Anders Heger har skrevet en spennende og fin bok
om sin egen mor, som gjorde mye bra for fanger under 2,
verdenskrig.
Wanda var en helt spesiell kvinne, som vokste opp i en ganske spesiell familie. Det ble veldig mye om familien Heger i starten av boka, men å få den bakgrunnen var helt ok. Bok tok seg skikkelig opp og utviklet seg til en utrolig spennende og sann historie fra krigens dager om Wanda og hennes liv.
Boka er skrevet av Wandas sønn, som intervjuere moren på slutten om hennes liv. Slik at vi får vite direkte gjennom henne hva hun har opplevd, og referer ofte til morens fortelling (Hun har skrevet en bok om dette for lenge siden, her er hun mer åpen). Det et en litt humoristisk stemme som stadig gripe inn i fortellingen. Sønnens avbrytninger er så fine og naturlige, slik at vi får vite ting hun ikke har fortalt før, og gjør boka svært spesiell. Wanda ligger på sitt siste og hun husker mye, men har tydelig ikke lyst til å formidle alt hun vet i begynnelsen, men Anders får henne til å fortelle. Noe var for henne skam belagt både politisk, og hvordan kjærligheten mellom henne og Bjørn var, så vi får vite mangt og meget.
Wanda vokste opp i en sosialt høyt på strå familie i Oslo. Faren hennes, Johan Bernhard Hjort var høyesteretts-advokat i Oslo. Han ble under krigen tatt til fange og ført av gårde med fangeskipet Donau, til konsentrasjonsleir i Tyskland. Dette ble et sjokk for familien, og hva hadde egentlig skjedd?
Faren opplevde å bli frikjent, mot at hele familien skulle sivil interneres i Tyskland. (han var født i Tyskland og hadde familie der og en venn som fikset dette). Wanda var på dette tidspunktet 21 år, men måtte også bli med sammen med sine fem søsken, selv om hun prøvde å komme seg unna. Familien ble internert på et slott, på landsbygda i nærheten av Sachsenhausen konsentrasjonsleir.
Familien levde et litt kjedelig innestengt
liv på slottet. En dag fant Wanda på at hun skulle se hva som egentlig foregikk
i denne leieren. Hun kokte en del poteter (noe det var nok av på gården) og
puttet dette i noen Norgesglass og gikk til leieren for å levere dette som en
hjelp og trøst til noen fanger. Dette ble starten på en lang dramatisk hendelse,
som endret hennes liv totalt.
Hun skjønte at hun måtte ha fangenes nummer og
navn for å få gitt dem gaver. Dette klarte hun sakte og sikkert å få til, noe
som ble til at flere og flere fikk pakker, som brakte hun med seg til
fangeleiren.
Fra 1943 fikk hun levert så mange pakker at brødrene
måtte være med å bære alle pakkene med mat og annet. De inneholdt mer enn
poteter, lefser osv . Et røde kors i liten skala som eksploderte og reddet til
sammen med mange skandinaver fra sultedøden.
Dette utviklet seg og ble et nett av hjelpere og
startet opp i andre leirer. Hun var aktiv på mange plan og ble også med gruppa
som stod bok de hvite bussene, slik at ca. 15 000 fanger ble reddet fra
sultedød, i krigens sluttfase.
Jeg synes det var ganske tøffe scener som oppstod i sluttfasen av krigen, og jeg var ikke klar over at det var så vanskelig å finne alle norske som de kjente navnet på og fantes i live i leirene. Uff, for noen fryktelige skildringer fra den tiden.
Hun traff også sin mann Bjørn i konsentrasjonsleiren og dette er også en fantastisk morsom og spesiell kjærlighets historie, nydelig. Wanda klarte å fortelle mye om livet og folkene som var med i dette politiske spillet og de som hersket, i Europa på den tiden.
Takk til Anders som klarer å lirke den ene betroelsen, etter hverandre av rørende historier, ut fra morens hukommelse. Der hun lå på det siste på gamlehjemmet i Oslo, fram til hun døde. Wanda og Bjørn Heger, fikk seks barn etter hvert.
En sterk historie som grep tak i meg og særlig ut fra et kvinneperspektiv, for alt hun fikk til i en manns-verden, som det var den gangen. Dette var imponerende!
Det kan være at hun blir hedret av meg med et
smykke en dag, i kvinneprosjektet mitt: " Smykker til unike kvinner".
Jeg har ikke noen klare utstillings avtaler ang. prosjektet mitt akkurat nå.
Men, dette er en kvinne som må løftes fram.
Kan anbefales!
Hørt som lydbok i Biblio, lest fantastisk bra av Kim Haugen. Utgitt på Cappelen Damm, 2025, spilletid 23t 28 min
.jpeg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!