lørdag 15. august 2015

Sætre Geir "Knuste hjerter og halve sannheter"


En helt anderledes bok, denne gangen

Eddie og kameratgjengen hans ""Dritagjengen" har visse mål i livet. Drikking, prating om damer  og å få tak i damer! Han har et lavt selvbilde og ingen tro på seg selv ang å få tak i drømmedama, men får han tak i henne?

Jeg liker språket i boka godt, det står i stil med fortellingen ellers og det livet Eddie ønsker å leve eller gjør han det?
Morsom intro der han fyllesyk skal på middag hjem til foreldrene og moren sier at han ikke må gå i så trange jeans for de ødelegger forplantningsevnen hans (han er enebarn og det ligger under at hun ønsker seg barnebarn). Eddie tar en rask beslutning og legge noen doser i fryseren så han er sikret avkom...he,he. 
Dette var en utrolig morsom start, slik at jeg fikk sansen for 26 åringen Eddie.

Eddie er en figur vi kan le av, men her sies det mye fornuftig mellom linjene om fordommer vi har til ulike mennesker. Han er den moderne cowboyen på sin truck som ønsker å leve ut sine drømmer, men de er kanskje ikke som alle andres drømmer om jobb høyt på strå. Han skjønner ikke alltid at små ting som løgner kan få store konsekvenser for han. Hverdagen hans, der har han mer en nok med seg selv om han ikke skal følge opp damene alt for mye. 

Som kommer historien med Svein........litt belærende i stilen?
Hans oppførsel ovenfor Svein straffes og han blir forflyttet på arbeidsplassen og dette blir en forandring i livet hans og han begynner å se på seg selv med nye øyne, Mona vil så gjerne....
Jobben på proteskontoret går bra og selvbildet blir stadig høyere og han blir mer pågående utpå ranglekveldene sine.

Han får selvtillit og blir selvstendig og vågal, dette ble litt mye repeterende nesten like episoder og jeg begynner å kjede meg og boka blir lagt litt tilside en liten stund.

Firmafesten som ender på lespe-party er litt morsom og han digger å bli kalt skogkatt- villkatt osv. Han er nok litt anderledes en jeg har foretstilt meg han. Men, kanskje han er en ny Morgan Kane?
Morsom om porno og erotikk, ja man ser litt forskjellig på det skjønner jeg...
Syns boka hadde en uventet slutt i forhold til at forfatteren tenker at dette skal bli en serie, men mye kan skje...

Han er litt høy på seg selv av og til, typisk enebarn tenker jeg! 
Boka er en typisk guttebok syns jeg med fissing, pissing og litt tematikk som jenter hopper lett over. Det syns jeg er morsomt at vi kan oppfatte ting så forskjellig og det er jo forskjellig heter som tiltrekker hverandre, så....

Jeg hadde sans for boka og denne regner jeg med at gutta på vg. liker. Jeg tar den med til lesesprosjekt timene. Om ikke gutta på TIP gidder å lese den (for den er litt tykk) er jeg 100% sikker på at den faller i smak hos lærerne der. 

Gleder meg til bok nr 2 som han vistnok er igang med...

Tine har lest boka og Artemisies sine omtaler finner du ved å klikke på navnene 


Geir Sætre: Knuste hjerter og halve sannheter, 340 s
Comino forlag 2015
Leseeksemplar fått tilsendt av forfatteren, takk for det!

mandag 10. august 2015

Noen bilder fra åpningen på Opplandkunstsenter



Åpning på Opplandkunstsenter 1.auguat kl 14, her ved Eli Kongsund, Kari -Anne, Ansgar, Kathrine får blomster av Anne Lise.

Yngvild Fagerheim hadde et 45 min. langt foredrag for oss om:
"Tilbakeblikk på tilblivelsen av NK for 40 år siden"
Det er laget en video på 27 min. med Yngvild, som vil gå i OKS og sendt NKsentralt (seinere). 

Et tilfeldig utsnitt av noen av tilhørerne som satt musestill og lyttet til Yngvild sitt fengende foredrag.
Brudeblogg sitter helt til høyre innerst, alltid morsomt å møte bloggvenner.



Så ble det tid for PECHA KUCHA
det er "et lite foredrag" som kan inneholde hva som helst og vi hadde avgrenset denne gangen til max 6min og 40sekunder som taletid, hvor du kunne vise opp til 20 bilder på denne tiden.

Les mer om det på Waterproof bloggen 

Jeg fortalte om turen min til Kappedokia i Øst Tyrkia i vinter og hvordan jeg endret utseende på mine Waterproof ringer etter den turen. 
Å få isnpirasjon og bruke den, var min tematikk.

Vi hadde en hyggelig avslutning på dagen med god mat og drikke

Vi hadde en hyggelig avslutning på dagen med god mat og drikke

Emil var med som en god hjelper under tilberedningen.
En flott avslutning på en lang, men spennende dag.


onsdag 5. august 2015

Utstillingsåpning på Lillehammer


 Waterproof , som tidligere hadde vært utstilt i kjelleren på Galleri Kulturhuset på Hamar fikk helt nye muligheter til å vise seg frem på de to utstilling som nå vises på Lillehammer.
Lyse lett og hvite vegger har Galleri Zink, så alt får en helt annen belysning på seg. 
Esther Helén Slagsvold til v og Kari Elfstedt sine blå skjerf/sjal.

 Eirik Bruvik sin tekstil og Tor Alex Erichsen sine urner 

 Kari Oline Øverseth sin keramikk  og Kari Elfstedt               Kari Kåkonsen sin blå/grønn glass " hildringer"

 Tove Skolseg sine tekstile verk på hver side av Esther sitt monter med smykker

 Idun Sira er vårt yngste og nye medlem i NKØ, jobber i Galleri Zink.
Hun ønsket velkommen til Lillehammer og Galleri Zink!

 Kari Oline Øverseth hold en flott åpningstale

 Her er et bilde fra håpningen et (utsnitt)

Kari Mølstad sine glass var også med. Kari Elfstedt til h.

Ingun Kleppan, meg var den niende utstilleren på Galleri Zink
Et utsnitt av mine 24 ringer og ei nål om livet på havets bunn.

Del 2 åpningen på Oppland Kunstsenter, der er resten av utstilling, det kommer......



Bjørnstad Ketil "Verdens ende"


En trist, men flott roman om å miste et barn og  følelser

Lille Emma på ni år drar med fly nordover for å besøke mor i høstferien, hun har far ved sin side i flyet også skjer det en ulykke på Stokka flyplass ved Sandersjøen,. En uke etter ulykken dør Emma av skadene hun hadde fått og faren Aslak Timbereid, forlags redaktøren forteller historien.

Han og kona Hanna Lovund, som bor på Alstadhaug på Helgeland og er forfatter har bodd fra hverandre i tre år, men skal nå skilles. Han skildrer deres møte og kjærligheten helt til Emma blir født og moren sliter med psykiske problemer og skrivesperre. 
Etter ulykken er det to mennesker som prøver å la livet gå videre uten datteren, men det er lettere sagt en gjort. Man vil så gjerne legge skylden på noen. Var det Jade som hadde vært mobberen han skulle lagt skylden på? Han, gikk over streken ved et minnesamvær på skolen og ....
Det er destruktive handlinger og tanker som forvirrer han, hevnen, hatet som vi som mennesker gjerne skal plassere et sted, men hjelper det?

Som alltid refererer Ketil Bjørnstad til mye musikk som løfter og bærer fortellingen opp til noen nydelige øyeblikk. Kan det være trøst i kunst? Ja, svarer jeg.
Selvinnsikten man opparbeider seg etterhvert gir en styrke og tro på at livet må fortsette, men det er mange skjær i sjøen ......og det vil det alltid være.

Jeg likte boka veldig godt, han skriver så utrolig bra. Hans fortellinger fra forlags arbeid og forfatter intriger er også med å løfte boka opp til noe helt annet enn en enkel ulykke som skal fortelles.

Digibok utgitt på lydbokforlaget 2012
Lyttertid 8t 48 min



fredag 31. juli 2015

Healey Emma "Elisabeth er borte"


Håpet er å ikke bli slik som Maud!

Maud er en gammel dame som skriver lapper for ikke å glemme, hun lider av korttidshukommelse eller dement. Men, hjelper det når man glemmer lappen, når den er skrevet og hva den handlet om. På mange av lappene står det: Elizabeth er borte! Det er hennes venninne og de hadde det så fint sammen, men hvor er hun?

Noe hun husker er minnene fra barndommen og krigen, da søsteren Sukey giftet seg med Frank og de forsvant. Kofferten kom til rette og Frank kom tilbake, men ikke søsteren. Frank var litt av en luring....

Dette skal være en krimbok, men for meg som ikke er så glad i krim overser jeg det. Boka har vært veldig oppskrytt og populær, for meg falt den ikke i smak. Jeg likte konseptet på en måte, særlig der søsteren og gamle minner er så tydelig. Det var fint gjort og slutten syns jeg var ok. 
Jeg vet det stemmer hos folk som får demens at de husker alt fra barndommen, men har ingen korttidshukommelse. Derfor er det rart hun ikke kjenner igjen sin egen datter som er der veldig mye. Dette blir litt anmassende og repeterende og dette med: " å det glemte jeg, hva var det jeg skulle igjen og igjen og igjen"....litt masete.

Ok, dette ser jeg for meg kan bli en fin tv serie, ser for meg det. Men boka ble litt for kjedelig og innholdsløs for meg.
For mange dumme ting eks: hun er dement og husker ingen ting, men klarer å forholde seg til gå til venstre osv. Så hun husker hva venstre er???

Det som skremmer meg mest er at jeg har hørt på den i noen dager nå, bruddvis og så går jeg på butikken og har den boka i hodet, da blir jeg litt som Maud og det irriterer meg, grrrrrrr... for slik pleier jeg ikke være.
Glemmer og undres på om var det noe annet jeg skulle ha???
Sorry, denne boka var ikke min sjanger.

Spilletid 10.16 m. utgitt på Lydbokforlaget
Oppleser er Kirsti Grundvig, hun leser bra slik hun alltid gjør.



torsdag 30. juli 2015

Lillehammer, åpning Waterproof lørdag 1.august



INVITASJON



Her driver vi å monterer på Galleri Zink. Tove bakerst Idun og Esther

Mange meninger om hvordan ting skal henge, slik? sier Eirik

Johan og Idun har en prat. Mitt akvarium med fiskeringer er bak Johan, innehaveren av Galleri Zink
Samtidig var det montering i Oppland Kunstforening, men ditt fikk jeg ikke tid til å dra og se.
VELKOMMEN!

onsdag 29. juli 2015

Neegaard Miriam "Stormen og stillheten"


Minner om en bror som døde, og mange ubesvarte spørsmål om psykiatrien og tvangstiltak..

En virkelig godt oppbygd roman, komposisjonen drar deg inn i fortellingen og vi treffer Amalie som nylig har opplevd at broren Andreas har død. De to hadde et virkelig godt forhold og forsto hverandre ned til siste note for å bruke noe av tematikken i boka.
Amalie er veldig forvirret etter begravelsen og klarer ikke helt og skille drømmer og virkeligheten de to hadde sammen, det går i ett for henne. 
Boka tar deg med tilbake til tiden da hun og Andreas var barn, nydelige skildringer. Andreas var svært spesiell, han var svært musikalsk og spilte piano. Han hadde noen sære trekk som feks: med ekornet Philip som han ble så god venn med hos besteforeldrene i Bergen. 

Amalie rydder leiligheten nesten helt for å glemme alt, men det hjelper ikke. Middagen hun har hjemme hos foreldrene første gang etter begravelsen, må ha vært et mareritt...
Hun møter liten forståelse på jobben over å ha mistet sin bror og hun går nærmest i svime om dagen etter voldsomme mareritt drømmer om natten. Hun spiser lite og svimer av, helsetilstanden er ikke god, men hun gjør jobben sin.
Hennes venn Patrick er en som er henne og prøver å hjelpe. Hun må finne ut av hvorfor det gikk slik med Andreas og starter jakten på dokumenter og legerapporten som hun innhenter etterhvert. Her er der virkelig mye sterk kost og forferdelige opplevelser Andreas har vært igjennom. Han  fikk som 18åring en hasjutløst psykose og ved hjelp av medisinene han fikk gikk det bare nedover med han.

Tvangsmedisinering og bruk av belter for å ro han ned og bi virkninger. Alt dette ble Andreas utsatt for, noe røntgenbildene viser. Hva med alle bivirkningene?
Han hadde ikke fått diagnosen Schizofren, med han hadde symptomer som lignet.
Her er vi virkelig ved kjernen i boka!
Andreas var svært begavet og følte at kroppen ble mishandlet av medisineringen, noe han tydelig skriver i brevene til bestemoren. Vakkert, sterkt og rett frem fortalt!

Patrick hjelper Amalie til å finne ur av hva Andreas har gjennomgått, han er fantastisk støtte og hjelp for henne, flott personlighet. Han tar også ansvaret for katten Clara som hun føler at hun ikke har energi til å passe på, hun trenger all energien til å klare jobben og å komme seg videre.

Dette er en vidunderlig sannsynlig roman, hun må ha kjent til denne tematikken selv. Jeg kjenner tematikken og har et lignende tilfelle med min svoger som opplevde akkurat det samme. En rystende bok som forteller alt for godt hvordan systemet ikke fungerer med medisinering og tvangstiltak.

En sterk og flott bok!

Artimisa gav meg tipset om denne boka i høst, hun stiller spørsmålet om det er årets viktigste roman?
Ja, den er viktig å les og forstå. Der er så mye sant som sies og pekes på om mange ting i denne boka.
Takk Anita for tipset.

Boka har 294 sider
utkom på juritzen forlag i 2014

mandag 27. juli 2015

Kistefos-museet på Jevnaker, del 2

I  del 1 fra Kistefos-museet viste jeg noe bilder fra skulpturparken

KUNSTHALLEN, viser: 
der en det nå en spennende fotoutstilling av "Rockens Ikoner fra Stones til Winehous". 
Det er 50 år med fotografier fra rokens verden av fotografene Bent Rej og Søren Solkjær.
Over: Mick Jagger, London 1965 foto: Bent Rej.
Rej var den som fikk festet til filmen mange viktige musikere i årene da pop ble til rock og Dylan spilte elektrisk og Beatles dyrket det psykadeliske.
Musikkfotografi som medie ble in.

Pattie Smith

legendariske Frank Zappa 

Amy Winehouse i London 2007 og Beck tatt i London, begge foto tatt av Søren Solskjær.

Begge disse fotografene har vært med på å løfte musikkfotografiet til et nytt nivå, hvor ikke bare musikeren på scenen er avbildet, men personen bak. Hvem har ikke hatt mange av disse idolene på veggen i ungdomsårene? Mye spennende å se, har du mulighet så står den til 4oktober.


Kistefos er et levende museum og med mange aktiviteter å kikke på:
Noen bilder fra snekkerverkstedet

Nydelig lys!

Sagblader, som en installasjon.   Viktig plakat på snekkerverkstedet!

Levende fabrikk er et prosjekt der gamle maskiner og industrielt inventar i tresliperiet er satt i drift igjen etter 60 års stilstand. Der kan man gå rundt å se og oppleve hvordan det var å jobbe der, med mange info plakater.

 Mange fine foto kan man ta der, noe jeg liker. Prøver å fange lyset!

Å gå der og oppleve atmosfæren fra den gang er fint.

Stedet har kafé, butikk osv. 
Et sted jeg absolutt anbefaler å dra til!


lørdag 25. juli 2015

Lee Harper "Drep ikke en sangfugl"



  En vidunderlig vakker historie fra Alabama

Denne boka kom ut i 1960 og den ble kjempepopulær. Den har blitt oversatt til 40 språk og solgt i over 30millioner eks, boka har også mottatt mange priser.
Nå har det gått 55år og hun kommer med oppfølgeren  snart, derfor må jeg høre lydboka først, så får vi håpe at det blir en suksess hennes oppfølger som skal hete "Sett ut en vaktpost". Gleder meg voldsomt til den nå! Den lanseres 24 august og er faktisk skrevet før "drep ikke en sangfugl" og er omgitt med mye hemmelighetskremmeri. Boka handler vistnok om de samme personene, men et par tiår seinere.


Om denne boka:
Vi er i Alabama på 1930 tallet, rettere sagt i 1935

Scout er ei jente på 8 år og hun er forteller stemmen. Hun og broren Jem på 13 år vokser opp sammen med faren Atticus som er advokat eller, sakfører het det den gangen.Moren er død, men de har den svarte huskhjelpen Calpurnia. Hun er en forståelsesfull og en sterk kvinne og setter alt i riktig perspektiv på en pedagogisk og fin måte
Faren skal være forsvarer for en svart person Tom, som påståes å ha voldtatt ei hvit ungkvinne. Dette er en meget spesiell sak og Atticus blir kalt negerelsker som vil føre en slik sak. Scout og Jem blir involvert i saken og sniker seg inn på tilhørerbenken under rettsaken.

Boka er litt belærende på en måte, men på en vakker måte. Den viser tidsbildet så flott. Scout og broren synnes de voksne har mye rart fore og de skjønner ikke helt slutningene som blir tatt. Vi hører om religionens betyding og holdninger i forhold til oppdragelser osv.
Det viktigste og mest fantastiske er å høre hvordan barna leker, hvordan de utfordrer hverandre og skremmer hverandre opp med historier. Historien om naboen som bor i Radlyhuset er et flott eksempel, med Bo som de hadde en liten kontakt med, uten å treffe han, hmmm...

Vi får et innblikk i skolesystemet, hvordan de rike, fattige og fargede har det i hverdagen og hvordan de ser på skolen og det å kunne lese, skrive og tolke. Scout som egentlig heter Jean Louise er nok en veslevoksen ung pike, og litt storkjeftet og påståelig ovenfor lærerinnen......
Dill, vennen som kommer hver sommer, herlig fortalt om vennskap.

Rettsaken ble ikke slik de trodde og det var nok et nederlag for alle, så rettferdighet finnes det?
Dette synes barna er forferdelig og de opplever en litt ekkel episode i slutten av boka som ikke er noe hyggelig, men det gikk bra.

Det jeg likte aller best med boka var miljøet som ble skildret, hvordan man oppførte seg ovenfor hverandre i 1935 og menneskeverd et og stemningen mellom mennesker og følelsene de har. Som da huset til fru Maudy brenner og asaliene hennes osv Person skildringene er fantastisk god beskrevet, nesten så jeg jeg blir venner med dem og er i deres verden når man hører på.

En bok man blir glad av å tenke tilbake på. Det er en roman beregnet på voksne, men egner seg for alle.

Spilletid 11.38 min
Opplest av Bodil Vidnes- Kopperud, veldig bra
Takk for lydfil fra Lydbokforlaget

 

torsdag 23. juli 2015

Kistefos - museet på Jevnaker


Skulpturparken, del 1

 Har du ikke vært i Skulpturparken på Kistefos er det en flott opplevelse for  alle. 
Dette er en park med samtidsskulpturer som er satt opp i vakre omgivelser.

 Parken består av 30 samtidsskulpturer og vil man bare se disse og bare gå en tur i parken er det gratis, en fin opplevelse! Det er flere andre ting der Kunsthall og industrimuseum osv.

 Skulpturene dukker opp som overraskelsesmomenter mellom trær i skråninger og i elven.

 Store skulpturer i bronse står mellom trærne, som Tony Cragg sin

 Disse av Petroc Sesti, var morsomme å fotografere, den endret seg og reflektere så flott

Ved elva og i  vannet står denne

Det er morsomme skulpturer for barn

Kaleidoskop man kan leke med i kjempe format

 Jeg synes det var morsomt iallfall, for det var så stort!

Nede ved elven finner du et spennende speil, ja her er det mye å betrakte.

Men dette huset som sendte vakre bilder fra fabrikken fascinerte meg mest!
Det kommer mer fra Kunsthallen som har en fotoutstilling og industrimuseet ..... 

Absolutt et fint sted å dra!


NB:  Ta en titt her.
Jeg var på besøk hos broren min Geir på Jevnaker, og i den forbindelse har jeg laget et innlegg om deres spesielle hus. Gå gjerne for å ta en titt på min blogg Verna trehus der kan du se bilder av huset de bor på Jevnaker