lørdag 15. oktober 2011

Paris, et hyggelig gjensyn!

Så har det vært høstferie, jeg og mannen min har vært i Paris. Det er mange, mange år siden vi var der som ungdommer, før vi traff hverandre. Paris er en by vi har snakket om å dra til i mange år, men ikke blitt før nå. Jeg var innom Paris et par ganger på interrail  på 70 tallet og Steinar var der på haiketur i 1969 og 70. Så det var mye minner!


Vi hadde seks fantastiske dager i Paris og her ser vi fra et "moteschoot" på gata.

Cathedral Notre-dame har vi sett begge og det var kjempe kø for å komme inn. Å komme inn i en slik gotisk kirke er fantastisk, men vi hoppet over den nå.

Like ved ligger Sainte-capelle og det var en vakker opplevelse. Dette er fra 1 etg
2. etg , utrolig flotte veggmalerier, glassmalerier og tak
 Paris er å vandre gatelangs og i parker.
 Kveldstur til Montmartre, der var det vinfestival  rundt Sacre-cæur med utrolig mye mennesker
 Her er Sacre- Cæur i bakgrunnen. Høy stemning!
Kult med gatemusikere som spilte i Cajun stil, med stilgitar og alt.
 Musee du Louvre hoppet vi over og gikk inn på musee des Arts Decoratifs istede. Det ligger på samme område og hadde en fantastisk tekstil utstilling, hvor man ikke fikk tatt bilder :(

inngangen til Louvre

Parken, den var fantastisk!..... det kommer mer!

fredag 7. oktober 2011

Bilder av folk fra Lurøy - Onøy, hvem er dette?

 Alle bildene har blitt tatt i fotostudioet til Alf Viking på Lurøy

 Alle bruker den samme stolen

Men hvem er det bilder av her? 
Jeg har fått mange gode svar og rettinger på bloggen, så derfor ber jeg dere om hjelp!
Takknemlig om du  vet det og svarer her eller på epost.

torsdag 6. oktober 2011

Strømstedt , Margareta "Natten innan de hengde Ruth Ellis"


En selvbiografisk roman med små historier fra livet til Margareta Strømstedt.
Hun er svensk barnebok forfatter, journalist og oversetter (f 1931), men her med en roman.

Om romanen:
Hun var bare 6år når moren ble psykisk syk og hun måtte overta ansvaret/morsrollen for sine små søsken. Alle så opp til henne og synes hun var så dyktig. Som 16 åring følte hun seg ikke dyktig og skulle aldri bli som mamma: få barn, bli hysterisk ol.

Men hun møter poeten og savnet etter å få egne barn kommer. Sterk scene når moren er hos henne og hun skal på føden. Rystende fortelling om hennes kreftsyke barn, men det går bra.

Hennes bror som begår selvmord og farens reaksjoner er sterk kost. Hun vokste opp i et religiøst hjem med far som pastor. Dette preget hennes liv, tenking og omgang med andre mennesker resten av livet og er kjernestoff i boka. Hvordan vi er mot hverandre, tenker om hverandre, har fordommer  for andre folk. Hvordan en impulshandling kan oppfattes av andre, med konsekvenser man ikke kunne tenke seg.

En sterk, nydelig bok som ble opplest av henne selv. Om et kvinneliv som ønsker kjærlighet, nærhet, frihet og oppmerksomhet, lengten etter å bli sett. Hvordan hun som feminist måtte kle seg og oppføre seg for å være en kvinne i journalist miljøet. Her forteller hun om mye som har endret seg. Tittelen på boka, hører vi om og skjønner meningen med/hva hun legger i den. Om henne kan du lese: http://en.wikipedia.org/wiki/Ruth_Ellis

Hun skriver om opplevelser hun aldri har turd å fortelle andre før.
Nydelig bok, vell verd å høre på svensk. Utrolig godt skrevet, personlig men ikke utleverende.

Tid 5timer.
Utkom i 2006

tirsdag 4. oktober 2011

FOTO i Ordløs onsdag

                                                        Tidens tegn er temaet denne uka:

søndag 2. oktober 2011

Rosnay, Tatiana de "Saras nøkkel"

Dette er også en bøk som har  fortellingen fra1942. Vi er i Paris og  får vite hva som skjedde med jødene under krigen. Dette er hovedtemaet og drivkraften i boka. 
Boka handler om nåtid og fra krigens dager.

Vi hører om den lille jødejenta Sara og hva som skjedde da de den 16 juli 1942 ble hentet  og arrestert av det franske politiet. Sara låser broren inne på et kott, hun var 10 år og trodde de snart skulle tilbake. 
De ble ført til Vel D`Hiv og fraktet videre derfra til leirer utenfor Paris.
Sara blir skilt fra foreldrene, klarer og rømme. Hun bor i mange år hos adoptivforeldre, men drar til USA. Hun kommer aldri tilbake, og hun kutter kontakten med Frankrike. Mer sier jeg ikke......

Den andre nåtidige historien er fra 2002. Julia skal skrive en artikkel om de svarte dagene i 1942 i forbindelse med 60 årsmarkeringen av det som skjedde. Hun er amerikans og viste ingen ting, (litt naivt).
Tilfeldighetene er mange og leiligheten som hun og mannen arver viser seg å ha tilhørt Sara og foreldrene.
Slik kommer ting for dagen, hun må vite hvem det var som bodde der osv.......dette rulles opp i boka etterhvert.

Jeg har hørt at denne boka var så forferdelig, det er den absolutt ikke. Jeg var litt iritert på alle gjentagelsene av/om den kjekke ektemannen til Julia osv.
Den var bra, men ingen høydare språklig. Litt klomsete fortalt noen steder, og slikt gjør man ikke.... eller handler ikke i visse normale situasjoner som Julia gjorde. Litt amerikans vri på fortellingen eller måten å fortelle på. Skulle jeg tatt terningkst så hadde det blitt en svak fem. Det stemmer ikke helt med hva folk ellers synes skjønner jeg.

Men, den får oss til å tenke over hvem vi er og hva som skjedde. Selv om dette bare er dikting. Det som er viktig er, kan man komme over noe slik som skjedde noen gang som menneske, - krigen, konsentrasjonsleir,- jøder osv......

Opplest av Ingrid Bergstrøm, hun hadde ikke riktig stemme til denne boks synes jeg. 
9 timer og 40 min. Boka kom ut i 2006, men som lydbok i 2010 . Boka er filmatisert. 
En bok som var fin å lese nå når jeg snart skal til Paris. 
Gode stedsbeskrivelser, så får man se om de stemmer.


FILMEN:  17 februar 2012

Det er aldri det samme som boka. Rett og slett en annen vri.
Filmen var grei nok, men litt for mye kryssklipping mellom nåtid og fortid.
Jeg var skuffet over at det var så lite utescener fra Paris.
Og litt for amerikask i stilen.
Boka var mye bedre, følte meg litt snutt etter å ha sett filmen, noe manglet!

torsdag 29. september 2011

Arbeidstjenesten. "AT- tjenesten" 1942

 Pappa måtte dra i AT- tjenesten sommeren 1942.
Han var i Vefsn. Arnold skriver at pappa ikke ville dra, men han hadde ikke noe valg.

Jeg er ikke helt sikker på hva Norges Arbeidstjeneste var, men de hadde spader og ikke gevær.
Er det noen der ute med en god forklaring på hva det var?
Etter å ha lest "Fars krig" Av B. Westlie er jeg sannelig ikke sikker mer!
 Her ser vi et bilde av (pappa) Marselius 21 år gammel. Nr 28915

Han satt der i Vefsn og jobbet med sine tegneøvelser i fritiden. Dette er to  tegninger av, tydelig etter et bilde, gjort på samme dag ser jeg utfra datoen. Pappa søkte på Kunst og håndverkskolen seinere,( men kjenner ikke tidspunktet) og han kom inn. Mer om det seinere.....

Knapp i  fra uniformen hans, som jeg fant i Arnolds skap 

tirsdag 27. september 2011

Foto i Ordløs onsdag

Ukens tema er: P som i…Paradis

                                                                                                Her:  link

mandag 26. september 2011

Westlie Bjørn "Fars Krig"


En rystende og imponerende godt skrevet dokumentar bok. 

Bjørn skriver om sin far som var frontkjemper og nazist, han vervet seg som SS soldat og kjempet i Ukainia under krigen.
Sønnen/Bjørn tok avstand fra faren som ung, de stod på hvert sitt ytterpunkt politisk og de snakket ikke med hverandre på mange år(kun overfladisk). Bjørn ville heller ikke forstå faren, men faren spiller inn kassetter hvor han forteller om livet sitt som han sender sønnen, og sakte men sikkert skjer det noe.....

Boka omhandler mange plan om det  medmenneskelige, hva som surrer oppi hodet til ulike folk og hvorfor vi blir slik vi blir vi blir og gjør det vi gjør????  
Boka handler om forholdet mellom far og sønn. som sakte blir bedre og bedre eller de får mere forståelse av hverandre. Men man må lære og kjenne og akseptere hverandre.

Hvorfor ble Petter frontkjemper under krigen? Han var en tilbake trukket stille gutt med få venner som ungdom. Det var egentlig bare moren som stod han nær. Men hun aksepterte heller ikke at han dro i krigen som SS soldat. Da han kom hjem til Raufoss på perm(sykehuset) fra Ukraina og hun ikke er positiv til hans holdninger drar han tilbake til Oslo for å verve seg for en ny periode allerede etter en dag. Da er han hard og skuffet over familien sin og føler seg alene i verden.

Jeg sitter litt med tanker om hva som skjedde i Norge 22.07 og tenker mitt. Hvilken personer er det som kan finne på å ta slike valg i livet? og hvorfor? Hvor lite skal egentlig til for at man gjør feil valg i livet.

Bjørn som etterhver begynner å nøste i farens historie gjør dette utrolig interessant og faglig godt dokumentert og med henvisninger til navn og andre kilder hele tiden. Man blir bare dradd med. 
Jeg tenker for en sønn og fortelle om faren på denne måten er ganske så fantastisk, at han gjorde det.
TAKK!
Reisen Bjørn tar i farens fotspor er tøff og godt fortalt. Den grep meg til tårer, uvirkelig å skjønne for oss som ikke opplevde krigen.

Men at faren ble en Israel venn på slutten av livet og hatet alle innvandrere, dette er vanskelig for meg å skjønne. At han synes synd på jødene osv..... Menneskenes anger og sinn, hva gjør det med et menneske som har opplevd det Bjørn gjorde?

Dette er en bok som er utrolig intens og følsomt skrevet. Veldig godt språk og forteller teknisk utrolig bra.
Man kunne skrevet mye, men les den selv eller som meg hør den på lydbok. Det er Ivar Nergaard som leser og det er bra utført.

Boka kom ut i 2008 og fikk Brageprisen i Saksprosa 2008.
Spilletid ca 6t

lørdag 24. september 2011

Søstra mi, Anne Kristine!

Anne Kristine Kleppan er lille søsteren min, hun driver et eget firma med interiørarkitektur og møbeldesign på Fornebu.
Ta en titt på hennes hjemmeside, her er det mye spennende å se!
Link til hennes hjemmeside: http://www.september.as

Her ser vi Anne Kristine foran pappas bil, han var også opptatt av design og alt som var franskt.
Denne Citroenen var han spesielt opptatt av, det var en safari modell som det var laget 5stk av.

Anne Kristine har bursdag i dag: GRATULERE med dagen, 45år!
Jeg var nesten 12 år da hun ble født, det var spennende og morsomt husker jeg.

 Et koselig bilde av Anne Kristine og mamma  på tur, sikker i Nesøya skogen.

Anne Kristine var bare 5år når jeg flyttet hjemmefra, så hun var en skikkelig attpåklatt som foreldrene våre hadde mye hygge og glede sammen  med. 
Gratulere med dagen og ditt forholdsvis nye egen(alene) firma http://www.september.as.
Lykke til!

torsdag 22. september 2011

Arnold i 1942

Dette bildet er fra Lurøy-kalenderen 1996. 
Jeg tror det er Arnold som står der i rutete skjorte nr2 fra h?
Ellers vet jeg ikke hvem de andre er.

 Det eneste Arnold virkelig  ønsket /ville, var å bli forfatter. Så dette var nok noen viktige punkt for han.
Men, dagene gikk til å dyrka marka og hjelpe moren hjemme på småbruket.
Han  var jo elev ved korrespondanse skolen også.

 Arbeidsbøkene er fulle av nydelige tegninger av den 19 år gamle gutten.

Og historier om hva han hører på radioen.

tirsdag 20. september 2011

Ordløs onsdag uke 38


Veckans tema är: En i mängden
                                                                        This weeks theme is: One in a crowd
                                                            
                                                                      og noen flere:



                                                                    Link: www.inlink

Konkurransen om Byggverk i hagen

 Jeg er blant de ti som er gått videre i konkurransen i Byggverk i hagen på min andre blogg!
Det er jo kjempemoro!

Les om leveggen her: http://vernatrehus.blogspot.com/2011/09/leveggskillevegg.html

De andre byggverkene som er plukket ut finner du her: http://moseplassen.com/2011/09/finalistene/

søndag 18. september 2011

Bestefar Johan og navnekaos

Ungdomsbilde av Bestefar Johan. Her er han en ung man. Tatt hos fotograf Viking på Lurøy
Jeg har lenge lurt på hvem den karen var. Dette bildet har jeg hatt fremme lenge, men så fant jeg et bilde til(kopi) og bak på det stod det: Johan Andersen.
Dette bildet burde vært med her over oversikten til  bestefar-johan-sin-fam-og-ssken.html

Bestefar tok navnet Kleppan seinere.
Men ser man på dåpsattesten til pappa, het bestefar Konradsen der som mellomnavn!
så å drive å rote i slekta er ikke greit.
                                                      Konradsen fordi faren hans het Konrad

onsdag 14. september 2011

Uri, Helene "Den rettferdige"

En flott historie, meget godt fortalt og nydelig komponert forteller teknisk . En historie som egentlig kunne ha skjedd/rammet  hvem som helst og som gjør det til stadighet.
Tilfeldigheter som snur opp ned på livet til folk.

Boka handler om Karsten som har en elskerinne og kona oppdager dette. Derved  revner ekteskapet  med Marianne og historien om den gode far blir snudd på hodet til den onde overgriper. Alt han sier og gjør blir brukt mot han og han mister omsorgen for sine to døtre og må sitte inne. Den ene av døtrene blir han forent med tilslutt etter 15 år. Dette er gripende stoff, både følelsesmessig og det å bli dradd inn i den og at man vet at det skjer og at det rammer så utrolig mange mennesker på mange plan, ikke bare før men, hver dag.
 
Hvem har rett til å dømme hvem og på hvilke grunnlag?
Hvem er rettferdig i forhold til hva?

Jeg vil ikke ramse opp innholdet for det er uvesentlig, denne boka bør man lese!
Alle blir tapere etter å ha vært involvert i en slik historie som boka forteller om.

Jan Grønli leste lydboka, nydelig og jeg var fanget i den dag og natt. Gripende!
Spilletid 10timer 26 min fra 2009.

Ruter og /eller striper


                                Ordløs onsdag denne uka har fototema: ruter og/eller striper


                                                         Link her: http://www.inlinkz.

mandag 12. september 2011

Gamleheimen på Røsøya. Onøy


Briller som er minner  fra gamleheimen på Røsøya, hvor bestefar var gårdsbestyrer.

Bilde av beboerne og andre på gamleheimen, Røsøya.
Det var  en veldig vanskelig økonomi på gamlehjemmet, så bestefar så det som umulig å fortsette  og jobbe der. Det ble vanskligere og vanskligere.  Han hadde jobbet der fra 1929 som gårdsdreng, og fra 1936 som gårdsbestyrer. 

 Han sluttet i begynnelsen av 1943 og begynte å arbeide på Gaustad Sykehus på Vindern 
(Oslo, det var langt unna heimen på Helgelandskysten)
Det var nok tøft for bestemor og sitte igjen der på Onøya, har jeg hørt.

onsdag 7. september 2011

Jepsen, Erling " Kunsten å gråte i kor"

En bok som tar opp utrolig vanskelige temaer sett gjennom en 11års gutt øyner og tanker. Den er fint fortalt ut fra et barns tankegang og har utrolig flotte nyanser av humor mot det burleske og samtidig skjønne og naive temaer.
En usedvanlig roman. Den er lest på norsk, men jeg har bodd i København et par år og skjønner dansk humor, og det kan nok være en fordel her, ser jeg. Boka virker veldig bokstavelig oversatt.

Bokens handling er fra 60 tallet og samfunnet da. Vi hører familien får Tv og hvordan man skal forholde seg til det. Farens lille matforettning hvor alt som går ut på dato skal de spise hjemme, og kravene til å følge med i tiden og det tidstypiske er godt referert.

Vi hører om livet til gutten. Sammen med faren går han i alle begravelser de kan gå i og der får de respons når faren taler. Faren har psykiske nerver og da gjelder det å glede faren. Han er svært opptatt av at far måtte være lykkelig. Far forgriper seg på søsterens hans og gir dem juling, men far er på mystisk vis en han allikevel ser opp til.
Men har nekter faren å få penger, når han selger kaninene sine... så litt opprør har han.

Søsteren Sanne er en fortelling for seg selv, hun er svært spesiell. Hun er 14-15 år og havner på psykiatrisk sykehus og siden i fosterhjem. Han referere til at Sanne har blitt syk fordi hun har sovet for mye sammen med far på sofaen.
I familien skjer det mye som jeg ikke vil si noe om her, da er det ikke moro å lese boka.
Men all dobbeltmoralen særlig faren bedriver er herlig, med å sitte i menighetsrådet og i komunestyret samtidig som han banner og sværter og driver med mye unevnelig.

Coveret stemmer lite overens med innholdet i boka, det er litt for bokstavelig. Jeg tok med meg boka fra biblioteket pga at tittelen var så spesiell og det er jeg lykkelig for nå, for dette var moro og en tankevekker,

Lydbok fra 2008 utkom i DK 2002 "kunsten at græde i kor"
Nydelig lest av Trond Brænne.
7timer og 8min.

søndag 4. september 2011

Oldeforeldrene mine!

Dette er bilder jeg har lurt på hvem er, men når man begynner å rote i gamle bilder finner jeg med et raskt blikk at dette er jo foreldrene til bestemor Ester, min Bestemor.


Faren : Olaf Andreas Bernhard Edvarsen Hagen. f 08. 03 1877, på Husøy, Træna. Skomaker og fisker,
Moren: Alida Helmine Andreasdatter, Hagen f 09.03 1877, født på Dønna, Husmor døde 1.11. 1931
De ble gift i Træna kirke den 7. 10. 1900.


Disse portrettene er tatt samtidig som dette bilde, les mere om det og se bildet med barn

Faren til bestemor: Olaf Andreas Bernhard Edvarsen Hagen f 08.03 1877 på Træna.
Han ble enkemann i 1931 og giftet seg på nytt med Amanda Hansen i 1936 og fikk datteren Unni i 1937. 
Hun var37 år yngere enn halvsøsteren/min bestemor Ester.

Foreldrene til Olaf  A. B. E.  Hagen f 08.03 1877 på Træna var:
Far: Edvard Hagen, født 26.03 1838 på Næsna , pappas bestefar
Mor: Marta Hagen f 02. 01 1839 på Næsna, pappas bestemor
Bestefaren  drev  med skomaker arbeide og fiskeri på Kroken, Husøy, Træna, 




Dette bilde er bestefaren til bestemor. Han heter Andreas Herman Nilsen fra Segerstad, Dønna.
Faren til Alida  Helmine Andreasdatter.
Det er min tippoldefar. hmm............... Det er nok det eldste bilde jeg har, men vet lite om han.


Her er om søsknene hennes: Bestemor fra Træna og hennes søsken.
Mer om træna og kart her: Træna i Lurøy kommune