opp og pakket sakene sine. 
Han har skaffet seg skyss nedover Helgelandskysten, som det står i dagboka. 
Men har drar ikke alene, han har med seg fetter Asbjørn på 10 år.

Klokka 3 drar de fra Stamsund og på Vestfjorden. Asbjørn er sjøsyk hele vegen, men Arnold er våken hele natta og passer kaffe kjelen. 
De kommer til Kvarøy, går på kafe og spiser. Tinger hus for natta på telegrafen og får hus på loftet der.

Den 1. april kommer de til Onøya med "Hårek" der er Marsel på kaia og møter dem.
Alle er så glade for at de har komme hjem. 
De går til telegrafen og sender beskjed til Stamsund, at de har kommet vell hjem.

Dette ble Lofoteventyret for Arnold. 
Han Asbjørn ble hos de iallefall et år (jeg måtte titte litt fremover)

mandag 25. april 2011

Sykkeltur på Hamar!

Så vakker er lerka når den blomstrer i Furnes.
Tenk alt dette blir kongler, men de gjennomgår litt av et fargeskifte på vegen.

Og Mjøsa, det flotte innlandshavet er herlig! 
Her er bildet tatt fra Jessnes.

Synd noen liker det slik!

fredag 22. april 2011

Lagerløf, Selma " Gøsta Berlings saga"

Dette er debutromanen til, Selma Lagerløf fra 1891. Den regnes for den mest leste romanen i forrige århundre og hun var den første kvinne til å motta Nobelprisen i litteratur.

Det er en historisk roman som er en sagafortelling fra den gang og er litt gammelmodig i formen, men morsom og underholdene påskelektyre. Jeg har gode minner fra denne bok da jeg første gang leste den som 14-15 åring. En flott bok for alle som ikke er så glade i all påskekrimmen!

Handlingen er om presten og  livsnyteren Gøsta Berling. Han er vakker og glad i alkohol og damer men, er en drømmer og stabukk. Dette er ikke forenlig med hans embede som er å være prest.

Boka starter med å fortelle om at Gøsta blir avsatt som prest og legger seg i en snøfonn for å dø. Den barske majorinnen på Ekeby er ute i natten og finner han og den arbeidssky presten blir kavaler på Ekeby.
De er 12 kavalerer på Ekeby som har kommet dit av ulike grunner,  er svært ulike og en del av fortellingen i boka. Gøsta går under navnet poeten og spiller på dette. Kavalerene gjør et opprør og forteller sannheten om "majorinnen" Margaretha Selsing, som må gå fra godset. Hun har vært en driftig kvinne men, bedrat sin mann.

Kavalerene overtar styringen og de gjør ingen ting fornuftig gårdsarbeid. Det går nedenom og hjem... virker det som. Men bokens historie handler om et år og de gjorde ingen ting i starten, men det snudde seg og de ble driftige brukere. Det som skjer påvirker dem og historiene i boka. Historiene  er  oppdragende, moraliserende i eventyr- forteller stil, sett med dagens øyne. Nøden og de rystende hendelsene får de til å tenke, de må redde Ekebys ære.
Boken avsluttes med julenatt i smien, et år regjerte de på Ekeby. Huset som brant ned bygges opp.
De reddet majorinnen til slutt og ærligheten vant. Stamjernshammeren i smie starter på majorinnens dødsleie og alt ble fryd og gamme.

Nydelige beskrivelser av natur og miljø (minner om Sigrid Undset)

Lest av Gisken Armand og boken tar ca 14timer på lydbok.


onsdag 20. april 2011

Lofotfiske lokket Arnold

                                           Dette er det et bilde som pappa, Marselius har tegnet!

Arnold har Ingri som bordame på festen den 7. februar 1942. Dans og moro!
Han er forelsket, men....

Det var foredag/informasjonsmøte? tidligere på dagen om Lofotfisk. Dette lokker nok Arnold, han sier i dagboka si at han er rundt til flere å spør om å få være med nordover. Men han får bare "ikkje", han er bare 18 år og ingen vil ha han med.

Moren har en bror som bor i Stamsund, hun skriver til han og det tar ikke lang tid så får Arnold beskjed om at han kan komme til Stamsund. Han Lauritz har skaffet han jobb hos Yttervik og co i Stamsund.

Han Kato Jektvik  kommer med beskjed om at Arnold skal få følge med "Træna" til Lofoten. Han blir i fyr og flamme og drar ut til Hestholmen og prater med Ragnvald og Kato. Henter lina si og er fornøyd. Ror innom faren på Gamlehjemmet, Røssøya og snakker med han til langt på kveld. Men praten gikk mest om krigen og ymse andre ting, ikke så mye at han skulle dra.

Den 20 februar går de fra Bodø og over Vestfjorden til Svolvær. Han kommer videre noen dager seinere med båt til Stamsund. Arnold har aldri vært i Stamsund før og må spørre seg fram, det går greit. Han blir godt tattimot av Lauritz og Jenny Hagen.Tante Astri er der også så det var trivelig synes Arnold.

Dette bilde er av Lauritz og Jenny  med Svanhild på armen født 1930.(Så et gamelt bilde) Går til denne siden: Bestemor fra Træna.så kan du finne mer om bestemor og hennes søsken. Familien Hagen bosatt på Træna i Lurøy kommune. Her er det fra fam Bestemor Ester Hagen 1909

Arnold får losji i apotekergården og blir dagarbeider hos Yttervik og co fra 24feb. Han gjør alt mulig som skjære tunge, sjaue fisk, dra is, henge fisk til tørk osv. Han jobber til alle døgnets timer når det kommer båter inn med last.
Lauritz jobber på ekspedisjonskaia. Det er mange tyskere der.

Den 3. mars sender han ei kasse med matvarer, rogn og annet til Marselius og moren på Onøya, med  en båt som skal heim...... 

Fortsetter følger..............

PÅSKENØTTER HOS


http://bruderihundre.blogspot.com
Min Historie: 
Så korselig å se igjen brudebildet fra Edel og Albert som giftet seg i 1927. 
Edel er kledd i den nye moten som kom i 1925 med lavt liv på kjolen og sløret bunnet opp som en krans rundt hodet og hengende ned. Hvite strømper og fantastiske flott og tidsriktige hvite silke sko.
Albert var også litt av en moteløve, der han står i moderne trang dress. Men, det undrer meg hvor hatten er?
Det kan være at han har tatt den av for fotografen, men den hører til antrekket. En litt baoleraktig hatt.

Albert og Edel giftet seg i Hamar hvor de var bosatt og jobbet. Edel som kontordame og Albert som jurist. De startet et eget advokatfirma etterhvert som han drev med Edel som kontordame.
De levde alle sine dager på Hamar og fikk 3 skjønne barn. Julie, August og May. De har i dag mange etterkommere etter seg og huset deres står den dag i dag på Sagatun og vitner om storhetsdager fra den gang, huset er fremdeles i familiens eie. Edel og Albert døde i 1970 begge to, etter noen år på gamlehjem.


Jorun sier så: jeg har bestemt meg for å dele ut tre premier:

1. premie, for vakker kjærlighetshistorie, går til:
Fjordheim

2. premie, for originalitet, går til:
Paraphernalia

3.premie, rett og slett for mest overbevisende motejournalistikk, 
går til: 
kleppanrova



Det var ikke verst, når man tenker på at det var mange som svarte. 
Gå inn og prøv selv. 
NB: jeg ble premiert i 1. oppgave også.
GÅ INN OG PRØV SELV!

søndag 17. april 2011

Januar 1942 på Onøya

Symaskinen til bestemor var mye i bruk. Hun sydde stort sett alle klærne til seg selv, Marselius(20) og Arnold(18). Hun var heldig som hadde en symaskin. I Arnolds dagbøker leser jeg stadig at den og den var innom får å sy noe eller reparere noe klær på symaskinen hennes.

Jeg har et fryktelig minne fra den gangen i 1962(7år). Da var vi å ryddet opp i Kleppan og nesten alt skulle kastes. Alt av gamelt inventar, kjeler, jerngryter og kjøkkenutstyr kastet vi på havet. Symaskinen hadde bestemor tatt med sørover så den var reddet. Bestemor var glad i å sy og sydde i alle år til seg selv og hjalp naboene i Ulandsgate med småsøm.

1. januar 1942 var det glatt på vegen til Lurøya kirke. Det var mye folk der og to brudepar ble viet. Lørdagskvelden var det "Lysfest" på Fagertun, det var en flott kveld med mye sang, dans og moro. Arnold følger Ingri Alvheim  hjem til prestegården kl 3 om natten.
Dagen etter skriver han i dagboka: 
"Eg er teken av ein forferderleg lengting. Veit godt kva det er...."

Den 5. januar: Far slakter en av kaninene -henger den opp. De er alle buden til Løvdalen på  mat og kaffe/sjokolade om kvelden, en korselig kveld. 

Så er det ei uke som er tom i dagboka?
Den 11.jan skriver han: Ingrid reiser?     (hvor lurer jeg på?)
Eg er i dårleg humør! og Marselius sitter å maler på kjøkkenet! 

Også er det et hopp i dagboka helt frem til 25jan.
( dette har jeg ikke opplevd i dagbøkene hans før)

I slutten av januar er det veldig kaldt -18 grader. 
Det er valg av nytt styre på Fagerheim og det nye styret er Arnold Kleppan. M.Riise, Edvard Hanstein og Mary Dalland.
 Morsom fest etterpå, men Ingri er ikke der....

De er mye ute på sparkstøttingen om kveldene med de andre ungdommene. 
Arnold feller en busk som skal bli kjelkemeier.

torsdag 14. april 2011

Våryr og sykkelglede!

Glassoverbygget og domkirkeruinene på Hamar.
Det er blitt et vakkert bygg som har stått der noen år, men jeg synes det blir bare mere og mere fasinerende. Jeg har vært på noen konserter der inne og det er bare fantastisk, magisk.
Tenk hver eneste glassplate er unik, ingen er like og de bølger seg bortover. De er umulig å ta bilder av på en solskinnsdag! Da mannen min var ung og vokste opp på Hamar var det en manndomsprøve å gå over ruinene. Det var før glasstaket.

Hamar har erklært seg som sykkelby og den er bare så flott og sykle i. Det er massevis av stier og fine steder og sykle på. Nå har jeg pansjonert mitt halvreser og kjøpt en kjærringsykkel med kurv. Sommer nå kan du bare komme!.......Så skal jeg sykle med rak rygg rundt omkring uten å få vondt i nakken mere!

mandag 11. april 2011

Desember 1941 i Kleppan

Kansje noen der ute vet hvem disse to vakkre jentene er?
De er så like, så de må være søstre eller...?
Så staselig disse unge jentene var kledd. Helt moteriktige kvinner fra krigens dager.

Jeg har et forslag til hvem det kan være: Søstrene Ingri og Edvarda

Arnold var nøye på alt, en liten pirk.
Her i denne boken har han tatt for seg høydepunkt og bunnopplevelser fra året som har gått.


14, 17 og 21 des. var fine kvelder. Og det er har noe med at Ingri var på Fagertun og de øvde og spilte teater. Arnold var veldig forelsket i henne som jeg skjønner utifra dagboka. Romjula var fin og full av opplevelser!

Kaninene var et daglig høydepunkt for Arnold. Jeg savner at han ikke sier noe om hvor mange kaniner eller om de slaktet dem. Det hadde jo vært int. når man ser tilbake og husker drømmene hans, se igjen dette morsomme innslaget ; MATAUK......kaniner!
Desember er det fisking nesten hver dag, Arnold og Ragnvald er ute minst 4-5 dager i uka og prøver å fiske. Noen ganger får de mye og selger, andre ganger nesten ingen ting.

Den nyinkjøpte "Hairclipperen" var nok en god innvistering. De klipper hverandre og alle naboer og bekjente før jul. Ellers er Arnold  med bestemor og lager julekaker. Særlig smultringer synes han var morsomt å lage.
De ler, skøyer og har det trivelig når de holder på.
Marsel er på stua og maler maleri.
Hver dag leser han også på undervisningsbrev fra KA skolen.

På julaften spiser de kveite og de har fått juletreet på plass. Det ble en trivelig julekveld og far er hjemme.
Den 25 desember  går de til kirka, steik og kålstuing til middag. Det var en fin jul.

Nyttårsaften er de hjemme og de sitter oppe til klokka har blitt 1942

Så er jeg ferdig med 1941, det ble 22 innlegg.
Da er det bare å starte på 1942 og se hva som skjedde da!
SÅ FØLG MED og kom med kommentarer!

lørdag 9. april 2011

Bok: I kjølvannet av Per Petterson

Per Petterson er bare en fantastisk forfatter. En av min yndlingsbøker er "Ut å stjæle hester". 

Hovedtemaet i denne boka er en historie som rammet Arvids familie for 6 år siden. Men det er mye som også handler om forholdet mellom far-sønn. Han fremstiller faren som litt av en stabukk og vanskelig person, som tyraniserer guttene i familien til lange skiturer på søndager osv.osv 
Arvid har blitt skilt, han er ensom og forvirret. Han har bare igjen den ene gjenlevende broren, og forholdet mellom dem beskrives så gutteaktig og flott. 
Det han får frem i teksten sine som er vanskelige situasjoner i livet, almindeliggjør han og tar en tøff - røff tone på. 
Eller, han skriver slik at vi skjønner at det er noen ganger vi gjør ting vi ikke skjønner og i etterkant lurer på hvordan vi kom igjennom det.......egentlig?  Mens de små detaljene kan vippe han og oss helt av pinnen.

Arvid er tydelig i kjølevannet av alle sine opplevelser. Han skriver bare så fengende og flott!
 Boka slår meg midt i magen, da jeg også er litt i kjølevannet etter at alle foreldre og svigeforeldre er døde i løpet av et par år og barna er vekk og lever sine liv. Livet har forandret seg (det skal det også), men så kjapt! 

En utrolig flott bok! Det er en bok som er kort, men trenger tid til ettertanke.
Utkom i 2000, lydboka i 2010

NB:Boka  "Til Sibir" var også en helt fantastisk bok synes jeg. 
Det er lenge siden jeg leste den, men den kom veldig klart frem  i hodet mitt nå. Den fikk jeg nå for en stund siden, så den må leses på nytt. 
Alle bøkene har en fin form for link til hverandre uten at de har noe med hverandre å gjøre. Språket til Petterson er så fengende, fengslende og herlig.
Les denne boka, den er virkelig en god bok !

fredag 8. april 2011

Skisser og lange kvelder, nov, 1941

Materialskuta har pappa kalt denne skissa, ingen dato på tegningen. 
Båten har flagg? Det kunne den nok ikke ha under krigen, men flyet ser ut som et krigsfly!
Så det er nok noe skult agenda her.

Skisse av flyet fra en annen vinkel. 
Vindkastet kommer...........

..........og slik endte det!  (veldig lett skisse)
Brødrene Arnold og Marsel var spesielt opptatt av fly og noterte ned hver dag. Type fly og tidspunkt for passering eller hørt . I november så de 25 fly og hørte 7.
Pappa tegnet og tegnet skal man bli en god tegner er det ikke annet å gjøre. 
Den kunnskapen kommer nok ikke intravinøst slik mange av mine elever har trodd opp gjennom årene.
Å tegne pene damer er jo spennende for unge menn, dengang som nå!

16, 22 og 23 november var fine kvelder,,,,,,,,,da hadde vi det veldig moro, var på Fagertun og spilte sketcher og gikk med ungdommene. 
Ser at Ingrid, Alma, Kato, Ragnvald og Arne er med hver gang.

Arnold og Rangvald er ute og sett line hver eneste dag en periode, ved Hestholmen og mot Lurøy. 
Det blir lite fisk.
Marsel driver med noe på prestegården i denne perioden, vet ikke hva.

onsdag 6. april 2011

Enquist, Per Olov " Magnetisørens femte vinter"



En lite lydbok på bare 6cd, men tiden det tar å skjønne hva han beskriver tar mye lenger tid. Denne lydboka måtte jeg delvis høre to ganger for å få med alt. Boka er ikke tung, men den er på så mange plan og litt forvirrende ang. forteller.
Utrolig sjelden, men veldig fasinerende. Den får deg til å tenke!

I korte trekk er det handlingen om Friedrich Meisner og hans metoder innen legekunst eller kvakksalver?? Eller er det et kunstverk?????

Boka bygger på en virkelig person som het Franz Anton Mesmer (1734-1815) en tysk lge som drev det langt med såkalt magnetisme-effekt i sykdomslindring, men som etter hvert ble mistenkt for å drive med humbug.(baksidetekst)

Meisner ankommer i 1790 årene byen Seefond i tyskland. Han kaller seg for magnetisøren, en slags lege eller hypnotisør. Selinger som er lege har en blind datter. Meisner helbreder datteren og hun får synet tilbake. Hun forelsker seg i Meisner og vil gå i kloster for han.

Selinger skjønner at dette ikke er rett legekunst, han skjønner at magnetisøren driver på kanten av det forsvarlige. Hvem er nå denne Meiser? han begynner å grave i hans fortid og avsører han som svindler, ikke en vitenskapsmann.
Spørsmålene den stiller er hva er fiksjon? hva er virkelighet? Er han en bedrager eller har han spesielle evner?Hva er tro, tvil, humbugg eller hva er ekte?

Boka er fasinerende og ubehagelig på samme tid. Den tar historiske trekk i legevitenskapen og vi får høre om ulike metoder som feks: når en nese er  kappet vekk og man skal bygge en ny på med  hudoverføringer. Hvordan det gjøres.

Boka har to synsvinkler, den ene er en anonym forteller som rekonstruerer Meisner sin historie basert på dagbøker og antagelser. Han tenker og  tolker samtidig, dette ble litt vanskelig å skjønne.
Den andre fortelleren er Claus Selingers dagboksnotater som har jeg synsvinkling og er i dagbokform med dag for dag notater. Dette er litt komp å følge/skjønne på lydbok med en gang.

Det som er spesielt med boka er at Meisner som egentlig er hovedpersonen er så statisk og kynisk i sin fremtreden at vi tar avstand fra han. Hans kvinnesyn og bruk av dem. Hans maktbruk og at han gjør for å bli rik, å bli den store!
Han tar ikke engang imot en utstrakt hånd på slutten, han er en mannsjovernist på sitt verste.

Den som overtar som hovedperson blir Selinger som endrer adferd og begynner og tvile. Han har menneskelige trekk og hans sympati, empati og medfølelse for alle rundt seg. Han blir forvirret og oppskaket over seg selv , at han kunne være så blind og lot seg rive med.
Et spennende trekk i boka.

Dette er en virkelig god bok, tror Enquist har noe å si meg. Han ser, tolker og forteller så mye spennende!
Link til min omtale av selvbiografien hans  :Per Olov Enquist " Et annet liv" en fantastisk bok.

Boka er fantastisk tolket og lest av Finn Schau
Utkom førte gang i 1964, det er laget en film med samme tittel.
Lydboka varte i 7 timer og 16 min.
Oversatt fra svensk av Bodil Engen


Helt til slutt et tankekors:
Sett opp mot dagens samfunn med alt som har med varme hender, drømmeterapi osv  osv som har vært diskutert. Hva er hva? Hm: jeg har Snåsamannen liggene, skal jeg lese den kansje?????

mandag 4. april 2011

Abdolah, Kader "Huset ved moskeen"

Dette er en historiebok og en fortelling om en familie. Den handler om Aqa Djans familie og den sentrale posisjonen de hadde  i åttehundre år i huset ved moskeen, frem til handlingen starter i boka. Handlingen er en forferdelig  historie om hva som skjedde i Iran når Sjanen ble avsatt og hvordan det nye styret ble i landet.

Den enorme familien som bodde i huset med 35 rom, var som en bikube av mennesker i alle aldre. De har ulike yrker og statuser i samfunnet. Hele slekten, samhørigheten  dem imellom går sakte men sikker i oppløsning og  hvordan de blir mistenkelige og usikre på hverandre får vi høre om. Mange flotte fortellinger.

Irans dramatiske historie, om den islamske tradisjonen og om omveltningene til det moderne Iran. Veldig spennende og høre historien om og  hvor anderledes disse menneskene har hatt det. Det er ikke så lenge siden!
Men, den er grusom, hvordan relgion kan ødelegge familien og folk.
NB: Link til hva som skjer nå om dagen!

For meg som ikke er opptatt av relgion er denne boka en tankevekker. Det jeg ikke klarte å konsentrere meg om, var alle de vanskelige og like artede navnene i boka.

Lydbok lest av Morten Røhrt, godt lest og tolket. 12 timer 45 min


lørdag 2. april 2011

Høst og dagbok, oktober 1941

 
Det var nok tegneserie pappa har holdt på med. Jeg oppdaget dette først nå, de er  tegnet samme dag.
Jeg har vist to bilder tidligere, denne står det nr 7 på.
Se bilde nr 6 Arnold, på ferie tur -1941 og og nr 4 Lykkelige dager i juli 1941 det er iallefall 3 stk.


Arnold tar opp gulrot 69 kg , kålrot 120 kg og alt annet han har i jorda taes opp. Han selger også litt.
Han og moren vasker og koker 7 bøtter med poteter som de baker flattbrød av.

Marsel må overta farens jobb  som  gårdsbestyrer på gamleheimen en ukes tid. Bestefar og tante Klara(søstra) drar til Trondheim. Lurer på hva de skulle der?

Kua Nettros selger de som slakt til Gamleheimen. De får Sund til å avlive henne og så er det Ida og Einar Løvdal, moren og Arnold som står for parteringa på brygga. Mye jobb!
Dagen etter kommer styrerinna, Marsel og Arnold, de får delt opp kuskrotten.
Mor er på Lurøya for å få tak i sauslakt.

Dagene går og Arnold har nok å drive med, både ute og inne hos kaninene og ansvaret for en kalv.
Marsel er med på mye av arbeidet, men han er også ofte inne og maler på malerier.
( Hva,hvilken?)

De har startet et nytt prosjekt i oktober og det er VC i fjøsgangen, skriver han.
Det kommer inn litt sild, så da er de på brygga og verkar i 3-4 dager.

Arnold dikter ferdig noe til revyen og den 26 oktober om kvelden hadde de en fin forestilling med mange folk. Han skriver at det var en flott kvinne der?

20 fly sett over Onøy + hørt 23 andre