"Alt er mitt" av Ruth Lillegraven

En psykothriller som var skikkelig spennende.  

Noen ganger trenger man noe helt annet å koble av med når man rydder i hagen og spesielt når man må vasker vinduer, noe som jeg synes er kjedelig og vanskelig. Jeg husker denne var populær for noen år siden og tenkte denne ville passe som «motivasjon» i jobben. Den passet utmerket! 

Clara kommer fra Vestlandet, hun har hatt en traumatisk barndom. En depressiv og tung mor, en bror som døde når han var liten. Faren var hennes venn og fortrolige, helt til han svek henne og reiste til Libanon som FN soldat. Han forgudet datteren Clara, men måtte tjene penger til familien. 

 Clara utdanner seg og jobbet i Justisdepartementet og ender opp med jobb hvor hun ble utnevnt til stats-sekretær. Clara er gift med Haavard, han er barnelege på Ullevål, de har et tvillingpar, to sønner. De lever et trygt og godt liv, helt til en dag en liten gutt kommer inn på sykehuset og Haavard opplever at gutten dør på grunn av at han har blitt mishandlet av faren. 

 Dette ble en intens triller, hvor mange personer var involvert og mistenkt for flere og flere mord i Oslo. Forfatteren spilte på mange strenger og jeg ble helt hekta på hvem som sto bak, for det kom stadig inn nye utspill og jeg ble mer og mer usikker på hvem som sto bak. 

En spennende krim uten masse beskrivelser av blod og ekle scener, veldig spennende som en avveksling. Gode beskrivelser av personer og steder der de ulike hendelsene skjedde. 

Kan absolutt anbefales! 

Boka utkom i 2018, jeg lyttet til lydboka fra Storytel. Det tok 9t 42 min

Ferrante Elena, "Innafor margane, om gleda ved å lese og skrive"

 Elena Ferrante bekrefter her sin posisjon som en reflektert og litterær tenker!

Her forteller hun om oppvekst og de ulike skrivestiler. Man lærer som barn og skrive og hvordan det utvikler seg til den skolerte måten å skrive på. Hun veksler i bøkene sine mellom disse to kategoriene. Forklaringene om hva som ligger bak skrivingen av de ulike bøkene hun har skrevet, det er spennende å høre om. 

Hvordan hun skifter blikk som forfatter, og hvordan de ulike karakterene fremstår. Hennes utforskning av alle mulighetene innen de ulike sjanger, her hopper hun bevist ut og inn av dem hele tiden.  Man har alle mulighetene i oppbygningen av en roman og hun bruker romanformene om hverandre, bevist.  

Det er morsomt å høre om hvordan en bok som Elena Ferrante skriver utvikler seg. Hun tar oss med inn i tankene om hva en skriveprosess er og om sin skriveprosess av bøkene sine. Hvordan hennes forfatterskap har endret seg og utviklet seg. Hvilket blikk skal man velge? Sitt eget eller andres? 

Napolikvartetten om de to unge jentenes utvikling og valg, der hun skriver på en måte. I bøkene "Kvelande kjærlighet og Sviknedagar" er det det innestengte og hva som egentlig ligger bak fortellingene vi aldri får vite, som blir det åpne mysterium.

Jeg liker også hvordan hun filer på ord og lager stemninger på sin måte i kapitelet Akvamarin, der hun også ramser opp noen viktige triks hun bruker. Dialekter og bruk av dem er også et viktig virkemiddel for henne. 

Hva er en biografi?  Snakker mye om biografien og hvordan den kan tolkes f.eks. tar hun for seg boka om  Gertrud Stein skrevet av Toklas, venninnen hennes . Hun nevner flere forfattere som hun er inspirerte av som: Virginia Woolf, Samuell Beckett De unevnelige, (har jeg liggende, og vil rykke opp på min liste.) osv. Vi plukker hele tiden opp det beviste og det ubeviste vi har hørt og lest. Å skrive er å bruke alt det som er skrevet og opplevd, å omforme det til sitt, sier hun.  

Dette er en bok med så mye spennende tekst, om tanker, forteller teknikk og komposisjon. Denne må jeg skaffe meg, for å ha og skrible og understreke i. 

Veldig Bra!

Elena Ferrante er fremdeles et pseudonym og vi vet enda ikke hvem hun er, (men er det så farlig?). Dette foredraget "om å skrive" skulle egentlig holdes på en Umberto Eco- forelesningen, men avlyst på grunn av pandemien. Det ble lest opp av skuespilleren Manuela Mandrracchi i Teatro Arena del Sole, i Bologna, november 2021.   

Utgitt på Samlaget 2022, sider 102. Oversatt av Kristin Sørsdal, Essay om skriving

 

"Vårofferet" av Lars Mytting

                                       En Mytting bok som har gått meg hus forbi...hmmm

Løytnant Aksel Størmer, er en harding og en handlingens mann. Han har kommandoen over en bataljon som skal trenes opp for krigen i Afghanistan, men så skjer det et uhell under en stresstest med en av soldatene, han dør. Aksel ble sendt til en nedlagt militærleir i ei skogsbygd i Gudbrandsdalen, for å rydde opp der mens saken forskes. Var han virkelig skyldig i guttens død?

Her i Messingdalen opplever Aksel at en person spionerer på seg, utenfor det militære området. Det viser seg å være ei jente, Joanna som ikke har det så bra. Det blir en dramatisk episode og Aksel må redde henne i Lågen. Hun opplever mye mobbing på skolen og foreldrene er uansvarlige. Mange underlige ting skjer i bygda, men de forteller ikke Aksel om det. Han blir den nye personen i bygda folkesnakket går om. Han havner midt opp i et slekts-drama som ikke er enkelt å løse. 

Aksel var tøff mot de unge rekruttene, men han har et stort hjerte for de som faller utenfor og viser en enorm omsorgsevne for jenta, Joanna.  Iver Tallaksen er også en som har stort omsorgsbehov, som bygdefolket overser. Eller er det at de ikke vil blande seg inn i noe, men tisker og visker om det. Selv sliter Aksel med vonde tanker og drømmer over sønnen Eivind, som sitter i rullestol og som han har alt for lite kontakt med. Aksel er en tøffing, med et stort hjerte for de svake. Han får Iver til å fortelle fra opplevelsen sine fra Bosnia og Irak, han har opplevd mye vondt som han døyver med narkotika. 

Gunhild Smuksjøseter, lærerinnen til Joanna kommer og forteller om henne, hvordan hun har endret seg. En dag utspiller det seg en komplisert scene på skolen, hvor Iver er involvert.........røper ikke mer. 

Boka har med seg veldig mange elementer som vi kjenner igjen i fra Myttings andre bøker. For å nevne noen er det underlige ting som bygdefolket ikke avslører, det litt mytiske med ofring og magi som vi kjenner fra Søsterklokkene og Hekneveven, og om omsorg, slekt og bygdesamfunnet. Skogen og trærne hvor spesielt flammebjørk og malmfuru beskrives, som i : (svøm med dem som drukner). For ikke å glemme bilene(som i Hestekrefter). Mytting skriver på en fengende måte som beskriver personene så godt at vi ser dem for oss, det samme med bygdemiljøet. Alt dette gjør at han får meg hekta på kroken.  

En skikkelig god bok som jeg virkelig har kost meg med, den fortjener en sekser! Hvordan har denne boka klart å lure seg unna, undrer jeg meg over. Jo, den kom ut før Søsterklokkene, som ble en suksess. Anbefales!

Utgitt i 2010, på Gyldendal, 334 sider, kjøpt på bok-salg. 

"Korsveien" av Jonathan Franzen

En skikkelig god oppvekstroman, med handling fra 70 tallet i USA 

Det tok litt lang tid før jeg synes denne romanen tok av, og jeg vurderte å avslutte, for denne boka som startet med en prest, det kunne ikke være noe for meg, en religiøs bok? Nei, noen ganger kan man ta så feil, dette er langt ifra noen religiøs bok, men en oppvekstroman fra USA på 70tallet. Eller rettere sagt en amerikansk generasjonsroman, hvor vi blir kjent med faren Pastor Russ og moren Marion, og deres fire barn. Handlingsforløpet i boka starter ved adventstider og vi følger denne dysfunksjonelle familien ganske kronologisk i litt over to år. Synsvinkelen veksler mellom de ulike familie medlemmene.

Vi er utenfor Chicago, året er 1971. Pastor Russ Hildebrandt lever et kjedelig og gledesløst ekteskap med sin kone Marion. Russ er mer opptatt av Mrs. Frances Cottrell, som jobber som frivillig. Han føler at han har blitt degradert som pastor og har skaffet seg flere uvenner, blant annet hans unge kollega. 

Marion føler at livet er kjedelig og sliter med vekta og at søsteren Sherley har gått bort uten at hun fikk arve henne. Hun går til psykolog, og vi skjønner at hun har lurt unna noe fra sin søster som ingen vet om. Vi hører om hennes fortid før hun giftet seg med Russ, og hvor attraktiv hun var den gang da. Og mange av opplevelser hun hadde da som ikke var helt bra, og som stadig plager henne. 

Eldste sønnen deres Clement som blir kalt Clem går på universitetet. Han har en kjæreste Sharon, men plutselig en dag avviser han henne og sjokkerer hele familien over et valg han har tatt, og reiser hjem til jul. Hans valg kommer som et sjokk, og moren ber han reise tilbake til studiene og tenke seg om. Han reiser og det viser seg at han opplever mye.

Clem og Becky hadde et godt søsken forhold til hverandre, men det endres etter hvert og spesielt i denne førjulstiden, som er starten på fortellingen. 

Da Becky gikk på Vg. skole var hun ofte hos tante Sherley. Tanta døde av kreft og Becky følte seg ensom etter tapet. Hun arvet mye penger etter tanten og nå når hun har blitt 18 år kan hun velge hvilken College hun selv ønsker å søke på. Hun vil vekk hjemmefra. Becky har aldri vært opptatt av religion før, men ble med i Korsveien. Hun synes det var spennende å treffe andre mennesker og drive med drama-øvelser. Sakte, men sikkert blir hun religiøs og forelsker seg i en rocke musikker. Hun blir med på leir og ser faren sin med helt andre øyner, hun klarer ikke leger å respektere faren sin. 

Perry, tenårings-sønnen røyker hasj og selger dop på ungdomsskolen. Han er flink med elektronikk og han mange drømmer. Han blir sjokkert over at Becky vet at han røyker hasj på rommet sitt. Han skal skjerpe seg og skal bli et bedre menneske, men liker å dope seg. Moren forteller han om sine opplevelser og det synes han er belastende. Han prøver å ta skjen i en annen hånd, mens moren flipper ut, som han sier. Men, han er ikke det spor bedre…….

Minste sønnen, Judson på 9 år er ganske grei og innfinner seg i det meste, midt i dette kaoset av en familie som er en ganske komplisert familie. 

Her skjer det mye mer i en tykk bok. Det innebærer mange fine historier om hvordan det gikk med dem videre de neste to årene. Noe som endte i fine reiseskildringer til sør Amerika, Europa, og om familiekonflikter, tro, sjalusi og gjenforening.

En bok som virkelig skildrer tiden på 70 tallet veldig godt, noe jeg husker veldig godt, for på den tiden var jeg selv også ungdom på.  Dette er en ganske mange gjenkjennelig historie, mange parallelle hendelser som stemmer så godt fra den tiden. Den er til tider veldig humoristisk og har en innsiktsfull og fascinerende dybdebeskrivelser i familiens hendelser, både psykisk og emosjonelt. Utrolig godt beskrevet, og gode beskrivelser og detaljer. 

Detter skal bli en trilogi, så gleder meg til å følge familien Hildebrandt videre. Jeg har storkost meg med familiens oppturer, drømmer og nedturer. Dette er en virkelig god bok, med mye fortellerglede.

Utgitt på Cappelen Damm 2021, org. tittel "Crossroads", 634 sider. Lånt på biblioteket.

Kjersti Anfinnsen " Øyeblikk for evigheten"

 Oppfølgeren til boka "De siste kjærtegn" hvor vi møter Birgitte som bor i Paris. 

Javier og Birgitte drar til Oslo, hun skal motta en utmerkelse fra Rikshospitalet. Hun blir hedret som Norges første kvinnelige hjertekirurg. Hun blir smigret, men har sarkastiske meninger over at ingen av de anerkjente kjente hjertekirurgene er til stede. De bor på Grand Hotel, men våger seg nesten ikke ut på glattisen og kulda. Men, de tar en tur på kirkegården, så hun kan se gravene og minnes moren som hadde slik makt over henne og familien.

 De to har flyttet sammen og hygger seg, krangler og snakker om hvor synd det er at de ikke traff hverandre før. Omgangskretsen deres er liten, men de har betalte hjelpere. Javier, har vært arkitekt og tegnet de vakreste byggverk, han elsker å sitte ved arbeidsbordet sitt og drømme seg vekk, og hun satt og så ut gjennom vinduet. En tidlig morgen ligger den en lapp fra han på kjøkkenbenken "Har reist til Island". Han kom ikke hjem, hvor er han?  

Stakkars Birgitte som mistet sin kjæreste, nydelige tanker om kjærlighet og ha en og dele sorger, og gleder med. Hun er en litt bister og skarp dame som ikke er helt god å ha med å gjøre, men heldigvis har hun Michel, som kommer bare hun løfter en finger (betalt hjelp).

 Hun savner telefonsamtalene med søsteren, og minnes den iskalde moren, "Hun skulle aldri fått barn", sier hun. En dag faller hun og havner på sykehus, der føler hun seg ydmykelsen tar helt overhånd, når hun blir behandlet som et barn. 

 En bok full av fine tanker, Birgittes bitterhet ligger aldri langt unna. Hennes sårhet, morsomme og vonde tanker blir fremstilt på en sarkastisk og morsom måte. Det er ikke enkelt å bli gammel og ensom.

 En veldig fin, tankevekkende og god bok om å eldes og bli ensom. En bok jeg har lest små porsjoner av, hver dag i det siste. Den må fordøyes!

Utgitt på Kolon Forlag, 2021, 108 sider. Leseeksemplar fra Kolon forlaget,  

(hvor jeg er fri til å skrive hva jeg vil om boka ) 

"Hvite tenner" av Zadie Smith

En bok om mennesker med ulik kulturbakgrunn, de veves inn i hverandres familier.

 Tre familier, Jones, Iqbal og Chalfen og deres barn er det denne boka handler om, og den starter med historien fra 1975 fram til 2000, da boka kom ut. Alle familiene er engelske på et vis, men de har røtter i fra mange andre land. De har forskjellig hudfarge, røtter og religion. Det de har felles er bydelen Villestone i London. De tre familiene blir involvert i hverandre, når deres barn krysser hverandre i interesser, venner, som kjærester osv.   

Hovedfokuset starter med fortellingene om foreldrene. Den første er Archibald Jones, han har bestemt seg for å begå selvmord 1. januar 1975. Han var frustrert over at kona Ophelia, en italienerinne hadde skilt seg fra han. De hadde vært gift i mange, han møtte henne rett etter krigens slutt i 1946, et feilgrep. Men, selvmordet ble det ikke noe av, fordi han hadde parkert feil, og ble avbrutt. 

Under 2.verdenskrig, traff den engelske antihelten Archibald (Archie), Samad Iqbal, en muslim med røtter fra India. Samad ble truffet i hånden, på russisk land i en stridsvogn. De hjalp hverandre og avtaler at de skal holde sammen, etter krige også. Samad jobber som kelner med bare en brukbar arm.  Det er først når deres døtre og sønner blir venner og kjærester at rasemotsetningene kommer fram.

Den tredje familien er Chalfen- familien, de er en svært spesiell familie, litt overklasse folk i forhold til de to andre familiene. Faren Marcus er genteknolog og kona Joyce som er så opptatt av å være kul mot ungdommene, selv har paret fire barn. 

Archie treffer Clara med røtter fra Jamaica, de blir foreldre til datteren Irie. Samad og Alsana, er foreldre til tvillingene Millat og Magid. Så her er det mye ulike religioner, politiske meninger og historiske bakgrunner som foreldrene prøver å holde på, men som barna ikke har det samme synet på. 

Noe som skaper store motsetninger i familiene, både hva angår rasemotsetninger, klasseforskjellen, synene de har på hverandre og det religiøse synet. De unge bryr seg ikke noe om alt dette, de tar helt andre valg og er opptatt av helt andre interessegrupper, som dyrevelferd osv.   

Tematikken er veldig spennende og her splittes søsken og syn på kryss og tvers på en humoristisk måte, som er ganske så aktuelle over alt der ulike folkegrupper møtes. Mange morsomme scener hvor Irie sliter med kruse-håret sitt og moren til Magid som tror det har tørna for han, når han ligger i badekaret med buksene på (husker godt dette, det var dusj i Levis butikkene, men funka det? Nei).

Det var litt for mange navn og holde styr på, så jeg falt ofte av, og slutten synes jeg ikke noe om. En bok til ettertanke, selv om det er 22 år siden den kom ut, tror jeg ikke så mye har endret seg.                                                                                                                                                                                                                            Lest som bok i Elidas Lesesirkel "1001 bøker" Tema i Mars: Kvinnelig forfatter. Britisk, utgitt i 2000. 

Boka utgitt på norsk 2002 Aschehoug, sider 491, lånt på biblioteket og lydbok storytel.

 

  

"De siste kjærtegn" av Kjersti Arnfinnsen

En tynn lita bok, som det har tatt lang tid å lese, og å reflektere over.

 En sjelden tynn bok, men den sier så utrolig mye. Den har jeg hatt i hodet på puta om kvelden og tenkt på om dagen, når jeg har drevet med andre ting. Minnet meg om bestemor og alle formødre, tankene fløy av gårde. -Kanskje jeg er der en dag jeg også, tiden flyr så man vet aldri?

Boka handler om og Birgitte som bor i Paris, hun har blitt en eldre pensjonist og lever et ensomt liv. Mange av hennes gamle kollegaer og venner er døde. Hennes yrkesliv har vært hektisk, som hjertekirurg. Hun har brukt all sin energi på jobben. Som kvinne i et mannsdominert yrke har hun hatt en krevende karriere som overlege i hjertekirurgi. I dette livet har hun ikke hatt plass til mann og barn, og heller ikke prioritert den øvrige familien sin, moren og søsteren. 

Hun valgte en gang å ta abort, og det virker som hun nå ser og tenker annerledes på det valget hun tok, den gang. Fordi hun har en søster Elisabeth, som har både, -barn, -barnebarn og -oldebarn og som fyller hennes live.  Som barn vokste Birgitte opp i en dysfunksjonell familie, hvor far og mor aldri var enige og kranglet.  De burde ha skilt seg, mener hun. 

Elisabeth er den to år yngre søsteren hennes. Lange perioder av livet gikk uten at de snakket med hverandre, de var uvenner i årevis av gangen. Nå snakker de sammen på Skype. Det er alltid Elisabeth som tar kontakt og de har lite å si til hverandre. Birgitte blir fort irritert på Elisabeth som tror hun har svar på alt, det er ikke noen god kjemi mellom dem.

Birgitte har hatt diverse menn i livet sitt og nå er det Javier som hun tydeligvis har møtt via nettet, men hun har ikke truffet han enda, er han på reise? Hvem er han? En dag får hun et brev fra han at han ikke har vært på reise, men på sykehus og at han gjerne vil treffe henne ansikt til ansikt når han blir frisk. 

Javier har arbeidet som arkitekt og vil raskt at de skal flytte sammen. En skjønn historie om samlivet på eldre dager. Hvor vare og trygge de opplever å blir,  og observerer hverandre. Et nytt og annerledes liv får de sammen, der de tar vare på hverandre. Vakkert!

Dette er en bok skrevet av en kvinne født i 1975, det er imponerende gjort, å leve seg så godt inn i et eldre menneske og skrive så rørende vakkert. 

En fantastisk god bok, les den? 

Fortsettelsen ligger klar "Øyeblikk for evigheten" fra 2021. Gleder meg til å åpne den.  

Utgitt på Kolon Forlag 2019, 142 sider. Leseeksemplar fra forlaget.

"Morsmelk" av Nora Ikstena

En roman over da Latvias lå under Sovjet sitt styre. 

Dette var en spesiell bok fra Latvia, spesielt nå når krigen herjer i Ukrainia, og hvordan russerne til all tid har herjet og hersket med folk. En usedvanlig aktuell bok! 

Det er to kvinner som forteller, det tok litt tid i starten og skjønne hvem som fortalte, for de fortalte samme historie fra to ulike synsvinkler, men etter hvert skjønte jeg opplegget og det gikk det greit. Begge forteller stemmene er navnløse, det er mor og datter.  

Moren, født i Riga i 1944 under krigen, da taper tyskerne og 1944 er det sovjethæren som overtar makta. Foreldrene hennes flyktet ut på landsbygda til Babite. De russiske soldatene kom og hugget ned skogen rundt huset deres. Faren ble sint og snakket til dem, da ble han ført vekk til avhør, tortur og fangeleirer. De fikk seinere høre at han var død. Moren klarte de ikke å finne, for hun hadde gjemt seg og den lille datteren skulte hun i en koffert. Hun dro tilbake til Riga med datteren, etter at mannen ble tatt.

Moren elsket datteren sin og hun fikk etter hvert en ny stefar.  Moren vokste opp og var skoleflink. Hun ville bli lege, det ble hun etter hvert. Hennes virkelige far var ikke død viste det seg, etter å ha vært fange og torturert var han psykisk helt ødelagt. Hun besøkte den syke og fattige faren helt til han døde, uten at moren hennes viste det. 

Denne datteren, legen fødte et barn og ble mor i 1969. Moren forsvant i fem dager etter fødselen. Hun var lege, men gav ikke barnet sitt brystmelk? Datteren ble boende hos bestemoren som gav henne melkepulver. Bestemoren og ste-bestefaren ble hennes foreldre og voksenpersoner i livet hennes. Hun fikk en trygg oppvekst og en god start på livet. 

I1977 fikk moren mulighet til å bli forsker i Leningrad. Da tar hun med datteren og flyttet inn hos Larisa, i Leningrad. Moren studert videre og ble ansatt som forsker, hvor hun studerte og jobbet med fertilitet. Moren hjalp naboen Serafima med å bli gravid. Hun var gift med en voldelig mann, og han fortsatte å mishandle kona. Morens, tok til mannen for seg og det ble det konsekvenser av ...

Moren og datteren ble forvist til landsbygda, der mor fikk en legepraksis. Datteren var 9 år og ble mobbet på skolen fra første skoledag. Hun savnet besteforeldrene og deres trygghet. Moren var ustabil og hadde nok med seg selv, hun tok mange tabletter og ruset seg samtidig som hun ble sett på som en flink lege og hadde mange pasienter. Moren prøvd og ta livet sitt, hun hatet russer-lusa, og det autoritære styret, som medførte mye kontroll og restriksjoner. Alle drømte om en dag å bli fri fra russisk styre, og moren hatet hyllesten og de røde faner og alt de måtte lide under av det russisk styre.

Det vokser fram en kjærlighet til moren, og barnet som vokser opp blir på mange vis som en mor for moren. Det er en rørende historie om kjærligheten mellom generasjonene. Fortalt på en sår og usentimental måte som virker så ærlig. Jesse, den spesielle kvinnen som flytter inn hos moren og bor sammen med moren når barnet drar til Riga for å gå på vg. skoler. Fine fortellinger om vennskap, fortalt med humor, og alle de såre og vanskelige temaene i en familierelasjoner, i en vanskelig tid.

Veien mot frihet, var målet og avslutningen var rørende, med fallet av Berlin muren. Som vi vet ble de tre landene fri. Jeg var i 2014 i Vilnius på et museum og det var mange bildene av lenken av mennesker som gikk gjennom alle de tre landene i 1989. Jeg fant ikke bilder på min nye data, men se gjerne: Lenke fra Litauen turen

En veldig spennende og fin bok. Kan virkelig anbefales!

NB: Forfatteren er født i Riga 1969 og har skrevet over 20 bøker og er i dag en av Latvias mest anerkjente og leste forfatter. Denne boka er hennes internasjonale gjennombrudd. (Fra side 3)

Utgitt på norsk Aschehoug 2022. Oversatt av Snorre Karkkonen Svensson

  Tine har blogget om denne boka.

Oppsummering mars 2022

Fantastisk opplevelse å se tusenvis av grågjess kom i flere slike ploger etter hverandre. De skulle inn til Åkersvika, der mesteparten av dem tar et stopp i våtmarksområdet. En fantastisk opplevelse og se alle disse fuglene skravle,og var litt uenige om hvor de skulle. Flokk, etter flokk....kom de.

Britt Karin Larsen  "Som hunder om natten" En politisk triller om helsevesenet, politikk og om å skrive en biografi. En roman med mye sprengstoff!

             Lydia Sandgren "Samlede verker" en god bok  om vennskap, kunstnerskap og litteratur. Fikk Augustprisen i skjønnlitteratur 2020, sverige. En stor murstein.    

  Ginzburg, Natalia "Familie Leksikon", Italiensk familie historie, med litt for mange navn og personer til at jeg klarte å skille alle

Jerusalem av Selma Lagerlöf, en klassiker som bygger på en virkelig historie om en flokk Svensker som forlot landet og flyttet til Jerusalem

 Sunniva Lye Axelsen "Invictus" om å bli plassert på et sted man ikke føler at man hører hjemme . En litt absurd roman om utenforskapet i samfunnet og en spark til tv programmene Innsjekk. Humoristisk på mange vis.

 "Når villdyret Våkner" av Jack London, fra1903. 

1001bøker,: Desember, bok utgitt mellom 1901-1960. En fantastisk rørende og god historie.  

Thomas Marco Blatt "Vi kom fra Liverpool" en fin roman, om en familie som mister alt for mange famile-medlemmer. Selv om den var trist, var den godt skrev og sa meg mye.

                                        

                                   

Diktlesersirkelen, Olav H. Hauge "Vakraste Dikt". Flott diktsamling!

      Åtte bøker: en murstein, en klassiker, en 1001 bok, en Diktlesersirkelen  og div andre. 

Mars har vært en aktiv måned, med deltakelse i utstilling på Kongsvinger. Vært på poesi-festival i Hamar, som jeg bare fikk med meg litt av. Sett diverse utstillinger på Lillehammer og Hamar. Vært mye på verkstedet, mange møter i div verv osv.

  

Fikk tid til et besøk i Sarpsborg, her er minstemann Oliver som allerede har blitt 8mnd, tiden går så fort.

Tomater og div annet er sådd, så våren og ny utetid er snart klar!

Olav H. Hauge "Vakraste Dikt" i Diktlesersirkelen.

Olav H. Hauge "Vakraste Dikt" er min utvalgte Klassiker, i 

Anita sin diktlesersirkel

Olav H. Hauge (1908-1994). Gartneren fra Ulvik i Hardanger. Han debuterte i 1946, 38 år gammel og gav ut 7 diktsamlinger. Han regnes som en av etterkrigstidens mest folkekjære og viktigste lyriker. Han skrev både i den klassiske stilen og i modernistiske stil, så han sjonglere mellom mange uttrykk, som f.eks: - med versemål, -lange ballader, -korte dikt osv. Hans dikt har blitt oversatt til over tjue språk.

Fra hjemmet sitt i Ulvik lærte han seg flere språk og gav ut flere samlinger med gjendiktninger av fransk, engelsk og tysk lyrikk. Det står skrevet om han i forordet til denne boka at han var opptatt av å skrive dagbøker, noe han gjorde fra han var 15 år til uka før han døde, dvs. i ca. 70 år. 

Jeg starter med et dikt hvor han minnes barndommen, klare enkle minner. Han starter beskjedent og underdriver før han sammenligner det forgjengelige ved å dikte med det og bygge hytter. Hans tilbakeblikk og refleksjoner over opplevelsene om å lage noe selv. Han skriver på dialekt og det passer så fint til diktet. 

Lauhyttor og snøhus

Det er ikke mykje med

desse versi, berre

nokre ord røysa samme

på slump.

Eg synes

likevel

det er gildt

                                                                          å laga dei, då                                                                                  

har eg som eit hus

ei liti stund.

Eg kjem i hug lauvhyttone

me bygde

då me var små:

krjupa inn i dei, sitja

og lyda etter regnet,

vita seg einsam i villmarki,

kjenna dropane på nasen

og i håret –

Eller snøhusi i joli,

krjupa inn og

stengja etter seg med en sekk,

kveikja ljos, verra der

i kalde kveldar.

Noen av diktene er søte, humoristiske og har en snert i seg:

KATTEN

Katten

Sit i tunet

Når du kjem

Snakk litt med katten.

Det er han som er varast i garden.

                         

Han var gartner og det er mange dikt om naturen, blomster, epler osv.  i boka.

VALMUE

Kva alv var det

Som gjesta deg i natt?

Raude silkeplagg

Ligg kasta på marki.

Er dei hans eller dine

Dei svarte augo?

Dette er en veldig fin samling av Olav H. Hauge sine dikt, og bilder. Mer på Wikipedia om Hauge  

Samlaget utgitt 2014, ca 150 sider, kjøpt selv.

"Vi kom fra Liverpool" av Thomas Marco Blatt

 

En roman om familien O`Brian i Liverpool og livet deres der, i 1989

Faren Fred O`Brian er bare 45 år, han har hatt et alvorlig hjerte-infarkt. Han ligger på sykehuset og familien møtes hjemme i October Street i Liverpool. Kona Helen er helt knust og vet ikke hvordan dette skal gå. 

Joseph på 17 år (Joe) forteller om Emma som er 19 år og drømmer om å flytte til London, men jobber nå i en brukthandel i Liverpool, hos Stuart.  Joe, har et klart mål i hodet. Han skal ikke bli havnearbeider i Multon slik faren har vært. Han skal bli proff fotballspiller, og venter bare på å bli oppdaget. Joe sin søster Emma har boka Elskeren av M. Duras på rommet sitt, han snikleser i den og drømmer seg vekk og ser for seg, han og Ivy.   

Fred sin bror David kommer ofte til familien, han har tatoveringer av amfibier og fisker over alt på kroppen. Han har lånt penger av Emma, som hun krever tilbake, slik at hun kan flytte til London. David skal fiks det sier han. Hva driver egentlig David med, hva tjener han penger på ? 

En dag i brukthandelen blir Emma kjent med Andy. Han er en gift, voksen mann med to barn. Vi skjønner at Andy ikke er den ærlig og hensynsfulle mannen Emma trodde han var, og det skjønner hun også. 

Fred dør og i begravelse holder David en tale, hvor han forteller om barndomsminner, med broren Fred,. Joe spiller fotballkamp seinere på dagen og han får der et tilbud han bare hadde drømt om kunne gå i oppfyllelse. David hadde kjøpt billetter til familien som skulle være en gave fordi moren deres Helene, hadde bursdag og alle skulle på fotballkamp.

Liverpool og Nottingham Forest skulle møtes i FA-cupens semifinale på fotballstadion Hillsborough Stadion i Sheffield, den endte tragisk. De opplevde Hillsborough tragedien i 1989, der 96 mennesker ble trampet i hjel.   

En god bok og en god roman om arbeiderklassens drømmer og håp. Om familie O`Brian som opplever alt for mye traumatisk på en gang. Boka forteller både om lyspunktene i livet, og tragediene, slik livet kan være. 

En kort bok som forteller mye, fordi den sier så mye om hvor sårbare vi er.

Utgitt på Kolon Forlag 2021, 170 sider, Leseeksemplar fra forlaget  

"Når villdyret våkner" av Jack London ,1903

Dette var en fantastisk fin historie om hunden Buck sitt eventyrlige liv.

Den fire år gamle hunden Buck ble stjålet fra familien Millers i den solbakte Santa Clara dalen. Han var en stor, snill hund som hersket og gikk fritt på eiendommen deres. Han var en blandings-hund, faren var en St. Bernhards-hund og moren en skotsk fårehund. 

Dette skjedde i året 1897, da det var det store Gullrushet i Alaska og folk trengte hunder til hundespann, for å få fram post og forsyninger av alle slag. Buck var en godmodig hund og skjønte ikke at han ble stjålet før han ble satt på toget nordover. Han fikk dårlig behandling, uten mat og drikke i to døgn av tjuven. Kidnapperen fraktet han til San Francisco, der han ble solgt. Så gikk ferden videre til en han en dag ble solgt og havnet i Alaska i et hundespann. Der fikk han slite, men han lærte for. 

Buck fant seg til rette, men ble aldri venner med førerhunden Spitz. Buck er fortelleren. Buck sitt liv endret seg stadig vekk, og hans opplevelser er fantastisk godt beskrevet, hvordan han lærte og hvordan hundene levde. Han fikk mange gode dager og noen forferdelige dager, men han gjorde en stor innsats for mange og det er mange historier om hans bragder og innsats. 

Boka passer like godt for voksne som til barn (ikke til de aller minste). Den har en fin historie, som både er pedagogisk om hvordan man behandler hunder og hva de liker å gjøre, og kan klare av strev og påkjenninger.  På slutten går den over i eventyrverden/fantasiverden som passer utrolig bra inn i fortellingen, som sier noe om at ikke alt er virkelig. 

Anbefaler alle å les denne boka, og kanskje spesielt hvor mye omsorg, kjærlighet og følelser en hund har og hva den frykter og husker av vonde hendelser. 

Lest av Kim Haugen, Storytel , 3timer 55 min

Lest som "1001 bøker", Temaet i Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960, denne er fra 1903

Jeg satt og savnet min to hunder som nå er døde for lenge siden. Scott og Shiva. De ble arbeidsløse etter at vi flyttet til byen. De var vant med å passe sauene våre og være fri, når vi drev gård. Scott var super skarp, Shiva var en litt redd og reservert hund. De fikk et langt liv i sammen og de ble gamle og syke, og fikk gå ut av livet sammen. Da var det plutselig ingen hunder å komme hjem til, det var en trist dag.  

Invictus av Sunniva Lye Axelsen

 

En absurd roman om utenforskapet ved å bli plassert på et sted, i et samfunn i forfall. 

Hugo Nørve bor i et hus man kaller Slottet og han fungerer som en vaktmester. Det er ikke noe slott, men et 12 etasjes boligblokk, med alle de sosiale aspekt, man kan tenke seg, fordelt oppover i blokken. De gamle og senile i de nederst, så noen etasjer med de narkomane før de alkoholiserte, eller voldelige bor øverst. Hugo skjønner egentlig ikke hvordan han har havnet der og mener han ikke hører hjemme blant de andre beboerne, men han vil holde orden. 

Det er et makabert hus han synes han har havnet i, og jobben hans der er håpløs. Alt for mange å ta hånd om og rydde opp etter. Vi blir kjent med noen av beboerne og jobben hans. F.eks.: Huga skal se om Blekkspruten, det er noen dager siden han så han og der ligger han død i leiligheten, syltynn. Alle de narkomane som bare doper seg, fellesarealene som flyter og diverse kjærlighetshistorier og sjalusi som er blokka. 

De følger veldig godt med på tv programmet som heter Innsjekk, der Helena flytter inn blant beboere. Så hele Norge kan se hvordan folk har det på ulike institusjoner, i fengsel osv. Huga blir kontaktet og spurt om de kan komme og lage en reportasje på slottet. Da ser Hugo sin mulighet til å vise folk, hvor feilplassert han er og hvor urett livet hans ble og hvor ille det er. Men han vil prøve å gjøre det beste ut av det og setter folk i sving til å male, vaske, rydde osv.

Hugo, som kontaktpersonen til Helena skal ordet alt, han sørget at alle har det godt. Samtidig undrer han seg over hva har jeg igjen for dette og ser inn i sin egen leilighet, som ser helt for jævelig ut. Går til Ellen og søker trøst, da han gjerne vil låne støvsugeres hennes, han tar en av pillene som hun tilbyr. 

Han er frustrert over alt han må ordne, dette drittstedet, noen har stjålet tørketrommelen, et jævelig sted?

Så kommer filmteamet og ingenting skjer som han har tenkt seg, kameramannen som ikke sier hei en gang. Helena, hun er så liten, stemmer ikke med hvordan han har dannet et bilde av henne. Hun sier at Hugo har litt av en jobb med å styre Slottet, han går rundt og viser henne. Hun kommenterer at stolene er fast skrudd til gulvet. Ja, felles rommet er for alkoholikere, og de slenger ting rundt seg om det ikke sitter fast, eller stjeler det, svarer han. Helena ser på han, og Hugo føler seg stolt, så han viser det straighte, rene rommet sitt, Helena er imponert.  

De får noen vinflasker, og hygger seg. De blir full og forteller mange historier, det er dette som kommer fram på tv. Også gjør Hugo noe ekstremt dumt. Det ender dårlig, med blåmerkene og leppa som Helena fikk av den selvoppnevnte vaktmesteren. Hugo føler at alt skjer bak hans rygg og alle vet alt utenom han. Til og med de gamle på aldersseksjonen har fått med seg det meste. 

Sentrum ligger under vann og denne boka har naturligvis et spark i siden til tv-programmene Innsjekk, men også til et erodert samfunn som har oppstått, hvor ingenting fungerer mer. Brygningene har begynt å falle sammen nede i byen, men her oppe har vi det ok. Ingen hilser på meg mer, og vil ikke ha noe med Edvin å gjøre!

En morsom og litt surrealistisk roman, men samtidig vet man jo at enkelte mennesker opplever å bli plassert på steder som de ikke skjønner, hvorfor har jeg havnet her? Hugo var nok ikke av den skarpeste, men svært spesielle og enfoldig. 

Jeg hørte boka som lydbok i bil, til og fra Sarpsborg og synes den over dramatiserte litt for mye på alle plan på en gang. Ja, vi er inne hodet til Hugo, men samtidig ble vi ikke godt nok kjent med han. Hugo ble litt for flytende som person for meg. Men, det var kanskje meningen? Absolutt mange morsomme scener jeg humret til

Lydbok fra BookBites, spilletid 5 timer, 39 min.   

Tine og Anita har også omtalt denne boka, les gjerne hva de synes!

Jerusalem av Selma Lagerlöf

 

En Klassiker som bygger på en sann historie fra Dalarna, i Sverige. 

Dette er en historie i to deler, som ble utgitt 1901-1902. Dette er et av Selma Lagerlöfs mest kjente verk. Boka starter med en beskrive av et bygdesamfunn i Dalarna, i Sverige fra andre halvdel av 1800 tallet.

NB: Bøkene bygger på en virkelig hendelse som fant sted i 1896 da 37 mennesker fra bygda Nås i Dalarna utvandret til Jerusalem, for å slutte seg til en amerikansk sekt i Jerusalem. Jeg leser på Wikipedia at Selma selv ikke var religiøs, men dra til Jerusalem for å møte bøndene fra Dalarna. Hun hadde med seg flere kasser og brev fra kolonistene. Notatene fra denne reisa inngår i romanen. Denne boka var medvirkende til at hun fikk Nobelprisen i Litteratur 1909. Mer om Selma Lagerlöf Wikipedia.

På Ingmars garden har det alltid vært en sønn som heter Ingmar og hans slekt av Ingmarssons sønner har drevet gården i hundrevis av år. Jordtradisjoner og slekt har vært en viktig bærebjelke i dette samfunnet. Rundt midten av 1800 tallet gikk det en vekkelsesbevegelse gjennom bygda, ledet av Helgum. Han fikk med seg mange folk som solgte alt de hadde og ble med til det Jerusalem, der Jesu hadde levd og virket. 

Boka begynner med en forhistorie om Ingmar og Brita, som starter dramatisk men ender godt. Bortsett fra at Ingmar dør, da han skal redde noen barn i elva. Søsteren hans Karin Ingmars datter og Halvor. 

Vesle Ingmar ville bli lærer/skolemester og vokste opp hos skolelæreren, sammen med Gertrud. Ingmar reiset bort vært borte et år, og kommer hjem. Da hadde Gertrud som han var forelsket i blitt omvendt. Ingmar ser at Helgum blir truet på livet og redder han, Ingmar blir skadet. Gertrud kommer og besøker han på sykeleie og de blir venner igjen. Ingmar forteller: "Jeg ville ikke se deg igjen før jeg var en velberget mann og kunne fri til deg", sa Ingmar. "Du hjalp han du hatet, Helgum" sa Gertrud og de ble venner. "Men, går du med Helgum er alt slutt", sier Ingmar

Vi hører om mange fortellinger om bygdefolket, om den store båt-tragedien, som sier litt om hvorfor folk ble frelst osv.

På Ingmars garden skal alt selges, Karin og Halvor har omvendt seg og skal reise til Jerusalem. Fantastiske scener om utstyr og ting som skal selges på auksjonen. Ingmar klarer ikke å stoppe salget, men Berger Svein Person kommer og kjøper gården, med en klausul... Ingmar må gifte seg med datteren hans Barbro. Her er det mange følelser i sving og vanskelige valg, røper mer om det.

De som har solgt alt de har drar i samlet flokk til jernbanen i Göteborg, dampskip vider til Antwerpen, videre med båt til Jaffa, før de kom fram der Helgum møtte dem. De møtte noe helt annet enn de forventet, møkk, skitt, tigere osv. på sin veg. Det er fine beskrivelser av byen Jerusalem og alle de ulike tros samfunnene som holdt til der. 

Mange av de svenske utvandrerne dør, og Barbro vil at Ingmar skal reise og få hjem sine, og se hvordan de lever. Gertrud, har opplevd litt av hvert og Ingmar blir skadet. Det blir til at Gabriel også følger den skadde Ingemar hjem. Stor lykke når de kom tilbake.

En skikkelig fin klassiker, skrevet i en annen tidsånd, enn dagens bøker. Liker man Sigrid Undset synes jeg at hun og Selma Lagerlöf skriver i en veldig lik stil og fortellerteknisk. Dvs. at den er litt belærende, oppdragende og bevisstgjøring av hva gammel slekt, religion, tro og tvil, jordbrukstradisjoner og kultur har å bety for det enkelte menneske. 

Jeg har storkost meg med denne boka på øret og begynt å rydde i hagen. Selv til og med de religiøse utbroderingene var bra, informative og gjenkjennelige. (Selv for meg som er ateis). En flott fortelling som jeg har kost meg med.  

     

Lest av Birgitte Victoria Svendson, veldig bra lest. 17 t 28 min. Storytel. Bøkene er  fra 1979.

Ginzburg, Natalia "Familie Leksikon"

Her ramler man rett inn i en Italiensk familie, som handler om uenighet, kaos, politikk og trofasthet

Dette er en biografisk fortelling, hvor forfatteren selv Natalia Ginzburg forteller om oppveksten sin og diverse hendelser fra oppveksten i Torino, Italia. Hun vokste opp med fire søsken og to svært ulike foreldre. Hun var det yngste barnet i familien.  

Faren, Guiseppe er en slags høvding og bestemmer nesten alt i familien. Han er egentlig imot alle forandringer, f.eks. når barna har bestemt seg for å gifte seg med sin utkårede, sier faren alltid nei, nei. Han er bråsint, negativ til det meste bortsett fra å gå i fjellet på utmattende lange turer, om sommeren på beina og om vinteren på ski. Han har til og med vært og gått på ski i Norge.  

Moren Lidia er en litt lat husmor, men positiv og optimistisk til og om det meste, bortsett fra mannes fjellturer. Hun elsker å fylle hjemmet og livet sitt med venner, barn, barnebarn, bøker og hverdagslivet. Hun og mannen er stadige uenige og diskusjonene er som en klisje, over italiensk oppførsel.   

Alberto, broren han den umulige gutten som fant på mye tull som liten, klarte artium og tok etter hvert medisin studie. Faren aksepterte aldri at sønnen ble lege, han passet ikke til det, mente faren. 

Broren Mario, var imot Mussolini og spredde illegale anti-fascistiske blader. Han ble stoppet ved grensa til Sveits, men han kastet han seg i elva og ble plukket opp av grensevaktene i Sveits. Der ble det fengsel et par år. Faren måtte også i fengsel, en kort periode, det skrøt han av seinere. Mario bosatte seg i Frankrike og elsket Paris. Han lengtet aldri tilbake til Italia, noe foreldrene ikke forsto.

Natalia forfatteren giftet seg fikk to barn, også ble mannen hennes fengslet. Hun hadde alltid vært morens yndling, så hun og barna flytte hjem til henne. Moren omtalte hennes barn som mine barn. Søsteren Paola, som bodde i Firenze ble skikkelig forbanna på moren og sa: "Det er ikke dine barn, men dine barnebarn slik du er bestemor til mine barn også". Natalia jobbet i mange år i et forlag, hun giftet seg på nytt og tok med barna og flyttet til Roma. 

Jeg fikk så lyst til å lese denne boka, da jeg lyttet til Per Petterson sin fantastiske bok  "Mitt Abrusso" i november. Han forgudet nesten denne boka, men for meg ble det alt for mange navn og holde orden på. Selv om det var mange morsomme historier, og hvordan faren kalt nesten alle folk for "dumme esler" om de ikke tenkte å gjorde som han. 

Det ble veldig mye navn og historier som det ofte blir i alle storfamilier, handlingen varte over mange år og noen ganger var historiene veldig utdypet. Andre ganger svært korte, og avhugde med at det endte godt eller dårlig. 

Jeg havner nok mer på terningkast 4. Kanskje hadde jeg for høye forventninger til boka???

Utgitt på Oktober forlag, 2021, skjønnlitteratur, 268 sider, fra Biblioteket

En helg: Kongsvinger med popp-Up utstilling, Poesi og fotokunst Kunstbanken.

 

Her på Aamotgården i Kongsvinger hadde vi, Norske Kunsthåndverkere Innlandet en Popp-UP utstilling på lørdag, samme dag som vi hadde årsmøte der.. 

Bra med folk, morsom opplevelse og et flott sted.

åpning av glasskunstner og regionsleder Eivind Narum

Tekstil av Åse Marie Brun og Glass, Kari Mølstad

Tor Alex Ericsen, keramikk og tekstil bak Heidi Nygård

 

Ingrunn Myrland, Tekstil

 

Noen av mine smykker. Vi var ni stk som hadde utstilling der.

Poesifestivalen i Hamar, søndag

Tone Hødnebø, leste fra sin gjendiktning av Anne Carlson sin bok "Rød selvbiografi" i Kunstbanken. 

Litt trist at jeg ikke rakk å få med meg programmet de andre dagene.

Utstillinger i Kunstbanken, Foto

Andrea Gjestvang har jobbet med et prosjekt på Færøyene som tematiserer mannens identitet og rolle i utkantsamfunnet. Kvinnene har flyktet og mennene blir boende igjen alene eller sammen med andre familiemedlemmer eller mor. Gjennom miljø-portretter, hverdags scener ser vi et samfunn som har endret seg raskt. Bildene er tatt i perioden  2014 -2019 

Flotte bilder.

Rune Johansen har dokumentert den norske egenarten fra flere steder i Norge, både av hjem, folk og landskap.

Mange fine bilder, både til å nyte, og noen til å dra på smilebåndet av. 

Begge fotografene tok oss med på en runde i Kunstbanken og snakket om bildene 

de hadde valgt å ta med. 

Begge utstillingene står til 8 mai.