mandag 17. april 2017

Brown Dee "Begrav mitt hjerte ved Wonded Knee"





En grotesk sann historie over hvordan de hvite inntar og overtar indianernes land i Amerika

Etter å ha lest Morten Strøksnes "Tequila-dagbøkene" sin bok i fjor sommer, ble jeg  veldig interessert i hva som skjedde med indianerne i Amerika. Da måtte jeg finne ut av hvordan Helge Ingstad hadde opplevd å være i Sierra Madre. Jeg fant historien hans om Apasjene-indianerne og mange andre bøker.
I denne boka er det er flott forord av Helge Ingstad. Ingstad har skrevet flere bøker om urbefolknings grupper som han også levde sammen,både i nord og sør.

Jeg ville vite mer om hvordan det egentlig gikk med indianerne i USA. Jeg har lest denne boka før i min ungdom på 70 tallet, men tror jeg skjønner de store linjer bedre nå.
Jeg skjønner alle protestene som indianerne og folket i USA angående oljeledningen som skal legges i Amerika i dag, jeg skjønner at de protesterte mot dette. De blir overkjørt hele tiden og mister mer og mer av sin opprinnelse og identitet.

Fra boka:
Christopher Colombos gikk i land i 1492 i det vennlige landet Amerika, som var indianernes land.  Han og hans folk ble tatt vennlig i mot av det blide folket og lot seg kristne og hesjer med. De mistet stadig mer land på 1600-1700 tallet, da de hvite rykket lenger og lenger inn i landet. Til de på 1800 tallet havnet i reservat som nærmest fanger i eget land og der er de enda. Bør ikke Amerika snart ta ansvar for det folket, sier forfatteren.

Del 1: Boka handler mest om tidsperioden 1860- 1890. Dette er indianernes historie, hvem de var og hva som skjedde med dem. Det ble bestemt at indianerne skulle ha egne eget land. mange stammer ble utryddet, jorden ødelagt, skogene hugget og Chirac-er indianerne ble flyttet til vestsiden av Mississippi. men så fant man gull i Colorado i 1848 og da ville gull- lykkejegerne grave og indianerne måtte vide, for de hvite hersket over indianerne. I 1860 regnet man med at det var ca. 300 000 indianere i USA, men så kom borgerkrigen.

Mange hvite nybyggere mislikte indianerne som ikke kunne slå seg til ro og leve som dem. De ville drive de ut av Minnesota. Fire unge indianer menn startet et volds blodbad da de drepte noen nybyggere PGA av sult og ungdommelig stolthet. Det ble en krig mellom Sauteene som ender med at nesten 1000 menn, kvinner og barn overføres til fangenskap i et Fort og 303 menn skulle henges, men det ble ca. bare en tredjedel som måtte gå i døden.

Caloradotraktaten ble etter 10 år ugyldig, hvordan kunne dette skje?
Nybyggerne og gull jakten ville ha alt det landet de kom over. Soldater og nybyggere klaget alltid over at de ble angrepet, men nesten alltid var det motsatt. Det bygget seg opp mot et voldsomt opprør og fiendskap i 1864. General Evens drepte alle indianere som ikke var i reservater, så indianerne ble fordrevet fra Colorado og ca. 2000 ble integrert i reservat. Indianerne vil ha fred og ikke drepe.

Det var utrolig mang kriger mellom blå-jakkene og indianerne. Indianerne fikk ord på seg for at de var så barbariske som kuttet av de edle deler og mishandlet sine offer, men det var jo slik blå-jakkene hadde gjort i 20 år. De hadde bare lært av soldatene at slik skulle det gjøres, derfor gjorde de det på samme måten.

Det var i 1865 fullt virvar i hvor man kan dra og få være i fred, for å leve det livet de ville leve. CA 3000 Sioux indianere drar nordover i landflyktighet til Canada.
AOpen dro vestover. Utene måtte flyttes til Jutta som lå 560 km unna. Det var land Mormonene hadde fått, men de var ikke fornøyd med det, så da kunne indianerne få det.

Jernhesten kom og delte opp landet, hva fraktet de i den(toget) undret indianerne på og de moret seg over å flytte skinner slik at toget sporet av. Dette ble den mye uvennskap av.
Det var så mange ulike stammer over hele Amerika og de måtte vike for jernhesten som skulle frem og for ikke å snakke om alle nybyggerne som søkte etter jord. Mange indianere som Sitting Bull sin gruppe dro til Canada og frihet.

På noen av reservatene, eks Fort Sild var det sult og mangel på mat, den maten de fikk var så dårlig at de hvite ikke ville ha den selv. Indianerne var sinte og Sløve kniv sier:- vi vil slå oss ned, og sende barna på skole, men når vi ikke får mat og må spise hundene våre for å overleve blir alt vanskelig.
  
I 1889 ble hele Oklahoma bare lovlig for nybyggere ikke indianere. Sioux-høvdingen Sitting Bull satt fremdeles landflyktig i Canada, han var i frihet i der. De ble et rådsmøte mellom myndighetene og seks stammer, dette møtet varte i mange dager. Fordi indianerne ikke ville selge jorda si, det kjæreste de har. Det ender med at de må gi fra seg jorda i okt 1890.

Indianerne, ca. 3000 gikk ut i en vill åndedans, hvor de danset hele tiden. I nov 1890 fikk Sitting Bull ansvaret for å ro dem. I desember blir han skutt da han skal være med til agentsenteret. Den 28. desember heiser ca. 300 indianere det hvite flagg, Wounded Knee. Soldatene kom og skulle fraktet dem til et reservat, men det endte blodig, de ble meiet ned av soldatenes kuler. Det var bare 50 som overlevde dette og de fikk sove på halm i kirken deres 4. juledag under banneret" Fred på jorden i mennesket, Guds velbehag". Et folks drøm var over, nedtegnet av Svarte Elg

Dette er en forferdelig historie og så mye lidelse de stakkars indianerne måtte igjennom, over hele Amerika ble de jaget hit og dit av soldater, for traktatene de stadig skrev under ble det bare blåst av. De hadde ingen verdi, så lenge nybyggerne og gullgraverne ønsket seg jord- land.

De indianerstammene som kom fra sør eller Mexico, med den kjente Apasje- høvding Mangos Colorados som Helge Ingstad forteller om i boka Apasje og  Den Norske oppdagere Carl Lumholtz Apasjeindianerne, de  hadde det like så vanskelig som de i nord.


Boka dokumenterer hvert årstall, med kronologiske viktige opptegnelser og hva som i hovedtrekk skjer i landet med politikk, oppfinnelser og viktige ting i den store verden. Det er alt fra arkitektur, verdensutstillinger osv. og alt dette kommer som en historiebok mellom alle historiene om hva som skjedde med indianerne. Det indianerne opplevde over alt i Amerika var rett og slett forferdelig. På slutten av 1800tallet ble de rett og slett slaktet ned som kveg.

Denne boka gir et dypere perspektiv på hendelsen som foregikk fra 1860-90 med indianerne. Det er rystende å tenke på, for det er ikke så lenge siden.
Som Washington Post skrev: "En sjokkerende bok som ikke forteller om hvordan Vesten ble vunnet, men hvordan Vesten ble tapt"

EN STERK OG FRYKTELIG HISTORIE!
En viktig historie som aldri må glemmes!

Forfatter:
Dorris Alexander "Dee" Brown (1808-2002). Var historiker og skjønnlitterær forfatter. På norsk er det veldig forkortet og mye er utelatt, men for en historie.


Lydboka utkom i 2007, Lest av Nils Ole Oftebro, veldig bra!
Spilletid 12timer og 56min
Lånt på biblioteket

Filmen: "Bury my heart at Wounded Knee"  fra 2008. Den måtte jeg naturligvis se..


Denne filmen er inspirer over boka som jeg omtaler over. Den handler fra 1876 etter at Sioux indianernes berømte seier over general Custer ved Little Big Horn, Dakota
Charles Eastman, en halvblods indianer tok sin legeutdanning i Darthmount og er en viktig del av filmen som ikke er omtalt i boka.
Den stolte Høvdingen Sitting Bull vender tilbake og nektet å rette seg etter den amerikanske regjeringens politikk som fratar folket både identitet, verdighet og deres hellige land. Dakotas Black Hills.
Senator Henry Dawes, en av de ansvarlige for regjeringens indianerpolitikk. Eastman og lærerinnen Elaine Goodale jobber for å gjøre livet bedre for sioux-indianerne i reservatet, mens senator Dawes driver lobbyvirksomhet ovenfor president Grant for mer human behandling av indianerne

onsdag 12. april 2017

Den stille uke





Endelig påskeferie, solen tittet så vidt frem i dag!

Her hos meg vokser og gror det alt for fort i vinduskarmen

Jeg startet ferien med å male det nye garasje-loftet på hytta. 
Det skal bli et slappe-av/ kontor/gjesterom.
Litt morsomt at min 30år gamle Ikea sofa får nytt liv, litt sort-hvitt enda.
Så nå er den morsomme delen igjen og innrede, farger kommer etterhvert.
Garasjen må males innvendig, før portene kommer og helst utvendig også, så litt fint vær ønsker jeg meg nå.

Så stille og rolig blir det nok ikke...


GOD PÅSKE!




søndag 9. april 2017

Bjørnevog Catherine Blaavinger "Um sakne springe blome"


En meget spesiell bok....den får deg til å tenke, mye!

Boka er helt svart med gullskrift og kan minne om ei svartebok slo det meg når jeg fikk det i hånda.
Så åpnet jeg den og skjønte ingen ting, hva var dette.?...

Bruken av dialekt er vanskelig og jeg ser at det er mer norrønt i språket enn normalt i denne boka. Hun har også brukt de norrøne bokstavene. Noe jeg heldigvis husker fra den gang jeg tok norsk GF. Denne teksten er mer mot- mellom Setersdaldialekt/Hemsedal kan jeg tenke meg.

Mor kom fra Gudbrandsdalen, Fron og pratet ganske bredt til tider, særlig når hun var sammen med folk fra derfra. Jeg knekte koden ved og ta frem mors stemme i meg og lest høyt, da ble det forståelig for meg.

Det norske språk er ikke enkelt, men her er det brukt som et kunstnerisk uttrykk. Jeg var inne på You Tube og så noen klipp fra opplesningen hennes. Det var veldig stotrende og halt med masse papir flytting underveis, men ok å høre tross alt.
Kikket på Elikkens link til video om forfatteren, den var bra.

Om innholdet i boka:
Boka starter med at hun lengter etter han, kjærligheten. Hun opplever den og får barn. Flere barn, men så forsvinner han. Har hun skremt han vekk eller er det en naturlig flukt fra henne?
Hun sitter alene tilbake og føler seg sveket av den hun har hatt kjær.
Det er mange vakre ord, tanker og setninger som gjør at jeg blir grepet av teksten.

Hun former et drømme-aktig scenario eller er det et skrekk-senario hun har gjennomlevd? 
Det kunne like gjerne vært i Middelalderen, eller er det i nåtid? Det får vi ikke svar på.
Er det psykisk eller krig, siden dyrene skytes?

Huset er borte, så hun ser tilbake på hva som var...
Det er sorgtungt og vi skjønner at hun sliter. Hun mister barna et etter et og nesten forstanden av sorgen hun bærer. Gripende tekst!

Det er så mye symbolbruk og undring som ligger i teksten så her er det mange tolkning muligheter.
Det er så dystert og tungt på slutten.
Jeg har lest slutten mange ganger og ser krig og frustrasjon i mitt hode, men det kan også være psykisk traume hun har gjennomlevd av en annen sort. 
Det får vi ikke vite, men de fant henne gående langs vegen med gullsaksa i hånden, så hun overlevde.
Slutten var den mest kompliserte delen av boka.

Hva jeg synes:
Jeg likte den, men var litt vanskelig særlig mot slutten. Men, det flotte var alle de vakre diktene innimellom, som gav meg mye å tenke på. Så det er både en diktbok og en fortelling.
Jeg klarer aldri å lese mange dikt av gangen, jeg må fordøye det jeg leser og det svirrer i hodet.
I min tankeverden kunne dette ha vært en video eller film.
Jeg fikk så mange bilder i hodet av boka, inspirerende.

Visuelt sett er boka så spennende med tekst som endrer størrelse og mellomrom, og setninger som hopper og danser over sidene. Kan minne om noen av Jan Erik Vold dikt, de var en periode satt opp slik som komposisjoner. Spennende!

En veldig annerledes bok enn jeg hadde forventet. Denne lånte jeg på biblioteket, men mange av de flotte diktene har jeg lyst til å komme tilbake til, så jeg tror jeg må anskaffe meg denne.
Fint at vi får ulike bøker som kommer opp, denne hadde aldri jeg funnet av meg selv.


 Fra baksiden av boka, nærmest som en gravstein

Utgitt på Det Norske Samlaget 2016,
136 sider. Dikt og/eller roman
Lånt på biblioteket

Nominert til bokbloggerprisen, åpen klasse for 2016

Flere omtaler finner du her

søndag 2. april 2017

Nesbø Jo "Tørst"


Harry Hole gir seg aldri...


Elise, møter en mann på nett-date, men skjønner at han ikke er hennes type og går hjem. Hun savnes på jobben og hun har blitt drapsoffer nr 1. Funnet i sitt eget hjem. Hun har bitemerker i halsen og er tappet for blod. Slik starter boka og er nærmepirrende fra starten. Skildringen av Elise som føler at hun blir forfulgt er fantastisk bra skildret, skummelt.

Vampyrisme, hva er det? Det under man seg på og etterforsker besøker en som vet mye om dette. Hallstein Smith heter han og vi får vite at det er et svært omdiskutert felt i psykiatrien og at han har prøvd å utgi bok om dette, men det ble bråstopp. Da hele kontoret hans robbet for all dokumentasjon og manus. Man vet at mange seriemordere i historien har hatt nettopp vampyrisme som diagnose, hevdes det.

Harry Hole som underviser på politihøgskolen får kniven på strupen av sleipingen, politimester Mikael Bellman som setter han i et skikkelig dilemma. Harry har lovet sin kone Rakel om ikke å ta flere saker, men når det gjelder sønnen Oleg .........valgets kvaler 
Harry har et annet viktig og personlig motiv for å bistå politiet, for han jakter enda på en morder han ikke har fakket og har han i bakhodet. Så det ender med at han tar jobben.

Ewa og Penelope er utpekte damer ....Her skjer det mye, det skal jeg love deg.
Utspekulert, planlagt og ned til minste detalj med en drift som er, ja...vanvittig!
3D printer kan brukes til mye, fantasien settes i sving. Det skjer utrolig mye uventet og utspekulert.

Kathrine Bratt er sjefen og spesialetterforsker, hun prøver å holde alle informasjoner innen gruppa, men den lekker ut, via hvem? Nesbø er flink til å la oss få tenke og lage oss egne tanker, til de helt åpenbart er dumme tanker.
Nina Daa, journalisten får telefon fra morderen, tør hun å treffe Valentin, morderen?....

Katrine og Rakel er to sterke kvinner som fremstilles som maskulin trente kvinner, som krever makt. Nina Daa er også over vanlig tøff, som bruker Old Space etterbarberingsvann som parfyme. Så mesteparten av kvinnen er ganske spesielle bortsett fra Hallstein Smith sin kone, et frempek.

Harry starter sin lille gruppe, med utpekte medhjelpere. Der er Hallstein Smith, vampyrforskere. Han er en spesiell og morsom figur som tenker litt utenfor boksen, det liker Harry.
Ståle, Harry sin venn og tidligere medhjelper er faren til Aurora. Hun oppfører seg så merkelig og har sett han med cowboy støvlene…

Harry sin kone Rakel ligger på sykehuset, "dobbelt trøbbel" og valgets kvaler for Harry som elsker sin kone og jobben...
Havner på fylla etter en ekstrem heftig hendelse, han blir også tørst…

Truls Berntsen, håpløs medarbeider som ikke er til å stole på. Valentin er også en svak person, og tror man er smart, men veldig svak. Leni Hell, hvem var han? Mange av mannfolka er fremstilt som litt skjøre og usikre på mange ting, men seksualitet, begjær og sjalusien har de alle…

Vi får vite litt om faren til Valentin som setter ting litt i et spennende perspektiv og spenningen rundt det får vi kanskje i neste bok?

Harry har blitt bareier og det er mange flotte refleksjonen i boka som går på musikk, stil, hat-elskforhold osv. til musikk. Hvor mye musikk betyr i hverdagen for enkelte og hvordan den preger personene i boka.
Mange fine medmenneskelige relasjoner kommer også opp og dette er med på at boka ikke virker så veldig blodig på meg. De som opplever alt dette i boka blir vi ikke kjent med og det forblir bare navn og resyme av hendelsen, dette gjør det til en bok man ikke får mareritt av i søvnen. 

Slutten er veldig uventet. Litt morsomt for meg at jakten slutter på Nesøya i Asker, der jeg har vokst opp og foreldrene mine bodde i femti år. Om nabokrangling om tulle ting og annet...

Alle som kjenner meg vet at jeg sjelden leser krimbøker, men en sjelden gang er det morsomt. Jo Nesbø er skikkelig flink til å skrive slik at man aldri får stoppet, komposisjonen er så perfekt og situasjonsbildene og avbrekkene til hva som skjer med de andre er helt perfekt. Så man sitter i klisteret og må bare få vite litt til, litt til… slik går timene. 
Knall bra!





Jeg mottok boken fra Aschehoug, men pga av tidspress egner det seg bedre for meg med lydbok. Så når den kom som lydbokutgave, valgte jeg mest å lytte til den.
Så denne gangen har jeg faktisk flekset, lest i boka hjemme og hørt lydbok på min lange arbeidsreise og på verkstedet. Fint å veksle litt!

Bra opplesning av Torbjørn Harr i lydutgaven, han lever seg veldig bra inn i de ulike rollene og skifter stemme og stil på de ulike romanfigurene, flott levert.



Produsert av: LBF  LYDBOKFORLAGET     lytte-eksemplar
Serie: Harry Hole-serien
Først utgitt: 21.03.2017
Spilletid: 18:41:53
ISBN Lydfil: 9788242164360
Målform: Bokmål
Sjanger: Krim og spenning


Ligger inn på En smakebit på søndag

fredag 31. mars 2017

Heldig vinner!


Litt av en positiv glad nyhet for meg!

Jeg var så heldig å få disse bøkene i posten i går pga at jeg var heldig vinner av Aller konkurransen hos Nye Tiller.
Da kommer mitt store spørsmålstegn og slår meg i hodet, hva var det da?
Det skjønte jeg ikke helt, for jeg har ikke engasjert meg i Nye Tiller, bortsett fra at jeg leser epostene jeg får der fra.

Takk for fine bøker!
Jeg satt og storkoste meg med boka med alle sjokoladekaken i går, så nå skal jeg svinge meg rundt og bake litt når påsken kommer. Glutenfri boka har også mange flotte oppskrifter ser jeg.

Morsomt med overraskelser!

En liten tilfeldighet, men jeg har akkurat nå postet 1000 innlegg på denne bloggen.


tirsdag 28. mars 2017

Hjort Vigdis "Arv og miljø"






En splittet familie, arven og andre vesentlige ting pirkes i ..
 
Bergliot er den eldste datteren og hovedpersonen i boka. Broren Bård på snart 60 år er den eldste av de fire søsken. Bergliot og Bjørn tok avstand fra mor og far for mange år siden og brøt kontakten. De har ulike begrunnelser som kommer frem i boka.
Astrid og Åsa, de to yngste døtrene i familien har overtatt hver sin hytte, for mange år siden. To hytter på Hvaler, det er ny-hytta og gamle-hytta som har vært sommerparadis for alle fire barna, som alle har et forhold til. De to yngste døtrene har tatt seg av foreldrene og tatt de med på hytta og stelt for dem i alle de årene Bergliot og Bjørn ikke har vært fraværende.

Kjernen i arveoppgjøret kommer opp på nytt da foreldrene skal feire moren sin åtti årsdag. Bergliot har ikke vært hjemme eller sett sine foreldre på over tjue år, det er ikke arveoppgjøret hun er interessert i å formidle men hvorfor hun har brutt med sine foreldre.
Det er Bergliot som kontakter broren sin, Bård. De har ikke sett hverandre på mange og tyve år. De avtalte og treffes på Grad Cafe på Karl Johan. Det ble et forsonende og merkelig møte. Bård skrev til henne samme ettermiddag og sa at det var godt de hadde truffet hverandre igjen.

Det er opprett et testament hvor det står tydelig at alt skal deles mellom de fire søsknene, men hyttene skal de yngste søstrene ha.
Bergliot er skilt, med tre voksne barn. Hun har kjæresten Lars og hunden Trofast. Hun liker ikke at barna hennes, Søren og Ebba besøker mormor i Bråteveien, da hun feirer 80 års dagen sin. Hun er urolig og ser for seg møtet hvor de klemme og snakker hyggelig med hverandre. Tale, kar heller ingen kontakt meg besteforeldrene etter noen stygge bemerkninger hun fikk.
Morens elsker Rolf Sandberg er nettopp død, var det derfor moren hennes tok overdose?
Hun ble iallfall reddet og hun fikk den oppmerksomheten hun ønsket fra sine to barn Astrid og Åsa og deres barn.

Faren dør, han faller i trappa. Var han påvirket og frustrert over e-posten som Bård har sende han med beskyldninger som ikke var så veldig hyggelige?
Astrid og Åsa tar seg av alt det praktiske og Bergliot inviteres ikke til sykehuset, for å ta farvel med sin far på slutten. Bergliot føler seg lettet for det, at det ikke ble noe mer styr.
Vi får høre om hennes forhold til faren som femåring, noe hun ikke fortalte noe om før hun ble voksen og ikke trodd, det var da brøt hun med familien.

Moren ønsker å treffe Bergliot før begravelsen og de blir enige om å møtes, det er 15 år siden hun så moren sist. Moren vil forsones, men det er ikke så enkelt for alle. Begravelses dag kommer og alle gruer seg, men møter opp slik det seg hør og bør når foreldre dør.

Begravelsen går ok, men møte hos revisoren der blir det heftig....

Dette er en sterk bok om å bli misbrukt og ikke bli trodd. Hvor sterk må man være?
De som konfronterer slikt med familien sin mister som regel familiestatusen sin, hevdes det og vi ser følgende.
Tematisk er denne veldig spennende hvordan hun som voksen også sliter med egne forhold, siden hun ikke ble trodd og brukt som barn. En stadig leting og søking etter å komme fri.
Flott med diktet som hun å referere til "plutselig 1. desember" av Rolf Jacobsen.

(Men litt underlig at hun kjører til Hamar langsmed Glomma, hun mener nok Mjøsa? Når Bergliot bor i Drammen. Slik er det når man bor i Hamar og er kjent, da undres man over slike detaljer- pirk.)

En bok som tar opp mange viktig temaer, som rammer mange familier.
Minnene vokser man aldri fra!
Kan det bli forsoning slik Emma, barnebarnet til Bergliot vil....

Veldig bra bok!

Boka er nominert som Bokbloggerprisen 2016.

Utgitt på Cappelen Damm
343 sider
Lånt på biblioteket


Vigdis Hjort er en dyktig dame født 1959, hun har skrevet mange bøker. Jeg har lest flere av dem før jeg startet å blogge. De handler alltid om mennesker i en eller annen form av krisetilstand. Enten de er forlatt av sin kjæreste, som her ikke trodd på. Eller sønnen som ikke vil vite noe av moren og hennes valg i "Snakk med meg" . Dette er  kjente problemstillingene hun rett og slett setter fingeren på og aktualiserer.

For Arv og miljø ble Hjort nominert ti Kritikerpris og P2 -lytternes romanpris.
Vant Bokhandlerprisen 2016, Kritikerprisen 2016 og nominert til Nordisk Råds Litteraturpris

Jeg legger ikke ved noen linker, ingen nevnt- ingen glemt. Det er så mange som har blogget om boka, HER