mandag 30. desember 2013

Romjulsbilder fra Hamar

 Koigen er ei populær badestrand på Hamar, ser ut som den er klar til å brukes snart.  Fra turen 5. juledag.

 Fyret på tjuvholmen en ettermiddag

 Skybilder over Stangelandet

 Starten på turen nedenfor oss, med Helgøya i bakgrunnen. 
Flotte fargevariasjoner i bildet 

 Det er kaldt og varm om hverandre, så isen tiner 

 og blir helt borte, ssssssssssssssnart må det bli vinter!!!!!

 6. juledag var det frosthvitt ute
 og is noen steder på Mjøsa som danner fine striper

og ligger der og glinser i sola

man kan undre seg på at ikke alle steinene har is roser bare noen?

Men inne er det stadig jul og varmt i peisen!


Et GODT NYTT ÅR 
ønskes alle!

lørdag 21. desember 2013

Jacobsen Roy "De usynlige"


En eventyrlig vakker bok, om menneskenes kraft til å overleve ute i havgapet .

Vi møter en liten familie som lever på ei lita øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Dette er en veldig parallell historie som jeg og min familie har/kommer ifra. Boka sin historie spenner fra 1913 til 1928 og fortellingen om deres beinharde liv og slit for å overleve. Men samtidig den trassen og optimismen som disse menneskene har over livet, slitet men også gledene som de har ved å bo der. 

Jeg fikk lyst til å visualisere dette landskapet som jeg har skrevet så mye om i Kleppan historie som bygger på  dagbøkene til Arnold, som starter i 1936. Kleppan historie er historien til Pappa, Arnold, bestemor, bestefar og deres forfedre på øya, Onøy i Lurøy kommune og Træna hvor bestemor vokste opp.
     
               Så velkommen til en reise til EVENTYRLANDET her nord som Arnold kalte det!

Langt ut i havgapet finner vi øya Barrøy, der Ingrid som hovedpersonen i boka vokser opp
med mor Maria,  far Hans og den enfoldige tanta Barbro, hennes sønn Lars og deres gamle far.

Et hardt og karrig liv, men så vakkert på en sommernatt.
Barrøy er et fiktivt navn, så jeg vet ikke nøyaktig hvor den øya er. Historien skal vistnok bygge på morens sanne historie og den er så troverdig og parallell med min familie sin historie, så det er skremmende.

men fine bukter med lang grunn srandt

Barrøya er en grønn vakker øy, hvor dyra kan beite ute store deler av året og kvinnene går i fjøset og mennene er ute på fiske. Det var slik det somregel var.

 Det er ikke mange husdyr de hadde, og alle husene var umalte dengang.
De herset høyet og ga dyra tang og tare som tilleggsfor på vinteren.

Fra samme periode som boka.
Her ser man hvordan klær og redskap man brukte dengang under arbeid.
Bildet er fra onøya der far vokste opp.

Også fra samme periode. 
Dette er bestemor i midten som lite jente med stor krave. Hun var født i 1900.
Bestemor vokste opp langt uti havgapet på Træna

 Dette er hvite strender som i Hellas og når man kan bade må det være fantastisk. Det er ikke ofte det blir så varmt, så strendene ligger der til ingen nytte.
 Vi hører om  Ingrid og medelevene som  måtte lære å svømme når de begynte på skolen. Det var ingen nåde, tøft og brutalt!

Etter stormene kunne man finne alt mulig rart som fløt i land, stokker, materialer, flasker...

Nordlandsbåter av ulikt slag. Det var antakelig slike de hadde i boka?


Var det en slik brygge som Hans bygde?
og slike gjeld de satte opp for å tørke fisk?

Dette bildet er fra 1937, da de drar på fiske fra Onøya som er ligger i Lurøy kommune

Et tradisjonelt handelssted som kunne være slikt som de dro å handlet på

og et nord landshus hvor feks. presten kunne ha bodd.
(fra Lurøy)

Langt nord ut i havgapet finner du Træna og Trænahavet.
Dit dro de i boka og fisket når de ikke dro til Lofoten.
Bildet er tatt fra Onøya

Træne er to øygrupper som man ser her. Bestemor Ester, var oppvokst der ute på Træna og faren hennes bodde der til han døde. Bestemor elsket å fortelle meg historier om hvor værhardt det var der ute. Noen ganger når hun skulle til skolen måtte de krype på alle fire for å komme seg fram. Broren hennes Andreas, rømte hjemmefra som 15åring, for han hatet fiske og ville ikke omkomme eller slite seg ut på havet.

Ingrid blir som ung pike "Mor" for Susanne og Felix.
Hun finner Susanne som leker med skjell, slik hun gjorde som liten.

Et annet handelssted på Helgelandskysten som kunne vært fra den tid

Det er så mange vakre stemninger i boka, så du må lese den selv..
så dette ble en annen bok-variant!

Kart over området. 

Finnes det noe vakrere på jord, en solnedgangen i nord?
Tenk i dag snur sola og vi går mot lysere tider!

Kjære Roy Jacobsen! 
Jeg venter nå på oppfølgingen av boka....
eller må jeg skrive den selv???       (he,he!)

Lydboka jeg hørte ble opplest av Nils Johnson og varte i 6 og en halv time.
Fantastisk! Fantastisk! Fantastisk!
Behøver ikke si mer!

En verdig nominert bok til Brageprisen 2013, (men den prisen fikk den ikke).

GOD JUL 
ønskes alle venner og bekjente og andre lesere av bloggen min
Hilsen Ingun


onsdag 18. desember 2013

Julegave tips til hunden?





Trenger du gaver til din gode turvenn, er det en morsom butikk i Oslo.
Ja, da kan du bare stikke hit, langsmed Akerselvas bredde nedenfor Sagene.

Hunde kafé, hvor man tar hunden med inn og kose seg med kjæledyret i rolige omgivelser i varmen

Ellers får man alt mulig av kåper, bånd, senger osv osv

Her får du halsbånd til hunden og smykker i ulike varianter
som her med masse bling og luksus looc

Når man skal ut å gå på tur.
Bildet her fra broen over Akerselva rett nedenfor de gamle fabrikklokalene.


mandag 16. desember 2013

Harsem Anne - Britt "Brev til min datter"

Datteren fra Alvdal-saken forteller om sitt liv som mor og kampen om sitt barn.

Eline er datteren til moren som ble dømt for grove overgrep mot sine egne barn i Alvdalsaken. Eline forteller hvor mye en hun egentlig savner en mor (jeg har ikke lest boka"mammas svik" enda). Det å bli avvist av moren- den enste mammaen hun hadde, tross alt. Denne boka handler mye om hvordan Eline prøver å være en å god mor, for sin datter- det kjæreste hun har i livet og vil ofre alt for!

Eline ble overtatt av barnevernet når hun var 12år, da ville ikke moren ha henne mer. Det ble tre ulike fosterhjem og diverse institusjoner på henne de neste 7 årene.
Som 19åring drar hun fra fosterfamilien i Gudbrandsdalen og inn til Oslo der hun får hjelp og mye støtte hos sin gamle fostermor Tinemams. Etterhvert treffer hun en gutt og det ender med graviditet. Hun hadde før dette drevet en del med rus og hadde takket nei til hjelp fra Tyrilikollektivet. Dette en stund før hun ble gravid.

Hun får sitt barn Tuva, og flytter tilbake til vennen i Gudbrandsdalen. Får seg ny kjæreste, men klarer ikke å knytte seg til noen. Når det blir for nært må hun ha luft og slår opp. Barnevernet er involvert i Tuva og Elines liv. Hennes største mareritt er hele tiden, kampen om at barnevernet ikke måtte tar barnet fra henne. Det eneste og kjæreste hun har....

Når Tuva er tre år flytter hun tilbake til Oslo for å gå på Hudpleieakademiet, hun ville ha en utdanning som sikrer henne og barnet en trygg tilværelse og kunne forsørge seg selv. Dette hadde barnevernet ingen tro på og la mange kjepper i hjula for henne i stede for støtte henne.
Skolen ble det helt umulig å gjennomføre for alle møter med Nav, barnevernet og andre hjelpeinstanser skulle skje på dagtid. Selv om hun sa at skolen fokuserte på fravær, og godtok ikke mye (men de var fleksible for Eline).
Barnevernet fokuserte bare på det negative og kom aldri med et rosende ord til henne.
Eline klarte i løpet av en sommerferien og lese seg opp og igjennom pensum og fikk sin eksamen, med diplom på veggen. Ingen av de gode hjelperne gratulerte henne.

Etterhvert fikk Eline en familievernleder engasjert fra barnevernet, som kunne hjelpe og støtte henne i oppdragelsen av Tuva, de ble hun god venn og Eline åpnet huset for henne. Men, så fant hun ut at familieveilederen var venn med stefaren og broren hennes. De var trusler for Eline og hun hadde voldsalarm, i tilfelle de skulle dukke opp. Så når hun endelig kjente seg litt trygg, så bar det utfor igjen og familiveilederen forsvant.

Eline ønsket å flytte, får seg leilighet slik at Tuva kan starte på skolen i trygge nye omgivelser. Men Tuva blir utsatt for massiv mobbing, hun er for tykk, kommer forseint til skolen osv....
Skolen og barnevernet er på hugget igjen og samtidig planlegges det sak hvor Eline skal i retten og fortelle om forholdene i barndommen og vitne mot sin mor og stefar.
Eline er så heldig å har en bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen som har stått henne nær siden hun var 14 år til i dag da hun er 27. Hun har vært mer en advokat for henne, en hjelp, støtte og barnepasser. Hadde  hun ikke hatt henne er det ikke greit å vite hvordan dette hadde endt.

En omsorgsovertakelse ble det av Tuva, til ukjente fosterforeldre. Hun hadde ikke sjanse om å få beholde henne, så hun gikk inn for frivillig overtakelse. Denne boka er skrevet som et brev til datteren som hun nå får treffe 8 ganger i året. De fikk 7 år isammen, før Eline kjørte henne til de nye fosterforeldrene.

En bok om hvordan man nesten kan føle at barnevernet er på klappjakt etter de ikke helt vellykkede i samfunnet og ser lite på hvorfor det har blitt slik Sterkt rørende og innmari urettferdig, særlig når vi i slutten av boka hører om Elines barnevernskontakt som er iskald med det hun har gjort og føler ingen skyld eller kommer med noen beklagelser over sine valg og Elises skjebne.
Rystende, trist og for en kraft Elise må ha, tross alt!



Utgitt på Nova forlag i 2013, 183 sider.
Takk til forlaget for lese eksemplar

Noen tanker og refleksjoner fra meg:
Dette er en sosialralistisk bok om hverdagen til Eline, men det er mange som har det slik. Jeg har selv vært innblandet i barnevernet med mine adoptivbarn, når de hadde gjort/utført dumme ting for mange år siden.
Og barnevernet, de viste best!
Det vi opplevde når vi  kom med nyere forskning om adoptivbarn og ny forskning rundt dette temaet. Det var som å kaste bensin på bålet, slikt tull vill de ikke høre om. Det er 25 år siden vi adopterte og på de siste 15 årene har man fått en annen oppfatning av hvilken skader adoptivbarn kan ha, og etterhvert kjente strategier som adoptivbarn kan handler etter. Nå har de endelig oppdatert seg litt og har ikke slike holdninger mer som vi møtte, de lærer nå i studiene å se helhet i slike situasjoner.( håper de bruker den også?)

Vi opplevde også at det vi sa/fortalte ble fordreid til en annen virkelighet i notatene og at av alt vi gjorde, var det bare det negative som de fokuserte på. Tror aldri de sa et vennlig ord til oss eller roste oss for noen grep vi tok. Pedagogiske teknikker var helt ukjente for dem, synes vi. De kjørte frem og brukte makta si deretter, en skremmende opplevelse som jeg ikke ønsker min verste fiende å komme borti!
Dett er lenge siden og historier nå.
Denne boka er sannferdig og troverdig på alle punkt, for meg.Men det skremmer meg at vi har et slikt system, hvor enkeltmennesker i systemet bestemmer over skjebenen til folk.


søndag 15. desember 2013

Andersen Merete Morken " Hav av tid"


En vakker og trist lytteropplevelse

Ebba er 16 år og går bak huset og tar sitt eget liv. Hvorfor? hva kunne ha hindet henne?
 Hun vokser opp med en elskelig far og litt stressa mor. Johan og Judith heter de og de hadde opplevd den store kjærligheten da de traff hverandre, så forsvant den sakte men sikkert. De skiller seg når Ebba var 4 år og Johan faren finner seg en ny kvinne og har nå et barn, Jennifer 4 år med henne. Ebba hadde et godt forhold til faren sin.
Moren og Ebba ble boende i det store huset og Johan og Judith treffes for å avklare en del ting før den endelige begravelsen som skal være dagen etter.
Livene deres blir belyst og analysert av hverandre og de undere på hva som gikk galt. De virker som om det var alle de små ubetydelige tingene i livet som veltet det hele.  
Beskyldningene og bagatellene som kunne ha vært løst, men hvorfor tok Ebba livet sitt?

Forfatter en mottok Kritikerprisen 2002 for denne korte boka.

Spilletid 3t13min utkom i 2003 hvor NRK produserte denne produksjonen med:.
Ebba: Andrea Bræin Hovig
Judith : Andrine Sæther
Johan; Lasse Kolsrud
Produsent: Grethe Berge
Nydelig musikk av Mozart fra Tryllefløyten og låten under

video

The Mamas and the Papas - Dream a Little Dream of Me

vil den ikke spille klikk på denne http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=NLkCzeeR91c#t=29 




lørdag 14. desember 2013

Julen nærmer seg

Vøienvolden gård på Sagene hadde julemarked.
Vi var der og fikk litt julestemning før snøen kom, det var lange kø for å komme inn.

Masse mennesker og god gammeldags stemning.

Hovedhuset var åpent og pyntet til jul

Ungene fikk laget flotte marsipanfigurer og masse aktiviteter

Akerselva du gamle og grå!
Alltid hyggelig med en hovedstadstur!

torsdag 12. desember 2013

Flatland Helga " Bli hvist du kan, Reis om du må"




Første boka i trilogien om de tre guttene fra bygda som falt i krigen i Afghanistan

Tarjei er bondesønnen som ikke ønsker å bli bonde. Han vil bli den beste og det blir han på landbruksskolen. En gutt som synes det er uretferdig at han må være med faren på gutteting, dvs jakt osv mens jentene kan dra på utenlandsturer på jentetur, da søsteren Julie og moren drar dit. En forferdelig skyteulykke som skal prege Tarjei og familiens forhold til noen av sin sambygding skjer ...............
Tarjei hater faren og vil bare vekk fra bygda og alt.

Tarjei kommer inn og er den første forteller stemmen i boka, hans tid som gutt, bror, sønn og kamerat går som i en revy gjennom hodet på han, der han ligger og skal dø i Afghanistan etter at de har kjørt på en veibombe.

Naboen Jon Olav og Ingrid har ikke vært på talefot med Tarjei familie på mange år, men når ulykken er et faktum er det rørende vakkert å høre om samarbeidet, følelsene og omtanken de har ovenfor hverandre, Sønnen Sigurd som er to år eldre en guttene som døde, hvorfor reagerer han så voldsomt på at de forsvant?
For hva betyr egentlig livet vi lever for oss som personer, samfunnet og medmenneskeligheten?Dette skildrer forfatteren så vakkert.

Karin og Hallvor er gift og har en gård. De har eldste datteren Julie, som er veldig knyttet til moren og Tarjei som er nevnt over. Karin forteller om hvordan hun som by jente falt for Hallvor og ble bondekone. Det er ikke bare, bare å tre inn i den rollen... ....

Trygve har det ikke så enkelt der han vokser opp i  bygda hvor alle vet alt om alle og han ikke er som alle andre. Da byr det på mange problemer, vanskelige valg og taushet. Han ble så glad over å bli regnet med i guttegjengen, når de andre ville dra til Afghanistan. Derfor trosset han familien og dro til Afghanistan med gutta........


En bok som reflekterer så nydelig over spørsmål som mange sliter med, men den gir ingen svar. Den får deg til å undre, tenke over saker og ting selv.
Anbefales på det varmeste!
Denne unge for fatterinnen håper jeg at vi kan få mange flotte bøker fra i fremtiden.

Lydboka fra Lydbokforlaget 2011, spilletid 5t 42min.
Lest av Axel Aubert, Lasse Kolsrud, Ingrid Vollan og Thomas Bye.

Første boka er denne:  Bli hvist du kan, Reis om du må 2010,
Bok nr to heter: Alle vil hjem, ingen vil tilbake fra 2011.
Den tredje boka i serien er:  "Det finnes ingen helhet", 2013


tirsdag 10. desember 2013

Førpremiere på Nye Hamar Kino

Kinosjef Espen Jørgensen viste stolt frem for første gang de to nye kinosaler i Kulturhuset på Hamar i dag. Kinosal 2 og 3. NB: vi er i ferd med å få et fantastisk Kulturhus på Hamar



 Det var en liten førjulsgave til alle oss perledykkere, da sier man naturligvis ja Takk!.
For noen fantastiske saler og ikke minst stolene. 
Man kan også betale litt mer og få skinnseter, med bord helt bakerst. De prøvde vi, kjempebra! 
Den minste salen nr 3 med 83 personer og sal nr 2 tar 140 personer. 

 Det var premiere på den ny kortfilmen til Byens egen filmregissør " En fremmed" av  
Henrik Dahlsbakken 24 år, som allerede har høstet mange priser.
Filmen er produsert i formatet 65 mm, noe bare en film i Norge har vært produsert som før
"Året gjennom Børfjord" fra 1991.
Henrik sin film varte bare i 5minutter, men var en tankevekker. 
Nydelig fotografert, men barna overspilte litt mye synes jeg.

Det var en førpremiere og filmen vi egentlig skulle se fikk de ikke vist. Ikke helt i orden, så det ble "Flåklypa i sted. Greit nok det, morsom film, men... 
Denne ville ikke Aukrust ha likt, for dårlig språk, uttale og tekst. Dette synes iallfall min mann som har mor fra Alvdal og kan uttrykkene og dialektene.
Dette bilde er fra kinosal 2