Stockett Kathryn "Barnepiken"

En roman som skildre 60 tallet i USA og de sorte sin kamp, det er et skremmende dagsaktuelt tema!

Denne lydboka har jeg hatt liggende i mange år, for det ble skrevet så mange bøker om dette for 5-6 år siden så man gikk jeg lei tematikken. Jeg fikk lydboka i gave og har ikke hørt den før nå. Det er jo skremmende at sorte folk i USA så mange år etter blir behandlet urettferdig og skutt på åpen gate den dag i dag. Rasismen var der og er der.....

Barnepiken, er tittelen på romanen og den handler om de sorte barnepikene og hushjelpene i den lille byen Jackson i Mississippi på begynnelsen av 60 tallet. Historien handler om på den ene siden de hvite fruene i Sørstaten som bare er opptatt av venninner og foreningsarbeid. De lever sine egne overklasseliv og krever og mistror de sorte hushjelpene for den minste ting. Det er de sorte som gjør alt av husarbeid og ansvaret for barna. De opp dro og var kjærlige trygge voksen personer for de hvite barna og lærte de mye. De hadde selv familie som de fikk alt for liten fritid sammen med, særlig sine egne barn og de hadde det trang økonomi.

Skeeter er en hvit jente som flytter hjem til mor og far etter studiene og lurer på hvor hennes sorte barnepike Constantin har blitt av. Det får vi vite på slutten....

Sheeter har blitt voksen, selvstendig kvinne, mens moren er bare opptatt med å få henne gift, slik hennes venninner har blitt. Da ser hun hvordan barnepikene blir behandlet og  venninnene snakker nedlatende om de sort kvinnene som gjør alt i huset, men blir aldri takket og går på nåde hele tiden for de hvite. Hun bestemmer seg for å skrive ned deres historier sammen med venninnens barnepike og Aibileen og Minny, blir hennes hjelpere i dette arbeidet. Det er skikkelig risikofylt og vi hører om mange sorte som blir mishandlet for småting, kommer i fengsel, mister jobbene for ingen ting osv.

Det var den gang de hadde egne butikker for hvite og skillet var enormt,  menneskerettighetene gjalt ikke for svarte. Der har vi heldigvis kommet lenger.

En rørende vakker historie med mange triste utfall som får meg til å tenke på dagens situasjon. Har vi virkelig ikke kommet lenger....

Anbefales på det varmeste!

Det er en roman som forteller historien slik den var på begynnelsen av seksti tallet og den er godt skildret. Morsomt at hun skriver om den populære boken som  Lee Harver:" Drep ikke en sangfugl" skrev, denne bok tar opp nettopp dette temaet om raseskille, verdisynet på mennesker osv..

Boka er ispedd kjærlighetsdrama, familiekonflikter, sjalusi, sykdom, graviditet, menn som drikker og slår sine koner osv. Den er morsom, trist og har mye å fortelle slik en god gammeldags tykk roman er.

Romanen fortelles gjennom tre fortellerstemmer, Skeeter, Aibileen og Minny. Slik er det også i opplesningen av lydboka hvor Cathrine Gram, Ingrid Vollan og Birgitte V. Svendsen leser. De har litt like stemmer syns jeg.

Utgitt på Cappelen Damm i 2010

17 timer og 42 minutter tar lydboka.
Fra egen bokhylle

Sjokk! Blogglista mi er vekk!

NB: Når man legger inn et nytt innlegg forsvinner blogg lista di!

  Så nå er det slutt med å leke seg rundt på blogger....

Dette har stått som opplysning lenge når man går inn på utforming, men jeg har ikke tenkt at det var blogg lista som forsvant.

Nå er det slutt på å se innleggene til hverandre uten å gå inn på hver enkelt sin side.
Blogg verden blir litt anderledes, ikke så enkel?????
Hvorfor stramme inn på fine tekniske finesser.

Jeg har iallefall funnet ut at man kan lage et tekst dokument og skrive ned huskeliste over blogger slik jeg har gjort på høyre side over mine egne blogger. Det vil ta sin tid å finne igjen alt og alle...

Snakk om å bli tatt på fersken og ikke fulgt bedre med på infoen......

ACAC92C5-5CC3-4D04-AC0B36D393A34740-03B3F89E-1698-4A45-9AF5E4B9C9A4289E

Jacobsen Alf R. "Kongens Nei!"

Nå er jeg klar for å se filmen"Kongens NEI" på kino

Jeg har lest ei bok før som Aage Georg Sivertsen har skrev med tittel 9. april 1940. Den  omhandler hva som skjedde i forkant og under de første dagene hele Norge.
Denne boka handler mest og hva som skjedde i Oslo, på Hamar, Midtskogen, Elverum og Nybergsund og regjeringen ved Kongen og kongefamilien på deres første dager og etter 9. april 1940.

Boka starter med myten om å ta kongefamilien som fanger, det stemmer ikke helt sies det i boka.
Usikkerheten til alle var hva som kom til å skje i Norge, det var brutt ut 2. verdenskrig som startet 21. september 1939.
Dengang var Nygaardsvolds sin  regjering som styrte og de vingla, frem og tilbake. Var det engelskmennene eller tyskerne de skulle støtte?
Alle ble tatt på senga den 9. april og  ingen var forberedt på krig i Norge

Blücher senkes, men det tar timer før hendelsen når Oslo. Om morgenen kommer det flokkevis av tyske fly over Oslo. I Norge hadde vi dobbeltdekkere av seilduk og tyskerne kom med store bombefly.
Vi i Norge hadde bestilt mange ny fly, men de var ikke montert enda, så tyskerne angrep oss et år for tidlig til at vi kunne yte noen motstand i lufta. Allerede ved 8 - 9tiden om morgenen 9. april  bombet de Fornebu og det hvite flagget ble heist allerede kl 10.

Forsvarsminister Birger Ljungberg (1884- 1967) kunne fulgt bedre med hva som skjedde ute i den store verden, blir det hevdet.
Utenriksminister Halvdan Koht (1873- 1965) var en underlig skrue, han oppførte seg meget naivt og tiet med viktige detaljer som han viste.

De kongelige ble vekket tidlig på morgenkvisten og kom seg avgårde med tog til Hamar i  grålysningen. Da de passert Lillestrøm stasjon så de all røyken og skjønte at nå var krigen i gang, Kjeller flyplass ble bombet.

Nygaardsvold ville ved frokostbordet på Særli gård (Hamar) tre av som statsminister, allerede tidlig på morgenen den 9.april, han var helt på tuppa. Det fikk han ikke lov ti av kongen og regjeringen i en slik situasjon.
På et møte regjeringen har på ettermiddagen får de tlf om at tyskeren er på veg og de hiver seg på et ventende tog på Hamar som frakter dem til Elverum. Kongen har kommet seg til Gaarder Gård i Elverum og møter regjeringen på Elverum folkehøyskole, der de legger en plan....

Midtskogen og kampene der beskrives nøye og de ønskene Quisling hadde, med å prøve og gjennomføre statskupp var alle imot. Kampene på Midtskogen besto av helt ufaglærte folk som fikk 10 min opplæring i håndtering av våpen. Et gevær og 40 skudd hver også etterhvert dukket et lokalt skytterlag dukket opp..... tilfeldighetene rådde skjønner vi.

Kamper kom de Kongelige og regjeringen tett opptil. Særlig når de var i Nybergsund ogbombene falt rundt dem også når de dro oppover Nord Gudbrandsdalen og skulle til Ålesund...
Alle vet at Kongen med følge kom seg til England.
Boka avsluttes med "Det var en monark som reiste, men en folkekonge som kom tilbake"

Jeg reiser strekningen Hamar-Elverum hver dag og boka får meg til å tenke på alt alt det forferdelige som skjedde. I boka Unge Tidsvitner møter vi en mann som overlevde og var ung jødegutt og måtte flykte fra Elverum.

Nå gleder jeg meg skikkelig til å se filmen!
En virkelig god bok som forteller så nært hva som skjedde, jeg følger med og det er nesten så man er der, fantastisk bra beskrevet og spennende historie!

  

                      Nils Aas sin skulptur av kongen som står i Festiviteten på Hamar. 

Planketten er på veggen utenfor huset..

Hamar falt ikke før 18 april og tre dager etter falt Lillehammer

Lest fantastisk bra av Nils Ole Oftebro
Produsert av: LBF              Takk for lytteeksemplar fra Lydbokforlaget
Først utgitt: 08.05.2015
Spilletid: 07:02:48
ISBN Lydfil: 9788242162229
Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie

Nygårdshaug Gert "Rødsonen"

Ny- Guinea har mange skumle fallgruber i krim verden

Krim er vanlig vis ikke min greie, men denne sto i bokhylla mi (arvet) og når jeg ikke hadde noe annet for hånen å lytte til ble det denne. Dette er siste boka i en lang serie med tilsammen ti historier om Fredric Drum og Skarpedin Olsen. 10 bøker hvor alle har sine egne fortellinger.

Fredric Drum driver restaurant i Oslo, mens hans onkel Skarpedin Olsen er kriminaletterforsker. De  drar sammen til Ny - Guinea. Der Skarpedin Olsen skal etterforske flere drap, der iblant Skarpedin sin kollega som ble sendt dit for å etterforske drap. Er han drept også, eller er det kroppen til en annen, for kroppen er hodeløs?

Dette er konfliktfylt stoff om bevaring av Regnskogen med aktivister og Regnskogfondet, der Jan Vennali som er den norske representanten blir funnet drept og hodeløs.
Det er ville tilstander som vi skjønner i Ny - Guinea, eller rettere sagt i Tanjung området som er et helvete med fuktig hete, lovløse tilstander med div lykkejegere og fattigdom og utnyttelse av de fattige. De vi skjønner på starten av boka der den fattige sagbruksarbeideren prøver å trykke på nød knappen når han ser en mann ligger på båndet.

Her er det gambling på alle arenaer, med villsvin kamper som et viktig samlingspunkt, men en dag går det helt feil. Det er feider og hemmeligholdelse i alle bauger og kanter. For det er ikke bare regnskogen som er viktig, men også det som er under jorda og er grønt, nemlig smaragder.....

Når drapene og alt er løst skal Fredric og Skarpedin dra inn i jungelen for å lete etter spor etter Fredrik sin bestefar som forsvant der for mange år siden.

Her er det mye dramatikk og den er drivende godt skrevet, for man blir helt fanget i fortellingen.

En spennende krim som er morsom å høre der og da, men som forsvinner som teflon fra mitt hode ganske kjapt.

Utkom på Cappelen 2006 , med spilletid 11timer og 27 min.
Lest fantastisk bra av Helge Winter-Larsen

Gamle Norge rundt visninger- 2. Fra "VsidenA"

https://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/FSPO01002489/04-08-1989#t=18m35s

Klikk på lenke

En morsom reportasje fra 1989, da 4 kunsthåndverkere prøvde å drive en litt spesiell butikk/ kunsthåndverker utsalg på Hamar.
Butikken het Vsiden A og var ingen vanlig butikk, for vår intensjon var at man også kunne leie klær og smykker også, det kom ikke frem i reportasjen.

Vi fire var den gang i 1989:

Esther H. Slagsvold, smykker

Unni Skurdal, smykker

Marit Eken Kalager, klær

Ingun Kleppan, smykker og hatter

 

På denne filmen har jeg litt bedre briller og ser mer normal ut.

Morsomt å se igjen hattene man har laget. 

Denne solgte jeg på Årsutstillingen 1989 og har ikke bilder av den.

Den rosa hatten forsvant den også, men hvor?

Det var morsomt å lage hatter, men så fikk jeg masse bestillinger og da var det ikke morsomt mer. 

Se andre hodesmykker jeg har laget HER

Første reportasjen jeg viste: "4xKleppan" utstillingen vi søsknene hadde på Gjøvik i 1985 se Her

Gamle NORGE RUNDT programmer, hvor jeg er med:1

https://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/FREP40000186/10-01-1986#t=3m9s

Klikk på denne lenka så ser du programmet som gikk om oss Kleppan barna, da vi hadde en felles utstilling på Gjøvik i 1986. Utstillingen het "4xKleppan" og dette innslaget starter med intervju med faren vår, også blir vi intervjuet en etter en. Så unge og rare vi var.
Veldig fint sammensatt reportasje, ser jeg nå.

Tenk, 30 år har gått, men så morsomt å finne igjen. Ting har endret seg og vi har iallefall endret oss og lillesøstera mi  Anne Kristine som blir intervjuet ble ikke klesdesigner, men interiørarkitekt og møbeldesigner, se: www.september.as og fyller 50 år nå i september så tiden går.

Dette bildet var med som vignettbilde i mange programmer ser jeg nå.

Nå skal jeg lete etter fler innslag som jeg vet at jeg har deltatt i, få fantastisk morsomt at alt ligger på nett


  

Abulhawa Susan "Det blå mellom himmel og hav"

En vakker, rystende og troverdig historie om Gaza

Boka handler om palestinerne på Gaza og deres historie. Jeg vet egentlig veldig lite om dette, eller rettere sagt den er vanskelig å forstå, men her var det mye oppklarende stoff for meg som er svært lite politisk aktiv. Historien forteller om hva som skjedde i Palestina i 1948 og frem til nåtid. Den gang i 1948 da israelerne tok fra familien hjemstedet i Berit Daras. Vi hører om tre søsken som vokste opp da og deres liv frem til i dag. Det er en historie som er forferdelig trist og vond, men håpet og humoren er der.

Når Israelerne invaderer byen i 1948 rømmer foreldrene og barn. Men Miriam gjemmer seg i brønnen og vil ikke dra, søsteren  Nassin drar tilbake for å hente henne og det ender med at hun finner henne, men det gjør også de israelske soldatene som voldtar  Nassin og skyter Miriam som sier i dødskampen til sin søster" få en datter og kall henne Alvan". Miriam hadde mange spesielle evner, magiske som så glorie og farger i folk så ingen kunne lyve for henne, hun var omgitt av magi.
Nassin er akkurat gift og føder mange sønner, etterhvert 11 sønner og hun er deprimert over ikke å få en datter, men tilslutte kommer datteren som  barn nr 12. Vokser opp og...
Alvan gifter seg og abortere mange barn, så kommer Khaled til verden og mange år etter lillesøsteren Reth Shel(Rakel). Det er Kahled som har blitt sterkt skadet som delvis forteller historien.

Broren Mamdouh fikk sin kjære Jasmine og etterhvert flyttet de til USA. De fikk en sønn som skammet seg over sine palestinske forelder og gifter seg med en spansk pike. De får datteren Nur og faren hennes dør,moren  er ikke glad i Nur og her får vi historien om å være under det Amerikanske barnevernet. Ganske likt som det norske systemet, hvor lite fungerer for barnet, men at de voksene som jobber der er flotte mennesker og tar ansvar. Nur treffer barnevernets Sing som følger henne fra fosterhjem til fosterhjem og holder kontakten med henne som en mor, flott historie.
Nur er en sentral person i boka og hun reiser til Palestina etter at hun har utdannet seg til Psykolog og sett en film fra Gaza. Spor krysses og hun opplever mye......sier ikke mer om det.

Imponerende å høre om kvinnene sitt samhold i familien, deres skikker og forhold til hverandre, mens mennene sitter i fengsel, jobber i motstandsarbeid eller er døde. Kvinnen har et rett frem språk, hvor ingen ting legges imellom, hverken av seksuell eller beskrivende art.

En flott bok,- med lykkelige stunder, -vakker kjærlighet, -ond vold og fryktelige fakta opplysninger. Denne boka har skjerpet mitt forhold til folket på Gaza og jeg vil følge mere med dem.
Vi husker alle bombingen i 2014 hvor 2191palestinere ble drept.80 % var sivile, av de 527 barn. Israel mistet 71 soldater. Fra Epilogen
 

Abulhawa Susan er forfatter, menneskerettsaktivist, biolog og politisk kommentator. Hun debuterte med Morgen i Jenin som kom ut på norsk i 2011 og ble en strålende bestselger.(fra coveret)
Jeg trodde jeg hadde lest den, men det har jeg ikke gjort.

Fantastisk flott bok!
Lest av Ingrid Vollan, veldig bra i 8.32 min
Utkom på Lydbokforlaget  2015
Lånt på biblioteket.

Ingstad Helge "Øst for den store bre"

En fascinerende historie om vennskap, overlevelse og vanvittig mot

Denne boka forteller om Helge Ingstad sine opplevelser i 1932-33. Da var han norsk sysselmann på de okkuperte områdene av Eirik Raude land på Grønland.

Da Ingstad vendte hjem fra Canada var Grønlandssaken under oppseiling. Sterke krefter i Norge mente at man hadde folkerettslig bakgrunn for å legge Øst-Grønland under norsk myndighet. I 1931 heiste fangstmannen Hallvard Devold det norske flagget ved radiostasjonen i Myggbukta, støttet av en sterk nasjonal aksjonsgruppe. Regjeringen ble dermed presset til å følge opp okkupasjonen, og det måtte skaffes en offisiell representant på stedet. Valget falt på Ingstad, som var jurist og hadde erfaring fra arktiske strøk, og han ble offisielt satt inn som sysselmann på Øst-Grønland. Det var han fram til 1933, da den internasjonale domstolen i Haag ga Danmark rett til hele Grønland. Oppholdet på Grønland resulterte i boken Øst for den store bre, som kom ut i 1935.( Alt dette er fra Wikipedia)

Ingstad og Andersen  drar inn over på Grønnland og finner steder der de kan sette opp små jakthytter som skal brukes som depoer og overnatting vinterstid, men ennå er det sommer og så varm som i de sydlige land midt på dagen, sier han.
De setter opp en mer permanent bolig som får navnet "Heimen" der  gjør de seg litt mer flid. Hytta er ca 2x2 meter pluss en sjå, et vindfang. Der har de to veldig korte små senger og et bord. Imponerende å høre om Andersen, vi får ikke vite mer enn navnet Andersen, nordlendingen som venner seg til alt.

De lever så tett, men har en så formell tone mellom seg, ganske så gammeldags og imponerende. De ble aldri uvenner og aksepterte hverandre fult ut, tross kulde, frost, sult og strabasiøse turer. Der til og med to av hundene døde av utmattelse. Litt gammelmodig språk preger hele boka, men det gjør den ekstra morsom synes jeg.

Fy, for et tøft liv! Hva gjør man når bjørnen har tatt vinterforsyningen av kjøtt til mennesker og de 12 hundene? Utrolig mange utfordringer på de lange sledeturene de foretok i mørketiden. Hvordan han bereter om lyset og snøen og våren som kommer, jeg fikk lyst til å se det med egne øyne. Han skriver så fortellende og godt at man blir fanget i historiene.
Alle hundene og deres personlighet beskriver han så fantastisk. Litt morsomt å høre om hunden Peik som kom som valp opp dit og som han beskriver i boka Apache(se nedenfor). Der får han beskjed om at Peik er død, noe han virkelig sørget over.

De finner mange utdødde boplasser i det nordøstlige Grønland, eskimoenes land. Han forteller om moskusens skjebne og hvor viktig den har vært for folket.Tenk ulla er som silke, det viste ikke jeg.
En herlig biografisk bok, fra den gang.


Lest av Trond Peter Stamsø Munch i ca fem timer
Utgitt på Lydbokforlaget i 2007
Lånt på biblioteket

Bøker jeg har omtalt så langt er disse:
Ingstad var i Mexico hos Apachenes land og skrev boka som kom ut i 1939
Ingstad var i Alaska og skrev om eskimoene når han overvintret med dem i 1949-50

Romaner har han gitt ut Klondyke Bill, fra nord Canada, den kom ut i 1941
Les mer om Helge Ingstad Her

Ingstad Helge " NUNAMIUT Blant Alaskas Innlandsindianere"

Et fantastisk beretning om livet sammen med eskimofolket Nunamiutene i Alaska

Helge Ingstad levde en vinter, sammen med eskimoene i Alaska i 1949-50. Denne boka handler blant annet om kulturen, folket,deres historie, skikkene og forholdet deres til det materielle og medmennesker. En skikkelig tankevekker og flott fortelling.

Ingstad lander med et småfly langt ute villmarken og en gruppe eskimoer tar i mot han. Det er eskimofolket Nunamiut. Han får øyeblikkelig kontakt med mannen på bildet Panjak og de blir gode venner. Panjak har kone og barn disse hører vi mye om. Deres enorme gjestfrihet og hvordan livet er hos dette reinfolket. De lever et totalt anderledes liv enn vårt uten penger og med stor omsorg for hverandre. De er ca 65mennesker og 200 hunder som lever i denne gruppen.

Livet deres er/var så primitivt at man blir nesten sjokkert over at Ingstad klart å leve der med dem. Han hadde sitt eget telt, men Panjak hadde 20 hunder så det var bare å låne noen når han skulle jakte, for det var reinsdyrkjøtt de levde av og brukte til alt.Han forteller at etter 7mnd med bare reinsdyrkjøtt smaker det fantastisk med røtter og spirer når våren kommer.

Nunamiutene drikker ikke alkohol, men fester har de hvor de spiser og danser. Utrolig mye dansing til og med i begravelser. For da møttes de og hadde det morsomt sammen. Shamanen forteller mange fengende historier. Ingstad tar opp mye sang og musikk som de elsker å høre på, og ler. Vi hører at de får besøk av noen andre eskimoer, de er ukjente for dem, men blir tatt godt i mot. Men etter at de dro herjer kikhosten og influensaen og flere dør.

Reinen uteblir og de sulter, må flytte og finner nye jaktmarkeder. Kvinnen som skaper de vakreste klær på kveldene i teltet hvor det er 25 kuldegrader ute og ungene flyr neste nakene rundt inne i teltet.
Det er ikke kvinner som er jordmødre, det er mannfolk jobb.

En fantastisk beretning, jeg er imponert over arbeidet hans og måten han forteller om dette i boka.
Det er enkelt og la seg fascinere av dette ikke materialistiske livet, men så hardt og kaldt.

Utgitt på Cappelen Dam 2009
8t og 43 min
Lånt på bibloiteket

Ragde Anne B "Alltid tilgivelse"

Denne blir en ny start på serien, skjønner jeg....

De første bøkene har jeg lest, men ikke blogget om dem fordi da blogget jeg ikke. Denne boka har en god repetisjon av hva som har skjedd på Neshov, så man må strengt tatt ikke ha lest de første bøkene.

Om boka:
Torunn er blitt 40 år og lei Christer, hundekjøreren som har unge damer på si. Hun har bodd sammen med han i over tre år og gått lei. Hva bruker jeg egentlig livet mitt til, sier hun til venninna Margrethe?
Hun bestemmer seg for å flytte til sin odelsgård, Neshov. Flotte beskrivelser fra oppryddingen.

Onkelen Margido, han som driver begravelsesbyrå og har kistelager på Neshov er litt av en ordenskar og har ordnet alt mens hun har vært i Oslo. Dvs alt det praktiske, med å leie ut jorda, forsikringer osv. Han er frustrert over en av sine ansatte og gravferdbransjen. Han er ensom og begynner å føle seg gammel. Deto, Torunn og Margido blir godt kjent og støtter hverandre som to gamle gode venner. Hyggelig!

Erlend, den andre onkelen som hun ble så sint på at hun dro fra Neshov, har fått sitt livet snudd på hodet. Det er en lang historie om Erlend og Krumme, de som fikk tre barn med det lesbiske paret Jytte og Lizzi. Masse om fødsel og det ville, stormannsgale livet og alle planene de har i København. Kanskje litt mye?

Hva jeg synes:
Veldig mye "bli kjent på ny", med familien. Egentlig veldig lite som skjedde av nytt i boka bortsett fra det tittelen sier. Man starter på nytt og det er mye morsomme episoder, ja, men....
Utrolig mye babysnakk, det tok helt av og ble komisk i mine ører, to menn som får tre barn?. Jeg fikk tre adoptivbarn på en gang, men holdt tunga rett i munnen og har aldri vært så strukturer noen gang som da jeg dro for å hente dem langt oppe i Andesfjellene.

Anne B. Ragde pleier å skrive knakende godt, men denne ble litt kjedelig og triviell, synes jeg. Men, jeg regner med at dette ble en litt oppsummering av folkene som er med og at det vil endre seg i neste bok. Hun er skikkelig oppdatert på alt det nye som omverdenen bruker og forbruker og har et humoristisk syn på mange ting. Hun skriver knakende godt.
Så jeg ser frem til neste bok!

Oppleseren Anders T. Andersen syns jeg burde lese mer dansk,  der det er danske sekvenser. Det blir så dumt når danske ord og uttrykk som står i boka leses på norsk, det irriterte meg litt.

Produsert av: LBF,    Takk til Lydbokforlaget for leseeksemplar
Først utgitt: 22.08.2016
Spilletid: 08:09:04
Målform: Bokmål

 «Berlinerpoplene» «Eremittkrepsene» og «Ligge i grønne enger» heter de tre første bøkene

Ingstad Helge " Apache indianerne"

For en urett som er gjort mot dette folket, skrekkelig! 

Når det ene tar det andre osv, så må jeg sjekke ut historien og fakta. Det startet med at jeg leste det fantastiske eventyret som  Morten Strøksnes skrev om i Tequilaidagbøkene om sin ferd i Sierra Madre fjellene. 

Morten gikk delvis i den store Norske oppdageren Carl Lumholtz fotspor og mente at Helge Ingstad egentlig også gikk i Lumholtz fotspor, uten å fokusere på det i denne boka. Dette måtte jeg sjekke, hva han skrev.

Først: Dette er boka som kommer etter at  Helge Ingstad  kom fra Canada i 1930 (den boka kommer). Der hørt  han så mye om folket som i dårlige tider hadde reiste sørover fra Alaska. Det tok 8 år før Helge Ingstad kom seg sør over til New Mexico og Arizona på ny ekspedisjon. Denne for å følge de fattige, slitene indianernes ferd og vandring sør over fra Nord Canada til historiene om Apache indianerne. Denne boka kom ut i 1939.

Ingstad forteller om vandringen som folket fra Nord tok, vildreinsfolket som kalte seg selv for Dine` folket (som betyr folket fra Nord). Når stammene ble for store og viltet for lite sulte de og dro lenger og lenger sør over, mot skogen, elvene og dyrelivet der. De bo satte seg i hele det store området som er like så stort som Frankrike og tyskland tilsammen som var poeblo indianernes område . 

Ordet Apache betyr fiende og det oppstod pga når de møtte den hvite mann, ville de drepe dem. Så Apachene ble fritt hvilt og de ble fra 1500 tallet slaktet ned av spanjolene og seinere  i midten av 1800 tallet ble det utlovet skallepris på Apache indianerne. Det var mange som døde av Spanjoler som også hadde svart hår, det gikk sport i skalper og mange tjente mye penger. Det var opp til 300dollar for en voksen manns skalle og 50 for en kvinne. Alle Apasjer har det mongolske utsende som folket fra Nord.

Den store høvdingen som samlet Apashene rundt 1850 var Mangas Colleradas, ha samlet apaschen slik at de sammen stod mot Amerikanerne og mexikanerne. Han lærte de samhold og var grusom, hard, streng og lærte apasjene at de hvite er ikke til å stole på" Vi var venner og stolte på dere. Vi krever rettferdighet" sa han, men det ville ikke amerikanerne eller gullgraverne godta. General Cock "Den grå ulv" jobbet hard for å få vekk alle apascher og i 1871 ble et reservat for 400 opprettet. Det var voldsomme kamper, forferdelig ...

I 1886  møte Cheronumo, apachenes lederen amerikanerne og de overgav seg. Det endte med at de ble fraktet til Florida og til et fengsel reservat og der de var i 8år før de ble flyttet til Oklahoma og et nytt fengsel reservat opphold som varte i 20år. Det var ca 200 apascher som overlevde og dro tilbake etter 28 års bortvisning.
Men det var noen som hadde stukket av og levde i Sierra Madre fjellene, hele tiden og de ville Ingstad prøve å finne. Dit går Helge Ingstad sin ferd og han sier at det er bare Nordmannen Carl Lumholtz som har bodd og kommet apachene og de andre indianerstammene så nære, dengang han bodde i fjellene sammen med dem i mange år og forsket, det var rundt 1900 tallet.

Del 2
Handler om Ingstad sin reise og hvordan han treffer mennesker og blir fortalt historier. Han var ganske så modig som dro rundt alene og snakket med folk. Ingstad viste alltid enorm respekt for andre folk og han var nok en god forteller, som viste mye og hadde bodd sammen med deres forfedre i Alaska, for disse historiene kunne indianerne. Ingstad kunne også ord, viste om seremonier, hendelser osv som var helt parallelle med de som  indianerne hadde i Mexico, så de var det nok det samme folket, en gang ........

En spennende og godt fortalt bok som jeg ble fenget av. Han var ekstrem god til å forklare og fortelle historien om folket, landet, skikker, holdninger, pussige situasjoner og livet generelt. Dette er ikke ei bok som går ut på dato, men er historie om folket, landet og Ingstad sin tur.

Jeg er så enig med Knut Hamsun som skriver bak på boka i 1939.
"De er en makeløs skildrer, og alt underbygger De med viten"

Lydboka kom ut i 2010 og ble lest av Nils Nordberg, veldig bra i 10 t, 11min
Lånt på biblioteket.

Gavalda Anna, "Livet, til det betre"

 

Paris, å herlige Paris, livet, kjærligheten, oppvekst og om å våkne opp.....

Dette er en roman som består av tre fortellinger eller jeg kaller det to korte romaner og en lang roman samlet i ei bok. Det handler om livets valg, oppvekst, tilhørighet, kjærlighet, finne den rette og finne seg selv!

Den første
Mathilde, er en ung pike 24 år, hun studerer egentlig kunsthistorie, men jobber svart for fetteren og tjener mange penger. Det passer henne utmerket og ha en litt sløv jobb, siden hun er ganske mye ute på byen og lever det gode liv. Hun bor sammen i en leilighet med et tvillingpar og det funker for de lever til helt forskjellige tider på døgnet. Hun er på utkikk etter den perfekte mann..... men slik blir det jo aldri.

Hun tjener mye og en dag har hun rotet bort veska si, men svært mange kontanter i. Ikke bare det men egentlig alt som betyr noe for henne, brev, mobilen, vesken hun har arvet etter sin døde mor osv. Livet går i grus. En dag blir hun kontaktet av en mann som har funnet veska hennes. De møtes og hun syns han er vemmelig, stygg, feit osv.
Han får tlf nr hennes og de ringes, men hva var hans tlfnr? Hun starter en jakt, som blir jakten på kjærligheten....
Herlig rå, tøff og sjarmerende fortelling. 

Den andre:
Yann, er 26 år master i design men jobber som selger og bor sammen med Melanie. De er egentlig ikke lykkelige sammen og klasseskillet skurrer i bakgrunnen hele tiden  En dag treffer Yann familien som bor  i 5.etg og dette blir et nytt startpunktet for hans nye liv. Her skjer det mye morsomt og herlige beskrivelser av klasseskille, forventninger, tabuer og det å leve livet her og nå. Han viste ikke at det fantes så mange spennende mennesker og hvordan man kunne se på livet. HERLIG!

Den tredje:
Billie, jenta som vokser opp hos stemora, for mora hennes orket ikke grininga hennes da hun var et år. Hun har ingen venner er en hissig propp hjemme og sier ikke et ord på skolen. Hun er et mobbeoffer, men en dag får hun og Frank (homogutten) tildelt hver sine roller i et skuespill og de begynner å prate sammen.

Vi følger disse to menneskene på sin veg her i livet, disse to skjøre menneskene som er så skjønne. De skjønner at livet kan by på vennskap og ikke bare vold og juling.
Det er mye hopp, sex, sleivete språk, vulgært og rett frem om livet slik det er for dem.  Dette er en saftig historie som kan vippe en helt av pinnen, den blir lest av Silje Breivik og det er så fantastisk bra at man sitter helt "fettra". Her henvender forfatteren seg til lytteren/leseren og veksler mellom nåtid, fremtid og fortid i et sett på en uventet og i en veldig direkte form på en leken og morsom måte. Kult!

En historie som minner meg mye om det fattige og det rå livet  på landsbygda i Frankrike, noe som er totalt ukjent for med, kun fra boka:  E. Louise " Farvel til Eddy Bellegueule" som også skriver mye om det i den nevnte boka.

Hva jeg synes:
Her er Anna Gevalda slik man kjenner henne fra "saman er ein mindre aleine". Jeg har ikke link til den for det var før jeg begynte å blogge. Kjempe bra! Hun har kommet med noen bøker som ikke har imponert så veldig, men her er hun tilbake i "fult drønn"!

Anbefales på det varmeste og som lydbok er den perfekt!

Takk for lytte-eksemplar til Lydbokforlaget

 Produsert av: LBF
Først utgitt: 12.08.2016
Spilletid: 10:15:32

Ståle Blæsterdalen har utstilling på Norsk Skogmuseum på Elverum

 "Landet innafor" har Ståle Blæsterdalen kalt denne utstillingen, Elisabeth Løvold takker Ståle på åpningen.

 Det var åpningen på årets festspillutstilling i Elverum, så musikk var det naturligvis der.

Utstillingen skal stå helt til 9.oktober

 Tre stk Blæsterdalen lytter til musikken

"Fluktens dilemma "

 "I sitt landskap" minner over kameraten Vegard

 "Kvardagen"

 "Steg for steg"

 "Ukjent hav", det må man studere tett innpå, så ser man det

  "I tykt og tynt" heter dette fargerike bildet

Ståle viser også noen trefigurer og mange flere bilder. 

Åpen til 9.Oktober i Galleriet på Norsk Skogmuseum

Ståle på fest sist lørdag.

Ståle Blæsterdalen er født i 1951 i Atnadalen. Folldal. Han er utdannet ved Statens Håndverks-og Kunstindustriskole, malerlinje (72-76) og Statens Kunstakademi, grafikklinje (77-82).
Ståle ønsker å formidle noe av naturens upolerte direkthet og de usynlige sammenheng i tilværelsen. Bildene presenterer ofte mennesker og dyr slik de har tilpasset seg og vært avhengige av naturen gjennom tusen år. Gjennom den grafiske teknikken tresnitt lager han markante former som framstår nærmest som stiliserte tegn. Dette er hentet fra infoen til galleriet på Norsk Skogmuseum.

Kunstneren har deltatt på en lang rekke separat og kollektivutstillinger.Peer-Gynt utstiller på Vinstra 2013.
Separatutstillinger i bl.a Kunstnerforbundet 1991 og 1993, Trondheim Kunstmuseum 1998 og Kunsthallen Lysekil, Sverige 1994. Han har deltatt på kollektivutstillinger og biennaler både i Norge,Danmark, Japan, India og England, og deltatt på Høstutstillingen 18 ganger fra 1978 og div. ganger på Østlandsutstillingen. Blæsterdalen har hatt flere utsmykningsoppdrag bl.a Haukeland Sykehus, Bergen 1985, Lillehammer sykehjem 2000, Bergbakken skole og barnehage, Jevnaker 2000. Kunstneren er representert i Lillehammer Kunstmuseum LHMR, Trondheims Faste Samling, Trondheim, Nasjonalgalleriet, Oslo, Riksgalleriet, Oslo og Britisk Museum, London m.m.