lørdag 18. oktober 2014

Murakami Haruki "FargeløseTsukuru Tazaki og hans pilegrimsår"


Hva skjer når man blir utestengt fra vennekretsen?

Tazaki Tsukuru har blitt 36 år og bor i Tokyo. Han er en ensom skjel med få venner og jobber som ingeniør og er en skikkelig  jernbanenerd. Han var en gang med i en vennegruppe på videregående skole  som besto av tre gutter og to jenter, dette var i hjembyen Nagoya. De hadde et flott og fint fellesskap, men det er 16 år siden det plutselig tok slutt . De vendte han ryggen og ville ikke ha kontakt med han mer. Tazaki hadde på den tiden flyttet til Tokyo for å utdanne seg som jernbane ingeniør. Hvorfor snudde de ryggen til han?

Han tok seg voldsomt nær av dette og holdt nærmest på å dø av sorg, tristhet, ensomhet, depresjon og utmagring etter at dette skjedde. Han gikk fra å være ungdom til å bli en voksen mann i kropp og skinn. For etter et halvt år i enorm ensomhet og destruktiv livsførsel fant han ut at han måtte begynne å trene med å svømme. Der møtte han Haida, en ung gutt som også likte å svømme. De ble gode venner og hadde et fint venne forhold til han plutselig forsvant en dag. Hvor ble han av?

Nå er det gått 16 år siden vennen hjemme i Nagoya snudde ryggen til han, men det ligger fremdeles i bakhodet hans og  kjæresten hans Sara lurer egentlig på hva som skjedde når de fire vennene hans snudde ryggen til han. Dette blir noe  av fortellingen i boka, han reiser hjem og tar kontakt og nøster opp hva som var grunnen. Dette vil jeg ikke si for mye om, for det er handlingen i boka
Kan røpe at han drar blant annet til Finland....

Tazaki hadde fire gode venner og disse fem vennene gjorde alt for hverandre og felleskapet og ble skikkelig sammensveiset og alle hadde farge i navnene sin bortsett fra han. Hans navn betyr bare "å lage ting" som passer veldig bra på han. De andre heter kort ramset opp Aka, som betyr rød og han var en skoleflink gutt som ender opp med eget firma. Ao som betyr blå var den store rugbystjerna og atleten som ender som bilselger av bilen Lexus. Shiro er hvit den vakre og uskyldige piken. Kuro  - svart den utadvente og livlige jenta som bor i Finland.

Fargene henviser til tittelen på boka, et morsomt og finurlig trekk. Dette er en litt anderledes bok fra  Murakami, uten masse magi og merkelig ting. Den handler om mellom menneskelig relasjoner og det å våge å slippe noen innpå seg.
Hva har oppvekst, foreldres relasjoner og venner  som mobber eller snur ryggen til deg å si for hvordan man utvikler seg. Hvordan man takler sine medmennesker videre i livet og om å bygge gode relasjoner og være åpen mot sine medmennesker.

En fantastisk flott bok som var så uventet, fordi man forventet masse magi som i IQ84. Murakami skildrer alle personene så spesielt og vakkert at man blir helt bergtatt av fortellingen. Hans forteller teknikk, skildring av personer, sted, tid, påkledning, sinnsstemning osv er fantastisk.
 Det har gått noen dager nå siden jeg var ferdig med boka og persongalleriet hans har svirret rundt i hodet på meg å fått meg til å se litt anerledes på folk jeg snakker med og omverdenen.

Konklusjonene er at denne boka er fantastisk og det var noen litt merkelig historier som kom frem i denne boka også.
Les den..........anbefales på det varmeste.


Om forfatteren:
Det har vært taust fra denne forfatteren i tre år. Hele verden har gått i spenning på når neste bok kommer ut. Det siste han skrev av bøker var trilogien IQ84.  Murakami  har en enorm tilhengerskare og er en stor stjerne og svært populær i hele verden, men han har ikke nevnt et ord om boka før den plutselig ble lanser i Japan, i april. Nå er den allerede på norsk. Fantastisk!



Duc Mai - The leser fantastisk bra, hans stemme passer til fortellingen.
Oversatt av Ika Kaminka og Magne Tørring
Lydboka varer i 10 timer og 12 minutter.
Utgitt på Lydbokforlaget.no

Takk til Lydbokforlaget for leser/lytter eksemplar!

tirsdag 14. oktober 2014

Kreuzberg i Berlin (del 2)



Kreuzberg må man dra til når man er i Berlin.  Det er som Oslo sitt Grønnland med mye eksotisk  kunst på Kunsthaus Betanien (der var jeg ikke denne gangen) og ellers omkring i gatene finnes mye spennende.

En fargerik og morsom bydel med mye rare butikker som selger alt fra LPplater og brukte klær som prises i kilo og naturligvis alt man ønsker seg ellers av spesialforretninger.
En fin tagging av en som står og tisser, for de drev og rev de gamle pissoarene i Chamissoparken.
Et noget fargerikt hus?

På toppen av Viktoriaparken som ligger på den høyeste åsen i Berlin har man superutsikt over hele byen og kan orientere seg. Litt disig denne morgenen, før butikkene åpnet i Kreuzberg kl 11.

Denne ny romantiske parken fra 1894 var veldig spesiell der den på toppen hadde et nasjonalmonoment for frigjøringen mot Napoleon. Kunstelever sitter og tegner utsikten de jobbet med perspektivet.

På vegen ned fra Victoriaparken, lå disse  husene med flotte malerier på endeveggene.

Bergmannstrasse er en gate i hjertet av bydelen som har mye finurlige påfunn over alt.
Masse kafeer og trivelige butikker.

Morsomme butikker

Dette er bare et gjerde. Berlinmuren er ikke så strøken, kommer om den seinere.....

Disse froskene var så fine!

og denne
Følg med det kommer mer...........neste blir fra Potsdam, utenfor Berlin


mandag 13. oktober 2014

Nedregård Renate "Det er min tur nå"



En bok som burde stå på pensumlista til alle 9.klassinger

En ungdomsbok som er så spennende og tar opp så mye aktuell tematikk er det virkelig lenge siden jeg har vært borti. Forfatteren har en skremmende god innsikt i hvordan en ungdomsskolejente tenker og handler, noe jeg kan skrive under på at noen fremdelse har når de kommer på videregående skole hvor jeg har undervist i flere tiår. Det er kanskje derfor at den i første omgang appellerte til meg allerede etter noen få sider.

Det andre er det jeg virkelig elsker ved bok,  hvordan Renate har fått integrert Hamsun og hans bok Victoria. Hun setter nytt søkelys på denne romanen og vi ser at hele fortellingen er bygd opp rundt temaet, flott triks!

Jeg sier i overskriften at alle bør ha den på pensumlista i 9, klasse evt begynnelsen av 10 kl, for det er da valgene videre legges for utdanningsløp, noe som presisere velg godt og ungdommelig i boka slik at de skjønner det. Denne boka bør absolutt fenge de unge siden hun har fått flettet inn så mye spennende tematikk som de unge går og strever med som kan nevnes i fleng:  følge venners valg, se opp til lederpersoner, falle for gutter som ikke er av mors beste barn, gjengtilhørighet, språkbruken, og debutere seksuelt, når, hvordan. Men det viktigste er at du må stå for dine egne valg, eller får det konsekvenser!

Stå for egne valg er ikke alltid like lett og har man ikke  støtte hjemme eller bli sett av noen kan det være vanskelig. Det blir heldigvis Melissa i bokas! Hun hadde noen gode hjelpere.

Kort fra boka uten at jeg røper for mye!
Melissa drar til påskefjellet, men ikke for å feriere og gå på ski men for å jobbe på et høgfjellshotell sammen med moren. Det er første gang Melissa må jobbe selv, hun har alltid bare vært med moren opp dit hver påske og moren tjent bra denne korte perioden for ellers Naver hun. Melissa skal være stuepike og ser på verden rund seg og syns dette er en skikkelig dritt jobb.  De rike behøver ikke å jobbe i ferien, de bare koser seg, urettferdig! Hun møter igjen Alexsander som hun har lekt med hver påske og nå er de i hver sin virkelighets verden, er hun forelsket i han?

Melissa ser opp til Zoran og blir kjæresten hans, men er det det hun vill?
Camilla som er bestevenninnen og hun skal fortsette på vg. skole i sammen, fordi at de er så gode venninne, men hvorfor?
Kan hun si nei til å ligge med Zoran og har læreren egentlig rett i at hun har gode evner og kan bli til noe. Hun som kommer fra en et oppløst hjem, med en mor som er mye syk og har lite penger og bare tenker på seg selv?

Hun finner seg heller ikke til rette hos de rike, men hun skjønner at det er hun som må bestemme over sitt eget liv, sine valg og sannelig gjør hun det!
Jeg røper ikke mer....
Språkbruken er så rett inn i hvordan ungdom er, oppfører seg og handler.

Dette er en bok som virkelig har mye diskusjon tematikk i seg som kan brukes i undervisningen både i norsk og samfunnslære. 
Anbefales!
                                                   
Bilde er av Renate som finnes bakerst i boka.

Det er ganske tilfeldig at jeg kom over denne bok, noe som skylles at Renates mor som er en bloggvenninne som bor i Bergen skrev om datterens bokutgivelse på bloggen sin.
Gå inn på Kvinner&Kultur og les mer om Renate og hennes forfatterskap.
Der er også link til Renates Blogg!
Tilslutt kan du vinne en av hennes 3 bokutgivelser ved å gå inn HER


Takk for lesereksemplar fra Cappelen Damm
Boka har 184 sider
Utgitt i 2014

Denne boka anbefaler jeg på det varmeste og den skal nå på rundtur til venner og bekjente som har unger i den aldersgruppen, som går på ungdomsskolen.

fredag 10. oktober 2014

Ich bin in Berlin gewesen



Holocaust- minnesmerket var et gripende sted.

De 2711 svarte gravsteinene står den amerikanske kunstneren Peter Eisenman (2005)

Det var en vakker dag, men man ble preget av å se og være der og tenke på alle jødene som mistet livet.

Branderburger  Tor, ikke stikk av med skulpturen nå igjen. Det får holde at Mussolini stjal den en gang.

Å, nei det var bare en kran i feil posisjon, en av de mange!

 
Her bor Presidenten, men....

se der kommer jo Angela Merkel ut. Nå har jeg begynt som paparatsi fotograf tenkte jeg!


 Riksdagens kuppel i nydelig høstvær!

Både bjørnen og jeg var fornøyd

vi koste oss på småkneiper i høstsola, mann min og jeg

Vi bodde på dette hyggelige hotellet ved Kurfyrsten.
Ingen luksus, hyggelig, rent, god frokost og utrolig koselig personale 

Veldig mange farsonable forretninger i området, sjekk prisen på det smykket i euro som var utstilt i et vindu.
 Men, det var i forretningene for samtidig var det mange hyggelige fin restauranter i alle prisklasser rund om over alt i nærområdet!

Det kommer mer, vi var over alt i Berlin, i Potsdam og ulike andre bydeler som det kommer mer fra.......
Men vi var ikke innom  et eneste museum.  Det er ganske ulikt meg!

mandag 6. oktober 2014

Nobelprisen i medisin

Tora Bonnevie, mitt tantebarn har vært aktivt med i denne forskningen og fikk doktorgraden sin  på dette området nå i våres.
Hun er med på TV2.no kl 20.15 nå i dag.
Gratulere til henne som deltaker og medarbeider i prosjektet!
Dette er stort!

GRATULERE til hele teamet!

Et gammelt bilde av Tora som hører til linken under, gå å se:



mandag 29. september 2014

Hosseini Khaled " Og fjellene ga gjenlyd"





 Om røtter og tilhørighet på tross av....

En skremmende vakker bok, som man ikke som lydbok klarer å stoppe. Den forteller om en fattig familie sin historie som etterhvert blir mange familier. Denne boka har et spenn over genrasjoner, land og kulturer med ett voldsomt spenn i historie, holdninger, økonomi, utdanning, krig og fred og ikke minst teknologi fra femtitallet og frem til i dag.

Boka starter i Afganistan i 1952 og begynte med et eventyr, så jeg tenkte hva er dette? 
Det var en flott intro til bokas innhold hvor vi møter Saboor, faren som har en sønn Abdullah og datteren Pari som er enkemann. Faren gifter seg på nytt og Pari blir gitt/adoptert bort til rike folk i Kabul via steonkelen Nabi.
Faren kommer aldri over dette at han gav fra seg Pari, han var bare desperat og de hadde ingen penger.

Pari vokste opp i et herskapshus og var så liten at hun glemte bort sin fortid ganske raskt. 6 år gammel tok moren Nila henne med og de flyttet til Paris, da faren fikk slag og døde rett etter. De hadde ikke levde noe lykkelig liv isammen. Nila var et levemenneske som skrev poesi og levde deretter, faren den motsatte stille mann..  

Dette er en bok med mange historier i, den fortelles av hver enkelt person og sted, tid og hvem som snakker er like fasinerende hver gang. Der var vi i San Fransisco også er vi i Paris eller Kabul eller i California. Jeg vil ikke røpe denne fantastiske storryen for mye, men komposisjonen og fortellingene eller kall det tilnærmingen til å finne løsningen og familien er ganske så intrikat.

Pari treffer tilslutt sin bror Abdullah, men det er forseint fordi han er blitt demens. Datteren hans Pari og Pari treffer hverandre og de er to tvillingsjeler på en måte som valgte helt  helt ulik strategi i livet og ovenfor sine valg i livet.

Pari betyr fe og det var et vakkert og symbolsk bindeledd .....Pari, den unge som var oppofrende mot sine foreldre og hadde sin usynlige venn i Tante Pari..... les den selv denne boka glemmer man ikke med det samme.

Jeg har lest Drageløperen fra 2006 som jeg synes var fin, men Tusen strålende soler var enda bedre også kommer denne som topper de andre. Fantastisk flott bok!

Boka blir lest av Anders Ribu og tar 13timer og 23 minutter og man kjeder seg ikke et sekund
utgitt på Shibsted Forlag, 2013



Jeg måtte bare ta med bildet av den gamle bilen som minnet meg om bilen som omtales i boka, der den sto i hagen i Kabul. Det var riktignok ikke en Dogde, men fra slutten av 40 tallet var den blå bilen som Nobi kjørte også.



fredag 26. september 2014

Oy sann!

Rett utenfor vekstedet mitt startet Marten i går, med karuseller, musikk, fargeflash,  tjo og hei. Koselig!
Bare å åpne vinduet, så hører man all musikk fra scenen. Marten er i år på Vikingeskipet.

Vikingeskipet sett fra Stangebrua!



Å bo med utsikt ned til Vikingeskipet er ikke å forakte, for der skjer det mye rart og ulik ting nesten hver helg





 I sommer møtte jeg på disse en dag jeg syklet forbi..


 biler og bilrelaterte temaer er det mye av.
Så er på Hedemarken kjeder vi oss ikke om vi stikker nesa utenfor gjerdet!
GOD HELG!


søndag 21. september 2014

Heivoll Gaute "De fem årstidene"





En vakker, varm og rørende fortelling om besteforeldrene.

Besteforeldrene bodde på Finsland utenfor Kristiansand og fortellingen bygger på filmer og annen dokumentasjon han har fra dem. Vi er i 1977 og bestefaren har sagt opp jobben som konduktør på NSB, der har han jobbet  i 34 år, på togstrekningen  mellom Oslo og Stavamger. Han har regnet ut at det er en strekning på 59 ganger rundt jorda. Han drømmer om at når han nå skal han bli pensjonist få mye tid til å tegne, male, jobbe i  hagen og til å være sammen med kona.

Bestefaren starter sin pensjonist tid med å rydde på arbeidsrommet og vi skjønner at dette er en mann som har likt å utfordre sin skaperkraft på ulike måter. På sin siste tur til Stavanger kjøpte han nye maling stuber og pensler i Stavanger, og satte igang. Maleriet blir hengt opp på kjøkkenet, men da broren betrakter det og stiller skeptiske spørsmål og kommer med kommentarer om feil, havner det i kjelleren.

Han kjøpte et smalfilmkamera til seg selv i julegaven, han var ikke riktig klar over hva han skulle bruke det til, men han likte å følge med på tekniske ting og dette var en del av utviklingen i den moderne tid. Han filmet hagen, bestemor og de dagligdagse ting.

Men han blir så fort sliten, hva er det? Han skjøv alt foran seg og orket ikke noen ting mer. Ligger på sofaen og følger med på togtidene, dagene går. Så en morgen får han hjetinfark og kommer på sykehuset i Mandal.
Angina pectoris, en villvin i hjertet har han fått, som han sier det. En diagnose, det var godt og trøst å få så en diagnose på hvorfor han var så sliten og tiltaksløs.

I mars kom han ute av sykehuset, godt å komme hjem til kona og  til hennes kjøttkaker. Hans kjærlighet og tanker om hvordan hun  hadde hatt det når han var på sykehuset tenkte han mye på. Hun er livred for at dette skal skje på ny og endrer seg. Bestemor som var så sterk, men sykdommen hans hadde sjokkert henne. Han skjulte for henne voldsomme avisartikler og når brannene herjer i bygda sommeren 1978, skåner hen henne for slik lesing. Dette har Heivoll skrevet om i boka som kom ut med for noen år siden som het: Før jeg brenner ned.

En lavmælt bok som skildrer deres daglige omgang, kjærlighet, støtte og livsførsel. Vi hører om familien,
døtrene, moren som får han, broren, Knut som kommer og slakter grisen og hagen som betydde så mye for dem.

Han hadde skyldfølelse for at de dro på ferietur til Stavanger, på ferie for første gang. Men det ble ikke en tur som han trodde og hadde håpet på. Når de kom hjem hadde noen rotet i hagen deres. Men det var ikke grevlingen som gikk i fella...

Bestemor varr 61 år og han 62, de fikk fem årstider sammen etter et langt arbeidsliv. En roman om å se slutten på livet, om nødvendigheten av å skape mens man ennå har mulighet og kjærligheten og omtanken om hverandre og det lille samfunnet de bodde i. Han hadde en slyngplante i hjertertet .........

Jeg likte bok veldig godt, den var rørende vakker. Så flott han skildret dette ekteparet som minnet meg slik om besteforeldrene til min mann, hvor bestefaren også hadde jobbet i Nsb hele sitt liv. Han tok alltid opp klokka fra lomma når toget passerte på Barkald, når vi besøkte de der (men det er lenge siden).

Lest av Even Rasmussen, vakkert på sørlands dialekt
Tid: 5timer og 17 minutter
Lydbokforlaget

torsdag 18. september 2014

Murakami Haruki "1Q84" bok 3


Siste boka i triologien om Aomame  og Tengo

Kort om bok 1 og bok 2, klikk på lenka.

Aomane tar livet av lederen for Sakigate, men det blir ingen media storm. Jeg var sikker på at Aomane tok sitt eget liv i bok to, men nei da hadde jo ikke denne boka blitt så tykk. Hun kommer seg tilbake til skulestedet sitt. Hun er gravid?....jeg sier ikke mer....

Tengo drar til sin dødssyke far og blir der en stund, for å se om han dør eller hva som skjer med han. En kveld ser han en Luftpuppe ligge i sengen der han pleier å ligge? Det ser ut som Aomane som liten...

Så kommer det en alt for lang del om Ushikawa til tider ble det litt mye snakk og repetisjoner som nesten gikk over til å bli for kjede. Særlig lang ble delen om Ushikawa sin titing, spionering og forfølging voldsom langtekkelig og repeterende ca midt i lydboka. Da hold jeg  nesten på å gi opp! Men heldigvis gjorde jeg ikke det, for her var det mye vakkert etterhvert.
Tamuru, Aomane sin gode hjelper får Ushikawa over til en annen dimensjon og vi slipper å høre mer om han som de kalte "Hodefotingen". Litt av en type!

Detter er jo tross alt midt oppe i all fantasi, drap, korrupsjon og en fjern verden en kjærlighetshistorie som er meget vakker og sår. Det er om to unge mennesker som vokste opp under helt spesielle forhold. Tengo hos sin far(Var han egentlig faren?) som var  NHK innkrever som han måtte følge på jobben på fritiden sin og Aomane som vokste opp hos sine foreldre som var vitnefolket og strengt religiøse.

Mange parallelle linjer følger de to og dragningen de hadde mot hverandre allerede som ti åringer, er like sterk tjue år etter. Fantastisk historie som egentlig kunne ha vært en bok for seg, men da hadde det jo blitt noe annet???

En gripende fortelling nå i etterkant når man sitter å reflekterer over alt som skjedde der i IQ84.
Der det var to måner og mye skummelt, unaturlig og fantasifullt. Bok en var så avgjort den beste synes jeg, men som en hel historie må man jo igjennom alle tre for å få hele historien.
Dette er en historie, men inne i den historien er det så mange fantastiske små fortellinger og eventyr f. eks om little people osv, så les den selv!
Hvor ble det av Fukajeri?

DucMai-The leser denne boka veldig bra, har aldri hørt han lese så godt før.
Spilletiden er 18timer og 13 minutter, så det har blitt noen timer i Aomane og Tengo sin verden denne høsten.

Litt om Haruki Murakami. (fra innercoveret)
Født 1949. Han studerte gresk ved universitetet i Tokyo og debuterte som forfatter i 1979. Med boka Norwegian Wood slo han igjennom som forfatter i 1987. Han har vunnet mange priser med sine bøker og den prestisjetunge Frank Kafka prisen er nok den største. iQ84 er den største boksuksessen i Japans historie og hans mest ambisiøse verk til nå.

Han kommer med ny bok nå i høst, så da er det bare å glede seg.

 Hver morgen har hagen vært full av dugg i spinelveven

så det har fått meg til å tenke på inspirasjonskildene hans

Naturen har mye å by på!