"Der vi en gang gikk" av Kjell Westö

 Finlands utvikling og historie fra første halvdel av 1900-tallet.

Dette er en historisk roman som omhandler Finlands utvikling og historie fra 1905 til krigens slutt. Det er veldig mange navn å holde orden på, så der kaver jeg enda. Har klart å holde tak i hovedpersonen og det har blitt det viktigste for meg

Boka starter i Helsingfors, på begynnelsen av 1900 tallet. I de tre første kapitlene blir kjent med ulike familier som skal flettes inn i hverandre på ulike måter.  Alle er ungdom og kommer fra ulik bakgrunn og med store ulike politiske synspunkter. Det er voldsomt kontraster i folks økonomi, en klassekamp og de røde brygger opp til kamp mot overklassen, det ble en voldelig og blodig kamp som skal brenne seg inn i ungdommene for alltid.

En av de vi følger er Vivian som kommer til Helsingfors som stuepike i en åtte roms praktleiligheten på Boulevardsgatan. Hun treffer fiskersønnen fra Sibbo, Enok Kajander. De får sønnen Allu som får en turbulent oppvekst, fattig sammen med mor. Blir sendt til far, Enok som er en aktiv rødegardist 1918 og ser og opplever mye.  Seinere drar han til sjøs, men kommer tilbake etter noen år. Han får sin Mandi og de gifte seg, men stakkars Allu som hadde så store drømmer og deltok i den første krigen, men nektet å delta i den andre og ble desertør, ble tatt og henrettet for sabotasje etter krigen.  

Boka har mange betraktninger om kunst, særlig fotografering som Ecco blir viden kjent for. Morsomt å høre hvordan han jobbet med lys i mørkerommet osv. Men at plutselig er et foto-apparat alle manns eie og folk slutte å komme til han.

Overklassa jenta Lucie Lillihjelm som flyttet til Paris og om hva hun opplever, beskriver Josefine Baker og masse teater og musikken, spesielt jazzen som kom er et morsomt og viktig innslag også.

Henning som lurte Ecco til å undertegne papirer som gjorde at han gikk konkurs, mens Henning selv bygget seg opp som en mektig mann med mye makt og penger. Flere nevner jeg ikke….

Arkitekturen og alt som skjer av endringer når Helsingfors endres fra en småby til en livlig hovedstad. Hvordan de legger vekt på at det skal bli et åpent sentrum, med Esplanaden, Havnen  osv. Jeg har vært såpass mye i Helsinki, og kjenner meg igjen på flere steder (Jeg var utvekslingslærer på Borgå kunst og håndverkerskole mange ganger, det var spennende. Skolen ligger en liten busstur unna, pluss at jeg har vært turist i Helsinki, mange ganger)

Boka ble tildelt Finlandiaprisen da den utkom i 2006, og ble kåret som årets store roman i Finland både blant publikum og kritikere.

Egentlig en fin bok, bra og flott beskrivelse av hva Finland har vært igjennom, utviklingen og hva folk har opplevd, fra voldsomme forskjeller på fattig og rik, borgerkrigen og utviklingen i landet. Han er en skikkelig flink historieskribent. Svakheten min ble alle de uvanlige Finske navnene å holde orden på. Glad jeg hadde boka og kunne lese meg opp på der jeg glapp, selv om jeg er flink til å skrive ned notater med navn, alder osv. men det ble for mange.

Boka ble utgitt 2007, 499 sider Pax. Etter å ha lest en del, fant jeg endelig lydboka på storytel, 17t 19 m.

Andre bøker jeg har lest av forfatteren er:

Den svovelgule himmelen og Svik 1938

"Moderato Cantabile" av Marguerite Duras

En vakker liten roman!

Boken begynner med at piano-lærerinnen, frk. Giraud blir så forvirret over eleven som er totalt uinteressert i å lære å spille piano, han svarer ikke og er trassig stum. Moren hans, Anne Desbaresdes er litt flau over han og bekrefter at han er en vanskelig gutt.                        

 Utenfor beskrives solnedgangen og den lille båten som glir forbi. Plutselig hører de gjennom vinduet som er åpent, en kvinne som hyler i smerte, hva er det? Anne og gutten er ferdig med pianotimen og ser en mann blir ført vekk av politiet, de ser kvinnen ligge der på bakken, død.

Jeg ser hele beskrivelsen så tydelig som en i en film inne i hodet mitt.

Anne er en rikmannshustru, gift med en direktør på støperiet og sammen med sønnen bor de på Strandpromenaden. Hun og sønnen vender hver dag tilbake til kafeen for å få vite hva som skjedde, hun blir besatt av hva som hendte, denne episoden har påvirket henne veldig og hun vil vite eksakt hva som skjedde. 

Anne oppsøker kafeen der kvinnen ble myrdet, dagen etter. Hun får vite at mannen som ble hentet av politiet skjøt kvinnen i hjertet, hun var gift og hadde tre barn. Sønnen er med hver dag og han finner en lekekamerat og hun blir kjent med en mann, han kan fortelle henne hva som skjedde den kvelden kvinnen ble drept. De drikker vin og han vil vite hvor hun bor og hun forteller ivrig. Vertinnen misliker det hun ser.

Dette gjentar seg dag etter dag. Anne går til kafeen og møter mannen, han heter Chauvin. Han var ansatt på støperiet og har vært hjemme hos dem på en personalsammenkomst i hjemmet deres, sier han. Nå har han mistet jobben. De drikker masse vin og det oppstår søt musikk mellom dem. De blir totalt besatte av hverandre. 

En nydelig roman hvor landskap og scener er som et manus til en film, med nydelig beskrivelser av hvordan personenes indre liv oppleves og beskrives på en særegen måte. 

Denne boka ble et stort gjennombrudd for M. Duras og hun har tilegnet boka til sin 9 år yngre kjæreste, forfatteren Gerard Jalot. På den tiden, gjennom og med han begynte hun å skrive episk stoff til film og teater. Noe denne boka tydelig er preget av,  så vakkert gjort at jeg ser for meg alt.

Utgitt første gang i 1958. 79 sider. Fra bokhylla mi, utgitt 1997.

Les mer om Duras i mitt innlegg her, biografisk stoff

Den gule boka av Zeshan Shakar

 

 Om Pakistansk ungdom som vil leve sine liv som oss andre 

 Dette er andre boka jeg lese av denne forfatteren. Man pleier å si at den andreboka er vanskelig å skrive, men her har i alle fall han fått dette til etter braksuksessen med "Tante Ulrikkes Vei," som ble en vekker for mange.  

Han gir oss en god innsikt i hvordan andre generasjon Pakistanere blir sett på og hvor ulike vi også er. Hvorfor situasjoner, holdninger kan bli så vanskelig i mange situasjoner, særlig der ukjente familier fra Pakistan skal treffes og man har så ulike oppfatninger av hvordan man skal oppføre seg i Norge. Skal vi bruke de samme reglene/kodene som i Pakistan, holde oss til de pakistanske tradisjonene. Eller hvorfor skal vi ikke være oss selv?

Vi blir kjent med Mani som akkurat er utdannet økonom og får seg endelig en jobb i Oppvekstdepartementer i Y-blokka, Oslo. Han bor sammen med far, mor døde da han var liten. Far har et lite nettverk rundt seg, etter at han har blitt førtidspensjonert som taxi – sjåfør. De to bor på Haugenstua i Oslo.

Mani har en kjæreste, Meena som bor på Høybråten. De drømmer om en dag å gifte seg. De treffer hverandre i skjul og må juge for ikke å avsløre at de er sammen, før familiene deres har blitt godkjent motpartens familie. Mani sin far, er bekymret for sønnen og ringer til han hele tiden for å ha kontrollere han.

Mani jobber i offentlig sektor og tjener ikke så mye som han hadde drømt om, men klarer seg og får seg et krypinn i Oslo, hvor han og Meena ikke er synlige for resten av familien. Hun har krav han ikke skjønner helt…

Denne boka handler mye om klasse og tilhørighet, både i det Pakistanske samfunnet som bor i Norge og blant nordmenn og hvordan de tror Pakistanere er, setter de i båser og tolker alle under en kam.

Forfatteren skriver veldig treffende ikke bare om kultur, men om språket, musikken, maten man spiser, hvordan man fester osv. Alt er vevet sammen på en lekende naturlig måte med dialoger via teknologien og fortellinger om livet generelt.

Denne boka tok opp 2.genrasjons Pakistanere, og for de som ikke har lest boka "Ut av Syggene" av Shazid Majid, veldig bra boka om hvordan Pakistanerne hadde det da de kom på 70 tallet og frem til i dag.  

Lyttet til i Book Bites, utgitt 2020 

Lydboka "Gaven" av Ellen Vahr

 

Anne Brannfjell skal hedres med et smykke på Galleri Fjordheim, Biri.

Jeg leste denne boka og skrev om den 8.mars 2017. Dette er en bok om Anne Brannfjell, hun var fra husmannsplassen Sevald, under Mustad gård på Gjøvik. Hun  lærte og skjønte at hun hadde gaven til å helbrede og se hva som plaget folk. Hun var bare 15 år da hun ble kjent med en kvinne ved navn Elseby, de kalte henne trollkyndig og hun bodde på husmannsplassen Benerud på Biri. 

Anne ble i sin tid Norges mest kjente kloke kone på slutten av 1800 tallet. Like kjent som vi i dag kjenner Snåsamannen. Det er nå snart fire år siden jeg leste boka og har hatt den i hodet stadig vekk. Nå skal jeg ha utstilling på Galleri Fjordheim, det ligger mellom Gjøvik og Biri så hva er da mer naturlig en å repetere denne fantastisk historien om Anne Brannfjell, og hedre henne med et smykke!

 Jeg skrev så grundig om henne etter å ha lest boka, det er her:  Klikk her

Anne Brannfjell (1815 - 1905) flytte til Christiania 1841, der hun ble tjenestejente hos den kjente gullsmed Hermann Øyset. Hun fikk to barn med han, men måtte vekk før det første ble født. Hun lært mer av ulike kloke koner i Christiania, og ble der til sin død i 1905. Hun traff Kristen og de to bosatte seg på Brannfjell, det var der hun startet sin virksomhet og fikk navnet Anne Brannfjell.

En fantastisk fin historie om dyp fattigdom, svik, krenkelser, kjærlighet, planter, urter og gleder. 

Lydboka ble lest av Anne Ryg og er som en drøm å lytte til spilletid 10timer 52 min. Lytteeksemplar. fra Lydbokforlaget

Men, så var det å finne ut av hvordan visualisere henne? Jeg hadde en fantastisk god ide med ballblommer og kamilleblomster i sølv . Har jobbet med dette temaet helle uka, men nå synes jeg bare det er dumt, klumpete og for stort, rotete osv..... Det må bare bli ballblommer og..... vet ikke. 

Det er ikke enkelt, for jeg er ikke synsk. Jeg  kan se det for meg, men å få det til å bli akkurat som man tenker er ikke alltid det samme. En tanke er en tanke, men å få den ut i sølv blir noe annet...

 

Aftenland av Therese Bohman

Karolina underviser i Kunsthistorie og er veileder for en doktorgradsstudent    

Karolina har flyttet inn i egen leilighet, hun har blitt nærmere 40 år og etter et 11 år langt samboerskap med Karl Johan, har hun blitt alene. Hun føler seg fri, men også litt ensom.

Hun er professor i kunsthistorie, hun har fått en student som hun skal være veileder for, Anton Strömberg. Han er doktorgradsstudent hun har vært hans veileder i over et år, men aldri sett fordi han har oppholder seg i Berlin. De har bare mailet med hverandre og hun er litt irritert på han. En dag treffer hun han på universitet og de hilser på han, da begynner hun å sjekke ut hvem han egentlig er.

Anton forteller om en kvinnelig kunstner han vil skrive om "Ebba Ellis kunstnerskap" Karolina har aldri hørt om henne, noe hun synes er merkelig. Hun ber han sende på mail til henne det han har skrevet dette ene året og hun vil gjerne også se noen bilder av kunsten hennes. Hun blir litt irritert på han og vil vite hva han har funnet og jobbet med i Berlin. Hun er tross alt veiledere han og har krav på å få vite hva han har drevet med dette året! Anton er en kjekk ung mann, han trekker på skuldrene og sier ok.

Karolina er en dame som er både ensom, fri men føler at den biologiske klokka tikker fort.  Vi får høre om forholdet til Karl Johan, deres sekslivet som død og lurer på hvorfor hadde hun holdt ut så lenge med han.  Hun lengter etter å et stabilt forhold, uten flere elskere og å få barn, stifte familie og etablere seg. Vi får vite litt om livet hennes og mennene i hennes liv.

Anton, kommer med bilder av hva Ebba Ellis har tegnet og noen bilder han har tatt av noen brev, en brevveksling. Mye kunsthistorie diskuteres. Hun skal ha vært utøvende kunstner i slutten av 1800tallet. Hun og Anton drar til Thielska galleri sammen og mange fine refleksjoner og diskusjoner om kunstnere, kunst, stilperioder osv. som de diskuterer. Han vil låne en bok av henne og hun tar han med hjem til seg.

Anton har en teori og kan bevise mye sier han, noe som kommer til å endre historien om svensk billedkunst.  Anton fortalte at han hadde jobbet på et auksjonslokale en stund.  Ved tilfeldigheter kom han over Ebba Ellis, hun solgte ikke mye når hun levde og han fikk vite mer fra en slektning, noe som kommer fram i brevene. 

Karolina blir helt betatt av hva han har funnet og drømmer seg vekk. Hun får etter hvert noen notater på mail… Røper ikke mer.

Hva jeg synes om boka?

Denne boka likte jeg, fordi jeg har undervist i Kunsthistorie i alle årene jeg jobbet i den vg.skolen og jeg synes denne boka tok opp mye spennende tematikk, som man kan komme bort i som lærer. Det var også morsomt å høre hvordan hun legger frem pensum for de nye studentene og hvor lett man kan komme til å trå feil. Så jeg likte boka!

Bok lånt på biblioteket, utgitt 2018 på Cappelen Damm, 206 sider, utgitt på svensk 2016, 

Aftonland, den ble nominert til Augustprisen i Sverige, 2016.

Marguerite Duras "Å Skrive" og litt biografi stoff

 

Denne lille filla av en bok inspirert meg!

Jeg måtte ta meg en runde i bokhyllene på hytta og der fant jeg en blå bok fra Århundrets bibliotek fra 1997, "Moderato Cantabile" utgitt første gang i 1958, som  jeg skal lese etter hvert.

Inne i den boka hadde jeg lagt informasjonen om forfatteren, en veldig fin informasjon om Marguerite Duras liv, slike infohefter som fulgte med alle bøkene i denne serien fra Den Norske Bokklubben.

Den limegrønne boka: 

Denne er fra 1993. Her skriver hun om det store gamle huset hun bor i som ligger i Versaillesskogen, huset hun kjøpte i 1958. Hvor viktig det er for henne, i huset er hun alene, hun må være alene for å kunne skrive.  Man finner ikke ensomheten, man skaper den, skriver hun. Samtidig skriver hun at ensomheten , betyr alkohol. "Hadde jeg ikke skrevet hadde jeg vært alkoholiker".

Hun har jobbet mye innen film og huset hennes har blitt brukt i film innspillinger, det er på 400kvadratmeter, innredet i duse farger- et kvinnelig hjem hvor hun kan jobbe i ulike værelser og ha besøk av venner innimellom. 

 

I Hagen, er hun ikke alene og har en vakker hage med trær og blomster.

Hun har levd et hardt liv, drikker fortsatt mye skjønner man og om natten plages hun av krigsminner og voldsomme episoder fra sitt eget liv.

"Å være forfatter er merkelig, sier hun. Å skrive fram en person som beveger seg, med tanker og sinn og noen ganger på grunn av seg selv blir stående i fare for å miste livet. Samtidig som man skal holde fast på sin annerledes het."

Noen tanker jeg sitter igjen med etter å ha lest denne grønne, skjønn liten fortelling hun skrev tre år før hun døde. 

Det militærgrønne Heftet: En flott biografisk oppsummering av hennes liv, med bilder på 23 sider.

 «Å skrive er den helligste gjerning som finnes, en måte å skape orden og kaos på, en kjærlighetsakt»; sier Marguerite Duras.

Sør Vietnam – ble hennes skjebne, menneskelig så vel som litterært. Marguerite Donnadieu ble født i Saigon, 4 april 1914. I den franske kolonien bodde hun med mor, far og sine to søsken, hun var den yngst av barna. Foreldrene var relativt velstående, det var idealismen som hadde brakt den franske familien til Vietnam (eller fransk Indokina som det het den gangen).  

Faren var matematikklektor og skrev lærebøker og kom seg høyt opp i skoleverket. Moren var lærer i grunnskolen. De jobber seinere i 1918, Kambodsja, der foreldrene blir syk, faren ble sendes tilbake til Frankrike, døde. Moren går inn i depresjon og galskap.  Moren mister all status og de måtte lever et fattig liv i Vietnam.

Marguerite, sa at hun aldri hadde hatt noen far. Noe som er synlig i hennes negative farsbilde eller helt vekk, står det. Hun var vitner til overklassen som levde i sus og dus, mens Vietnameserne døde av sult. Moren forgudet hennes ene bror og selv ble Marguerite familien sorte får som oppførte seg lite dannet og utsatte familien for folkesnakk. I 1931 flytter mor og barna tilbake til Frankrike, betalt av Marguerite, sin kinesiske elsker. Marguerite drar aldri tilbake til Vietnam, mens moren og en bror flytter tilbake dit.  Hun følte seg sviktet av moren.

Marguerite, studerte jus og statsvitenskap i Paris. 1939 gifter hun seg med Robert Antelme, hun mister sitt første barn og Robert blir satt i konsentrasjonsleir under krigen, overlevde. Hun skiller seg fra han og gifter seg med forfatteren Dionys Mascolo, de får sønnen Jean. Det varer til 1957, det året moren dør. Hun frasier seg all arv for å bli kvitt familien for alltid. Duras navnet tok hun som psevdonym og seinere som forfatternavn, farens hjemby het Duras.

Hun levde i et forhold med en ni år yngre forfatter, Gerard Jalot. Gjennom og med han begynte hun å skrive episk stoff til film og teater. Til han dediserte hun romanen «Moderato Cantibile» fra 1958. Den har jeg og skal lese.

  

Hun har skrevet utrolig mye, imponerende mye av bøker, filmmanus, skuespill og filmarbeid. Hun levde et svært hardt liv, med alt for mye alkohol og sigaretter som ødela helsen hennes. Hun levde tross dette, med mye sykdom til 3, mars 1996.

JEG MÅ lese hennes selvbiografiske (hybrid mellom roman og selvbiografisk) bok «Elskeren» skjønner jeg. 

«Moderato Cantibile» fra 1958 har jeg og

«Emily L» fra 1987 har jeg lånt på biblioteket.

Vil du se bildene jeg tok i Sør og Nord Vietnam på Marit og min andre tur til Vietnam våren 2019 

Vår første tur til Vietnam 2014 var Hanoi, Hoi An og Da Nang 

Januar oppsummering 2021

Det har vært en  iskaldt slutt på januar, flere dager med temperaturer ned til -18 grader

 Spionen som kom inn fra kulden av John Le Carre, 1001 bøker.

Jacobsen Roy "Mannen som elsket Sibir"  en fantastisk eventyrer. Som var en blanding av Lars Monsen og Carl von Linne. Fritz Dörries var 22 år i Øst- Sibir som eventyrer og naturvitenskapsmann. 6

Anne Grete Preus " Stråets lengde" selvbiografisk bok som ikke ble ferdig.

Hun ble en kjent musiker, låtskriver men fikk et alt for kort liv. 1957- 2019

Absolutt en personlig bok.

 Marta Breen "Hvordan bli FeministVeldig bra! Mye klokt!

 Maria Kjos Fonn "Heroin Chic" en sterk bok alle som har barn og ungdom eller som jobber med den gruppen, bør lese denne boka.

Sangboka og Diktlesersirkelen "Januar med tema: Kjærlighet": Anne Grete Preus ble mitt valg, hun skriver vakker poesi.

Stein Sørensen "Brønnøya"  En roman med mange detaljer og bok som er innom mange stilarter. Både litt krimaktig, medmenneskelig, vennskap, slektskap, svindel, lege-medisin osv.. 

Lolita av Vladimir Nabokov, 1001 bøker, november temaet: Bok fra det året man er født, jeg er 1955 modell. 

 Tingenes Tilstand av Sandra Lillebø. Om å ha en mor med psykiske problemer

 Den andre kvinnen av svenske Therese Bohman, en bok om kjærlighet, medmenneskelighet og ensomhet.

 En biografi om Josef Elvebakken eneboer og skogsarbeider av Thor Gotaas. En trist, alvorlig med samtidig skrevet i kjent Gotaas stil, med en snert humor.

Turer hver eneste dag, luft må man ha. 

Langs Mjøsa der frostrøyken står og er i ferd å legge seg.

 

Den blå timen er min yndlings tid, til tur.

                                                      

Men, vi koser oss her ved "Innlandshavet" med fyr på peisen og hygge i heimen.

Malerier på veggen er av Geir Kleppan, eldste broren min.

Håper februar kommer med sol og varme.

Josef Elvebakken av Thor Gotaas

En fin biografi om en mann som måtte tåle mye, fordi han var tater og ble en outsider i samfunnet.

Josef Elvebakken, het egentlig Josef Olaus Aleksander Alting. Han var tater og ble satt bort til en fosterfamilie i Nordre Land, Oppland som sjuåring. Til husmannsplassen Elvebakken som ble kalt Helvete på folkemunne, derfor ble han omtalt som Josef Helvete, noe han mislikte sterkt.

Egentlig kom han fra en stor taterslekt som vandret mye i Aust- Agder på beg. av 1900tallet. Da han var syv år døden moren hans og han ble bortplassert til dette eldre ekteparet i 1907. Han begynte på skolen og var en flink elev i mange fag. Da fostermora hans døde er det bare han og fosterfar Gudbrand igjen i stua og de kom ikke over ens. Det ble et hatforhold og de endte ofte juling og slåssing. Josef klarte seg ikke godt på skolen mer og ble utagerende. Josef ble syndebukken, tatere og den som fikk skylla for alt.

20 år gammel kom han inn i militæret og var for første gang utenfor Nordre Land. Da han kom tilbake etter endt tjeneste var det mye nødsarbeider og vanskelig tider å få seg arbeid. 24 år gammel blir Josef forelsket i den 17 år gamle Jenny, han skriver et brev til faren hennes og ber om et bilde av henne. Han ble anmeldt og måtte sone fem dager på vann og brød for en sånn oppførsel mot en av bygdas jenter.

Etter alt det han opplevde som fremmed fugl i bygda, den mistenkelig og syndebukken for alt som skjedde, ble han betraktet som psykisk ustabil. Han ble betraktet som farlig og sendt til Reitgjerde, som farlig fangetransport i 1924. Etter seks uker ble han utskrevet derfra, fordi han hadde fått gode skussmål på at han var en grei og fin fyr. Han ble videresendt til Reinsvoll (psykiatrisk). Først tre og et halvår etter ble han frikjent, men han ble for bygda en fri gærning.

Han klarte ikke bo sammen med faren så han flyttet til en koie ca. 2timers gange fra bygda, der levde han i tretti år som tømmerhugger og eneboer. Hans liv der i skogen, maten han spiste og hvordan han levde forteller Gotaas fantastisk bra om. Han bodde i koia fram til 1960. Alle pratet om han, og historiene rundt han florerte, men hva var sant? Han hadde gode venner som så til han i nøden og reddet han fra sykdom og sult flere ganger. Han var jeger, fisker, humorist, en ordkunstner som elsket å lese bøker og kunne så levede gjenfortelle. Han pleiet sin lille omgangskrets, men snakket sjelden med andre.

Josef ble tatt hånd om på gamlehjem og i privat forpleining til han døde i 1972. En rørende fortelling om en manns liv som ble så preget av at han var taterbarn og ble betraktet der etter.  Han levde et helt spesielt liv.

Thor Gotaas har skrevet mange bøker, biografier om spesielle folk. Han er hedmarking og han er en kjent stemme i lokalradioen. Han er svært entusiastisk og morsom mann å lytte til og denne boka falt absolutt i smak hos meg. Det var Ivar Nergaard som leste boka jeg fant på storytel, utgitt 2016

Den andre kvinnen av Therese Bohman

En uventet bra roman, fra en forfatter jeg tilfeldig kom over

Hun(navnløs) jobber i kantine på Norrköping sykehus, der føler hun seg helt nederst i hierarkiet av leger, sykepleiere og hjelpepleiere. Hun er ca. 25 år gammel og har store drømmer om å komme seg ut av arbeiderklassen og bli noe stort. Hun vil skrive bøker, bli forfatter. Hun drømmer om å flytte til et annet sted og drømmer om å leve et annet liv.

Hun treffer Carl, han er overlege på sykehuset, en gift mann. De innleder et forhold som er hovedtemaet i boka. Hun blir hodestups forelsket i han. Via sin ungdomsvenninne Emilie treffer hun en jente hun blir venn med, Alex. De har det morsomt sammen. Helt til den dagen hun ser Carl og Alex sammen på en cafe. Da snur verden seg rundt for begge og de handler på en måte som utløser en kjempekonflikt…. dette røper jeg naturligvis ikke.

En uventet slutt på en bok som absolutt ender flott, særlig for hovedpersonen.  Hun kom seg videre i livet på en uventet måte.

Dette var langt ifra en lege -kantinearbeider roman. Den handlet mye både om kunst og litteratur. Men også naturligvis om klassetilhørighet og kjønnsdebatt.

Boka ble:

Nominert til Sveriges Radios romanpris 2015  

Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2015

Nominert til Tidningen Vi:s litteraturpris 2014

Therese Bohman  hun var en spennende forfatter jeg vil lese mer av. Hun er litteraturkritikker og skriver om kunst og litteratur.

 

Denne boka utkom på svensk 2014, norsk 2017, Lånt på biblioteket

Tingenes tilstand av Sandra Lillebø

  

       

Slik er det blitt: Det er henne eller meg og jeg velger meg! 

Dette er historien om hvordan det er å vokse opp med en psykisk syk mor og hvordan dette har slitt på henne. Det har gått opp for henne at moren er så syk og hun ikke kan gjøre mer for henne. Det var hennes jobb og hadde ansvaret for henne opp gjennom barndommen. Moren hadde et grep på henne og hun var i hennes makt.

Hun valgt å kutte kontakten med henne, fordi hun blir alt for sliten av henne og hun vil ta omsorg for sin egen familie og egne relasjoner. Men morens grep på henne tar ikke slutt, hun får dårlig samvittighet, eller kall det seinskader. «For jeg beskyttet henne alltid» sier hun.

 Dette er en usentimental roman om en syk mor og datterens kompliserte forhold til henne, nå når hun selv har blitt voksen og stiftet familie. Hun måtte skrive det av seg. Frykten for at hun skal bli som mor og mormor. Men kanskje det ikke er mor som er feilen, men raseriet mot moren. Hvor går linjen mellom galskap og kunst, finnes den?

 Hennes barndom, da var det hun som var den voksen og oppførte seg som en voksen. Det var hun som måtte passe på moren og ta ansvaret som egentlig var hennes. F.eks. skulle på 17 mai feiring, var det hun som måtte hjelpe moren sosialt. Ingen kunne ikke si at vår familie var spesiell, for ingen kom nær nok.  

Begge brødrene til moren hennes var fantastiske mennesker og var gode, vanlige folk. Tante T. som var gift med en onklene sa: «Det er bare å reise»-

 Jeg fikk det ikke til slik som de andre. Jeg klarte ikke, følte ansvaret jeg hadde. Hun hadde angsten for at hun skulle bli som moren og mormoren. Var sykdommen arvelig?

 Barndommen var en barndom på flyttefot, de bodde 11 steder på like mange år. «Noen lufter ut, men vi flyttet videre» skriver hun. Så en dag flyttet moren til Glasgow. Hun besøker henne der, men moren klarer seg ikke bra der. «Jeg har tatt vare på nesten alt også nesten helt normalt brev fra moren der hun spør etter barnebarna», men hun vil ikke se henne mer. 

En fantastisk åpen, ærlig, fengende og godt skrevet roman om et mor- datter forhold.  

Lånt biblioteket og Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget, 3.55.48 lest av Henriette Steenstrup

Lolita av Vladimir Nabokov

 Den kjente klassikeren, om en middelaldrene manns kjærlighet til smånymfer 

Dette er en historie om en mann som forelsker seg i den 12 år gamle Lolita. Hans historie og begjær, drømmer og fantasier rundt denne piken. Humbert sine minner om hans første kjærlighet Annabel som det aldri ble noe av, fordi hun døde. Han ble avstandsforelsket i alle piker som minnet om henne, gjenre ned til tolv års alder. Humbert giftet seg, for å skjule sin trang etter unge piker. Ekteskapet var over etter fire år, for hun hadde løyet for han.

 Humbert flytter til Amerika og flytter inn som leieboer hos Charlott, som har datteren Lolita, hun er tolv år og han er ved å gå fra sans og samling av opphisselse. Lolita blir send på skole-leir i to mnd. Humbert, han var en kjekk mann, giftet seg med Charlott. Det ekteskapet varte ikke lenge for Charlott ble drept i trafikken. Humbert henter Lolita og den lange reisen fra sted til sted med Lolita begynner. Mer sier jeg ikke om innholdet….

En erotisk historie som ender i en kriminell handling og vi skjønner veldig tidlig i boka at han sitte i fengsel og skriver denne fortellingen.

 Noen hevder at Annabel Lee fra Edgard Allan Poes sin dikt med samme navn, kan være en inspirasjon han hadde til å skrive denne romanen. Annabel døde i Poe sin diktning men lever videre i erindringene. Vladimir N. som var litteraturlærer var opptatt av hva: Hva er forfatterens hensikt? – hva ønsker han å formidle?  

Min bok har et langt etterord der forteller han om hvordan han fikk inspirasjonen og hvorfor den ble slik. Og flere andre folk forteller om ulike tolkninger av boka. I dag ville vi kanskje kalt dette en Road- roman fordi de hele tiden forflytter seg i bil over det store kontinentet Amerika. Han brukte lang tid på å skrive boka og hans reiser sammen med sin kone på sommerfugljakt er noe av handlingen i boka, hvordan de forflytter seg. Hans vitenskapelige samling av sommerfugler finnes i dag i Cornell- universitets samlinger. Om det er en fengselsroman, et pornografisk bekjennelsesskrift, reiseskildring eller krimroman får du finne ut av selv.

Lolita ble utgitt i Paris 1955, fordi fire store amerikanske forlag refuserte boka, et forlag som var kjent for å utgi lett-pornografiske ville gjerne utgi den, derfor kom den ut i Paris. Denne romanen ble kjent nærmest over natta, men så kontroversiell at den først utgaven utkom på amerikansk i 1958 og på norsk i 1972.  Han ble forfatter på heltid etter denne utgivelsen. Vladimir Nabokov ble født i 1899 i St Petersburg, Russland, familien var rike aristokrater, han og broren emigrerte i1919 pga. revolusjonen. De dro til Cambridge, der Vladimir studerte russisk og fransk litteratur. Bodde i Berlin i 15 år, Paris 1937-1940, og bosatte seg i Boston USA 1940.Han arbeidet som universitetslærer og ble professor i russisk og europeisk litteratur ved Cornell University. Han forsket også på sommerfugler og skrev bok om dem. Nabolov ble amerikansk statsborger i 1945.

 Dette er en klassiker jeg har hørt mye om og som det ofte refereres til, nå har jeg endelig fått lest den. (trodde faktisk jeg hadde lest den)

 Anbefales, den var ikke kjedelig, ikke så veldig sensuell synes jeg men, en flott fortelling over et taburelatert tema. (tiden har endret seg mye siden 1955) En stefar og hans stedatter har intime scener, men ingen stygge eller grove ord. Veldig godt skrevet.   

Min bok fra bokklubben, 1998. Boka er på 308 sider pluss et grundig etterord. Oversatt av Odd Bang-Hansen han fikk en pris for oversettelsen. Bibliotekbok.

Dette er en bok i lesesirkelen 1001 bøker med November temaet (men vi kan lese det når det passer hver enkelt) Temaet er: En bok som ble utgitt det året du ble født: Mitt fødselsår er 1955, derfor ble det Lolita!Humbert flytter til Amerika og flytter inn som leieboer hos Charlott, som har datteren Lolita, hun er tolv år og han er ved å gå fra sans og samling av opphisselse. Lolita blir send på skole-leir i to mnd. Humbert, han var en kjekk mann, giftet seg med Charlott. Det ekteskapet varte ikke lenge for Charlott ble drept i trafikken. Humbert henter Lolita og den lange reisen fra sted til sted med Lolita begynner. Mer sier jeg ikke om innholdet….

  

En erotisk historie som ender i en kriminell handling og vi skjønner veldig tidlig i boka at han sitte i fengsel og skriver denne fortellingen.

 

Noen hevder at Annabel Lee fra Edgard Allan Poes sin dikt med samme navn, kan være en inspirasjon han hadde til å skrive denne romanen. Annabel døde i Poe sin diktning men lever videre i erindringene. Vladimir N. som var litteraturlærer var opptatt av hva: Hva er forfatterens hensikt? – hva ønsker han å formidle?  

Min bok har et langt etterord der forteller han og flere forteller om hvordan han fikk inspirasjonen og hvorfor den ble slik. Og de andre om ulike tolkninger av boka. I dag ville vi kanskje kalt dette en Road- roman fordi de hele tiden forflytter seg i bil over det store kontinentet Amerika. Han brukte lang tid på å skrive boka og hans reiser sammen med sin kone på sommerfugljakt er noe av handlingen i boka, hvordan de forflytter seg. Hans vitenskapelige samling av sommerfugler finnes i dag i Cornell- universitets samlinger. Om det er en fengselsroman, et pornografisk bekjennelsesskrift, reiseskildring eller krimroman får du finne ut av selv.

 

 

Lolita ble utgitt i Paris 1955, fordi fire store amerikanske forlag refuserte boka, et forlag som var kjent for å utgi lett-pornografiske ville gjerne utgi den, derfor kom den ut i Paris. Denne romanen ble kjent nærmest over natta, men så kontroversiell at den først utgaven utkom på amerikansk i 1958 og på norsk i 1972.  Han ble forfatter på heltid etter denne utgivelsen. Vladimir Nabokov ble født i 1899 i St Petersburg, Russland, familien var rike aristokrater, han og broren emigrerte i1919 pga. revolusjonen. De dro til Cambridge, der Vladimir studerte russisk og fransk litteratur. Bodde i Berlin i 15 år, Paris 1937-1940, og bosatte seg i Boston USA 1940.Han arbeidet som universitetslærer og ble professor i russisk og europeisk litteratur ved Cornell University. Han forsket også på sommerfugler og skrev bok om dem. Nabolov ble amerikansk statsborger i 1945.

 

Dette er en klassiker jeg har hørt mye om og som det ofte refereres til, nå har jeg endelig fått lest den. Anbefales, den var ikke kjedelig, ikke så veldig sensuell synes jeg men, en flott fortelling over et taburelatert tema. (tiden har endret seg mye siden 1955) En stefar og hans stedatter har intime scener, men ingen stygge eller grove ord. Veldig godt skrevet.  

 

 

 Min bok fra bokklubben, 1998. Boka er på 308 sider pluss et grundig etterord. Oversatt av Odd Bang-Hansen han fikk en pris for oversettelsen. Bibliotekbok.

Dette er en bok i lesesirkelen 1001 bøker med November temaet (men vi kan lese det når det passer hver enkelt) Temaet er: En bok som ble utgitt det året du ble født: Mitt fødselsår er 1955, derfor ble det Lolita!3,18445FORFATTER: VladimINNLESER: Arne Thomas Olsen

Brønnøya av Stein Sørensen

      

    

Brønnøya er en bilfri øy utenfor Nesøya i Asker . 

Jeg trodde boka skulle handle om Brønnøya, øya hvor jeg har vært så mye. Jeg bodde på Nesøya, like ved kabel-ferjested i (barn/ungdomstid). Men nei, Brønnøya var bare den utløsende faktoren for hva innholdet i boka handlet om og hva som skjedde der en natt. 

Dette er mai 2020. Jon Holm Matsen var på hytta til kjæresten Tone på Brønnøya. Han hørte skrik og bråk fra naboen. Hva skjedde? Han gikk for å ta noen bilder og rotet seg inn i noe kratt og tok noen bilder i mai natta. Var han vitne til et mord?

Det viser seg at det er Realitystjernen Maria Ruge som er drept på festen på Brønnøya. Men, alt dette bygger Jon opp en frykt som han tror har noe med hans foreldre og fortid å gjøre. Jon sine foreldre døde for 19 år siden i en bilulykke og da ble han millionarving. Faren hadde ikke rent mel i posen og kom dette opp ble det problemer for Jon. Han har en god venn som han kan betro seg til og det er barndomsvenninnen Beate, de to kan snakke om alt. De driver sammen en stiftelse med mye av pengene Jon arvet. Nå ble de ganske stressa for Jon og Beate har skjønt at den hemmeligheten de har om faren må ikke avsløres av politiet.  Det hoper seg opp med tenkte senarioer for Jon og Beate.

 Stadig vekk tar forfatteren oss med tilbake i tid og vi får innsikt i Jon sin oppvekst. Hvor mor er stadig sengeliggende og sliter psykisk. August er onkel David sin sønn fra første ekteskap han flytter hjem til faren 14 år gammel. August er en svært spesiell gutt, men sære interesser og drømmen er å bli patolog. Det var en barndom og ungdomstid med mye utforskning på mange felt sammen med ulike ungdommer. En veldig stor del av boka.

 August og Jon ble uvenner for 20 år siden da de begge bodde sammen og studerte medisin, uvennskapet handlet naturligvis om en kvinne, Lene. Nå vurderer Jon om han skal oppsøke fetter August, han er nå retts-patolog. Jon vil spørre han om når Maria døde. Vi får høre om hvorfor de ble uvenner og historien om hvorfor, hva skjedde?

Om kvinnen som de studerer den natta på patologisk avd. Kvinnen som de ikke klarer og finner identiteten til. Hun var tatovert over hele kroppen og har født minst et barn, hvor er barnet? Alle har sine meninger om hva tatoveringene betyr. Så dukker William opp, en gammel uvenn som har studert kunsthistorie som kan fortelle om tegnene hennes, og mange andre snodige historier.

 Dette er en bok om skyldfølelse, oppvekst, studietid og identitet. Om farlige forbindelser, hvitvasking av penger, arv og vanskelige familierelasjoner. 

NB:  Leser du boka må du for all del lese alt, huske å lese de 30 siste sidene i boka med liten skrift, for de sidene er veldig viktige for at du skal skjønne helheten i historien. Lytter du til den som lydbok får du med deg alle notene og alt i liten skrift. Derfor anbefaler jeg absolutt lydboka.

 Jeg synes boka hadde med litt for mange detaljer, for utbrodert til tider. Jeg tror at boka hadde vært like så god uten alle disse utbroderingene.  Den var til tider spennende og noen kjedelig, med medisinske ord og utrykk som ikke interessert meg så veldig.

 Boka utgitt På Kolon Forlag, 2020, leseeksemplar fra forlaget.

Lydbok fra Lydbokforlaget, lytteeksemplar.16t og 16 min lest av Kyrre Hagen Bakke. Veldig bra lest!

Andre som har lest den Tine

Anne Grete Preus i Diktlesersirkelen

 

Denne måneden er det "Kjærlighet" som er temaet i Anitas Diktlesersirkel.

Anne Grete Preus har jeg valgt meg denne gangen, hun  skrev mye vakker poesi om kjærlighet, den vanskelige og gode kjærligheten. Jeg har valgt ut tre av hennes dikt som er blitt tonesatt av henne selv, og som sikkert mange kjenner igjen.(1957 - 2019)

Et sted å feste blikket fra 2013. ( jeg måtte ta bilder, for teksten ble bare rot, forskjøv seg, på nettet)

VÆR HOS MEG, fra 2013

RO MEG OVER fra plata lav sol i høy himmel 1989

                                                     

Denne sangboka Anne Grete Preus har hun skrevet, den utkom i 2007 og dekker hennes liv fra hun var lite jente og begynte å skrive sanger og spille de fra hun var 12 år. Hvilken band hun har spilt i og sammen med. Denne boka er en mer biografisk historie om hennes liv som musiker enn biografien som kom ut i 2020. som omhandlet hennes oppvekst, ungdomstid og forhold til foreldre, musikk, osv.

Her forteller hun kronologisk om livet som musiker fra starten med Veslefrikk og Can Can, hennes møte med Jens Bjørneboe på Club 7 og hans tekster som betydde så mye for henne og plata Fullmåne som var hennes første solo plate. Hvordan hun etter dette slet med å komme videre med å skrive tekster og hvordan  lille Kaia som avslørte at hun skrev Ro meg over, mange ganger i boka si og teksten Fryd ligger å venter på deg, som kanskje har blitt en av hennes mest kjente låter.

1991 hvor hun begynner å bli svært anerkjent og begynner å kunne leve det gode liv, med reiser og innspillingen av "Høsten kommer tidsnok".  Med så mye vakker poesi!

1994 hvor hun koser seg og jobber med "Millimeter" på Sri Lanka, hvor heldig hun er som kan sitte der i varmen og skrive. Brevene hun har fått av Tone Bjørnebo om en tillatelse gjør henne lykkelig. Etter Millimeter fikk hun enorm respons, noe hun følte pressende i lille Oslo. Hun reiste vekk, leste bøker og så mye film for å komme unna, for alle ville ha en bit av henne.

Det tok henne fem år fra Vrimmel til Alfabet kom ut. Alfabet ble plata som betydde mye for henne personlig, de tekstene og musikken skrev hun mens hun bodde hun i leiligheten sin i Paris. Hvorfor blir noen sanger publikumsfavoritter under hun seg over...

"Når dagen roper" er en plate hvor inntrykkene fra hennes reise og opphold i Kambodsja (2001) er inspirasjonen. Den handler om å være tilstede i sitt eget liv. gripe det og forsøke å besvare de spørsmål livet stiller.

2007 da hun jobber med løse Tråder er hun i hytta si i Paris. Hun liker å være ensom, da får hun koblet av og tenkt. Da kan hun jobbe fritt og nyte dagene.

Boka er full av tekster, masse bilder fra den tiden hun forteller om samt noter til en del av sangene sine.

Boka utkom i 2007 på Gyldendal. 256 sider.