"Ingen Anger" av Tommi Kinnunen

 

En helt ny bok av den finske forfatteren som skrev: Der fire veier møtes. 

Krigen nærmer seg slutten, Lappland og Finnmark er brent ned og folket evakuert. Vi er i Narvik, vinteren er over og det går mot fred i Norge, året er 1945. Vi møte i denne boka fem finske kvinner som jobbet for tyskerne. De hadde helt vanlige jobber som sykesøstre, vaskeriarbeidere, kantinearbeidere osv. (Det var helt nytt for meg at så mange kvinner finske kvinner jobbet for tyskerne under krigen, i Norge.)  Tyskeren prøver å rømme landet, de ble fraktet tilbake til Tyskland og mange av kvinnen som hadde jobbet for tyskerne ble med båtene når de dro fra Narvik hav. Men hva som ville skje med de finske kvinnene, når Norge atter ble fritt viste de ikke, de som var igjen. De tenkte seg fangeleirer, eller at de ville bli skutt. 

Nordmennene kom og innkvarterer de finske kvinnen til fangeleirer i Tromsø og der ble de brutalt snauklipt på hodet, med barbermaskin. Så ble de satt på fire lastebiler og derfra skulle de raskest fraktes videre ned til Oslo for så å bli sendt til Hangö i Finland, til fangenskap. De var ca. 10 kvinner på hvert lasteplan, noen hadde små barn med seg.                                                                    

Av de fire lastebilene sakner den siste bilen farten og kjører i motsatt retning mot grensa, det er de kvinnen vi følger i boka. Lastebilsjåføren er en human nordmann og slipper de ti kvinnen av etter en lang kjøretur på vanskelige veger. De skjønner ikke at sjåføren har satt de av til frihet, slik at de kan gå over grensa og videre til Finland. Det går sakte opp for dem at de skal ikke fraktes vekk for å skytes, men at de er frie. De begynner sin vandring mot den finske grensa og etter en lang vandring ser de en varde som er markert, det er grensa. 

De går og går, så ser de et telt eller en lavvo. De er slitne, sultne og de skjønner at det må være grensevaktens, men han er ikke der. De går inn der og sover første natta. Tidlig neste morgen skjønner fem av kvinnen, om de oppholder seg der, vil de bli tatt. De fem kvinnene tar beina fatt og vil går mot Rovaniemi, de skjønner hvor de var for de har lenge kjent igjen det kjente fjellet. 

Vi blir kjent med de ulike kvinnen og høres deres fortellinger om hvordan og hvorfor de slo seg med tyskerne. Irene er den av kvinne vi blir mest kjent med og er hovedpersonen. Hun var gift med organisten som var en spesiell og sær mann. De hadde sønnen Henrik, som dro hjemmefra så fort han kunne og kom sjeldnere og sjeldnere hjem til han aldri kom mer.  

Siiri, en stolt og freidig kvinne hadde vært lærer i tysk, men fikk tilbud om å bli tolk og dro. Hun ble som en leder for gruppa der de vandret mot Rovaniemi. Veera har gitt seg med for å glede tyskerne, noe hun også levde av før krigen, alle viste at hun var bygdas hore. Katri, en ung jente som var lei av å være mor for alle småsøsknene etter at moren døde og ble styrt av den veldig religiøse faren. Hun hadde jobbet med å vaske lik. Aili var en eldre kvinne som var sykesøster og ble sendt til Finnmark for å jobbe i sykehusbrakka. Hun var gammel og hadde vonde bein, ville hun klare turen? 

Disse fem kvinnen begir seg ut på den lange turen hjem, de går og går i dagevis-ukevis for å komme hjem. På vegen hører vi deres historier og hvordan de havnet i Nord-Norge og hva de har opplevd. De forteller ikke så mye om seg selv til de andre, men hva de har opplevd, sett og hørt er sterke saker. Det er nedbrente hus og nesten ingen folk langs vegene. EKs.De ser en kvinne ved en løe og hun tok vennlig imot dem, men mannen kastet dem ut i snøværet når han kommer hjem, da han ser at de har barberte hoder, - og roper etter dem "horer". De føler skammen og skjønner at de må skjule hodet. De ser og møter både velvillige folk og de som skyr dem på sin veg.  Det skjer naturligvis mye underveis, mer sier ikke jeg ......

Irene er den vi hører mest om, hvordan hennes ekteskap har vært. De siste sidene i boka var sterke, men jeg skjønner hennes valg. Hvordan ville det bli å gå tilbake til et vanlig liv etter det de opplevde? Mennene dro i krig og kom hjem med ære, men kvinnen ble dømt og måtte leve i skammen resten av sitt liv. 

Dette er en feministisk roman, en bok om hva kvinner opplevde av skam, tap av identitet og de umulige valgene de måtte ta underveis. En uhyrlig sterk roman om fellesskapet de hadde på ferden og tausheten om seg selv og årsaken til hvorfor de dro for å jobbe, for tyskerne. 

Kan absolutt anbefales, veldig bra!

Utgitt på PAX, 2021, 287 sider Leseeksemplar fra forlaget.

Andre som har omtalt boka: Tine

Dette er hans fjerde bok på norsk, de tre andre finner du min omtale av her

"Lady Chatterleys elsker" av D. H. Lawrence

En stor positiv overraskelse av en meget omtalt klassiker. 

En gammel klassiker av en bok, hvor vi blir kjent med overklassejenta Constance Chatterley, hun giftet seg med Clifford Chatterley, når han er hjemme i 1917, fra krigen. De får en måned i sammen før han må tilbake til krigen i Flandern. Et halvt år etter kommer han hjem hardt skadet, nærmest i småbiter. Hun er 23 år og han har blitt en mann lenket til rullestol på 29 år, lam fra livet og ned. De er unge og forelsket og de lover hverandre å elske å ta vare på hverandre samme hva. Constance eller Connie som hun ble kalt lovet å aldri og sverget på å aldri forlate han.

 Connie og Clifford kom hjem til Wragby i 1920. Cliff hadde arvet godset og gruvene etter at faren døde og han ble eier og baron over Wragby. Men, Connie og Cliff hadde innsett at de ikke kunne få noen arving, så de hadde inngått en avtale om at Connie kunne bli gravid med en annen, men at det ikke skulle bli noen problem. Connie likte å gå turer i skog og mark, mens Cliff var opptatt av å holde på familiens sin materielle makt over gods og gruvedrift. Fint fortalt om utviklingen av samfunnet og hvordan man så på gruvedrift og vekst den gangen.

 Connie møter på sin vandring i skogen en dag på skogvokteren, en merkelig sur og lite imøtekommende mann. Hun vil gjerne ha nøkkel til en liten bu hun kunne gå til, han var ikke hyggelig mot henne. Skogvokteren, Oliver Mellos kommer etter hvert med en nøkkel og det begynner virkelig å ta seg opp med noe, mellom de to. Dette utvikler seg og jeg vil ikke røpe mer.......  

 Her brytes de erotiske tabuene en etter en og det er ganske så fornøyelig og morsomt å høre på hvordan dette ble formidlet den gang. Forfatteren Lawrence var opptatt av at kvinner og menn skulle ha en normal sex liv, og her får vi virkelig høre uten at det blir spesielt sensuelt for våre ører, kun vakkert skildret. Jeg kan kanskje skjønne at noen ble sjokkert over boka for hundre år siden, men ingen vil bli dette i dag. Olivers lidenskapelige snakk om John Thomas og Lady Jane som henviser til det mannlige og kvinnelige kjønnet er bare vakkert utført.   

Utgitt første gang privat i 1928 og i 1929 i Frankrike. Boka ble ikke utgitt åpent i Storbritannia før i 1960. Det ble rettsak om boka og den fikk virkelig vinger og solgte i millionvis, men boka ble regnet som uanstendig i USA, Canada, Australia, India og Japan.

Vil du lese mer om D. H. Lawrence 1885-1930, er dette linken. Jeg har aldri lest noe av han før, men det skal jeg gjøre etter hvert. Bak på boka som jeg lånte på biblioteket står det: "Sigrid Undset har beskrevet forfatteren slik: Lawrence var en visjonær og et geni. Hans viten om mennesket er grenseløst" 

Jeg har hørt lydboka fra storytel, 14 t. 29 min lest av Bodil Vidnes- Kopperud, veldig bra lest. Boka måtte jeg bare låne underveis, for å nyte den, utgitt i 1989, på 436 sider. Filmen over boka som fikk fem Cesar-priser i Frankrike i 2006, den skal jeg se etter hvert. Håper den er bra!

 

Denne boka kan jeg absolutt anbefale, spennende og den viser oss et godt bilde av tiden som blir formidlet på en fin måte med store kontraster mellom fattige og rike, landarbeidere og gruvearbeidere, om industrialiseringen og utbygging, om maktkamp, klassekamp osv. Den tematiserer mange ulike punkter i livet og kjærligheten, om drømmene våre og hva er egentlig lykke? 

  

Septemberboka i1001 Bøker mannlig forfatter: Lawrence  D. H. "Lady Chatterleys elsker" fra 1928

Feriebilder fra min tur til vestlandet, del 1

I sommer var jeg og Bente på biltur til Bremanger som første mål. Vi valgte denne gangen å reise over Filefjell og tok en stopp ved Borgund stavkirke. Et imponerende bygg!

Borgund stavkirke ligger i Lærdal, den er datert til å være fra 1150-1200. en av de best bevarte stavkirkene vi har i Norge.

Lærdalsøyri er et vakkert sted å stoppe en vakker sommerdag, slik vi opplevde.

Lærdalsøyri er en perle, med mange vakre bevaringsverdige hus.

Det er mange fine gater å gå i der.

Her finner man bygninger fra mange ulike år, fra de gamle erverdige hus til mer moderne i farger.

En så vakker dag slappet folk av og bare hygget seg i sola, som her på brygga, innerst i Sognefjorden.

En liten ferjetur, må man naturligvis ta når man kjører bil i Norge. Her skal vi over Sognefjorden.

Bremuseet er et imponerende bygg.

Et stort anlegg, som det er litt av en opplevelse over utsikten man får når man går opp trapp på taket.

Derfra får man litt av en utsikt. De fantastiske flott fjellene og husene som skinner i sola.

Vi ser breen midt i bildet, den har blitt mye mindre siden jeg stoppet der for noen år siden.

Museet ligger fint i terrenget.

Men vi må komme oss videre, litt av en naturopplevelse i time etter time på landevegen

Etter å ha kjørt den enormt lange tunnelen under havet, kom vi opp og forbi dette når kvelden kom.

Bremangerlandet og vi er snart framme.

Vell hjemme hos Reidun gikk solen ned, etter en lang og innholdsrik tur. (11timer)

Fra Grotle stranda, Bremanger

Et idyllisk sted. 

Del 2, kommer da vi drar videre til Selje og ut til St. Sunniva klosteret. 

"Bakeriet i Brooklyn" av Ellen Vahr,

    

                                                     

Dette er andre bok i serien Idle Hour, om Thea Marie som dro fra Norge i 1916 til Amerika

Den første boka kom ut og het: Miss Marie, (2019) den har nå skiftet navn og heter: Reisen til Idle Hour. En veldig fin bok om ungjenta Thea Marie, 17 år gammel som reiste fra Kampen i Kristiania, Det var krig i Norge og familien hadde et bakeri, men de fikk ikke mel til å bake av og gikk konkurs. Thea Marie forlater Kristiania i 1916, og reiser til Amerika for å tjene penger. Hun hadde to tanter i Amerika og de hadde sendt henne en billett til Amerikabåten, for å hjelpe familien. Historien bygger på forfatterens egen bestemor sine fortellinger, hennes tre fotoalbum og postkortene hun sendte til Norge. 

Her møter vi igjen Thea Marie Thoresen og hører at det var når hun ankom Amerika at navnet hennes bare ble registrert som Marie, derfor heter den første boka Miss Marie. Marie er ikke lenger på Idle Hour, som var landstedet til en av Amerikas rikeste, familien Vanderbilt. I denne boka har hun kommet til familiens hus i New York, et av de mektigste og største herskapshuset på Manhattan. Vanderbilt familien hadde blitt rike på borgerkrigen, dvs. nyrike skips og jernbaneeiere. Familien ble ikke helt akseptert i sosieteten i New York, for de nyrike var uten klasse, historie og manerer mente de rike. Men, de slo på stortromma og ble etter et stort selskap aksepterte.  

Boka starter med lille julaften 1916, Thea sitter ved siden av Mrs. Vanderbilt og de skal dele ut kurver med kaker til de fattige i New York. Det blir en skremmende opplevelse for Thea, fordi hun hadde aldri sett så mye fattigdom noen gang. Er det virkelig så ille i Amerika? Hun tenkte inni seg: Disse menneskene trenger mer enn kaker. 

Thea savner allerede Idle Hour, det var så fint på landet og hun hadde den irske venninnen Aislynn som hun delte rom med og av henne lærte hun engelsk. Thea ble oppsagt på Idle Hous fordi hun var for rettferdighet, kvinnesak og støttet suffragettene (kvinnesakskvinnene). Consuelo (Mr. Vanderbilts datter) hadde hjulpet henne til å få ny jobb i byhuset. Der var det et uhyrlig strengt regime og strenge regler, som bestyrerinnen Mrs. Grey holder i hevd. Man skulle ikke gjøre noe galt før man mister jobben. Thea jobber på kjøkkenet med baking, men må bare stå i oppvasken for Mrs. Sweet, hun skal bake alt selv og vil ikke gi Thea sjanse engang til å vise sine bake kunster. Men, så blir Mrs. Sweet syk og Thea må trå til.

Vi får et godt bilde av hvordan tjenerskapet er mot hverandre, hvordan de må te seg og hva som skjer om de ikke følger reglene. Heldigvis er også Paul, sjåføren til Vanderbilt i New York. Thea har et godt øye til denne irske stramme unge mannen og de har avtalt et møte 1.juledag. Han tar henne med hjem til sin irske familie i Brooklyn, og endelig møter hun en familie som hun kjenner seg igjen i. Thea forteller der om sin drøm, om å åpne et bakeri. Laura, Paul sin mor viser henne et tomt lokale og Thea begynner å ta sin drøm på alvor. Kan hun virkelig overta Bakeriet i Brooklyn? Paul, har sine drømmer om å reise til Detroit for å bygge biler.

Amanda, jenta hun delte lugar med på Amerikabåten dukker opp, hun har opplevd litt av hvert. Hun har sine drømmer om å komme på scenen, men så lenge kan hun hjelpe Thea med å få i gang bakeriet. De to jentene flytter inn i Bakeriet i Brooklyn. Det er ikke så lett å åpne et bakeri i et fattig strøk, men Amanda finner alltid på en løsning. Hun er en svært impulsiv jente, som har mange smarte ideer og løsninger, men vil samtidig gå sine egne veger. Amanda, har hatt det vanskelig, hun forteller ikke alltid sannheten og lar ofte handling skje før hun spør Thea til råds, men Thea er så glad for at Amanda hjelper henne, så det overskygger nesten alle hennes feil, og gjør boka ganske så spennende. Amanda venter barn og en dag forsvinner hun.......vi får noen opplysninger som er skremmende og hvordan det gikk med Amanda, noe som ofte skjedde med de unge jentene som fikk barn utenfor ekteskapet i Amerika.

Vi følger flere av tjenestejentene fra Vanderbilt huset og hører om deres drømmer og hvordan de takler å komme seg frem i verden og hva de har opplevd etter at de kom til Amerika. Ulikhetene på hva menn og kvinner kunne gjøre den gang var et skikkelig gap, noe ikke Thea ville akseptere. De er driftige og impulsive unge jenter som står på og de vil ha drømmen sin oppfylt. Vennskapet som blir til mellom tjenestejentene er sterkt, og kjærlighet er det naturligvis også et viktig tema i boka. Det regner jeg med at det kommer mer om i neste bok. Amerikanerne blir involvert i krigen og Paul har vervet seg og skal til Frankrike.  

Thea skjønner at hun må ta noen viktige valg i livet, hun går i stemmeretts toget og kvinnekamp blir et nytt mål for henne. Hun skjønner at hun må vise hva hun mener og ønsker å hjelpe til å bruke livet sitt på en ny måte.  

Gleder meg allerede til å lese fortsettelsen om Theas liv. (Dette skal bli en trilogi)

En bok jeg har storkost meg med. Ellen Vahr er utrolig god til å fortelle, jeg ser for meg personen i mitt indre øye og drømmer om dem om natta. Alt av stemninger, både sinn-stemningene, de med-menneskelige relasjonene beskrives så bra og overbevisende. Selv lukten og stanken føler jeg svir i nesa. Kvinnekamp og likestilling, vennskap, krig, klassekamp og den nye tiden med likestilling beskriver hun så levende for oss. 

Boka er handlingsmettet med mye informasjon om som skjedde for 100 år siden i Amerika. Om agentene som var svindlere og lurte emigranter, om jazz-musikken, politisk og sosialt. Alt er vevet sammen til en varm bok som skildrer mennesker i deres søken på det gode livet og om vennskap, kjærlighet og de om alle de som virkelig vil noe. 

 

Utgitt på Aschehoug, 2021, 349 sider. Takk til forfatteren Ellen Vahr som sendte meg leseeksemplar av boka

Jane Eyre av Charlotte Brontë

En engelsk klassiker om kjærlighet og klasseskille.

 Den foreldreløse jenta Jane vokser opp hos sin rike tante, som er iskald og streng mot henne. En dag ble hun straffet og låst inne i et rom av tanten, fordi sønnen hennes John hadde hisset Jane opp så hun slenger en bok etter han. Hun hadde lært at man måtte være ydmyk ovenfor fru Read, Jane sin velgjører, men hun ble ikke akseptert i familien. Etter episoden med boka blir hun neglisjert og Jane ble sendt til et skolehjem, som var svært religiøst og strengt. Det var et skolehjem for barn som hadde mistet sine foreldre sine eller var familier som var veldig fattige. Der ble hun i åtte år, seks som elev og to som lærer.  

Jane søker seg jobb som guvernanta og kommer til godset Thornfild Hall, i Yorkshire som Mr. Rochester styrer. Han er ikke hjemme, men hun skal undervise lille Adele på seks år.  Mr. Rochester er en mann som er dobbelt så gammel som den 19 år gamle Jane, men hun synes han er en spennende og en merkelig person. 

 Janne må drar tilbake til tanten som ligger for døden og der får hun vite mye, hun ikke visste om familien sin. Etter en mnd. hos henne drar hun tilbake til Thornfield Hall. Jane vil gå det siste stykke av vegen tilbake, hun er så lykkelig over å ha kommet tilbake til stedet hun føler hun hører til. Adele ville nok bli lykkelig over å se henne igjen og kanskje Rochesters. Han lurer på hvor hun hadde vært, og hva hun har utrettet, og hun skjønner at hun er forelsket i han. Jane sier at det vil smerte henne å forlate godset Thornfield Hall, når han skal gifte seg. Hvor skal hun dra da? 

 Men, hvem skal han gifte seg med? Ikke til den hun trodde, for Edward frir til henne. Hun blir sjokkert og vil tenke over saken. Hun prøver ut sine særheter og prøver han på mange måter. Hvilket liv skal hun leve med han, det ville bli så annerledes?

Det skjer mye rart og mystisk på Thornfield, merkelige lyder og branntilløp, hva er alt dette, spøker det i huset?

Det skjer det mye uventet..., men det røper jeg ikke.

Jane drar vekk og opplever mye annet et helt år, men så en dag drar hun tilbake til Thornfield, der er ingen ting som før. Slutten, den må du lese selv.

En bok om klasseforskjeller, kjærlighet, England, kristendom og medmenneskelighet og mye mer  

En skikkelig klassiker og en kjærlighetshistorie som det suser av! Jeg hadde trodd den var mer gammeldags, men der tok jeg feil. Jeg har storkost meg mens på øret i hagearbeid i et par dager. Sett med tidens øyner skjønner jeg at man kaller denne for feministisk, fordi Jane var ganske så egenrådig og selvbevisst. Hun var en fin hovedperson som visste hva hun stod for og sto på kravene sine. 

Andre som har blogget om boka er Tine, les gjerne hennes omtale

 

Link til Wikipedia: Jane Eyre , boka ble utgitt i 1847 i tre bind, under signaturen Currer Bell. Hun skrev bare tre romaner, denne i 1847, Shirley 1849 og Villette 1851.

Oktober boka, i 1001 bøker med tema: Victober, "Jane Eyre" av Charlotte Brontë , storytel 

Utgitt 1847, klassiker, lest av Marika Enstad i 11t.7min. 

Jeg synes boka var bedre enn forventet og hentet filmen, fra 2006 på biblioteket. Den fikk veldig gode omtale da den kom ut og ble nominert til 9 EMMY. Nå gleder jeg meg til å se filmen!  :)

Juli oppsummering

 
Vi har hatt en fantastisk fin sommer her på Hamar, og kun noen dager nå på slutten med regn. Det trengte både vi og naturen. Det er en tid for å hygge seg, dra på fotojakt og få inspirasjon (blomst). 

 Sånt jeg ikke vil vite av Deborah Levy. En skjønn liten selvbiografisk bok. Bok nr 1. i en trilogi. Vakker, fint og følsomt skrevet om kvinner som ønsker å skrive, og om barndommen og ungdomstiden.

 Karen Blixen "Babettes gjestebud, novellen Så en vakker bok som også har novellen, tolkningen av den på ulike måter. Foto fra filmen og bilder av maten med oppskriftene i Babettes gjestebud. En bok jeg gjerne ville hatt i min egen bokhylle. 

 Hanne Ørstavik " 48 rue Defacqz". En litt vanskelig bok, en bok jeg både likte sider ved og sider av den jeg ikke helt skjønte. En litt dyp bok om kunst, arkitektur, kjærlighet og vonde opplevelser. 

 Den svarte Viking, av Begsveinn Birgisson en underlig og spesiell historie fra vikingetiden.                                                                                                                                       

 Trude Teige "Morfar pustet med havet" en spennende og fin fortelling om nordmenn som ble tatt av  Japanerne og satt i de japanske fangeleirer under krigen. Det er en historie vi ikke kjenner så godt. En fin, følsomt og godt skrevet bok. 

     

Høyt, en reise i Himalaya, en reiseskildring av Erika Fatland fra Himalaya. En bok jeg har lest over en lang tid, en skikkelig murstein som har ligger lett tilgjengelig for å lese et eller et par kapitler i ny og ne. Boka er på over 600 side og hun reiser på kryss og tvers gjennom mange land. Hun er en modig dame som reiser alene og flink kvinne til å komme i kontakt med folk og beskrive det for oss!

  

"Vonde blomar" en novellesamling av Gunnhild Øyehaug. Den er morsom, spesiell og rørende vakker. Den traff meg midt i hjertet. Denne har jeg lest, men rakk jeg ikke blogge om den, kommer om en ukes tid etter ferieturen min.

  

                                       

Bergsveinn Birgisson "Reisen til Tidevannet" var en utrolig fin bok. Den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2020, Det skjønner jeg godt. Boka er velskrevet, morsom, opplysende og svært spennende historisk, den begynte litt kjedelig, men det gikk over.

Det ble 8 bøker, med svært ulikt innhold og sjanger men,  fra mange land:, 

2 om Island, en fra japansk fangeleir på Java, en fra Himalaya, en fra Frankrike, en dansk novelle med handling fra Norge, en bok fra Afrika/England/Sveits og en novellesamling.

Og helt til slutt ble det tilslutt barnedåp for barnebarnet mitt,10 mnd. gamle Lucas sist søndag. 

Lucas rakk akkurat å bli døpt, før han ble storebror en uke etter, i går den 30 juli.

Lucas! Oy, vann er morsomt.....! Søljen jeg laget til han. 

Reisen til tidevannet av Bergsveinn Birgisson

En roman om Island på 1700 tallet, den gang Danmark styrte over Island.

Dette er en fantasi fortelling, som bygger på historiske fakta og folkesagn, fabuleringer, kulturkollisjoner som er helt absurde sett med dagens øyner. Det får meg til å tenke på hvordan vi behandler, mennesker og naturen på kloden vår.

Boka starter med; " Det var i de dager da det islandske folks liv hang i en tynn tråd. I pinsen i det herrens år 1783 revnet jordskorpen ved Skaftarjökull vest for den veldige Vatnajökull slik at bygdene omkring ble fylt med glødende lavagjørme, og opp fra krateret veltet skyer av pimpestein og aske som mørket for solen". Vi skjønner at de ble til en stor katastrofe på Island, med vulkanutbrudd og lava som ble pumpet ut over store områder som vedvarte et helt år. Jord fikk de ikke dyrket, så hverken folk eller fe fikk mat, de sultet. Fisken forsvant fra havet og de hadde ingenting. Det legger seg en dis over landet og den tiden ble kaldt distiden.

I København vurderer styresmaktene hva de skal gjøre med folket på Island. Det kommer opp forslag om at de kan frakte arbeidsdyktig folk til Danmark, til fabrikkarbeid. Det blir det motstand mot, for København var allerede full av folk mente de. Men, kanskje til Jylland eller Norge, hele Finnmark er nesten tom for folk. De beslutter at noen representanter fra de adelige skolerte skal reise opp og vurdere  situasjonen. 

Landmåler Magnus Arelius Egede, ble sendt oppover og er hovedpersonen i boka. Han skulle sjekke tilstanden i folket og samtidig ta i bruk de nye moderne måleinstrumentene til å måle opp typografiske utmålinger på den nordvestlige delen av Island. Det er hans jobb og han som skal bestemme om folk skal flyttes vekk fra Island eller få bli der. 

På Island møter han sult og stor fattigdom. Folket blir nærmest plyndret av den danske stat, som skal ha sin skatter på alt folk eier på Island. Selv om alt er borte, jorda, dyrene, alt livsgrunnlag,  koloniherrene skal ha sin skatt. Magnus sitter på sin høye hest og ser ned på fattige folk, han ler av dem og synes de er naive og dumme. Hans tanker er: hva skal vi med alle de ubrukelige menneskene i Danmark?

Folket på Island tror på mye på sagn og myter, men Magnus feier det vekk. Særlig kjentmannen Bardur forteller de underligste historier om Island. Hva er rett og riktig, Magnus tror på den vitenskapelige og ikke den mytiske verden. Magnus skjønner ikke at han er som en fange i egen kultur og vil ikke innse at virkeligheten er mye mer komplisert enn hans måleutstyr.

Ekspedisjonslederen Jon Grimsson og Bardur, blir uvenner med Magnus, de skiller lag og Magnus må fortsette alene. Terrenget er ukjent og bratt å ferdes i med tre hester, og den ene etter den andre blir forulykket. Magnus blir skadet og ekspedisjonen tar en annen vending. Han blir reddet av Hallvardur fra Strandir. Han utsetter Magnus for mange prøvelser, rene eventyrfortellinger der Magnus selv må ta andre verdivalg enn han tidligere hadde. Mareritt og spøkelser river i han og han innser at virkeligheten er mer komplisert enn all verdens måleutstyr. Den spinkle, tungeløse Sesselja pleier han. Han blir forelsket i henne, og stirrer inn i hennes øyner, da er det vondt å være menneske for lysten og begjæret er stort hos han.

På Strandir møter han folk som endrer hans syn på mangt og meget. Det er der det hellige vannet renner. Sesselja utsetter seg selv for mange fare ved å hente dette, men hvordan det gikk må du lese selv, det røper jeg ikke.

En bok til ettertanke, en helt spesiell roman. 

Boka startet litt treigt, men tok seg veldig opp etter hvert. Det ble skikkelig spennende og tankevekkende. 

Utgitt 2020, 283 sider, Vigmostad og Bjørke, biblioteksbok.

Denne boka var blant de nominerte bøkene til Nordisk Råds Litteraturpris 2020

"Høyt, en reise i Himalaya" av Erika Fatland

 Et eventyr av en bok jeg har lang-lest, i små porsjoner og kost meg med, som om jeg var med på turen!

Erika, er en modig kvinne som reiser alene på kryss og tvers, denne gangen på høytliggende steder i Himalaya. Boka er delt i to deler som omhandler to ulike reiser, selve boka er på over 600 sider. Jeg kjøpte denne i mars/april og begynte å lese, sakte men sikkert har jeg nå kommet meg gjennom den, jeg nyter å følge henne på tur. Denne reisen bukter seg gjennom fem ulike land i Himalaya. Himalaya betyr "Snøens hjem". 

Erika forteller at hun elsket å lese Donald Duck fra hun var liten og hennes første møte med Himalaya var gjennom Carl Barks sine fortellinger om Donald som ville dra "Langtvekkistan" og hun ble inspirert til å dra til land som slutter med "stan". Da Erika var 19 år reiste hun første gang til Himalaya og India. 

Jeg er så imponert over hvordan hun tør å reise helt alene. Hvor flink hun er til å snakke med folk og har lest seg opp på hva som er viktig historisk og kulturelt på de stedene hun drar igjennom. Hun er utdannet sosialantropolog og behersker mange språk. Det som imponerer mest er henses spontane fortellergleder som er så naturlig, men mange sidehenvisninger som er morsomme. Eksempel, de farlige stedene hun dro igjennom, maten som hun fikk servert som hun ser kravler, men spiser osv. 

Del 1. Noen korte glimt: Det er fra hennes reise som varte fra juli - desember 2018. Denne reisen starter langt vest i Kina i byen Kashgar, den berømte gamlebyen, der filmen Drageløperen ble filmet.  Dessverre sier hun, at byen ble restaurert i 2009. Dvs. den ble mer eller mindre revet og nå fremstår den bare som dekorativ kulisse.

All venting i Kina før hun endelig får reise til Pakistan, etter mange kontroller. Folk på bussen som tror på konspirasjonsteorier av ulike slag og mange diskusjoner om jøder, tvilling-tårnene osv. på vei mot grense som er verdens høyeste grenseovergang, på 4693 over havet til Passubreen som smelter og blir fire meter kortere for hver mnd. Hun blir med opp på en kort fjelltur og er sjokkert over all søppelet. 

Bildene er fra boka: Zaina i sin flott drakt fra Kalashfolket og en Apatani-kvinne i fra Zirodalen som har pyntet seg med propper i nesa. Tatoveringene i ansiktet var vanlig pynt.

Hos Kalashfolket blir hun tilbudt ekteskap, av en mann de besøker, som har kone og åtte barn, og kone støtter mannen i at han kan gifte seg med en utlending. Men, Erika er gift og ikke interessert. Hun treffer også Zaina, (bildet) som forteller mye, hun er ugift og har tatt mastergrad. Hun drar og besøker en hun traff på mini-bussen, Muhammed. Han slår kona si åpenlyst og sier det er tradisjon??? Er det rart det blir uenigheter. Det er Taliban de er redde for, i Swatdalen sprengte Taliban i 2007 mange gamle monumenter og mange andre grusomme angrep, f.eks.: skjøt de 132 barneskoleelever osv. UFF!

Videre til India, hun oppsøker Krishna -tempelet og blir med et par hjem for å feire høytid. Hvordan i alle dager tørr hun alene å sette seg inn i en bil og bli med helt ukjente folk?  India er et land hun har reist i før, og hun forklarer godt hvorfor hun liker å reise alene (noe jeg selv synes er nitrist). India har tydeligvis mange sider. Fra store fjell og fjellklatring til verdens beste cannabis i Manala, som de stolte av.

Hun forteller kort om landets historie og delingen av India og Pakistan i 1947.Om Kinas okkupasjon av Tibet i 1950. Til Tibet, der ingen har ytringsfrihet pga. at landet er okkupert av Kina og de folket har ingen rettigheter, de sier at de er fanger i eget land. Det sitter ca. 2000 politiske fanger i Tibet, mye pga. at de er Buddhister, hun besøker templer i Dalai Lamas rike.  

Den livsfarlige vegen gjennom Spitidalen, der reiser man på eget ansvar, noe hun gjør. Det er en vakker beskrivelse når hun er tilbake i India ved den store elven Ganges utløp og fra oppholdet hun hadde i Darjeeling. Der den berømte teen kommer fra, her får vi vite sorter jeg aldri har hørt om og prosessen med te-bladene. 

Hun tar fly fra India til Butan (et kongerike) med hovedstaden, Thimpu 2334 m.o.h. For å komme dit må man kjøpe en full pakke, med hotell, guide osv. Tilbake til India flyr hun til Guwahati, et folk med tatoveringer i ansiktet. De blir giftet vekk ved 12-15 års alderen. Mye snakk om religioner underveis i hele boka, her møter vi også sjamaner som røyker opium, og han som jobber i undervisningsdep. Det er bare når det kommer viktige folk på besøk han behøver å være der, ellers driver han med sitt. India slik vi snakker- ironiserer og tuller med, også er det slik. 

Del 2, fra april- juni 2019: et lite innblikk av hva hun opplever:

Nepal, hun blir med på tur til Mount Everest, et stykke oppover til campen på 5369m. Den turen skildrer hun med all galskap av folk, bærer, søppel, mål som skal nåes og hun selv som opplever høydesyke. Underholdene lesning på en side, men tragisk på en annen måte, med all søppel, turisme og kampen for å overleve. og alle som omkommer der oppe, bare i 2019 var det 11 som omkom. Eks på søppel: 13 tusen kilo med bæsj bæres ned av fjellet av sherpaene på et år. 

I Nepal hører vi også om barnegudinnene. Jenter fra 3 års alder til de får menstruasjonen er kumarier. I Katmandu er det mye fattigdom, folk som har opplevd at husene deres har brent ned og bor i skur ved flyplassen. Mange menn havner på fylla når de mister alt og kvinnen og barna sitter igjen. Jenter som blir tvunget ut i trafficking til India. Jeg visste ikke at Nepalske jenter ble bortført til i et slikt omfang, ca. 30 jenter hver dag blir kidnappet og tvunget ut i prostitusjon. Erika interjuvet en kvinne som ble utsatt for menneskehandel og var på et bordell i India i 22 måneder. Hun ble fri og startet en frivillig organisasjon som hjelper kvinner som blir utsatt for menneskehandel, prisverdig!         

Bildene er fra boka: Angel - vinner av Nepals første skjønnhetskonkurranse for transpersoner. Kvinner med bønneflagg og bønnehjul i nydelige kostymer og smykker ved det hellige fjellet Kailash, de er fra Tibet.

Hva vet vi egentlig om menneskene i Himalaya, her får vi høre noen historier. De forteller om sine tradisjoner, klimaendringer, om politikk, religion, om kjærlighet og politikk. Utrolige skildringer av islam, buddhisme og hinduisme og ikke å forglemme sjamantroen, han som måtte drikke blod fra 120 geiter gjorde inntrykk på meg. En skikkelig kul bok!

Boka rommer så mye, ikke bare de fem landene. Boka har fine kart som jeg liker å følge med på, mange fine bilder og hennes beskrivelse av folk, drakter, skikker, og hva de har opplevd er fantastisk godt skildret. En ren eventyrbok synes jeg. Hun er fantastisk dyktig til å få kontakt med folk og har et stå på mot og energi, man bare må ta av seg hatten for. 

Fantastisk! Fantastisk! For en reise, jeg har drømt meg vekk!

Utgitt på Kagge i 2020, side 624 + mange fine bilder. Oppdaget at boka kom ut som lydbok, da jeg øyeblikkelig var ferdig. (kom ut på storytel ca. midt i Juli) Jeg har faktisk lyst til å høre henne selv lese hele boka, engang (det får bli til vinteren).

Link til omtalen av boka hennes: Grensen, veldig bra

"Morfar pustet med havet" av Trude Teige

 

Hvordan havnet ca. 900 nordmenn i Japanske fangeleirer under krigen!

 Det er krig, året er 1943 og det er ikke bare i Europa, men også ute på det indiske hav det var krig. Ombord på båten Anitra er Sverre, han er telegrafist og hans fem år yngre broren Konrad er matros på samme båt. De ble torpedert av en Japansk ubåt, og Sverre, kapteinen og fire andre nordmenn ble ført ombord i den Japanske ubåten, og forsvant før Anitra ble sprengt i stykker. 

Konrad kaster seg ut i havet og kommer seg etter hvert opp i en livbåt, som hadde blitt kraftig beskutt. Ombord i livbåten var det fem døde menn fra skipet, Konrad kaster de døde kroppene ut til haiene. Konrad og Jacob er de enste overlevende igjen på havet. I livbåten var det litt kriseforsyninger og medisiner. Jacob var hard skadet og de ble i livbåten i 19 dramatiske dager før noen fiskere finner båten drivende. Fiskerne fikk båten inn til Java, da var Konrad helt utmagret og dehydrert, og Jacob livløs.

Sigrid var ei jente på tjue år fra Kristiansand som hadde kommet til Java ti år tidligere med familien, faren var hotelldirektør på et hotell på Java. Familien hadde levde et overklasse liv der i mange år. Sigrid hadde utdannet seg til sykepleier og det var hun som tok imot Konrad, på sykehuset. Hun pleier han og det oppstår søt musikk mellom dem. Det er disse to som er hovedpersonene i boka, familiene deres blir vi kjent med og mange av de andre som havnet i de Japanske leirer, både av nordmenn og folk fra andre land.  

Sverre, telegrafisten og de andre fire norske ble hardhendt behandlet under avhørt på ubåten. Da de kom til land ble de ført bort med tog i tropevarmen uten mat og vann til en fangeleir. En kjempestor leir hvor japanerne herjer, med sitt strenge regime drepte de for den minste filleting. Dette ble et sjokk, med lite mat og hardt arbeid.

Konrad ble etter hvert arrestert og kom til en japansk fangeleir på Java, hvor de ble ekstremt dårlig behandlet. Sigrid, moren hennes og lillesøster Ingerid havnet i en kvinneleir ikke så langt unna. Sigrid var sykepleier og gjorde en stor innsats, men opplevde veldig mye forferdelig. Hva de opplevde må du nok lese selv, for jeg røper ikke mer om det..... 

Bortsett fra at det tok veldig lang tid før de slapp ut av leirene, etter at Japanerne kapitulerte, det var først på høsten 1945 at de kom seg på en båt og hjem til Europa.

Dette var en historie som grep meg, jeg har lest mange krigshistorier, men denne var ganske så spesiell, særlig slutten var uventet. Vi høre om hvordan de opplever dagene og nettene, og hvor vanskelig det ble for mange å skulle vende hjem til Norge. 

Konrad er så bra skildret, hans vesen og fremtreden preger hele boka og kommer så tydelig fram. Her blir det en nydelig avslutning som binder sammen denne boka og den første boka om Lilla, som heter: Mormor danset i regnet., den utkom i 2015. (den ble ikke jeg så begeistret for, men kanskje jeg må lese den 1. boka på nytt ser jeg.)

Denne kan jeg virkelig anbefale, den var hjerteskjærende! Hvem du leser av de to bøkene først har ingen ting å si, det er en bok som omhandler hver av besteforeldrene til Lilla.

Forfatteren skriver i etterordet at det var 900 norske menn, kvinner og barn i japanske fangeleirer under andre verdenskrig. Det var misjonærer, sjøfolk eller forretningsfolk, 134 av dem døde der. Mange hadde psykiske og fysiske skader etter opplevelsen, som preget dem resten av livet. De fikk ikke hjelp fra den norske stat, først i 2001 gjorde stortinget om et vedtak om erstatningsordning (56 år etter krigen). de burde skamme seg, dette er en skamplett vi ikke har hørt så mye om i norske historier fra krigens dager.

Utgitt på Aschehoug 2021, boka har 330 sider. Leseeksemplar! 

Hvordan Japanerne tok krigsfanger og behandlet dem under krigen har jeg bare lest en bok om tidligere og viste egentlig lite om dette. Det var i boka: Nevil Shute, i boka "En by som Alice" , der fortelles det om kvinner og barn som er fanger, på vandring. De gikk og gikk på Sumatra under Japansk ledelse i to og et halvt år, mange døde av sult eller utmattelse underveis. Grusom historie som bygger på hva som hadde hendte, en sann virkelighet vi aldri må glemme!

"Den svarte viking" av Bergsveinn Birgisson

En biografi om den mektige, men lite omtalt i sagaene - Geirmund Heljarskinn, f 846. 

 En litt merkelig biografi om kong- sønnen Geirmund Heljardskinn. Bergsveinn Birgisson har skrevet denne boka om sine forfedre, og med særlig vekt på Geirmund, en mann det ikke finnes noen saga etter men som forfatteren er i slekt med ca. 30 slektsledd tilbake.. En veldig teoretisk og vel dokumentert biografi, eller kall det historisk saga. Vi vet nesten ingen ting om denne manne som levde for 1100 år siden, det finnes få spor etter han i sagaene. Men, moderne forskning på genetikk har spor man ikke kommer unna. 

Sitat fra boka: "Geirmund vokste opp som et forsømt barn. Han vokste opp sammen med barn av treller, men seinere kom det fram at han stammet fra en av de store kongeslektene i Norge. Han endte sitt liv som den største adelsmannen i islandshistorie "Den gjeveste av alle Landnåmsmenn". I sine velmaktsdager red han mellom gårdene sine på Island med et følge på åtti mann, til sammenligning red Harald Hårfagre med seksti mann i fredstid."    

Faren var konge Hjør, i Rogaland, moren var fra Sibir. Geirmund hadde asiatiske trekk og mørk hud som moren og derfor fikk han tilnavnet "Den svarte viking". Det var tvillingbroren Håmund (den førstefødte) som overtok makten etter faren. Litt av en historie.

Geirmund gikk ikke i slag mot Harald Hårfagre, men dro vesterveg til Irland og Skottland. Der herjet han sammen med Olav Hvite. Det som er morsomt er jo at Olav Kvite heter vikingbåten jeg er med å ro. Olav den Kvite var gift med Aud den djupsindige, fra Suderøyene og de fikk sønnen Torstein Raude.

Geirmund giftet seg med Ildpurka/-Torkatla (fra et jegerfolk på Grønland) morsomt å høre om alle hvordan hun antagelig vis så ut i bryllupet, med alle smykkene. Hun hadde svart hår og rundt mongolsk ansikt, og ble sett på som en "volve" trollkjerring. Sammen fikk de en sønn som døde og datteren Yri. Geirmund hadde flere koner, de fikk bare døtre alle sammen.

Jeg synes det er morsomt å høre hvordan Bergsveinn har funnet ut utrolig mye informasjon via DNA, eks: folkestammer fra Mongolia. Og at det i dag kan spores i DNA at folk kommer derfra og Irland osv. på Island. Som eksempel peker han på sangerinnen Bjørk. 

Geirmund tok med seg hundrevis av kristne fra Irland slaver og bosatte seg på Island. Der ble han den mektigste landnåmsmannen på Island. Han robbet ikke landet for gull og sølv, men hans gull var slavene.  

Dette er en lang og kronglete historie han hekler fram, det er morsom på mange måter, men vanvittig mange navn. En bok for de som er spesielt opptatt av historie, vil jeg nok si.    

Bergsveinn Birgisson (f 1971) er doktor i norrøn filologi. Han ble nominert i 2012 til nordisk Råds litteraturpris med boka "Svar på brev frå Helga" den er veldig bra. Han ble også nominert til samme pris i fjor med boka "Reisen til Tidevannet".  Har den på lista mi. 

Utgitt 2013, Spartacus, ca. 300 sider + 86 sider med kilder. Biblioteket.

"Babettes Gjestebud" av Karen Blixen.

 

En fin fortelling fra Berlevåg i Nord-Norge! 

Jeg har hedret Karen Blixen med et smykke, og det er ikke til salgs (se foto under). Typisk da er det mange som viser interesse for det. Jeg ble stående sammen med noen å diskutere Karen Blixen på min siste utstilling på Biri. Vi kom inn på denne novellen og jeg husket egentlig svært lite av den fortellingen. For mange år siden så jeg filmen som gjorde et sterkt inntrykk på meg, men film og bok er ikke det samme. Derfor har jeg nå lest denne skjønne novellen på nytt.  

Vi er i et nordnorsk bygdesamfunn på slutten av 1800-tallet, rettere sagt i Berlevåg. Sitat: Berlevåg by ligger som et leketøy by av små klosser, malt i grå, gule, hvite og andre farger. (fint sagt av den danske forfatteren). Der i Berlevåg bor to litt eldre peppermøer, døtre etter den avdøde presten, som var en svært streng prest. Kvinnene heter Martine og Philippa, og de bor i det gule huset. Martine hadde hatt en beiler, i en ung offiser ved navn Lorens Lövenhielm, men det ble ikke til noe. Philippa forelsker seg i en sanger Achille Papin fra Paris, men det rant også ut av tiden.   

En regnværsnatt i juni 1871 banker det på døren i det gule huset. en utslitt, likblek kvinne faller besvimt om på dør-terskelen deres. Hun har med et brev, skrevet på fransk fra Achille Papin, der han skriver at han har tenkt på Phillipa i 16 år og han håper Babette kan få være hos dem, hun er en dyktig kokke. Den franske revolusjonen herjer i Paris.  

Babette forteller ikke mye om sitt liv i paris, men en dag opplyser hun at hun har vunnet en stor gevinst på det franske lotteriet, som hennes venninne i Paris har fornyet. Babette vil gjerne hedre søstrenes far, den døde prosten på hans 100 års fødselsdag.  Hun vil lage et fantastisk måltid for han, noe søstrene ikke helt liker tanken på ... men, selskap ble det. 

 En fantastisk fortelling om kokekunst, festen og hvordan vi blir kjent med gjestene livshistorier gjennom de første kapitlene og hvordan personene endres under måltidet. 

Dette er en novelle som kan tolkes på mange vis, uti fra hvilket perspektiv man ønsker å se dette: -på handlingen, - den religiøse, -det medmenneskelige, - menneskesynet generelt, -kjærlighetens alle sider, -mat, -penger, fellesskap, trygghet osv. 

 Utgitt på Gyldendal 2011, 83 sider. Novelle fra boka Skjebneanakdoter fra 1958. Bibliotekbok

 Jeg ville se filmen på nytt (den fikk Oscar i 1987) og skulle bestille den på biblioteket, men der kom jeg over denne fantastiske boka om Babettes Gjestebud. Den rommer alt, novellen, tolkninger, bilder fra filmen, mat oppskrifter av hva Babette laget og varianter over disse. 

En bok med et skikkelig dypdykk i Babettes gjestebud. Der står novellen, tolkninger, bilder fra filmen og mye om maten hun laget til selskapet. Anbefales!  

I denne boka finner du oppskriftene på hva Babette servert i prestens minnefødselsdag, 100 år. 

Den til venstre er forretten,  "Blinis Demidoff", den andre er "Vakler i butterdeigskiste". 

Det er mange andre varianter, med tips til hvilken viner eller annet passende å drikke til.

En skikkelig fin bok!

 Dette er smykket jeg hedret Karen Blixen med. Mitt smykket heter:" Afrikaminner" Det er koraller jeg har plukket på stranda på Zanzibar, Tanzania i 2007. Tidlig om morgenen før badegjestene kom og tråkker korallene i stykker. Jeg tok med meg disse fem fingerkorallene og en blondekorall derfra, som ble til dette smykket. 

Det symboliserer den hvitkledde, hvite kvinnen Karen fra den tiden hun bodde på farmen sin og livet i Øst - Afrika, litt nord for Zanzibar. Smykket har en hvit mink over skuldrene slik Karen alltid gikk med, etter at hun kom hjem fra Afrika, hun synes det var kaldt i Danmark og var mye syk. Ellers er det sølv, hvite kulturperler på den hvite lærsnoren.