"Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født" av Mona Høvring

 

To søstre skal som tyveåringer bo noen uker sammen!

Vi møter to søstre som har stått hverandre veldig nært som barn. Nå er de i begynnelsen av tyveårene og Martha har akkurat blitt utskrevet fra et nervesanatorium. Martha trenger mer ro og Ella følger henne for å ta seg av henne, se etter henne så ingenting galt kan skje. De skal tilbringe noen vinteruker på et hotell, fredelig og rolig. 

Egentlig handler denne boka mest om Ella og hennes syn på Martha som har vært borte fra henne en stund og har mange historier hun ikke finner troverdig. Det høres mest ut som drømmer.

Kjærlighet og forvirring er et viktig tema her og vi skjønner det når vi hører om deres liv. Sjalusien er en drivende kraft til at Martha drar første gang, fra hotellet og hun vil jo gjerne ha med seg festen på lørdag og da er hun solgt til neste drøm. Som hun bare hopper ut i uten skylapper, hun har ingen sidesyn om hvordan dette kan bære i veg. For nå, nå er den fantastiske kjærligheten her og man må henge på

. 

Så kan man spørre seg, Ella skulle passe på søsteren, men hvordan kan man bestemme livet til søsteren sin? Hun kunne ha veiledet henne, men det ble det ikke, for Ella hadde sine egne drømmer. Og livet er like så uforklarlig som dette. Tittelen på boka sier også en del om dette.

Jeg liker at barndomsminnene kommer så tydelig fram, i de små blaffene. Det er noe mystikk som ligger under alle de små glimtene. Farens yrke som gjør den spennende, og hva de har opplevd sammen med han. Mor og far lever tydeligvis i hver sin verden, med sine egne drifter. Er det da så rart at søstrene også gjør det? 

En veldig kort bok, men den har mye livsvisdom!

Jeg tror jeg skal høre den en gang til! Runa Eilertsen leser den veldig bra!

Utgitt på oktober 2018

128 sider

Kilde: Biblioteket

Lydbokforlaget

2.37 minutter

Lyttereksemplar