lørdag 10. november 2012

Heggedal, 1947

Bestemor forlot Onøya og flyttet midlertidig til broren sin på Heggedal i Asker. Bestefar hadde bare et krypinn på arbeidsplassen, hvor hun ikke kunne bo. Her ser vi bestemor, pappa, Andreas og svigerinnen Gudrun.

Andreas og bestemor. De vokste opp langt  ute i havgapet på øya Træna på Helgelandskysten. 
Det fortelles at Andreas (f.1901) rømte fra Træna etter konfirmasjonen og gikk til sjøs (1916), for han orket ikke å bli fisker og skomaker som faren som slett livet av seg, der ute. Han synes det livet var for tøft, slitsomt og farlig. Han ville ut i verden og se og oppleve ting. Les mer om han og slekta hennes/deres:  HER

Det andre bildet er sønnene til Andreas og Gudrun Hagen. Arnfinn f. -1932 og Odd Magne f 1933


Bestemor likte seg veldig godt i Heggedal. Gudrun og bestemor kom godt overens og trivdes i sammen.
Men å forlate Onøya var vist tungt, hun savnet naboene og folket der nord.
Hun lengtet alltid tilbake til Onøya og dro nordover så ofte hun kunne i årene som fulgte.
Der besøkte hun alltid graven til sønnen Arnold, pappas bror som døde under krigen.  Her
Alle dagbøkene etter han var starten på denne fortellingen


                                                   
Jeg fant på Anne Lise sin blogg  tips om "Gravminner i Norge" så nå vet jeg at Arnold sin grav er på Lurøy kirkegård enda. Vi lette etter den når vi var der, men fant den ikke.




onsdag 7. november 2012

Hill Lawerence "Noen kjenner mitt navn"


En  forferdelig historie om slavehandelen formidlet på et utrolig vakkert vis.

En sjelden nydelig bok som omhandler et forferdelig tema, slavehandel over flere kontinent.
En hjerteskjærende fortelling om Aminata Diallo som er elleve år gammel da hun blir stjålet og bortført fra  Landsbyen Bayo i Vest- Afrika. Hun ser at foreldrene dør og de går dagevis i lange slavelenker gjennom landet. De blir etterhvert tvunget ombord i et slaveskip med kurs for South Carolina. Der hun er "heldig "som får dele køye med medisinmannen. Forferdelige scener og slaveopprør fortelles. Døden og lenkene uff... ca 2/3 igjen, men etter to mnd kommer de til land, nakene og utmagret. I South Carolina er det iskaldt, der skal de fetes opp.
hun blir solgt som skrotfange, 12år gammel til - Appelby plantasjen, som er en indigoplantasje. Hun har sine medhjelpere som er til støtte og hjelp.
Aminata er ei gløgg og oppvakt jente som lærer fort, både språk, skriving og lesing. Får en sønn, han blir stjålet og solgt. Hun blir solgt videre til jøden Lindo, hvor hun har det bra noen år. Er med han til New York og rømmer. Der havner hun midt i den amerikanske uavhengighetskrigen med britene.
Mye skjer og alt kan ikke refereres og det er heller ikke meningen fra min side.

Masse skjer, hun er besatt av å komme tilbake til Afrika til Sierra Leone og det gjør hun, men slutten er i London og er gripende!
Stol ikke på noen- hverken om de  er muslimer, kristne, katolikker eller jøder. Alle maler sin egen kake her i denne interessante boka som er en historisk roman som spenner over tre kontinenter og to århundre. Med start i Afrika ca1750.

Jeg hadde ikke regnet med at denne skulle gripe meg slik, men det gjorde den!
Denne boka var så gripened at jeg sittende/liggende pal og høre på den, særlig slutten. Utrolig godt komponert med spenningskurver som fyker opp og ned!

Her er det fortellingen som er det viktigste, ikke utbrodering av lidelser, det styrker boka .
Fantastisk flott opplesning av Kirsti Grundvig.
Tid: 17 timer utkom som lydbok i 2010

lørdag 3. november 2012

Sommer i Oslo1947

Her er Marsel på veg med sin sykkel som han var så stolt av!

Han var enormt flink til å skrive brev og alt jeg har på bloggen om han er fra brev og dagbøker. Dette brevet er til en kamerat, som sikkert ikke har blitt sendt, men til hvem vet jeg ikke? Her skriver han: "Jeg har sykkel og telt blir du med en tur sørover i Norge"

Ellers er han mye på kino og i går var jeg å så filmen: "De kjørte i natten" skriver han.

Han trives godt på Lillehammer og har vært på besøk hos faren i Oslo.
"Der får man se livet og kystbyen, selv om det ikke er likt som på Onøya eller Sandesjøen".

Noen av bildene han tok på turen:

Synd bildet er litt skadet, men morsomt å se Karl Johans gate slik den så ut i 1947.
Grand er ganske så likt, men trafikken er liten med få folk og biler.




Verdensteateret i passasjen, Nytorget! står det bak på dette bildet.
Jeg undrer? het det ikke Youngstorget den gang??

Bilde av bestefar Johan som jobbet i Oslo, i Oslo Kretsfengsel
og bestemor som kom sørover.
Mer om bestemor..........neste gang



Så hyggelig!


Takker så mye for å få denne koselige hilsen som jeg fikk fra /bruderihundre.blogspot.no

Mitt problem nå er jo nå at veldig mange av de bloggene som jeg leser og følger med på har fått denne allerede, og da er det ikke morsomt å få den på nytt hele tiden. 
Men det er mange spennende og flotte blogger ute i verdensveven så jeg vil sende denne videre til:

Følgende:
Dette er en blogg mest om slektsforskning, noe jeg egentlig ikke driver med, men allikevel synes er spennende og følge med på . http://tidogrom.blogspot.no/ Han har så mange fine fortellinger og historier å fortelle. 

En dame som er svært opptatt av farger og har gitt ut bøker og holder foredrag om emnet //fargeneforteller.blogspot.no/ Jeg synes det er spennende siden jeg er opptatt av dette selv og i undervisningen min

En morsom blogg av en dame som jobber i vg. skole slik som meg. Hun skriver om mye forskjellig og har mange jern i ilden. Her er det alltid noe nytt http://viltogvakkert.blogspot.no/

Jeg blogger også mye med foto på den andre bloggen min. Langt borte Kina bor Anita  fra Gjøvik,
med bloggen  http://akinablogg.blogspot.no/. Hun fotograferer nydelige bilder derfra.
Anderledes og spennende

Monica med http://etliteoyeblikk.blogspot.no/ må komme på lista. Hun har også fotoblogg, tar utrolig mange flotte bilder og er en har alltid så mange hyggelige kommentarer

Dette føles neste uretferdig, for det er så mange blogger jeg setter pris på!
Jeg har mange bokblogger jeg følger, men jeg tror de har fått den alle sammen.
Så dette blir mine valg en lørdag formiddag!

De som har fått videresendt blogg love oppfordres til å sende den videre til fem andre?

torsdag 1. november 2012

Christensen Lars Saabye "Amatøren"




En morsom bok om å være ung og usikker.
Denne boka er Christensen  sin første roman, som kom ut i 1977. En herlig roman om hvor dum og tåpelig man kan føle seg, eller som mange føler seg og derved faller og utenfor. Men slik har det "vørri i alle tider" sier man på Hedmarken og intet er nytt under solen, det er sikkert.

Christian Humle er i starten av tyveårene og jevngammel med meg, født i -55. Han er en klondrian og handler etter innfallsmetoden. Jeg humrer og ler av mye av dette som jeg husker så godt, eller folk jeg kjente som var slik. Plakatene, omgivelsene, kommentarer på folks stil og reaksjoner fra den tiden.  Herlig!

Han har en forteller stil som er utrolig vakker, han forteller nydelig om de små ting i livet og overdriver så det holder, med at det/ting tok flere år osv. Mens det som tar tid nevnes nesten ikke og refereres til at jeg har vært en mnd på interrail. Anderledes og spenstig.

En slumsete gutt som helst ikke vil bli sett, men det blir han pga alt han finner på. Han blir fortvilet og svett når det kreves noe av han, men som vaktmester og medmenneske fungerer han godt. Damer er et kapittel for seg,.......ja, vi har alle vært amatører!

En bok som er like aktuell i dag som den gang den kom ut.
Jeg storkoste meg i snø og slaps på vegen til og fra jobb i bilen, 4timer varte denne skjønne, snåle fortellingen .
Oppleseren var Kim Haugen som er rasende bra

mandag 29. oktober 2012

Kleppan på Lillehammer, 1947


Sommeren 1947, pappa er 26 år gammel nordlending som har slått seg ned på Lillehammer.

Hans store drøm er å bli kunstner, men det er ikke lett. 
Han jobber på kartongen.  Her står han og ser utover Mjøsa og drømmer?

Han skriver: Her i "lilleputbyen" skjønn som Capri, synes jeg.
Men, våren er ikke så imponerende som ved kysten.

Jeg har fått i oppdrag å tegne 5 tegninger/dekorplater til Fredheim på Onøya. 
De har jeg skrevet om tidligere,se bilder nederst

 Postkort over Lillehammer, sendt til en slektning på Gjøvik, Ola Andersen mai 1947
Da var det ikke mye bebyggelse rundt og ved Vingnesbrua!

 Bilde fra 1.mai toget 1947, på Lillehammer

 Pappa, Marselius kjøpte seg sykkel og fikk mange venner på Lillehammer.

Her er de på tur, pappa (nr 2) hadde en kjæreste med navn Else (kanskje det er en av disse)

Der sitter et ekorn i treet!
Han begynner å kalle seg Marsel isteden for Marselius




Her er de fem som er nevt over, som står i dag på Onøya i Ungdomshuset Fredheim.
Disse fotograferte jeg der sommeren 2010. Har skrev et om dem bloggen tidligere HER


Tidstypiske dekorative tegninger fra slutten av- 47, med nasjonale symbolikk og natur fra Onøya



          Havet og livet der og Træna med trænastaven, over.


Les mer om fam her:
                                                                  kleppan-slekt-og-historie.html

fredag 26. oktober 2012

Bivrfrost med Frikar, Hamar


 I går var jeg på "BIVRFROST" premièren med Frikar,
 av Hallgrim Hansegård (han som vant sammen med Aleksander Rybak)
Dette var en non verbal oppsetning, på Teateret Innlandet, Hamar.
Denne forestillingen skal spilles rund omkring i landet.

 Et spennende sceneoppsett, med 13 kasser som de flyttet rundt og lyssatt i ulike farger.
Her ser vi fra scenen, med alle tilstede: 3 breakdansere til venstre og 3lausdansere til høyre.

De bygger  på kjent norsk kultur og moderne breakdans i fin kombinasjon.
2 medskapende musikere på fele (Erlend Viken) og gitar(Amina Sewali),
som også laget mange fine lyder og spilte på ulike instrumenter.
Musikken var laget av komponisten Bugge Wesseltoft.

Kassene ble lyssatte i alle mulige farger, her ser vi lysbilder samtidig med  at  tapen som er rundt kassene lyssettes. Mye spennende og fine effekter, med utrolige få hjelpemidler. 
De bruket bare en kostyme hele vegen, men det var sydd inn refleks som gjorde seg utrolig bra i ulike settinger med lys og mørke.


Dette var en kunstopplevelse som  bygget på møtet mellom gammel og ny kultur og eventyret om Bivrost "den bevrende broen".(fra programmet). Det var broen våre forfedres guder brukte når de skulle ri fra sin egen verden, Åsgård, over til menneskenes verden, Midtgard. Forestillingen heter ikke Bivrost, men Bivrfrost. Med det ønsker de å åpne nok en dør for samarbeid på tvers av vante grenser innen scenekunst.

Har du mulighet anbefaler jeg denne, spennende og spenstige karer som imponerer.
Litt mye styr med de kassene, de kunne godt ha ligget lenger i hvert scenebilde. 
Men ellers synnes jeg dette var morsomt og friskt i 70 minutter!

onsdag 24. oktober 2012

Irving John "I en og samme person"




En sterk bok om hvordan det er å vokse opp med en anderledes seksualiteten, en oppvekstroman.
Egentlig en politisk roman om et ømtålig evne. Hva er normalt? Hvorfor blir man biseksuell er det arv eller miljø?

Vi følger den unge gutten Bill, Billy eller William som han egentlig heter gjennom hans oppvåkning og erkjennelse av at han som 13 åring blir interessert i Miss. Frost som jobber på byens bibliotek. Hun hadde så vakre bryster.Det viser seg at hun er den tidligere bryteren All og har blitt kvinne, men med kjønnsorganene intakt.

Biseksualitet og søken etter hvem man er hovedvekten i romanen, men også  om vennskap og kjærlighet. Han prøver å leve både med kvinner og menn. Ja, takk til begge deler, sier Bill!
Han vokser opp sammen med moren og etterhvert en stefar som er i mellom genrasjonen mellom han og moren. De bor på skoleinternatet hvor stefaren er lærer, på en gutteskole.

Romanen er lagt til en småby rundt et amatørteater, der en norsk teaterinstruktør er frontfiguren. Som han harselerer mye rundt, interessant  tolking av nordmannen. De spiller Ibsen og Shakespeare og annen europeisk litteratur. Bestefaren, Harry er bi- seksuell/transvestitt og elsker å spille kvinneroller, etter at kona hans døde går han rundt i hennes klær. Moren er suffløren og ellers  kommer vi tett inn på miljøet og deres liv. Burleske historier fortelles fra småbyen.

Han flytter rundt omkring og lever i ulike land og delstater som den berømte forfatter en som skriver spesielle bøker. Perioden på 80tallet da aids kommer inn i bildet og svært mange av Bill og Elines venner dør av den. Dette er sterkt og flott skildret. Ganske så flotte beskrivelse men, dette var nok tøft for dem det rammet. Hvorfor ble ikke jeg rammet, eller du, hvorfor hun eller han?

Bill har også en far som er homoseksuell eller bi seksuell. Han forsvant når Bill var liten og et sterkt møte i Madrid mellom far og sønn kommer i slutten av boka, da er han en eldre mann. Jeg synes med en gang dette var litt kort, men har tenkt over det, og kanskje det er det som var så kult at det bare pirret nysgjerrigheten og så var det ikke mer??

At Bill gikk inn som lærer som 64åring var sjarmerende og vakkert. Han tok sin rolle seriøst som voksenperson og ansvarlig for sin legning, rørende...og mye, mye  mer..........

Dette er ikke en bok for de som er følsomme for grov ordbruk, her er det mye kjønns snakk!
Jeg likte boka og synes den var opplysende om emne, morsom og annerledes.
Veldig direkte i språket, og ble aldri kjedelig.

En flott roman, nydelig!

Lest av Ole Christian Gullvåg som jeg synes sluker ordene veldig noen ganger, slik at det er vanskelig å få med seg hva han sier. Ellers var han drivende flink til å lese.
Boka tar 16t 15min

mandag 22. oktober 2012

Utstillingen Kunsthåndverk 2012, Oslo

Dette er Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling, Kunstindustrimuseet i Oslo

 Denne tekstilen av Karina Nøkleby Presttun er imponerende.Tittel: "molotovcocktail" str. 170 x 229 cm. Hun har to år tidligere hatt med slike spennende verk i noen lignende teknikk, med menn. Under ser du nærbilde, små detaljer med lag på lag som er laserskjært og det 3D i bildet som er nytt av året i hennes bilder.













 May Bente Aronsen var og fortalte hvordan hun satt og skar ut dette store bildet i filt. Etter at hun hadde sittet og tegnet det på data i photoshop. " Resonance" heter dette vakre teppet som var stort! 245 x 354


 

 Detaljer og hvordan hun har limt i sammen filten til et stort flak, deretter for å skjære vekk!
 Linjene blir viktige, de holder det sammen og er en del av alt, som skaper lys, skygge og rom

Denne flotte vegg dekoren var også imponerende, med sirkler som var passive eller aktive. 
Dette er det Kiki Prytz Wilhelmsen som har laget. "Gul sirkel" 200 x 255

Nærbilde

 Pål Vigeland sitt fat "Syv sirkler" i patinert kobber var fasinerende vakkert. Ø 70 cm





        



 Sirkler i alle variasjoner og materialer. Utstillingen viser mer enn 50 ulike verk.
Kari Mølstad og Yngve Havstad kommer fra Lillehammer, med glass som er ganske ulikt i form, bearbeiding og uttrykk. Under,  er det metallarbeid i sølv av Åse-Marit Thorbjørnsrud og Keramikk av Torbjørn Kvasbø. Begge med sirkler eller pølser utført i ganske så ulike teknikker, str og materialer


 


Men det er ikke bare sirkler der. Denne kjolen laget av sorte denimbukser er en av favorittene mine. Armando Enrikquez Santos er kunstneren bak denne.


Det var en flott monter utstilling i år synes jeg, med mange spennende ting og en informativ, morsom katalog. Dette er bare noen smake biter, utstillingen står på Kunst industrimuseet, Oslo til 9 desember.
Vell verd et besøk!



tirsdag 16. oktober 2012

Davis Anna "Skodronningen"

Vi er i Paris på 20 tallet. 
Det er den rike Violet de Fremont som inviterte til kostymeball i sitt hjem, der alle forfattere, malere og viktige bohemer er tilstede. Alle er utkledde i fanastiske kostymer og temaet for ballet var: "Avfall!".
Hovedpersonen i boka Genevieve er utkledd  med broderte utdrag på sine sko og ditto kostyme. Der får hun se et par sko som Paolo Zachari har laget og en besettelse om å få sko fra han blir handlingen.

Ernest Hemingway er der også, sammen med mange kjente navn så derfor vil jeg anbefale deg å se filmen "Midnight in Paris" før du leser boka, handlingen er knyttet opp til dette miljøet. Boka er en faksjon over den kjente skomakeren Pietro Yanturni, som reklamerte med verdens dyreste sko. NB: boka er skrevet i 2007 og filmen er fra 2011


I filmen skjer det utrolig mye, den går tilbake til 1920 tallet på nettene og da møter vi Hemingway og andre fra samtiden. Han refererer til bøkene sine, det er virkelig knall......
Massevis av kunstnere og forfattere dukker opp og det er rene repetisjonen av kunsthistorien fra Paris sitt ville  liv fra 1920 tallet. Det skjer mye uventet og flotte kostymer, senebilder, lyd, lys og møter.
Vi  møter i filmen "den fortapte genrasjon" med navn som Gertrud Stein, James Joyce, Salvador Dali osv.







Til boka:
Genevieve Shelby Kings har i sin leilighet på rue Lota avsatt et helt rom til sine sko. Hun er engelsk og gift med den rike amerikaneren Robert. De lever i et merkelig ekteskap.
Ganske så tilfeldig så har Robert samme historie som Ernest Hemingway(hmmmm?) Han kom til Europa i 1918 som ambulansesjåfør ved den italienske fronten under Østerrike. Han forelske seg i en sykepleierske som har mistet sin forlovede ( parallelt med hendelsen  Hemingway Ernest farvel til vapnene ) litt merkelig!

Boka har som hovedmotiv et begjær etter sko, men det er mye mer Genevieve lengter etter. Derfor er det også en  kjærlighetsroman om forbudt kjærlighet. Alt dette løftes opp til en morsom roman når hun forteller fra "Dadaistiske teater oppsetning", livet i Paris med kunstnerne som jeg har nevnt over. Det ville liv og jakten etter å leve det ville og grenseløse liv som fri og bare være seg selv. Dette liker jeg! 
Genevieve har en fortid som vi hører om, det kunne det vært gjort mer med. Det ble litt halt og merkelig i boka.

Boka referere til mange kjente personer og magasinet The Quarter. Dette er dokumenter og beskrevet bak i boka. Lulu som er Genevieve sin venninne baseres på Kiki, den legendariske kabarekunstneren og kunstmodell sitt levde liv.
Jeg storkoste meg med å lese den og synes at den var en  morsom!
En lettlest og fin ferieroman.

Men så må jeg innrømme at jeg er opptatt av sko og har noen par, ja, ja!
Har alt for mange sko mener min mann!
Men jeg elsker sko, og kjøper sko som jeg syr kjoler til osv.  litt besatt! 
Denne boka fikk jeg da også av en venninne som er ganske så sko gal!

Boka har 346 sider og utkom på norsk i 2008, N. W. Damm &søn as.

mandag 15. oktober 2012

Kreta, Paleochora 2 del



Mange kule hårfrisyrer å se.... 
Vi fant ut at vi skulle ta rutebussen over fjellet til andre siden av Kreta

 Det var en utrolig flott busstur som minnet meg om Colombia. Der var det kaffe og bananer, mens her var det oliventrær. Men det var stemningen, fjellene og de bratte vegene som minnet meg så mye om Andesfjellene. (bilder fra bussvinduer blir aldri bra)

 På toppen var det helt goldt, bare lava og stein. Utrolig spennende, men vi kjørte forbi en kræsj med en ganske så skadet person liggende i vegen. Så vegene er farlige! Ta bussen, det tar 2timer!

   

 


Over noen typiske greske inngangsdører og sjarm bilder!
Paleochora er en vakker og stille by, med mye gammel bygningsmasse og rolig stemning. Den regnes for den byen der hippiene holdt mest til og det sies det at den ikke ble oppdaget før på tidlig 1970 tallet av masse turistene???


Så satt vi der i Paleochora og ventet på bussen hjem, helt nede ved havet på en benk. 
Der kommer to kollegaer med fam. vandrende, verden er ikke stor!


Steinar som er en ivrig gitarspiller på klassisk og el-gitar, fikk kjøpt seg Buzuki i Chania. Så nå er han ikke tilsnakkens mer, han sitter og klimprer på denne hvert ledige sekund. Men øvelse gjør mester..............
Dette er baksiden, en nydelig form. Foran har den nydelig intarsia arbeid.
Flott håndverk, den er som en vakker skulptur synes jeg!

En vellykket flott ferietur, men uff så kaldt det var på Gardermoen!
Vinterdekkene har kommet på nå....