tirsdag 3. mars 2015

Hislop Victoria "Siste dans"


Åtte noveller med en herlig gresk atmosfære

Alle historiene er fra Hellas og vi skjønner at landet har fått det trangt økonomisk, folk og forretninger går konkurs og livet er ikke enkelt mer for mannen i gata.

Den første historien er en skjønn fortelling om presten som hadde ei papegøye som kunne snakke. Presten ble så forelsket i lærinnen og han drømte om henne om natta. Han hadde flere ganger nevnt lærinnens navn i søvne og det hadde jo naturligvis ikke gått papegøyen ører forbi. Så gjett hvem som røpet seg når hun kom for å si takk til han???

Det ble født to tvillinger som het Menos og Petros og moren delte alt likt mellom dem, slik hun i alle årene før de ble født hadde delt alt med sin mann. De drev en kafé og guttene vokste opp der med livet i kafeen. Ingenting forandret seg bortsett fra prisstigningen og at euroen kom. Guttene ble voksne flyttet ut og bort, men da faren dør vil begge overta og det gjør de. Men, de blir uvenner og klarer aldri og bli enige om noen ting. Så en dag gjør moren noe smart tror hun........ men da blir det enda verre, for da begynner de virkelig å knives. Helt til en liten episode gjør det til at de skjønner at de må samarbeide. Små episoder kan velte store lass!

Anna har besteforeldre i en lite landsby, der hun er mye av barndommen. Hun blir advart mot enkelte familier, men bestefaren som var fascist var vell egentlig den verste? Kjente hun bestefar egentlig? Kan vi tro på våre nærmeste eller bruke hjertet og sunn fornuft?

En far og datter bor sammen to ene. Datteren vil så gjerne kjøpe den røde fine sofaen fra møbelforetningen til Stakakis, men det nekter faren på. Så begynner datteren å gå ut med møbel handleren i stedet, noe faren misliker enda mer. Da datteren sier at de kan få sofaen til 75%avslag for han selger ingenting, er faren like stri på sitt. Fra den mannen skal han ikke ha en ting, og det får han rett i når han er øyenvitne fra kiosken sin...

Å gifte seg i Hellas er ikke bare bare, der må komme fra rett sted, ha de rette bekjentskaper og for noen selskap.....

Noen halvkvedede viser av et novellereferat, men et ekte gresk preg. Noveller er jo herlig!
Hvorfor bruker man ikke mer tid på de, undere jeg meg selv på!
Fantastisk inspirerende og glade fortellinger!

Lest av Bodil Vilnes-Kopperud og Runa Eilertsen
Tid 3t 9min fra Lydbokforlaget i 2013

Dette fikk meg til å drømme om lange late dager på Kreta!

søndag 1. mars 2015

Antalya, del 10



Det var et sjokk å komme fra snø i Taurus fjellene til varme middelhavs kysten.

Litt malerisk utsikt som man kunne drømme seg vekk i

Skinn butikker med mange spennend og annerledes utseende jakker i form, farger og teknisk utførelse. 

Sola var der og skinte på havnen

Så kom regnværet 

Gamle bydelen Kaleici i Atalya er pittoresk forfallen, men også fin. 
Den romerske havnen med landsbysjarm. her ligger mange osmanske hus ombygd til restauranter og pensjonat. 

 Borgen og noen gatebilder fra gamlebyen, det regnet

 Trangt var det her, men sjarmerende

 Spennende vinduer

og oyy det var aaaaaaalt for mange slike hus.

 Hadrian porten så jeg, men bildet ble håpløst bilde fra bussen, så jeg har ikke det med. 
Den var tæret av tidens tann og av alle kjerrene som har fraktet varer inn til gamle byen. 
Men her er noen andre dører som har sett bedre dager

Vi bodde i Antalya på dette hotellet som var meget rent, pent, rolig atmosfære og god mat.
LRS Lake River Side Hotel, litt "Dynasti" aktig ( ca 85-90 tallet stil), men bra.

 Papegøye blomster er morsomme og vakre.

Dette var slutten av reisereportasjen vår for denne gangen.
Det ble en ca 150 mil lang tur rundt i Tyrkia, full av opplevelser som vi seint vil glemme.

De andre innleggene om turen finner du HER


fredag 27. februar 2015

Høyer Ida Hegazi "Unnskyld"


Kjærlighet gjør en blind....

Det er et gammelt ordtak som passer godt til denne bokas historie.Hun er 20 og han er fem år eldre. De går inn i et kjærlighets forhold som er alt oppslukende for dem begge. De elsker å utfordre hverandre, leke og ha det fint i sammen, men er ikke så åpne om hvem de egentlig er.

Han er den store fortelleren, eventyreren som studerer filosofi, han er basehopper, har motorsykkel og skal ta henne med på seiltur ut i den store verden. Men, egentlig er han bare et stakkars gutt som har opplevd mye traumatisk i sin barndom og ikke fått hjelp til å bearbeide dette. 
Han prøver å leve ut sine drømmer og hun tror fult og helt på han. Han vandrer av gårde for å ta eksamen, men hun ser ingen papirer og etterspør ikke. Han skal ut å hoppe basehopp med venner, men stakkars gutt har ingen venner engang, trist, tragisk og hjerteskjærende.

At hun ikke skjønner at han er en drømmer er ufattelig for meg. Jeg likte boka, det er ikke det, men hun er kanskje beskrevet som litt naiv. Det var såpass mange hint hun kunne ha tatt og skjønt at ting ikke stemmer. De planlegger til og med bryllup. Hjemmet hans, med moren som bare drikker.... avsløringen av han...
Dette er en viktig bok om å tørre å være åpen i et kjærlighets forhold, ikke tro blindt på andre.

Det har gått noen dager siden jeg leste boka ferdig og jeg fikk tenkt igjennom boka. 
Jeg har kommet til at symbol rekvisitten - ringen var et vakkert grep. Den bandt historien sammen og sa mye om frempek og status. Jobben hennes i barnehagen har egentlig den samme effekt, samtidig som det er en parallell til Sebastians liv, barndom og oppvekst. Jeg likte boka stort sett veldig godt, men litt mye overforklaringer og repetisjoner. 

Slutten var litt uventet, men utrolig vakkert beskrevet den håpløsheten og lengselen hun tross alt har til han, nydelig! 

Godt komponert!


Utkom 2014 på Tiden norske Forlag, 246s

Litt kort resume, men travle dager.

mandag 23. februar 2015

Konya og Taurus fjellene, del 9


Dette er et restaurert karavanserai fra middelalderen slik  karavanene gjorde i sin tid. Dette er en del av silkevegen og er på Unescos verdensarv liste. De langveisfarende kunne stoppe og bo her i tre dager gratis. Etter det måtte de betale for seg.
Jeg tror det var ca 4mil mellom hver karavanserai, men er ikke sikkert.

Den dagen vi dro fra Kappadokia til Konya og stoppet ved denne karavanserai var det snø, vind og kaldt her.

Men det endret seg fort og gjennom  steppelandskapet og plutselig var snø og vind vekk og man kunne se 
langt. På høyslettene er det korn og kalles "Tyrkias brødkurv"

her ser vi Taurus fjellene langt av gårde, vi skal over der.

Etter mange lange mil over slettelandskap, mye industribygg og fabrikker kommer vi til Konya.
En gang sikkert et vakkert sted, men nå i voldsomt forfall.

 Konya er den mest religiøse byen i Tyrkia,den regnes for å være konservativ muslimsk.
Der får man ikke kjøpt alkehol. Men, det er den byen i Tyrkia som strever mest med folkets alkehol problemer.

 Det er kjempe by, med mye industri. Mange bilfabrikker og tekstilindustri ligger det her i områdene.

Noen  litt morsom arkitektur på også

Vi gikk inn dette kjente stedet som heter Mevlana Muzesi og bører videre Mevlana sitt budskap.
Han het egentlig Djelaleddin Rumi og var dikter.  Kjærlighet og toleranse mellom mennesker var hans viktigste budskap i de 25 000 diktene den islamske mystikkeren etterlot seg ved sin død i 1273.
Han levde på 1200 tallet, da Konya var hovedstad i det seldsjukkiske sultanatet, og dette er et av hans gravmæle.
Seldsjukkene var - med grunnleggelsen av deres sultanat i 1081- de første som bandt Anatolia sammen til en religiøs og økonomisk enhet.

innenfor

Dansende Dervisjer, for å komme nærmere sin gud!

Graver til kjente dervisjer, dem var det mange av
han måtte være svært høyt på strå, med grønn hatt.

Imponerende vakkert mosaikk rom, og dørene. Ja vi kan se treskur ikke et typisk norsk.

Et vakkert sted med nydelige lamper, kuppler og dekor som kan ta pusten fra enn.

Men vi måtte videre, vi skal over fjellet. så ut av Konya mot Taurus fjellene.

Ganske fatterslig noen steder.
Som jeg nevnte var det mange som ikke hadde mye, særlig syriske flyktninger.

Er det noe å spise for sauene her da?

Flotte veger, men bratt
 Her er vi på toppen av Taurus fjellet, herfra går det bare nedover igjen mot Middelhavet.

Så var vi over i en annen temperatursone  ved middelhavet og Manavgat

Jeg fikk med en gang fengselsfølelse av dette hotellet. IC Hotels


Fine rom, men alt for stort og upersonlig for meg, jeg fikk nesten panikk i gangene.
Neste og siste reportasje er fra Anatalya......


                                                   De andre innleggene om turen finner du HER

søndag 22. februar 2015

Ledig Agnes "To sekunder før miraklet"



En fortelling om å ta  medmennesker og dagene slik de kommer og møte de på en positiv måte.

Julie er kassadame i supermarkedet og har akkurat fått skjenn av avdelingsleder. En tåre renner nedover kinnet hennes da Paul, en voksen mann som kunne vært hennes far bryr seg og får ømhet for henne. Han ber henne ut på lunch for å snakke med henne noen dager seinere og de blir gode venner. Julie har en travel hverdag med jobben og lille treåringen Ludovic (kalt Lulu).

Paul ber henne og Lulu bli med til Bretagne sammen med sønnen sin Jerome. Han ble for kort tid siden enkemann da han mistet sin kone.  Jerome liker ikke at faren har tatt Julie og Lulu med på ferie, han er sur og gretten mot Julie og Lulu i bilen på begynnelsen av ferien. 
Tre uker etter har de naturligvis blitt venner og kan dele felles opplevelser som løping osv. Jerome er lege og har en vikar som ringer til han hele tiden og må få veiledning. Julie ser mannen bak den triste masken han bærer når han veileder og tuller med vikaren sin, Caroline.

Etter tre fantastiske uker skal de hjem. Så skjer det at de blir påkjørt av en fyllekjører, det blir dramatisk...
Jerome og Lulu som sitter på venstre side blir hard skadet og blir på sykehuset lenge.....

Julie flytter inn i Jerome sin leilighet sammen med Caroline for å bo nærmere sykehuset.

Tiden på sykehuset er tøff for Julie og Lulu er så hard skadet at hun velger å ta et endelig valg.........
Den skjer mye på sykehuset folk treffer hverandre og blir kjent, noe både Julie og venninnen hennes gjør...
Paul føler at det er hans skyld at det gikk slik, fordi han tok de med på ferie, så skyldfølelsen hans prøver han og rette på.

Julie og fysioterapauten til Lulu blir gode venner og dette utvikler seg, for han klarer å åpne øynene til Julie så hun får noe annet å tenke på.

En meget fransk bok om kjærlighet, lengsel, lykke og bli beruset av de små øyeblikk og det å lære seg til å innse og leve med sorgen.

Det er ikke en grensesprengende roman, men en liten enkel fortelling om hvordan lykke kan komme og gå!
Jeg likte boka på en måte, men det var noe jeg ikke likte og det var oppleseren. Oppleseren hun leser litt overspent, overtydelig mange ganger. Det hadde vært bedre om hun ikke fokuserte så mye på enkelte ting i boka ved å lese supersakte osv. Det ble litt påtatt og ødela mye av opplevelsen av boka synnes jeg.
En koselig vinterferieroman!

Lest av Runa Eilertsen
Spilletid 8t.
Lydbokforlaget. no 2015, boka utkom i 2014.