KLEPPANROVA

torsdag 25. april 2019

Cusk Rachel "Transitt"

En novelle/dagbok med mange fine fascinerende historier fra folk i farten.

Bok nr. 2 i en serie på tre. Den første het "Omriss", små fortellinger fra et opphold i Athen med et skrivekurs med en ukes varighet som ramme. Ut fra dette reflekteres, tanker og historier om hvordan vi formes som mennesker, gjennom ulike møter med ulike skjebner. Særlig barndom, svik, sorg, moral om å være sin lykkes smed, her i livet.

Denne boka handler om folk som er på veg ett eller annet sted. Derfor den passende tittelen "Transitt". Faye som er hovedpersonen i denne boka også. Hun er en forfatter som har også ulike oppdrag på for eksempel: festivaler og underviser voksne elever i skrivemetodikk.

Faye har akkurat skilt seg fra mannen sin og har flyttet inn i en rønnelignende leilighet i London som må renoveres. Det blir både konfrontasjoner, hat, sinne og vennskap med nabolaget, der hun strever med å bygge seg en ny tilværelse for seg og de to sønnene, bare leiligheten blir litt mer beboelig. Selv er hun nærmest husløs, barnløs (fordi barna bor hos faren).

Hun er fri og vil leve et kvinneliv, men det har blitt et liv med mye kaos, med alt som skjer rundt henne. Boka består av mange små scener, med leiligheten og renoveringen av den som en rød tråd.

Boka kan minne litt om en dagbok i formen, hvor vi følger Faye rundt om og treffer mennesker. Faye selv utleverer ikke seg selv og sine tanker sier ikke hva hun selv mener, det er de hun møter som eksponerer seg. Historiene skifter fort, uten noen tydelig slutt.

Noen eksempler fra boka:

Dale, frisøren som snakker om sannheten ved å bli gammel, få grått hår og endres. Han som ser nevøen bak masken og hjelper han til nye muligheter ved å gi han tillit! Han sier, "jeg er bare en frisør, ikke psykiater noen mange tror frisører er".

På litteraturdagene: Historien om Oliver, han som har blitt hjemløs, fordi han forelsket seg i Marc og var husmor for han i tre år, før han ble kassert. Foreldrene hans som ikke ville se han, fordi han er homofil. Nå fikk han bo hos Julian, den gode fe som bruker språket, teksten som våpen.

Hennes voksne elev Jane som vet hva hun skal skrive, men ikke hvordan? Hennes litt surrealistiske fortelling om en maler, merkelig og fin symbolsk historie.

Snekker Tony som er fra Albania og hans spill med de sinte naboene under (trollene), morsomt.

Mannen Faye dater og fortellingen han har. Han og søsteren var adopterte og hvordan sinnet blomstret i han som 17-18 åring, han som hadde vært en engel som barn. Han beskriver typiske trekk hos adoptivbarn, som opprør, samhold, hat, svik. Hun får virkelig satt ord på det.

Aller mest fantastisk er nok historien om fetteren Lawrence som hun reiser og besøker og det selskapet som er der. Utrolig bra, snakk om transitt. På jakt etter lykken, men finnes den eller må man skape den selv?

En bok man storkoser seg med, en og en fortelling om gangen. Alle de fengende historiene, de svirrer rund i hodet mitt og vil ikke helt hoppe ut!

Gleder meg til å lese siste boka som nå har kommet ut, den heter "Kudos"

VELDIG FENGENDE!

Rachel Cusk er kanadisk-britisk (f. 1967) ble allerede i 2003 kåret til en av de tjue beste britiske unge forfatterne av det litterære magasinet Granta. Med denne 1. ste boka "Omriss" boka fikk hun et litterært gjennombrudd i 2014. Dette er 2.ste bok i en trilogi. (Fra coveret)

Utgitt på Gyldendal, 2018, 224 sider

Originaltittel: Transit, 2016

Oversatt av Agnete Øye

Leseeksemplar fra forlaget

onsdag 24. april 2019

Vietnam. Fottur med Sue i H'mong området - del 4

Dette er Sue som guidet oss på den ca 12km lang (?) turen. Sue var veldig flink i engelsk, en åpen og hyggelig ung dame som svarte på alt vi lurte på. Hun fortalte at hun går denne turen stort sett hver dag, om det er turister som trenger trenger guide.

Hun tilhører H'mong folket, er 24 år og mor til fire barn. Sue forteller at hun tjener penger på å være guide, slik at de kan bygge eget hus. Nå bor hun og familien sammen med svigerfamilien, det er vanlige. Hun synes går bra og har et godt forhold til svigermor som var jordmor til alle hennes fire barn hjemme på gården. Men, å få sitt eget blir noe annet.

Alle har vi drømmer om et eget hjem, håper hun får det til!

Dette er rett nedenfor hotellet vårt. Det dyrkes mat, krydder eller blomster på hver jord flekk i Vietnam

Det var mange grupper som gikk avgårde på morgenen, samtidig på ulike stier.
Noen hadde ikke kledd seg for en så lang tur, med glatte sandaler, hvite tøysko osv.

En lite eng med hvite Carla

Morgentåken begynner å lette etter nattens kraftige torden og regnvær.

Dette er en av ruinene etter at fransk-menn regjerte her. (Mer om det i innlegg 6)

Vi snur oss og ser Sa Pa sine nye hoteller spretter opp, uff alt for mange tenker jeg!

Noen steder var det veldig bratt og ingen ting å holde seg i. Litt glatt etter alt regnet om natta var det også. Så godt skotøy var viktig for å holde balansen.

Det jobbes på jordene over alt

En villhøne med kyllinger. Sue ligger foran i løypa, her på en brei fin sti.

Noen steder var det bare sleipe bambusstokker over bekker og smale stier.

Dette trehuset kunne nesten vært i Norge

Naturen endrer seg

Et hjem, med mange beboere

Imponerende natur og bearbeiding av naturen!

Det var bare Sue som var guiden for Marit og meg, men to kvinner fulgte oss hele vegen.

De skulle hjem, sa de og gikk og bearbeidet hamp som de delte, tvinnet og nøstet opp. De vever og farger dette i mørke blått, da blir det ser det ut som silke i h'mong drakten.

Det er ikke bare i Norge vi har bratte fjell, det kan komme snø her på vinteren.

Det var arbeidere og andre på vegen også.

Noen hjelpemidler har de som denne valsa, gravmaskiner så vi flere av

Sola begynner virkelig å steke, vi tar en pause.

Marit kom i snakk med en kvinne, hun var fra en annen stamme og viste fram hva hun broderte.
Hun var fra et annen gruppe (Dao, hun har ikke rødt hodetørkle, men stråhatt) og Sue likte ikke at vi snakket med henne.

Det gikk oppover og nedover, på smale stier og vi betraktet folk og dyr

Småbarna bæres på ryggen i nydelige dekorerte bæreseler.

Paraplyen skjermet barnet for sola.

Vi vandrer og ser folk jobbe på jordene og vannbøflene beiter

Pauser ble det flere av underveis. Det var bygd opp overbygde sitteplasser. Her ser vi jenta og babyen hviler seg. (de som var under paraplyen)

Turistene Marit og Ingun!

For et landskap, vi klatret opp og ned av bakker og berg

Et hus helt ulikt andre hus, men se hva som trippet på gårdsplassen

Vi kom frem til et nærmest hyttefelt hvor rike Vietnamesere har hytter, et nytt fenomen!

Her var det en kafe!

Der var det mulighet å kjøpe kaffe og limonade, herlig!

Sue var ikke sein om å ta opp broderiet.

Et typisk broderi som tilhører H`mong minoriteten, naturligvis!

Små korssting

Våre to følge koner, til høyere, i samtale med en bekjent, alle h'monger. Kvinnene bærer sølvsmykker og sølvlignened spenner i håret

De satt naturlig vis i skyggen.

Det er noe veldig fascinerende med fjellene og dyrkningen.

H'mong minoriteten kom først til Vietnam på 1800-tallet og måtte derfor ta til takke med den mindre fruktbare jorden i høylandet. Det er en fattig befolkningsgruppe og av og til omtales de

som Meo - en nedlatende betegnelse som betyr "katt". De dyrker mye mais, hamp og bomull. (fra turen går til Vietnam, boka)