søndag 11. desember 2011

Vikinggildet i Hamar



  
Her har vi kledd oss ut til vikingefest, for man har ikke mer moro enn den man blir med på selv! 
Vi disponerer vikingebåten Olav Kvite som vi vanligvis ror om sommeren.

Men ikke i år. Dette skyldes at det var Vikinglotto som eide båten, men så skulle HOA (Hamar olympiske anlegg) overta båten og pusse den opp. Den ble stående slik hele sommeren bak Vikingeskipet på Hamar.
Nå må vi foreta oss noe slik at vi kan få båten på Mjøsa igjen til sommeren..........

 Her er det et bilde fra en av gangene vi tok båten med til York, februar -06. Der kapprodde vi mot flere andre lag under vikingefestivalen som er hvert år. Dette var morsomt!
Båten ble fraktet på skip fra Norge, Brevik og på henger opp og ned dit fra Hamar.

 Men, vi holder ut og hadde "Juleblot" og koser oss med rakfisk og tilbehør i helgen!
Dansen går bedre og bedre utover kvelden.
Er du fra Hamar området og ønsker å være med, så vær ikke redd for å kontakte oss!
Vi er en hyggelig gjeng i alle aldre!

lørdag 10. desember 2011

Auster, Paul " Usynlig"


Dette er min aller første Auster roman og absolutt ikke den siste, dette var god litteratur og en spennende, annerledes bok.
Fantastisk godt disponert, hvordan fortelle en sann historie, noe du brenner for i bokform?
Oppbygningen og komposisjonen var dyktig utført, hårfint "on the edge". Flott og interessant  forteller tekniske grep er gjort for å skille delene, med ulik vinkling på hvem som forteller. Her vitner det om stor fortellerkunst!

Hovedpersonen Adam Walker, en ung litteratur student  i New York 1967, han blir tilfeldig kjent med en merkelig/mistenkelig mann. Han heter Rudolf Born og tilbyr Adam om å starte et nytt litterært tidsskrift.
Allerede her synnes jeg dette er litt spesielt.
Born oppfører seg meget spesielt og har greie på alt mulig. Han er oppfarende, ustabil og har tydelig vis mye ansvar.Han er fransk, men er gjesteprofessor i USA. Han har også en fransk kjæreste Margot.... som Adam overtar for en periode!

En dag blir Adam og Rudolf overfalt av en som vil rane dem, Rudolf dreper han og Adam vil melde han.
Dette som er noe av storryen må du lese selv. Dette er ingen krimroman, men har utrolig mange ting i seg som er spennende. F.eks:
Psykiske reaksjoner når en bror dør, skyld føleslen. Adams forhold til søsteren er ganske så spesielt og samtidig er det drøm eller virkelighet?
Tiden, på 60tallet er flott skildret. både politisk, litterært, seksuelt, frigjørende, rus og dop og i klesstil.
Tidsperspektivet i romanen som går over 40 år og mye , mye mer....


Tittelen på Adams bok skulle være 1967, for det var da det som skjedde i livet for Adam som var så viktig.
Boka var tenkt som 4 deler og det ble den også, men litt anderledes en Adam hadde tenkt iogmed det er Cecile som forteller og ferdig forteller den delen. Da faller alle delene på plass.

Born er den jeg skjønte han var og hadde utrolig makt, men makt er ikke alt. Hva er sant og ikke?

En fantastisk god bok!
En bred og gripende roman, den klarer man ikke stoppe før den er ferdig!

Lest av en av  min yndlingsoppleser Finn Schau
Tid 8timer

onsdag 7. desember 2011

Strikkingen blir til.....

Siden det var så mange som lurte på hva jeg strikket på strikkemaskin i Ordløs onsdag (fotoside), så her viser jeg deg noen eksempler. Jeg strikker ca 4meter og sender det i vaskemaskina på 60grader, da blir det flott tovet stoff.

Dette er blitt til en lang god kåpe/jakke som brukes sommer og vinter. Her har jeg strikket en lang vest i samme farge som jakka, som brukes separat.


 Eller sammen som her, da er man kledd for å gå ut en kald vinterdag med pulsvanter, lue og votter.

Dette er en foret strikka jakke/kåpe, fasongsydd som skrår veldig ut nede.(Litt krøllete).
Jeg fant ikke stativet så det ble et bilde i speilet!

Mannen i huset har fått flere grom jakker med hette osv.
Dette er morsomt å drive med på kveldstid!
Det er bare fantasien som setter grenser.....

0rdløs onsdag. Tema: Uka som gikk!


Tema: Uka som gikk!

Flere finner du herher

søndag 4. desember 2011

Renberg, Tore "Dette er mine gamle dager"

Dette er fjerde bok i serien om Jarle Klepp. En liten oversikt over de andre, de kom ut før jeg begynte å blogge om bøker:

1. Kompani Orheim fra 2005. Der Jarle ikke ville ha samme etternavn som faren og tok navnet  Klepp etter moren. Stavanger på 80 tallet og mye annet skildres.

2. Mannen som elsket Yngve. Der møter vi Jarle som er i opposisjon til alt, frigjør seg, fester og er opptatt av musikk. Han er som mange 17 åringer søkende på livet.

3. Charlotte Isabel Hansen. Jarle har blitt 25 år og er student i Bergen. Så får han brev fra politiet om at han er far til Charlotte som ble unnfanget under en fest i bok to.

Bok nr 4 handler om mye av hva som skjedde i de tre første bøkene. Jarle har blitt voksen, med kone to barn og jobb i skolen. Tror, man får mest ut av boka om man  har lest de tre andre første, kjenner storryen?!?

Denne boka er mye mer undrende, reflekter ende og han tar et oppgjør som er utrolig vakkert mot sin far.
Han treffer tilfeldig en bekjent, fra fortiden som får han til å tenke, reflektere og prøver å skjønne hva som skjedde med faren og i  familien. Faren var alkoholiker og drakk og drakk!

Oppgjøret mot faren kan summeres svært kort:
.-sinnet over han og drikkingen han bedrev.
- sløsingen med penger.
- hatet mot han og hva han gjorde med familien.
- likheten med han i handlinger og tanker,
- kjærligheten som faren prøvde å gi han
- opposisjonen mot faren og alt hva han stod for

Besøket på graven til faren med datteren Åshild, er en gjennforening på en måte.
Han prøver å formidle det positive om farfaren til Åshild. En nydelig lavmælt og viktig bok om å tolke fortiden, legge den bak seg og se fremmover.
Han beskriver sin rolle som far og oppdrager for barna så naturlig og herlig!

Unn deg en god bok og les denne! Eller hør den på lydbok

Tore Renberg leser selv og den er så nydelig på Stavanger dialekt.
Spilletid 8. 35min fra lydbokforlaget

torsdag 1. desember 2011

Filmer som var populære i 1943


 Pappa ble en skikkelig film entusiast når han bodde i Vefsen.
Ja, jeg har denne sorte notisboka som pappa skrev når han var i AT.
Han har i denne boka skrevet opp sanger og filmer som han har sett i perioden!
Ganske så fantastisk funn!



 Han har skrevet om filmene og sangene hulter i bulter etterhver som han opplevde dette.
Jeg står på den påstanden at han hadde nok vært blogger i dagens samfunn om han var i live og ung.
Arnold skriver i et av brevene til faren at han er alvorlig bekymret for Marselius, han tror aldri han vil flytte tilbake til Onøya etter alt han opplevde med kinoen og alle vennene.


Så selv om det var mye kinogang for han som så mange andre under krigen,
 tegnet han også mye.
en fin liten serie av observasjoner.

 Så var den på vannet!
Et annet fartøy, det står ikke dato på tegningene, men disse er fra 1943.

mandag 28. november 2011

Bestefar sin bror Aksel, dette er barna hans

Her er noen unge folk, jeg kjenner dem ikke! Men hvem er dette lurte jeg på.
Tidstypiske i klesdrakten fra 40 tallet, flott bilde.

29 mars 2018 fikk jeg svaret!

Bildet er barna til Aksel Kristian Andersen, bestefar sin bror
Aksel Kristian Andersen, gift med Johanna Alette Dorthea (Johansen) Andersen
De fikk 8 barn, foran barndomshjemmet Erikstad i Fauske
Fra venstre: 
1.Trygve, bosatte seg i Sulitjelma , 
2. Ola, flyttet til Gjøvik, 
3. Åse Vatnan, mor til Torger som kom med informasjonen
4. Christine, flyttet til Gjøvik, 
5. Leif, flyttet til Gjøvik, 
6. Alfhild Saltnes, bosatte seg på Sunndalsøra (tvilling med nr 4.)
7. Hugo, Fause
8. Ikke tilstede - Mary Kongsskog, bosatte seg på Gjøvik.



Tusen takk til Torger Vatnan, som gav meg svar! 
Aksel Kristian Andersen var hans morfar.
Alle disse var søskenbarna til pappa 



lørdag 26. november 2011

Dahl, Niels Fredrik "På veg til en venn"


Det er en bok om en ensom liten gutt som heter Vilgot.(navnet er så perfekt)
Han vil ikke være hjemme og er alltid på veg til noen, men det er ikke alltid det passer så han har sine faste plasser hvor han oppholder seg i timene han er hjemmefra, det kan være i sykkelkjelleren eller på lekeplassen.
Han er 11år og vi ser, høre, opplever hva og hvordan han tolker dette gjennom barnets øyner.
Vi er på 60tallet i Skøyen- Hoff - Ekely området, og tolkningene av tidsånden og endringer i tiden er fantastiske.

Boka er gripende, men med sine burleske sider. Den handler om det umulige og det mulige vennskapet. Alle de ulike ensomme personene som sliter med sine bedrøvelse, svik,  kjærlighet og lengsler. Om samfunnsholdninger, politikk, familie liv, familieforhold og mye annet.

Vilgot blir misbrukt en dag og denne dagen preger han resten av livet. Selv om han lever videre er det minnene fra den dagen han aldri kommer over. Det skjer mye underlig i boka med sirkus osv, så den er ikke deppresivt, men lavmælt.
Vilgot møter vi 30år seinere og det møtet er egentlig ikke koselig, bare trist. Han har blitt  den nye Greven av Hoff og som han sitter han der og ser på Karin!!!! sier ikke mer om det - dette må leses.

Komposisjonen av boka er flott - genial. Hvor den starter med at Vilgot sin elefant, den han fôrer har blitt sluppet fri. Det er 15 juni 2001 og fullstendig kaos på vegen inn til Oslo pga at en utmattet elefant har segner om i trafikken. En morsom pangstart! Man under seg, hva er nå dette???

Den syltynne balansen med å fortelle noe i  nåtid og noe i  fortid. Om det å ikke fortelle alt, slik at vi skjønner utfra konteksten hva som skjedde. Alle  parallellene i de ulike rollefigurene og alt som skjer.

Nydelig! Nydelig! Nydelig!
Boka fikk  Brageprisen i 2002.

Anders Ribu leser kjempebra
6t og 17min fra Fono forlag


Dette er en bok jeg har hørt en ganger før som lydbok, har lest boka på nytt og nå et gjenhør på lydbok. Dette er en bok man aldri glemmer og den er så flott skrevet og nå så aktuell da det er november og vi har en voldsom fokus på alle voldtektene som skjer, det er viktig at dette kommer frem. Ekstra viktig skjønner man dette etter at man har lest denne boka. Det er ikke bare jenter som blir rammet og skadet for livet.

torsdag 24. november 2011

Brevene var viktig i familien Kleppan i 1943

 Det var mange brev som ble sendt fra Onøya, Lurøya  fra Arnold og andre vegen. Brev til far som jobber i Oslo og broren på A.T.tjeneste i Vefsn. Det sier seg selv at det ble mye brev. Jeg er så heldig å ha en del av disse brevene.
Arnolds dagbøker er det tynt med nå,( høsten 1943) han hadde alt for mye å drive med.
Arnold hadde kommet inn på Landbruksskolen på Lurøy og bodde der. Han er bare hjemme i helgene hos moren og hjelper henne med fjøset.


Skiltet som Arnold kansje  hadde på døra si?

Fetteren Asbjørn som Arnold tok med fra Stamsund i april 42 (da 10år) bor enda hos bestemor høsten 43.
Det var nok koselig for bestemor å ha noen i huset ,tenker jeg.
Her kan du lese om da han tok Asbjørn med til Onøya Stamsund, Lofoten 1942

onsdag 23. november 2011

søndag 20. november 2011

Hjort, Vigdis "Snakk til meg"


Vigdis hjort har skrevet en bok som tar tak i et viktig tabutema.
Sønnen som avviser sin mor, noe hun ikke vil innrømme ovenfor seg selv eller omgivelsene. For hva vil folk tro om henne, når hun ikke har kontakt med sin egen sønn,  hun som har vært eneforsørger (enke) og fulgt opp sønnen i tykt og tynt i alle år.
Hva som er grunnen er uvisst og det synes jeg er fint at hun ikke har skrevet konkret om.
Dette er den ytre rammen av fortellingen. Boka er skrevet i knappe refererende setninger som et brev til sønnen.

Moren, Ingeborg tar noen valg i livet. Hun kan jo ikke bare sitte der og gruble alene, så hun hiver seg ut på livet i form av en reise og det blir mange opplevelser av. Det er denne  fortellingen som er driverkraften fremmover i romanen.

Boka er sterk,  trist, gripende, altoppslukende og en tankevekker.
Bibliotekaren Ingeborg som reiser til Cuba på ferie og der møter hun en mann som ser henne. Hun er  vanligvis en anonym ensom kvinne, så er det plutselig noen som ser henne.
Men med hvilken hensikt?  Hun gjør ting hun aldri har gjort får og er forbauset over seg selv.

Hvordan kan hun får Enrique til Norge?
Noe hun etter mye arbeid får til, hun har mestret noe som gjør henne sterkere.

Vi eier hverken våre barn, menn eller noen. Alle har sine egne liv å ta vare på i dagens samfunn, og kjemper for å  være den man er. Er vi blitt bare egoister og bryr oss ikke om familien, slekt og tradisjoner mer?
Ingeborg tar iallfall noen valg i livet, men fra ulike kulturer ser man ulikt på ting. Jeg kan ikke røpe alt.

Hun tar opp vesentlig ting rundt dette i romanen om det å stå for hvem man er, eller plutselig så er man ikke det noe mer!
Hvorfor smålyver hun hele tiden?.. en tankevekker for mange på mange plan.
Herlig slutt hvor hun takker av til Torgrim, den skjønner jeg så godt!
Vi har alle våre opplevelser og erfaringer som vi sitter inne med.

Gripende bok!
Les den selv, eller lytt til lydboka. Dette er en bra bok!

Catrine Gram leser i 6t og 33min,
Cappelen Damm 2010 

lørdag 19. november 2011

Keramikerne Ingema Hoff og Vanio Angelov i Galleri Natthagen, Løten

I dag åpnet Ingema Hoff fra Heradsbygda, Elverum og Vanio Angelov fra Bulgaria utstilling.
Vanio kommer fra Sofia og Sofia heter barnebarnet til Ingema på bildet også.

          
  Ingema Hoff,  skulpturer "de hellige tre"                   Vanio Angelov, fat, vaser og bruksgjenstander

Flotte fat av Vanio. 
Dette ble en vakker utstilling. 
Tingene kledde hverandre og fremhevet hverandre!

Ingema sine morsomme, flotte kvinner. 
NB: hun er en av oss tre fra gruppe "Taiga" 

          Enda flere nydelige dekorerte fat av Vanio. Fra rene komposisjoner og mot det figurative i dekoren.

NB: Knut Falbakken kommer søndag 20. november og forteller om boka si "Natthagen" på galleriet. 
Disse to tingene har ingen ting med hverandre å gjøre bortsett fra navnet. 
Les mer om: galleriet 

torsdag 17. november 2011

Halsøy i Vefsen -43

Marselius var i AT, et selv portrett som han tegnet den gang.


Nr 28915

Marselius får brev fra broren Arnold hvor han forteller at han har kommet inn på Landbruksskole.
Hans store problem er at han har ikke dongeri klær, skriver han til broren .
Det har blitt høst og det går mye tid til for å plukke bær og ta opp poteter.
Arnold skriver til faren at kua Juleborg var på utstilling og fikk 3plass. Det var han stolt over.

Den 1.oktober begynner Arnold på Lurøygården landbruksskole.
Alle  må vaksineres for diftiri. På Selnes har flere blitt innlagt på sykehus pga difteri, så føre var.

Dette er dagboksnotater fra Arnold , da var han blitt 20 år.

onsdag 16. november 2011

Ordløs onsdag, Tema : Se opp!



Ukens tema: SE OPP!

                                                                       Flere innlegg her

tirsdag 15. november 2011

Henriksen, Levi "Dagen skal komme med blå vind"

Vi er i Skogly, i et typisk norsk bygdemiljø i nærheten av Kongsvinger. Mikael Hildonen  er hovedpersonen i boka, han oppleves som en skikkelig "Harry" i starten , men det viser seg etterhvert at han er en helt annen enn den tatoverte, tøffe fyren i fra introen av boka. Han har studerte i tre år til metrolog i Oslo,  men  verden ble snudd på hodet når foloveden som var gravid dør.
Jeg vil ikke fortelle mer om innholdet, den må leses.

Det er en bok som penser innom mange sider og er en utrolig vakker, spennende og gripende bok på mange plan. Mikael Hildon har blitt oversett av sin far og flere familie tragedier rulles opp.
 Historier om Mikael som blir truet på livet som går mot krimsjanger. 
Barnevernet som prøver å hjelpe, men roter det bare til for niesa Daniela......og... Moren som er blind, sosialrealisme. 
Fortellingene om det finske folket, historie. 
Kristine fra Latvia, som blir "kjærestehistorien" i boka osv.
Mange ulike historier og  sjanger i en flott fortelling som rulles frem. Det er fortalt på en rolig avdempet måte som får deg til å bli sittende og høre.......denne må du bare må lese selv. 

Dennne boka er bare  fantastisk fin og herlig!
Egentlig liker jeg det best at en skuespiller leser, men når den herlige kongsvinger dialekten slår igjennom er det ok tross alt.

spilletid 8t 54min
lydbokforlaget 2011

søndag 13. november 2011

Høeg, Peter "Den stille piken"

Boka handler om klovnen Kasper Krone. Han er på flukt fra sin enorme skattegjeld og har venner og uvenner uti i verden. Hans absolutt gehør eller utrolig god hørsel og denne delen av fortellingen var for meg drivkraften i å fortsette å høre på fortellingen, morsom vinkling. Hans tidligere elev KlaraMaria forsvinner og det er naturligvis hovedhensikten med boka. Hun er hans datter får vi høre og det rulles opp en masse forskjellige ting.
 Denne boka er en mix av mange ulike sjanger som drama, fantasi, krim, spenning, psykologi, teknologi og forskning. Det blir litt vell mye fantasi og teknologi for meg.

Men, når de var under København koste jeg meg.
Dette var en bok jeg til tider synes var" too much"og mislikte og i andre settinger fantastisk morsom. Jeg synes "Frøken Smillas fornemmelse av sne" var fantastisk når den kom på 90 tallet (må ta den på nytt).
Denne boka hadde mye bra, men jeg falt stadig ut da det ble litt for vilt.(eller var jeg for opptatt av kjolen jeg sydde)

Språket og Høeg er fantastisk. Selv på norsk var denne utrolig. Smilllas leste jeg på dansk, men denne var en lydbok på norsk og det var en utrolig god flyt og mange nydelige setninger  i boka. Så språklig sett var den fin opplest av Håkon Ramstad.
Boka var 14timer og 8min
Lydbokforlaget 2006

Hvorfor jeg mislikte den var rett og slett alle skript feilene. Hvor mange ganger gav han fra seg fyllepennen og hvor kom de stadig fem tusen kronene fra? Eller er det jeg som misforstår og at det er noe av "fantasien" eller trikset med historien?

lørdag 12. november 2011

A.T. i 1943 og minnebok

A.T sommeren 1943.
Arbeidstroppen i Mosjøen står det bak på bildet.
Pappa er i midtrekka nr 3 fra venstre.

Her har pappa en minnebok fra den gangen, ser ut som den er noe alle fikk utdelt med symbol forand.

Den er full av mange gode ønsker og bilder, men ikke int. å si noe mere om.
En koselig minnebok som de involverte sikkert synes kunne vært spennende å se igjen.

Det slår meg at folk var flinkere til å skrive slikt før.

fredag 11. november 2011

Arnold vår - sommer,1943

Arnold tegnet av pappa i 1943, da var Arnold 19 år gammel.(en skisse)
Arnold har fått jobb på gamleheimen, for bestefar Johan var reist til Oslo for å jobbe.
Bestefar jobbet på Gaustad sykehus, som pleiemedhjelper.

Den 4 juni sier Arnold opp jobben på gamleheimen, Røsøya. Da har han jobbet der i 41/2 mnd, drengplass. 
Han skriver i brev til faren at han må konsentrer seg om "slotten heime" og bli ferdig med korrespondanseskolen. 
Om engelsken skriver han: "Kva tid eg får bruk for dette språket er det vel ikkje så godt å seia".

Marselius får permisjon fra AT for å hjelpe til i slotten heime. Da har de fine dager isammen, brødrene og moren. Faren er i Oslo hele sommeren og jobber.

onsdag 9. november 2011

Ordløs onsdag uke 45


  Var så god och sitt!            Please be seated! 
  
                                                                      flere bilder: her

lørdag 5. november 2011

Onøya, og livet der i 1943

Dalan, er et av småbrukene som lå tett ved Kleppan. 
Her kjenner jeg bestemor igjen til høyre i blomstret kjole. 
Tante Klara helt til venstre med hvitt belte.
Fra opptegnelse i 1940 så er det Hans og Anna Martinussen, Mary og Anna-Marie som bodde der.
Bildet er fra 43 eller 47?
Hvem som er avbildet ellers kjenner ikke jeg, men antagelig noen av de jeg har nevnt.

Dette er bilder som pappa har tegnet av hunden Prikk, hunden som de hadde i Kleppan.

Jeg har skrevet om et maleri fra 1943 før, det kan du lese om her: hestmannen-i-eventyrlandet-der-nord.html

onsdag 2. november 2011

Fredriksson, Marianne "Simon og eiketrærne"

Historien om adoptivgutten Simon som vokste opp under krigen i Sverige hos Erik og Karin. Han hadde en far som var jøde og moren var tanta hans. Han søking etter identitet og hvem han er synes jeg er godt beskrevet. Han har få venner i oppveksten, men treffer etterhver Isak som blir en venn og  periodevis en han misliker og er ekstremt sjalu på. Det blir et sterkt nærmest fam. bånd mellom disse to familiene til Simon og Isaks. Vi følger dem til de blir voksene og starter egne liv.

 Første del av boka synes jeg var spesielt int. der hun forteller om skadene barn får når de ikke blir elsket i mors liv. Dette syndromet "Ingen bunn syndromet" som det ble forsket mye på i midten av1990 tallet beskriver hun ganske bra her. En tankestrek når man ser at boka kom ut i Sverige 1985. Om arv og miljø hos adoptivbarn er hun ganske så moderne i forhold til at hun er en eldre kvinne (1927- 2007). Jeg har jo god erfaringer med dette ettersom jeg er adoptivmor til tre. Jeg kjente meg godt igjen.

Marianne Fredriksson er en stor forteller, dyktig til å få driv i fortellingen. Jeg satt hele tiden og tenkte: Sigrid Undset skrev akkurat på den måten. Fletter historie, relgion, krig, fred sammen med kulturhistorie og lager nydelige fortellinger ut av det. Noen ganger sporer de helt vekk fra fortellingen, så er de tilbake igjen som om man var i en drøm. Hun bruker også hele registeret av menneskesjebner: de gode, vanlige, overklassen og de gode hjelperne i fortellerverden. Hun har nydelige naturberetninger om blomster, lys og livet som leves.

Her er sorger og gleder, noe svært overdrevet noen ganger(nesten mot trivialromansjangeren), men så er det sterk tilbake. Jeg har lest en bok av henne tidligere som het Anna, Hanna og Johanna og den var gripende som denne. Hun har en sann fortellerglede og gir oss et innblikk i menneskers liv og livsvilkår fra en annen tid.
Er livet skjebnebestemt og hva er arv er noe hun tar for seg i begge disse bøkene, int. tematikk

Tid  som lydbok:11timer og 33min lest av Katja Medbøe  i 2006
(det må være rett før hun døde) veldig nydelig lest og tolket.



FILMEN:
Søndag den 15 januar 2012
Jeg har vært å sett filmen over boka i dag. Filmen hadde frigjort seg litt fra boka, men det gjorde ingen ting.
En vakker, gripende film, men kansje litt overtydelig og repiterende noen ganger, særlig når det er bare er minuter mellom at scnen blir gjentatt. De voldsomme vindmaskinene og dobbelteksponeringene av tankene til Simon blir litt overtydelige. Ellers tror jeg at man bør kjenne innholdet i boka, da er det enklere og kjenne seg igjen, den er litt hoppende i fortellingen.

Nydelig musikk, flotte skuespillere og scenografien var perfekt. Tårene trillet under store deler av filmen. Den traff meg som adoptivmor med en voldsom kraft. Gå og se den, jeg skal kjøpe meg den på DVD.

Jeg har sett at anmelderne ikke har gitt den mer en 3 eller 4 terningkast, men DE kaller det en oppvekstfilm fra krigen.
Jeg kaller det et adopsjonstema som blir tatt opp litt anderledes enn vi er vant til. Så der ligger forskjellen.
Det var det med å ha innsikt og erfaringer over tematikken som utspiller seg på lerretet. Så en  en god 5er ville jeg gitt fimen.


ordløs onsdag uke 44

Gi meg et A...... eller en A

Flere bilder og regler:  her