Jomsviking, Danehæren av Bjørn Andreas Bull- Hansen

3. bok i serien om Torstein Knarresmed og Jomsvikingene.

(Reklame: Boka er et leseeksemplar fra Gyldendal Forlag)

I denne tredje boka om Torstein har vi kommet til år 1007. Torstein som ble tatt som trell da faren hans ble drept av Ros. Han har kommet seg frem i verden, lært krigerkunster som Jomsviking og har beseiret mange slag. Han sitter nå som en av de mektigste mennene i Skandinavia. For Eirik Jarl sitter han som herse over Vingulmork, det rike kystområdet øst i Viken. 

Der lever han sitt gode liv sammen med sin elskede Sigrid fra Orknøyene og deres to sønner Ravntor på seks vintre og Bjørnar på tre år. Han har alltid rundt seg sine gode venner, Winabave som var hans støtte og hjelp i bok to, der de var i Vinland. Valp, Halvor, Hutten, Ulfar Bonde og mange flere. Kan livet bli bedre, nå er han høvding….

En dag kommer det et følge med daner fra danekongen Svein Tjugeskjegg. Danekongens sendemenn vil at Torstein skal komme til han og bli hans mann for å få tatt det engelske riket ifra den forhatte kong Ethelred. Et rike som en gang lå under danelov, skal gjenerobres. Eirik Jarl i Trøndelag har samme mål. Dette må Torstein tenke over dette....

Halvor har to barn i Irland, de vil han gjerne ha hentet hjem, siden moren deres Eavan er død. Det skjer naturligvis ikke uten kamp, men en vakker beskrivelse av ferden får vi, der de først stopper på Orknøyene og beskriver Suderøyene.  De får også med seg smeden Osvald tilbake til Norge, som er en dyktig mann og kan fortelle mye siden han var venn med faren til Torstein, da de var unge. 

Torstein drar til danekongen Svein Tjugeskjegg, der får han et oppdrag. Han må drepe en mann...  Her blir det mange voldsomme scener og vet du ikke hva en blodørn er, kan du finne ut av det i denne boka. 

På vegen hjem drar han innom Bjørn og Frøydis, de har blitt ranet, gården brent og Frøydis er hard skadet. De blir mange folk på høvding gården etterhvert, da stadig flere blir angrepet og må flykte fra gård og grunn. Det ble en iskald vinter for alle de huset den vinteren, det var ca.200 og alle sultet.

Torstein tar med seg Sigrid og guttene til Orknøyene, der får de være mens han og hans krigere drar for å kjempe mot Uhtred og Ethelred. De sloss ikke bare for land, for det er også en brytningstid for kristendommen. Noe Torstein ikke vil høre tale om, det er den norrøne troen han vil holde på. 

Kamper blir det mye av og hevn, men Torstein kommer seg alltid unna, med litt skader som gjør han menneskelig. Torstein er også fremstilt som en god mann på bunnen, med følelser og er kanskje litt naiv noen ganger. Kona Sigrid er den sterke og har meninger om mangt og mye, mens han har et tungsinn og en viljestyrke som tar helt av i krig.

Boka har utrolig mange fine beskrivelser av mange ting som klær, hvordan de bor, båtene, seil, våpen, bygninger, krig, gudetroen osv. 

Jeg liker serien veldig godt, selv om Torstein på en underlig måte overlever alt. 

Dette var så spennende og jeg holdt pusten stadig vekk. En utrolig godt historisk og menneskelig beskrivelse fra den historiske tidsperioden. Boka slutter i det uvisse så jeg gleder meg virkelig til neste bok.  Bull- Hansen har et språk og en stil jeg liker utrolig godt!

Synd jeg ikke kunne dra til lanseringen av boka i Oslo, der skulle jeg ha vært i mine vikingklær.

Veldig flott at det er kart med i boka. Der tegner hvor de drar og det var ikke 

få reiseruter de hadde bak seg i denne boka.

1. Boka "Jomsviking" Torstein er en ung gutt, blir trell, kriger og er med i slaget ved Svolder der han ble Olav Tryggvasons banemann.

2. Boka "Jomsviking, Vinland" Der drar de til Island og til  Vinland. Møter Eirik Raude og indianere som fanget Ravntor. 

Båten Olav Kvite som vi i Viking-gilde har. 

Meg og Steinar, et gammelt bilde fra vi var i York.

Bildene ble litt blasse,(dårlig lys) men slik ser iallefall vikingkostymet mitt ut nå.
Over kjolen er den samme som bildet over,(Grønn) Ullkjolen, som også brukes bare slik.

Boka utgitt Gyldendal 2019

sider 415

Leseeksemplar

Lydboka Lydbokforlaget

Spilletid 15. 18

Lest av Finn Schau, veldig bra!

Lytteeksemplar

Bloggers Sunday Walk, 27 oktober, Furnes, Norway

Bloggers Sunday Walk, er det lenge siden jeg har levert noe til,

 men på søndag gikk jeg meg en tur og tok med fotoapparat for å fange høstens siste farger.

Turen min gikk fra hytta vår i Furnes og en runde på noen km i nærområdet.

Stedet vårt er gamle Gålås Skole, som vi driver å restaurerer.

Lerka og eika sloss om å skinne i sola ved garasjen

Langs vegen var det både store og små som hadde pause fra jobben sin.

Jeg tar vegen oppover mot Maurud gård, et flott gammelt bosted,

 som jeg har hørt har aner ang. beliggenhet tilbake til Vikingtiden.

Litt av en utsikt, så man skjønner at her hadde man kontroll over store områder, visuelt.

Jeg vandret på denne lite brukte stien. Gresset var like høyt som meg.

Gårdene her har flott utsikt og fin sol-inn stråling

Langs jordet er det gamle steinrøyser som vitner om gammelt kulturlandskap

Ganske så mørkt inne i den svarte skogen

Her kunne jeg satt meg ned og hvilt, men jeg tenkte å gå litt lenger.

Tross at det er langt på året er løvetannen i live enda.

Den låvebrua hadde ikke jeg tord å kjøre på

"Røsbakroa", som Ove Røsbak (forfatteren) 

kaller gården han bor på og kommer fra.

Med utsikt til Hovinsholmen langt ute i Mjøsa

Å fotografere og tegne tistler er noe jeg alltid har likt, flotte i formen og fine farger

Men hva har den til høyere fått på seg, er det maling?

Det går mot ettermiddag og det er mørkt i skogen

Spennende og med fine motiv

Inne i skogen var det frost på skyggestedene

Denne har frosten også pyntet

Her ser vi mot skreia og litt av Mjøsa. 

Den blå timen kommer

og mens jeg vandret tilbake skinte sola ned i Mjøsa

Bloggers Sunday Walk

Gatenavn med kvinnenavn ønskes i Hamar! Byvandring.

Katti Anker Møller var en forkjemper for kvinners stemmerett i 1913, politikker,  seksualpedagog, foredragsholder, feminist.
Skulpturen er utført av Birthe Marie Løveid. Skulpturen ble oppført i 2013, 100 år etter at kvinnene fikk stemmerett i Norge.
Skulpturen står utenfor huset hun vokste opp i på Sagatun, Hamar


Byvandringen:
På Hamar har man kun 10 gatenavn med kvinnenavn av de 400 gatene som her, derav er det 128 mannsnavn på gatene. Hvorfor blir ikke kvinnene verdsatt til å få gatenavn?

Det har faktisk gått noen uker siden jeg var med på et morsomt Byvandring angående dette i byen. Det var Likestillingssenteret i samarbeid med Statsarkivet på Hamar som arrangerte dette.

Hvorfor kan man ikke hedre kvinne fra byen med gatenavn? Vi har Kirsten Flagstad museum, etter den verdensberømte sopranen Kirsten Flagstad, navnet hennes bæres på en gang og sykkelveg, med ingen adresser i?
Hvorfor skal vi kvinner behandles så stemodig!

Hvorfor er gatenavn viktig? Fordi at de som får et gatenavn etter seg, er en måte å bli hedret og huskes for ettertiden. Det er ikke bare menn som skal huskes!

 Byvandringen startet i hagen til Ankervillaen, der Katti Anker Møller  vokste opp.Torill Beate Nilsen snakket og sang noen nydelige sanger. En flott start på vandringen. 

Dette er Ankervillaen på Sagatun,. Det hadde jo vært naturlig at denne veg stumpen hadde fått hennes navn, eller et annet sted i byen.

Ragnhild Kaata (1873 - 47) den første  døvblind  jente, som fikk ordentlig skolegang. Når hun var tre og et halvt år  mistet hun: syn, hørsel, lukt og smak etter skarlagensfeber. Hvordan lærer en døv-blind jente til å  snakke?. Hun ble en inspirasjon for Helen Keller.
Klikk på navnet hennes og les om henne, imponerende historie.
Damen til høyere er  Hilde Diesen, hun driver å skriver bok om Ragnhild Kaata, den kommer snart ut.

Dette er huset hvor Elias Hofgaard læreren hennes var bestyrer, Hamar Institutt for døve. 

Han lærte henne å snakke.

Det var ekstremt mye folk som fulgte byvandringen

 Neste stopp var nedenfor kirka der. Biskop Solveig Fiske snakket om  Ingrid Bjerkås ,Hun var den første kvinnelige prest i Den Norske Kirke da hun ble ordinert til prest på Hamar i 1961 i Vang kirke. Biskop Solveig Fiske snakket  og fortalte om Ingrid Bjerkås. 

Det hadde vært det perfekte navn på gata, der Hamar Kunstforening nå har lokaler. I dette huset ble Signe Scheele født 1860 - 1942. Hun var malerinne, hun er mest kjent for sine  portretter og den helt spesiell lyssetting hun jobbet mye med.

I hagen til Hamar Kunstforening hadde Elisabeth Hagli Aars (skuespiller) en fantastisk forestilling.
Det var en stor og heftig opplevelse å høre Signe sin tanker..

Elisabeth spilte Signe, som slet med maleriene sine. Hvordan mannlige malere ble sett, men kvinner som malte ikke ble regnet med eller sett . 

Signe hadde en lang utdannelse bak seg, men følte aldri det hun gjorde var godt nok. 

 Det var så nydelig som man ser ut fra bildene, med perfekt tidsriktig klær og hår.

Nå står vi foran Kirsten Flagstad museum. Hun som har fått en gang og sykkelveg oppkalt etter seg.

Det er derfor ikke Kirsten Flagstad som skal nevnes men Pauline Hall.

Annika Åsen fortalte om denne kvinnen som var en markant person i norsk musikkerliv i begynnelsen av det 20 århundre. Hun var komponist og jobbet som kritiker i Dagbladet. Men det hun er mest kjent for at hun er stifteren av foreningen Ny Musikk. Pauline Hall har faktisk fått heder i Hamar ved at en av salene i Kulturhuset har fått hennes navn, det er bra!

Jenny "Tater-Milla" Pettersen, (1890 - 1976) en kjent tater kvinne som ikke bodde på Hamar, men var ofte i bybildet. Hun bodde i Våler i Hedmark. 

Hun ble visualiser av sitt oldebarn Sara Wilhelmsen, som har laget teater stykke om taterne. Hun er en som aldri har lagt skjul på sine tater aner. 

Det var en flott, rørende og tøff historie hun fortalte om Tater- Milla.

Fredrikke Waaler, (1865- 1952) Komponist, musikkpedagog, fiolinist og en stifter av Hamars første orkester. Hun var en drivende kraft i Hamar sitt musikalske liv. 

Torill Nybrott er også musikkpedagog og her er hun flott kledd ut som Fredrikke Waaler og skal prøve å få oss alle til å synge Hamar-sangen av Fredrikke Waaler.

En morsom opplevelse. Sangen sto i programmet, så teksten hadde vi.

I Hamar park står det en stor skulptur, minnesmerke fra 2. verdenskrig.

Eva Kløvstad (1921 - 2014) Hun var motstands kvinne og leder i Milorg i andre verdenskrig. Hun brukte kodenavnet Jakob, og ingen viste at hun var kvinne. Hun fikk ikke være med å gå i Milorgs parade i Oslo i juni 1945. Hun fikk endelig deltakermedalje i 1988. 

Frøydis Sund fortalt mye om henne, det var interessant.

Kristine Andreassen var en banebrytende kvinne. Hun flyttet til Hamar i 1913 og jobbet på en systue, hun var pådriveren til å starte Hamars første kvinnelige fagforening"Syerskernes Forening" 

Disse to Torill Nybrott og Kirsti Hougen står bak forestillingen som første 1. gang ble spilt i år med premiere den 1. mai. Det er tenkt som et årlig spill  "Rød tråd".

Det handler Hamars første kvinnelige fagforening "Syerskenes forening". Det er driftige teaterentusiaster som har gjenskapt denne historien om syerskerne.
les mer om dette her