Ingvar Ambjørnsen "Hvite Niggere"

 

Trist at Ingvar Ambjørnsen ikke er blant oss mer. 

Ambjørnsen er død og jeg står og ser på denne boka i bokhylla mi, en bok jeg aldri har fått lest før. Noe jeg har tenkt på mange ganger, men det har blitt med tanken. Endelig har jeg nå fått lest den og skjønner godt at denne boka vekket oppsikt når den kom ut i 1986. 

 Romanen en troverdig skildring av miljøet i Oslo på begynnelsen av 70 tallet. Hovedpersonen er Erling, og hans to barndomsvenner Rita og Charly. De var alle tre kunstner-spirer som ønsket å leve av kunsten sin. De var venner som holdt sammen i tykt og tynt, og støttet hverandre.

 Boka begynner i 1983 med at han, Erling kommer hjem til Oslo etter å ha vært i Spania, på stipend penger. Nå er pengene borte og han er pengelens og bostedsløs, men hvor er hans gode venner, han leter og etter dem i flere dager. Så finner han sine gamle venner Rita og Charly og blir med på kjøret etter penger, dop og et trygge steder å bo. Huset som Rita og Charly bor i, er et reir for alle som står utenfor samfunnet, horer, narkomane, tyver, rockere osv., men de hadde faktisk leiekontrakt på et år, før huset skulle rives..

Charly hadde fått gitt ut sin første diktsamling, og pengene går til drikking, festing og dop av alle slag. Rita, har det ikke bra, og de leter febrilsk etter henne da de tror hun har startet med å prostituere seg for å få dop, hun er virkelig ute og kjører på det tunge narkomarkedet. De to guttene er virkelig begge to bekymra for henne, noe de får rett i etter hvert. Det er ikke bare Rita som det står dårlig til med, for broren til Erling som heter Ed har dopa seg så mye at han er innlagt på psykiatrisk. Der skjer det må rart....

 Charly får stipend fra forfatterforeningen, og det blir mye festing og feiring. Erling liker ikke å gå på sosialen, for han husker alt for godt hvordan de nærmest tvang han til å søke en utdanning, for noen år siden.. Du kan ikke leve av å være forfatter sa de og han fyller ut diverse søknadsskjemaer. Erling hadde vært en skoleflink gutt på ungdomsskolens, men falt helt av på gymnaset. Han valgt yrkesskolen i stedet, som setter (boktrykker), noe som heller ikke gikk så bra, for han jobba som skiftarbeider på Rockwool, og der var det også mye dop. 

En dag fikk han beskjed om at han kom inn på en gartnerskole på Vestlandet, det måtte gå som det gikk der også. Han dro til Bergen i stede og slik fortsatte dop livet, i kalde hus og mye drikking og røyking.

En vanvittig historie som fortelles utrolig godt, og man kjenner jo til folk som levde slik Erling gjorde på slutten av boka. 

Utrolig bra, jeg har blitt trist noen ganger av valgene Erling gjorde, men til gjengjeld har jeg smilt mye over mange morsomme og uventa vendinger.     

Jeg er glad for at jeg endelig fikk satt meg ned og lest boka, jeg har lest flere av hans bøker tidligere. Men ingen siden jeg begynte å blogge, ser at jeg ikke har noen av hans bøker på bloggen min. Merkelig! 

 Min bok utgitt 1986, 350 sider, Cappelen Forlag