torsdag 30. april 2015

Hoem Edvard "Barndom"



Gutten fra Karviland
Edvard var den førstefødte gutten på Hoem og besteforeldrene var stolte, han hadde ei eldre søster, men å få en gutt var stas. Han skulle ha tradisjonsnavnet Edvald - Odelsgutten. Så kom det mange brødre, fem stk etterhvert og tilslutt veslejenta.
Faren jobbet i misjonen og var borte ukevis av gangen, så moren hadde mer en nok å gjøre, med unger, kyr, hus og heim.

Han vokser opp i et svært religiøst hjem, og har sine tanker om religion allerede som liten gutt. Mange flotte barndomsskildringer. Han hadde sin "skybert", den godeste Edvard også.

Historien om lærerinnen Inga som skulle lage julehygge med juletre og kakao og ble så lei seg og sint, da noen av elevene lo av henne(mobbet), så hun slo en elev. Det var det ingen som glemte at hun hadde gjort, for slik skulle ikke en lærer oppføre seg. Det sier noe om den nye tiden som kom og unger som hadde meninger begynte å tre fram og hevde disse.....

Edvard var glad i å lese og han var ingen odelsgutt, han var bare opptatt av det som sto mellom permene og ville lære seg språk så han kunne bli misjonær. Han laget sitt eget språk, men gav det opp, alle synes det var tull det han drev med og han innså det etterhvert selv.

10 år gammel ser og skjønner odelsgutten at en ny tid er i emning, han kan ikke bli bonde ei heller misjonær.
Den nye tiden er kommet og både bestemor og hesten Perle er død. Perle som de kastet på havet og som  dreiv i land igjen på vårparten. Men, så fikk de henne langt ut på Frenfjorden og der ligger hun nå. Hest har de leid og mat må de dyrke, for  de har lite penger og de er ti personer som skal ha mat på bordet hver dag.

Kristine, moren kom fra Øyer i Guldbrandsdalen og ble ei gardkjerring med 7 unger og svigerforeldre som skulle passes på. Hun var ei stolt og sta dame, som ikke lot seg kue. Det var nok ingen dans på roser, men Edvard opplevde at foreldrene var glade i hverandre tross alt slit og moren som aldri ble helt akseptert som gårdskjerringen på Brekken i Hoem.

Edvald skal aldri bli bonde og å være sønn av en emissær er forferdelig i oppveksten skjønner vi, med mye moro av på hans bekostning(mobbing). Det er bøkene som er hans verden og han leser seint og tidlig. Hans mål var å bli så god på skolen som mulig og han fikk gode karakterer. Det var en stolt 14åring som flyttet til Molde for å starte på Realskolen og ta fatt på det lange livet.....

En skjønn biografi, men ikke helt på høyde slik de siste bøkene hans er.Barndommen blir litt mer refererende enn det de andre er, slik det naturligvis må bli.

Lest av forfatteren selv i 2006, utkom på Lydbokforlaget 

tirsdag 28. april 2015

Utstillingen, "Nålens øye"

 På Kunstindustrimuseet i Oslo
Flore Gardner, Frankrike har laget et broderi på et funnet bilde. Dollarseddelen er alltid morsom å tulle med.                   
Foro de Augusto, ant 1838 etter Kobberstikk fra 1748 Brodert med silke og menneske-hår på silkestoff.
Jochen Flinzer har brukt tråden som strek for å formidle Adam og Eva i en broderiserie

Navneduker er en gammel tradisjon hvor man lærte bokstaver, tall og å brodere, mange fine!

Dette ser ur som en vanlig tapet men Kent Henricksen har villet formidle historiske fremstillinger av fortidens grusomheter.
 Betongblander har Regien Cox brodert på og synes formen og rotasjonen er som verdensrommet.
Patric Hartley har gått inn i det makabre og sett hva soldatene hadde i lommene av bilder, hendelser osv
Erlend Helling-Larsen, Norge har kledd på nakenbilder med nål og tråd.
Málfríður Aðalsteinsdóttir, broderi med hår fra islandshestens hale, Island. 
Hun er også en av utstillerne på vår utstilling Waterproof som er på Hamar nå.

Dette var en liten smakebitt, det var veldig mye spennende å se der fra 39 ulike personer!
Denne utstillingen er vel verdt et besøk!
Den står til 16 mai.

fredag 24. april 2015

Juan Gabriel Vasques "Lyden av ting som faller"



Et tilfeldig bekjentskap kan komme til å prege deg resten av livet!

En flodhest har rømt fra en dyrehage og blir skutt. Det settes igang en tankestrøm  i hodet til Anotonio om Pablo Escobars mystiske rike og dyrehage som ble beslaglagt i 1993 når Pablo Escobard ble drept i 1993(narko kongen i Colombia). Anotonio Yammarra, var der som 12åring  og så den, uten foreldrenes tillatelse og tankene spinner rundt i hodet hans og minnes sine opplevelser fra den gangen.

Anotonio begynner å tenke på hans kortvarige bekjentskap til Ricardo Laverde, hans liv og skjebne fra det gang han ble kjent med Laverde, den 48 år gamle tause mannen ved biljardbordet Bogota. Som han fikk i tale etterhvert og de fikk et kortvarig bekjentskap selv om Anotonio bare var en 26 år gammel. Han var da  lektor i juss  på universitetet i Bogota, Colombia. Ricardo Laverde gjorde et inntrykk på han som han ikke kan forklare, det var noe mystisk og magisk med denne mannen, men hva.....

Lavenda har sittet inne i 20 år i fengsel, hva har han gjort? De drikker seg fulle og Anotonio følger Laverde til bostedet hans, der Laverde vil at han skal være med inn,  men det får bli en annen gang, mener Anotonio. Det er snart jul og hans kjæreste og tidligere elev Aura er gravid, de venter barn sammen.

Den 21desember 1996 styrter et fly som skulle gå inn for landing i Cadis, ombord på dette flyet er Laverdes kone Elena Fritts, det er 20 år siden de så hverandre sist. Men det blir ingen møte....

Da Anotonio og Ricardo treffes etter jul sier ikke Ricardo Laverde noe om dette flystyrtet, han forteller ingen ting. Han er bare opptatt av å få hørt på en kassett. De blir begge beskutt på åpen gate, når de går av gårde... 
To år seinere i 1998 drar Anotonio  tilbake til åstedet der de to ble skutt. Laverde døde, men han overlevde på en mirakuløs måte. Han var sint, bitter og fortvilet over alt han hadde lidd og måtte gjennomgå av smerter disse årene. Nå er han moden for å ta en kikk og besøker bostedet og vertinnen til Laverde, der han får høre mer om Ricardo og høre på en lydkassett...... 

Maya Fritts, datteren til R. Laverde ringer Anotonio ni mnd etter at hans besøk hos vertinnen til avdøde Laverde. Datteren til Laverde tar kontakt Anotonio, hun er birøkter og bor på landet og kommer ikke fra, så Antonio må drar til henne. Der blir han fortalt Ricardos og hans familie-historie.... spennende.

Litt om:
Moren, Elena Fritts, var en amerikansk jente fra Florida som var lei Vietnamkrig og håpløshet, hun vil gjerne gjøre noe annet og jobber for fredskorpset i Colombia, slik kom hun til Colombia. Elena får leie et rom hos fam Laverde og der blir hun kjent med Ricardo og de blir venner,- treffer tonen...
De gifter seg og Ricardo sier at foreldrene eier ikke nåla i veggen, så et slikt liv vil ikke han ha. Man skjønner etterhvert at vennene Mike, Carlos og Ricardo har skumle ting på gang.........Elena og Ricardo flytter til La Dorada i Magdalenadalen.

Vi får kunnskap om Ricardo sin bardom og oppvekst, hos en far som ville at han skal ta økonomistudier, noe han starter på mot sin vilje. Det er flyger han ville bli og det brant han for, bestefaren støttet han og ordner flytimer for han. Historisk om flyhistorie og flystevne hvor alt gikk galt...

Ricardo jobber lite, men har mye penger. Dette er penger fra narkotrafikken som han flyr til USA, Bahamas osv. Han vil gjerne ha barn og det går opp for Elaine at hun er gravid når de er i Manizales. (Der hentet vi tre adoptivbarn i 1989)
Maya blir født i 1971 og etter fem år skal Ricardo ta en siste tur, men kommer ikke tilbake. Maya får vite at han er død og moren dikter han opp som en romanfigur for datteren. Maya har blitt voksen og vil gjerne treffe Anotonio, kan han fortelle litt om fars liv? Hvem var han?......

Romanen forteller om Colombia, binder historier sammen med kjente store hendelser i verden og plasserer fakta og fiksjon sammen på en fantastisk måte.  Narkotrafikken og fredskorpset som lærte bøndene til å dyrke marihuana og kokain osv.
Utrolig mye skjer.... ..den må leses selv, men slutter litt trist, stakkars Anotonio.

En fantastisk bok!   LES DEN! Virkelig god bok som kan anbefales!
Vinner av IMPAC-Prisen  2014 og av de XIV Alfaguara prisen og  har blitt utgitt i 25 land

Andre som har skrevet om boka:
Les et mer dyptpløyende innlegg hos Rose- Mari, det var der jeg fanget interessen for boka.

Ugitt på Aschehoug 2015, oversatt av Christian Rugstad, originaltittel "El ruido de  las cosas al caer"
Boka har 287sider.
Takk for lese eksemplar fra forlaget!


Noen ord til slutt:
Jeg var som fortalt over 1.ste gang i Colombia i 1989, da fikk vi ikke lov til å kjøre bil gjennom Magdalena dalen (av adopsjonsmyndighetene, det var for farlig) og jeg skal love deg at det var ganske så skummelt og lovløse tilstander i Manizales som ligger høyt oppe i Andesfjellene også. Men, vi var jo der i flere uker, så noen turer rundt om og ned i Magdalena dalen ble det. Mange gjenglemte, fattige, hippier langs vegen osv....

Det er ikke ofte det oversettes bøker fra Colombia, den siste jeg leste og som omhandlet livet i Colombia var Ingrid Bertancourt . Hun som satt som FARC fange i jungelen i 61/2 år.

NOEN Colombiabilder fra 2001
Byliv og hus 
Slik ser bussene ut i Colombia
Der spilles det  salza musikk og alle bussene er ulike/individuelle innvendig

Colombia er et utrolig frodig og flott land
Å slappe av under en parasoll i sola er herlig.
Dette fra Colombiaturen vår i 2001, med mann og datter.



onsdag 22. april 2015

Oslo i ny og gamel arkitektur en grå vårdag i april

Operahuset i Oslo er fantastisk
for noen linjer, former, tekstur og arkitektur som man ikke går lei

Morsom ny kunst er på plass

Denne har folk et hat /elsk forhold til vet jeg. 
Det er noe sjarmerende og flott med lyset som reflekteres synes jeg

Det gamle huset på festningen med sine tegninger av de innvendige buene på utsiden er vakker!

 Utsmykningen av Picasso i Y-blokka, den forsvinner snart!


Det er helt underlig å tenke på at dette snart er vekk, posthuset til venstre var jeg flittig bruker av i mange år.
Presenningen er fin, det ser helt ekte ut på avstand!

tirsdag 21. april 2015

Solstad Dag "16.07.41"

En kortversjon av en velkjent roman

Han er en merkelig skrue, han godeste Dag Solstad, men jammen kan han fortelle så man blir fascinert langt ned i støvlene, både over han, hans handlingsmønster og hvordan han oppfører seg. Boka er som små historiefortellinger fra livet hans, noe tittelen refererer til.

Jeg har lest boka før og har den, men fant denne kortversjonen på biblioteket. En liten repetisjon av denne fantastiske boka skader ikke. Det er for meg en måte å slappe av på,- koble alt annet ut og gjøre kjedelig husarbeid og bare ha fokus på å lytte!

Dette er en selvbiografisk roman som kom ut i 2002. Det er besnærende å høre hvordan Dag Solstad befinner seg i et fly og ser sin egen far i skyene over Frankfurt. "Der svever han og jeg,  men å heve hånden for å hilse på klarte jeg ikke, noen kunne se meg".
NB: faren døde da Dag var 11år gammel, så det er bare minnene som svever fordi og i dette forteller han oss om barndommen, minnene, foreldrene og spesielt om far. En vakker historie

Han flytter til Berlin og bodde der i mange år, men lærer seg ikke tysk. Han går på de samme kneipene og er ikke oppsøkende slik man forventer at en forfatter vil være. Dette er merkelig, han er et vanemenneske med faste rutiner skjønner man, litt struktur på livet har han.

Han drar fra Tyskland for å være med på en klassefesten i Sandefjord, men har glemt å lest hvor den skal holdes og tar taxi rundt om i hele området for å se om han ser noen kjente på noen av festlokalene han kjenner. Tlf hadde vært fint å bruke, da hadde man funnet frem, tenker jeg, men det er ikke Solstad sin metode. Han drakk kanskje litt for mye og ble litt for full, der han sosa rund i sin barndoms by Sandefjord.
Tilslutt hørte han bråk og larm fra leiligheten der han selv vokste opp, men da var det for seint å gå opp, det var langt på natt.
Han ble stående å tenke tilbake på barndommen og farens oppfinnelse "Fallskjermen" som bare fungerte en gang og ble en fiasko. Han og kameraten kastet balle Fallskjemene ut fra terassen en gang og foreldrene sa ingenting, men det var søppel etter de over alt.
Dag Solstad pakket sammen neste morgen og drar tilbake til Tyskland uten å treffe noen av klassekameratene...

Her er det så mye vakre minner og utrolig morsomt skrevet, men igjen.  Jeg liker romanene hans, han er morsom å se på tv og lydbok som han som oppleser er til smile av hele tiden. En litt spesiell mann han Solstad, som det ikke går mange av på dusinet.

Herlig liten lydbok, boka husker jeg også som veldig poetisk og vakker.

Boka ble i 2009 kåret til en av tiårets beste romaner i VG.
Denne kortversjonen, spilletid 3t40 min
Lest av Dag Solstad selv
Lydbokforlaget 2011

søndag 19. april 2015

København forrige uke!



Jeg dro på studietur på forrige søndag med elevene til København.
Herlige Nyhavn og mandeltreet blomstret (litt lite men)

 Litt merkelig å dra på sightseeingtur med båt i København, jeg bodde og studerte der i to år på 70tallet og har aldri tenkt tanken før.
Men, med elever på slep var det smart fordi man fikk en fin oversikt!


 København har fått sitt Operahus og det ligger fantastisk til på Holmen.

 Morsomt å betrakte "Den lille havfruen" fra båten og alle turistene : )

 Spennende arkitekt prosjekter på gang

 Å se Standard fra sjøsiden var flott, en gammel ærverdig funkisbygning.

 På Kongens Nytorg var det Happy Wall og elevene storkoste seg!

Målet for turen var blant annet et besøk på Margrethe-skolen som er en skole på lik linje som Esmod skolen.
Scandinavian Academy of International Fashion & Design

 Skolen lå strategisk til i tredje etg. på Strøget. Shoppet, ja der har jeg sort belte!

 Litt kaffe smaker alltid og særlig når den er så vakker


Hei og hå på båten hjem, vi koste oss på dansegulvet!

Nå har det gått i et for meg de siste ukene med WATERPROOF , følg gjerne med på bloggen vår.
Nå, ser jeg frem til å sitte ned og lese en god bok i sola også slappe av snart!
Huuuuu! Livet er herlig dere!



onsdag 15. april 2015

Det ble en fantastisk åpning av Waterproof utstillingen vår!



Knut Faldbakken, vår egen Hamar forfatter åpnet utstillingen Waterproof

Knut  var skikkelig i slaget og underhold de ca 200 begeistrede publikum med en fantastisk
morsom, livlig og sprelsk åpning, som var latterfull og minneverdig. Han dro frem ulike verk og snakket om de ut fra sitt ståsted.
Her er han ved Susanne Fagermo sitt verk "Out of order" 

Det hele startet med sang ved Ingeborg Haugvik Francke og Marit? på piano

Ingeborg har en fantastisk stemme og sang Ketil Bjørnstad sin "sommernatt ved fjorden"
Det strømmet publikum til, de stod i trappa, det var stappfullt i Galleriet, morsomt!

publikum over alt

Henriette Enger, fra Hamar Kulturhus og Esther Helén Slagvold, vår leder i NKØ snakket


Alle utstillerne fikk en symbolsk blomst, som klarer seg uten vann

 Elisabeth Sørheim  fra NK sentralt snakket om kunsthåndverk generelt og pene ord om utstillingen vår.


Noen oversiktsbilder fra to kroker helt til slutt!


VI HADDE SEMINAR TIDLIGERE PÅ DAGEN