søndag 30. september 2012

Utstillingen "Grevskapet i Grevskapet", Stange

Etter workshopen ble det utstilling i Stange bibliotek. Det er laget ca en times flott film fra ekskursjonene og arbeidet under workshopen på Sotenodden. Den var det Martin Thorshaug som var ansvarlig for å lage, med musikk av (husker ikke)...Videoen surere og går hele tiden i Stange bibliotek. Esther og mitt prosjekt er utstilt samme sted.

 1. bilde av mitt, er steiner jeg fant og ble inspirert av. 
På bordet ligger steinene og de første skissene.
På veggen noe mer bearbeidede skisser.

 2. bilde er et objekt, et foto av en nydelig spindelvev med dråper og flere smykkeprosjekt.

Esther H. Slagsvold, smykkekunstner. Hun har tenkt litt større enn meg!

 Anne Kvam, billedkunstner (Bilder fra videoen)

Linda Bakke, billedhugger som jobber med mange ulike uttrukk. (Bilder fra videoen)

Trond Solberg, billedhugger som jobber med tre.(Bilder fra videoen)

Workshopen ble støttet av fylkeskommunen og Stange kommune.
Det var bare ei helg, så resultatet ble for min del deretter!
Morsomt og lærerrikt var det!


lørdag 29. september 2012

Oy, se den hatt!

 
Den har jeg laget, det ser jeg!
Jeg er på utstillingsåpning på Hamar Kunstforening og inn kommer en dame med hatt, jeg ser at det er min design, men kan ikke huske hatten. Naturligvis går jeg bort å snakker med damen og hun kan fortelle at den kjøpte hun på min separatutstilling  i 1998 på Stange. 

På den tiden produserte jeg utrolig mange hatter og hadde tilogmed bestillinger som jeg ikke utførte, da de ikke var utfordrende nok for meg. Denne hatten har jeg ikke et eneste bilde av og hadde helt glemt den.

Det var morsomt både for meg og henne. Hun stilte villig opp som modell!
Tøff! Ja, den var sprek og utfordrende for15-20 år siden.
Hatten er laget i skinn med sølv detaljer.
 Der den er blå og grønn er skinnet malt så patinert med grafitt over.

OY!!!!! dette var lenge siden! 
Men moro!




torsdag 27. september 2012

" Lofoten" 1947


Dette bilde malte pappa i- 47 når han bodde på Lillehammer
Jeg er så heldig å ha det i mitt hjem og synes det er vakkert
Bildet har glass, så det er uheldige reflekser i glasset. men..

Jeg er også så heldig å ha maleriet :Hestmannen " i eventyrlandet der nord",  som han laget skissene til, den 4juli 1943 på tur til Træna, med M/S Træna av Onøy.
Pappa hatet havet og slitet der nord og ville ikke bli en havets sliter, men på Lillehammer trives han bedre og bedre kan jeg lese i brevene som jeg har. 

Nå har jeg kommet til 1947 og nesten alle kameratene fra Onøya er på Lofotfiske. Han er overlykkelig over at han ikke er der.  Men i brev til kamerater skriver han at at lengter og minnes Onøya, med kameratskapet, naturen , lyset og det å føle seg hjemme. Han skriver at han skiller seg så mye ut på Lillehammer med sin nordlands dialekt. Han jobber mye med å prøve å snakke riksmål, men det er ikke lett.

I mars 1947:
"Onøya den skogkledde perla på Helgeland, Røsøysundet i måneskinn - finnes det noe vakrere?
Å , hvor jeg lengter meg dit"

Han jobber på  (Mesna) Kartongen om dagen, kveldene gikk med til Norsk Korrespondanseskole med fagene Frihåndstegnekurs  og Konstruksjon og projeksjonstegning.
Så dagene flyr, siterer jeg fra ..........


 

mandag 24. september 2012

Workshop: "Grevskapet i Grevskapet", Stange




BKH sende invitasjon til alle medlemmene i BKO, NKØ og BKH til omvisning og Workshop i Grevskapet. Dette er en spennende geografisk avgrenset del i Stange kommune.
Her ser vi noen av deltagerne!
(BKH= billedkunstnerne i Hedmark, NKØ = norske kunsthåndverkere øst)

Omvisningen startet fredag ettermiddag i et nydelig september vær.
Sotenodden og stranda var starten.

 Arkeolog Hilde Amundsen var omviser og kunne fortelle utrolig mye spennende fra dette området. Sotenodden har en bygdeborg på ca 150 mål med 7gravrøyser inne i bygdeborgen. Dette er fra 1500-1000 år før kristus. Hilde var som et leksikon, hun svarte på alt vi spurde om, her ser vi henne ved en av gravrøysene. Veldig spennede å høre på!

Rester av bygdeborgen, det er først når man lærer om det at man ser det!

Det er jo ikke rart at folk slo seg ned her i bronsjealderen og vistnok fra 4000f.kr, et så vakkert sted!

 Vi gikk over mose og stein og fant mange flotte fotomotiv.

Det var åpene sletter og mørke skogen.

 og fant stranda igjen og kom oss videre avgårde til sosialt samvær.

En vakker og uforglemmelig tur, med masse flott informasjon!
Takk for turen!

Så var det Workshop i helgen, med montering på søndag.
Ja, jeg laget noe som kunne stilles ut, men ikke ferdige produkter!
Men moro var det lell!


VELKOMMEN TIL ÅPNING!
Stange bibliotek lørdag 29. september kl 12.oo

Bildene fra utstilingen finner du på dette innlegget!
 

Oslotur med klassen

Oslo er en metropol for oss som kommer utenfra, der går man litt anderledes kledd også. 
Denne litt spesielle dama stilte opp til fotogragering for oss bygdisene,.
Morsomt kledd! 
Vi (2klasse De sign og Tekstil) var først på tur til stoff og stil for å handle stoffer for å sy selvvalgt skjørt og kjole. Etterpå fikk elevene en liten rundtur på Grønnland for å se  mangfoldet i stoff foretninger der.


Utrolig mye rart å få kjøpt metervis nå om dagen!


Mange flotte vindusutstillinger, denne fra Ferner Jacobsen.

Moods of Norway var vi naturligvis innom

Den butikken er jo spesiell både utenpå og inni.
Alltid mye å se i hovedstaden og klokka går alltid for fort til vi skal hjem med bussen.

onsdag 19. september 2012

Riley Lucinda "Jenta på klippen"



         Atter en handlingsmettet oppskrytt bok på markedet!
Jeg hørte den ferdig, men den gav meg lite. Dette er en for tynn story! Nei, egentlig ikke, men ikke godt nok fortalt, full av språklige klisjeer og lettvinte vendinger! Hun har prøvd å få til en komposisjon,med veksling i form av forteller, men den fungerer heller ikke ordentlig.

Dette er historien om Irske Grania, en vellykket billedkunstner som har slått igjennom i New York. Hun har vært kjæreste med Matt i 8 år også blir hun gravid og mister barnet. Reiser hjem til mor og vil ikke ha mer med Matt og gjøre. Hun legger igjen en skriftlig beskjed til han og stikker. Han prøver å ringe, men mobiltlf er ikke helt oppfunnet eller funker ikke i Irland.(ironi fra min side). Matt er en rikmanns gutt naturligvis, som tar avstand fra fam. sine penger og vil leve sitt eget liv. Han er utdannet psykolog.

En dag ser Grania en pike, Aurora på klippen og en tragisk familie historie og feide får vi høre om, og skal den gjentas?Dette er hovedtemaet i boka, på en måte. Samtidig som det er en kjærlighetshistorie med forviklinger som holder den samlet. Deler av historien er helt i "herskap og tjenere" stil. Moren Kathleen forteller denne delen eller hemmeligheten til oss og Grania. Om Mary som er oppvokst foreldreløs i et kloster, hvordan hun kommer til London i 1914 og blir etterhvert adoptivmor til Anna via mye omveier. osv......................Dette er den beste delen av boka!

Lilly, Auroras mor er død, og faren skjønner vi kjapt er syk. Så er det prinsessen som får hele kongeriket ved at hun gifter seg med Aleksander (faren) og Grania blir adoptivmor. Derved får hun masse penger og kan gjøre som hun vil.
Uff, dette ble banalt, selv om det er faren som dør og det er trist, men den 9år gamle Aurora bryr seg ikke bare hun får danse ballett.
Stakkars Matt (psykologen) skal bli far på nytt med Charley, en utspekulert motbydelig rikmannskvinne. Men her blir han lurt opp i stry!

Men det topper seg for meg når Aurora drar til USA, alene? Hun skal være Kirsten Giftekniv og koble kjærestene sammen igjen. Helt sykt skrevet om en 9-10åring, så veslevoksent og dumt med masse moral.
Dette hadde aldri funka i det virkelige liv. Men prinsen får prinsessa og hele kongeriket, fordi Aurora dør.

Historien fortelles med ulike forteller stemmer, som ikke funker i boka. Verst er det når Aurora forteller, da skjønner jeg ikke helt når noe skjedde? er det nåtid eller var det i gamle dager?

Jeg er vist håpløs! Jeg synes dette var en  klisjefylt og utspekulert bok på lik linje som jeg synes den populære /Lansens Lori "Reisen-hjem"  var. Begge disse bøkene har fått kjempeomtaler og masse terningkast, men ikke av meg. Greit det er en "Good read" bok som det står bakpå
Her er det satt opp maler med fattig mot rik, ond mot god, parallelle historier, familie feider osv alle klisjeene. Så skriver man slalåm mellom punktene........tynt, men fengende til tider, svært lite troverdige personer!

For å si det: et imponerende innviklet og spekulativt manus, men det holder ikke!

Tove Danielsen imponerte heller ikke som oppleser i 15t og 30m
Utgitt på Cappelen Damm 2012

Ok, jeg tror ikke på engler!
Skal heller slenge inn en lotto til helgen!

tirsdag 18. september 2012

Tafikkfarlig elg! Tro det eller ei!

Nå har Inge Iversen satt mer pynt på taket sitt!  
Dette har blitt rene eventyrfortellingen!                              

Du leste kanskje at jeg skrev om dette i april: denne-elgen-stjles-ikke.html

Men, nå har faktisk Inge Iversen fått beskjed fra Hamar kommune, teknisk etat å fjerne disse fra hustaket sitt.
De er nemlig trafikkfarlige!

Dette er på en liten veg hvor topp lovlige hastighet er 40 km i timen og vegen har trafikkhumper!
Lenge leve byråkratier i Norge!

Inge Iversen har laget mange elghorn i ulike farger som er satt opp langs riksveg 3 i Østerdalen, der fungerer de som flott kunst og får en til å smile og tenke på hastigheten. De er faktisk så fornøyde at de vil ha flere på den vegen. Her er noen bilder av de, men et annet sted :Her ser du bilder av elghornen

Men ikke eventyr på taket i Brugata, Briskebyen på Hamar.
Det er ikke lov!
Ikke til å tru!

søndag 16. september 2012

Markedsdagen i Kunstbanken på Hamar


Et marked hvor publikum kunne møte 31 kunstnere fra Norske kunsthåndverkere i Hedmark og Oppland og Bildekunstnere fra Hedmark. Et spennende foretak som bør gjentas seinere. Da mellom to utstillinger, slik at salen nede er ledig og at det er nærmere jul. Det kom mange kunder, her fra 2 etg.


 I første etg. fant man Liv Kristin som  selger keramikk og glasskunstnerne fra fabrikken på Lillehammer, tekstiler og mange flere tilbud.

I kjelleren var det også glass ved Vivi-Ann og keramikk hos Ingema. 
Innimellom mange  Billedkunstnere som viste sine bilder

Trangt var det, men Eirik Bruvik har tatt plass i en trappoppgang der han i fred og ro kunne vise 
video og snakke med kunder.

Tekstiler av alle slag kunne kjøpes, her er Heidrun Formo med sine strikkekjoler

 Ann Avren kunne vise alle bøkene hun hadde illustrert og malt bildet (bak henne) 

 Ragnhild Arneberg,  fra billedkunstnerne


Sosialt samvær er trivelig, Lise og Kari Oline. Lise sin søte lunch-boks.
Vi hadde en fin dag!
Salget kunne selvfølgelig vært bedre, men det var 1.ste gang vi prøde noe slikt.

Lise har tatt bilde av meg og mine produkter!

onsdag 12. september 2012

Kleppan historien, fortsettelse!



                        
                             (Denne ligger nå nederst som ikon for fortellingen.)

Ja. nå har det gått lang tid siden jeg har skrevet om Marselius, faren min som vokste opp på Onøya, Helgeland. 
Faktisk siden i sommer, og det har kommet mange nye innom bloggen min. Så går dere inn på "Kleppan historie" ligger det om  guttene Kleppan der fra -36 til nå.  Nå har jeg altså kommet til 1946 i brev, skisse, foto og dagboks bunken . 

Pappa dro til Lillehammer og fikk jobb på Mesna kartongfabrikk i - 46,etter at broren Arnolds død i -45 og frustrasjonen over at han kom inn på Kunst og håndverksskolen i Oslo, men hadde ikke midler for å dra dit og begynne på skolen. Men vekk fra Onøya og ut i verden var et viktig mål for han.

Livet på Lillehammer var vanskelig synes han, den 25 år gamle gutten. Slitsomme dager med skiftarbeid på nyanlegget til Mesna kartongfabrik, der han jobbet som snekkermedhjelper. Han har alltid vært interessert i båter og fly og setter inn annonse i avisa



Han får jobben, men takker nei. Jobben på kartongen er tross alt grei og han begynner å få venner der.

Han reiser hjem til Julefeiring på Onøya -julen 46. 
Han synes det er så trist at moren skal sitte der ute på Onøya alene og tenker mye på henne.


Jeg sliter litt med min nye scanner, bildene blir kuttet?  xzy!
Nå kommer det kjapt mer Kleppanstoff så følg med hvordan det gikk med nordlandsgutten! 


se rød etikket som lenke rett under

mandag 10. september 2012

Christensen Lars Saabye "Bernard Hvals forsnakkelser"


En bok med mye galskap og humor, men ikke bare tullskap!
Jeg startet på denne boka en gang før, men da var jeg ikke mottakelig for denne boka etter flere død og begravelser. Men, det var jeg nå og det angrer jeg ikke på. Dette var en morsom og fin bok, som man ved første øyeblikk oppfatter som bare tull, men det er det ikke.

Boka er skrevet som en minnebok eller festskrift som Bernard Hval kaller det.Vi får hele hans liv fortalt i korte brokker, hvor det er nydelige tidsskildringer av etikkete, teknologien, menneskesyn, kunstsyn og mye mye mer som han kommer innom Han er en meget spesiell mann som ble født i år 1900, så det er fra da til 1980 handlingen skjer.

Han vokste opp som enebarn blant sine foreldre på Besserud i Kristiania, der faren bygde opp et stort imperium og var også særs spesiell. Moren derimot var nok mer almidelig bortsett fra at hun likte andre kvinner og det var jo ikke bra, så hun rømte med Signe til den andre siden av jordkloden.

Bernard Hval er hovedpersonen og den nest galeste som han sier om seg selv. Notto Fipp er den galeste som bare går og går. Han er en kappgåeren fra Evje i Telemark og har sin diagnose sett med dagens øyne slik Bernard også hadde hatt. Men, slike diagnoser var ikke den gangen.
"Vi kantede trenger regler" de hadde han laget mange av, særlig var de 10 levereglene hans viktige, men også andre ritualer som når han ble opphisset eller irritert. Da var det sparking, hyling, spytting osv som han på en måte kontrollerte i form av ritualer.

Bernard utdannet seg til lege og som han sier "Han var den beste i sitt kull". Etter at velgjøreren Lund kom inn og reddet han fra og gå til grunne, og utdannelsen ble tatt. Han ble gift med sin borgerlige Sigrid fra Drammen. Hun ble aldri gravid for Bernard ville ikke ha barn og sterilisere seg selv. Han ville ikke at noe skulle bli som han.

Utrolig mange flotte språklige utsagn i boka, la meg nevne fra de er på bryllupsreise som de hadde
 "Det var et skjørt stillas vi skulle reise vårt liv i" Siggen og Berny, det var oss.
Et svært ulikt par som enten elsket eller hatet hverandre.

Mange av fortellingene er skjønne, men noen er forferdelige også. Han jobbet med obduksjon og legger ut ganske så groteske skildringer på den ene siden og morsomme historier om feks Hamsun på den motsatte siden. Et voldsom spenn i fortellertstil og innhold.

En absolutt flott leseopplevelse/lytte, for der skjer det mye mellom himmel og jord. Les selv.....

Det var en utrolig avslutning på to vis. For det første bokas innhold , den var brutal, utspekulert, kynisk og litt ekkel. Den andre var at han tok sitt liv den 9/9 1980.
OHOY! Det er den 9/9 i dag! (igår) der jeg satt og kjørte/hørte etter å ha vært i hovedstaden. Litt av et sammen treff!

Lest utmerket av Kim Haugen
Bokas varighet 18t og 19min.
Utkom 2010,Cappelen Damm

En bok man absolutt ikke kjeder seg med!
Morsom, galskap og med flotte tidsscener, en spennende og god bok

lørdag 8. september 2012

Kunstmarked i Kunstbanken, Hamar





Skulle du være i nærheten av Hamar neste lørdag, så finner du med på stand der.
Det turkise kjedet på invitasjonen har jeg laget!

Velkommen!


lørdag 1. september 2012

Collett Camilla "Amtmannens døtre"


Oy! dette var litt av en kvinnesakskvinne!

At denne boka ble utgitt anonymt i 1854-55 ja, det skjønner jeg. Dette var nok heftig stoff på denne tiden. 
Boka virket provoserende på offentligheten på grunn  av at det var en kvinne som stilte slike opprørske spørsmål rundt foreldrenes/fedrenes og ektemennenes urokkelige autoritet i samfunnet, den gang. Nå ler vi nærmest av at så sykt var det.
Tidene har forandret seg, men det har ikke kjærligheten gjort.

I boka møter vi unge Sofie som har tre eldre søstre som alle har blitt giftet vekk og ikke har kunne fått bestemme sine ektemenn selv, men glir inn i det livet som forventes av dem. Sofie er den yngste datteren og betrakter søstrenes stille sorg og tause opprør og slik vil ikke hun bli behandlet bestemmer hun seg for. Hun vil velge selv og leve sitt liv ikke mannens.
Det er en nydelig beskrivelse der hun som barn ser opp til sin søster Louise og kler dukken sin som henne osv. Men den dagen Louise blir giftet bort murer hun barndommen og dukken med alle klærne i bergveggen. Vakkert og poetisk!
 Ja, det er mye av det i boka til tross for at hun tar opp utrolig moderne tematikk som understøttelse til de fattige, takt og tone mellom mennesker og klasseskillet. Små fortellinger som nydelige scenebilder forteller og forklarer hun, svært vakkert.

Men kvinnesak og kvinnens rettigheter til å kunne få være seg selv og bestemme over seg selv er det sentrale i boka. Her er det mye snakk om kjærlighet, og dette er ikke triviallitteratur, langt derfra.

Sofie selv får bestemme, men tiden og kommunikasjonen er en annen, så det ble nok ikke helt som hun drømte om. Uff, synes synd på henne...............finn ut av dette selv, vil ikke røpe det.
Men det ender i dobbeltbryllup samtidig med søsteren Amalie. Der får Sofie sin 50år gamle prost Rein!

Boka er vakkert fortalt, men flotte naturskildringer av folk og deres dagligliv og stand i bonderomantisk stil. Nydelige beskrivelse av interiør og særlig gate-bybilde fra Kristiania synes jeg var fantastiske fin beskrevet. Klær og stien på dem synes jeg også sier og forklarer veldig godt mye om personene og tilhørigheten i samfunnet på den tiden og er spennende lesning.

Dette er en bok jeg har hatt lyst til å lese lenge, men vanskelig å komme igang med. Bokutgaven er tung og vanskelig i språket sett med dagens øyne. Men etter en del sider kommer man inn i det litt gammelmodige norske språk. Fant en lydbokutgave på biblioteket med kassetter fra 1997 med Lise Fjelstad som oppleser. Ja, da var det ikke mulig å komme utenom den. Hun leser denne boka helt fantastisk!
Tid 15 timer.
Maleriet er et portrett av Camilla Collett malt av Johan Gorbitz1839(Oslo Bymuseum)
  

Dette er bokutgaven som jeg leste i, når man kunne sitte ute, den er eldre og tyngere i språket.
Litt om: (lånt deler fra omslaget) Camilla Collett som levde fra 1813-1895

Hun var Henrik Wergeland sin søster og var heftig og fortvilet  forelsket i brorens rival, Welhaven. Hun ble ikke gift med han, men med den kjente juristen Peter Jonas Collett i 1841. De fikk ti år isammen før hun ble enke, da satte hun seg ned og skrev denne romanen som ble hennes eneste roman og hovedverk.

Boka ble et nybrotsverk på flere måter.
Romanformen var ny i Norge og boka var den første samfunnskritisk roman. Det var litteraturens første tendensroman.
 Det samtidig  med at det var første gang kvinners liv ble satt i fokus i en roman, det var mye nytt og halsbrekkende på en gang og opptakten til kvinnesaks bevegelsen som Camilla Collett skulle vie sitt liv til.


Dette er absolutt en bok man bør lese, og tenk det er 150 år siden den kom ut. 157 år for å væe nøyaktig.
Spennende og vakker

NB: TA EN KIKK PÅ HVORDAN JEG HAR HEDRET HENNE: HER