Litteraturfestivalen på Lillehammer 3. juni 2022

 

Fredagen starte med utstillingen på Lillehammer Kunstmuseum. Der er en utstilling av kvinnelige Kinesiske kunstnere. Det er den første i sitt slag og den viste en stor bredde og uttrykk fra den ukjente Kinesiske kunstverden. Står til 16. oktober.

Det er 26 kunstnere som viser hva de jobber med og jeg synes utstillingen var tankevekkende og fin. Det kommer et eget innlegg om dette på bloggen., snart! 

Bare å være i Kunstmuseet og se ut på Bård Breivik sin stein-komposisjon, er flott. Han jobbet veldig mye i Kina og med kinesere så her passet den rett i tematikken, Synd han døde alt for tidlig.  

LITTERATUR Festivalen :

 Oppland Kunstsenter, der var det en samtale, med slids: "Avantgardens subjekt"

Både Erling Mostue Bugge og Susanne Christensen har utgitt hver sin bok med denne tittel.

Jeg synes dette var en spennende og fint foredrag om det historiske og hvordan vi ser på kunst som ble laget for bare noen år siden. Hvordan kunsten blir påvirket av globale endringer og hvordan det kommer til syne i kunsten, osv 

Å traske gjennom Lillehammer og minnes gatene jeg gikk alene som barn til barnehagen er skjerpende og morsomt å tenke på.

Søndre Park, fredagslunsj i solskinn, Victoria Kielland stod under en parasoll og det var ikke mulig å ta bilde av henne, der.  Her ser vi henne etter opplesningen i grønn jakke.

 Natasja Brown var det helt umulig å ta bilde av. 

Heidi Sævareid, snakket om boka Svalbard, den og mange av hennes bøker har jeg lest. 

Alltid morsomt og se og høre forfattere snakke om sine egne bøker.

Rett etter at de var ferdig kom et lite regnskyll på ny og jeg trakk inn til bykjernen igjen. Før jeg etter diverse runder rundt i byen, spiste og i solskinnet tok sjansen på å vandre opp til Bjerkebæk.

Alltid hyggelig å komme opp i høyden og se utover byen.

Bjerkebæk

Jeg var der en time før S. Gran skulle ha et foredrag, men det var utsolgt. 

Så det ble en kopp kaffe før jeg vandret på de smale stier ned til byen igjen.

Fine ord ved inngangen

Om jeg ikke tar helt feil er dette barndomshjemmet til Anne Stine Ingstad (kona til Helge Ingstad). 

Det har stått til forfall lenge, men er nå under restaurering, det er flott!

I biografiene om Anne Stine står det mye om Sigrid Undset. Hennes yngste sønn vokste nærmest opp hos familien Moe og var kammerat med barna i huset. Sigrid lot han gå over alt, men fulle bleier.

Det ble kanskje ikke så mye litterært på meg i år, men det var fult over alt og jeg synes at jeg hadde opplevd nok på en dag , så tok toget hjem. Neste år skal jeg sikre meg billetter til det jeg skal se. Det har aldri vært så mye folk der før, kanskje det var pga. at folk var sugne på å møtes igjen?

Det er alltid flott å komme til Lillehammer, min barndoms by!

Diktlesersirkelen, Kolbein Falkeid

Kolbein Falkeid, har jeg valgt meg som lyriker i mai, en diktsamling fra bokhylla mi.

Han ble født i Haugesund i 1933 og døde 27 juni 2021. Han var både dramatiker og lyriker, han plasseres innenfor den modernistiske tradisjonen. Han dikt ble jeg kjent med gjennom visegruppa Vamp, hvor blant annet "Tir n`a Noir" kanskje er mest kjent, men han har også mange andre gode tekster som Vamp har satt musikk til. 

Kolbein Falkeide debuterte i 1962 med samlingen "Gjennom et glasskår" , dikt med enderim eller strofiske dikt som minner om fortrolige samtaler. Han har stor spennvidde i sin diktning, men noen motiv er mer sentrale enn andre, som f.eks: "reisemotivet, som en vagabonde som man kan møter i en sjømann, en reisende osv. Mange av diktene handler om metadikt (dikt om å dikte), om politikk og endret stadig stil og prøvde seg fram.  

Falkeid mistet en datter og skrev diktsamlingen "En annen sol" som kom ut i 1989, dikt om sorgen over å miste barnet sitt. Disse diktene er så vakre, triste og sorgen tynger meg slik at jeg må lese de om igjen, og en gang til, for så å legge fra meg boka, de får meg til å bli sittende apatisk og tenke mange tanker. 

Jeg velger å trekke fram to av diktene fra den diktsamlingen, med tanke på alt det vondt som skjer i Ukraina og andre steder i verden for tiden, hvor folk mister sin kjære. 

 Et rom står avlåst

 Jeg lengter etter deg.                                                                                                                                

Et rom står avlåst i kroppen min.                                                                                                           

Alle tingene dine fins der og avtrykkene                                                                                                  

av det korte livet ditt, flyktige                                                                                                                

som skygger på snøen i måneskinnet.                                                                                            

Nøkkelen har jeg og går inn                                                                                                                  

 med sekunders mellomrom.                                                                                                                     

Jeg tar på alt                                                                                                                                              

 og taler uten ord med tomheten,                                                                                                               

en kronisk lytter.

Jeg lengter etter deg                                                                                                                                      

også fordi du var likest meg. Uten deg                                                                                                    

går  jeg alene med vranglynnet mitt.                                                                                                         

Alt som var fint i meg og nå falmer                                                                                                          

bar du som en tidlig sommerdag, et flott                                                                                  

langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine                                                                                                  

langt vest i deg kunne hope seg opp.                                                                                                         

Av og til                                                                                                                                                

kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd                                                                                                

og solgangsbris tørnet sammen. Men oftes                                                                                            

hang dagene våre som enige                                                                                                            

søskenperler på kjedet. 

Lengter etter deg.                                                                                                                             

Hverken vær eller dager løper mer.                                                                                                               

Og tomheten svarer aldri

Oppfyllelse

Jeg steller bedet mitt: Et lite                                                                                                            

fargebånd strukket ut over kaien jeg bor på.                                                                                             

Du som er under regnbuen et sted                                                                                                        

ønsker deg kanskje dette nå                                                                                                                        

at jeg, bøyd over blomstene,                                                                                                                    

har det bra og slik uten å ane det                                                                                                          

oppfyller ønsket ditt. 

 

Jeg vil komme tilbake til hans andre dikt en annen gang i Anitas Diktlesersirkelen. Han har så mange ulike sjangre at å blande dem føles ikke riktig. 

Falkeid har mottatt flere viktige priser, noen: Cappelen-prisen 1985, Doblaug-prisen i 1993, Herman Wildenveys posi-pris 2001, Brageprisens hederspris i 2011 og Rogaland Fylkeskommunens Kulturpris 2016 og til slutt: utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2010. 

Denne samlingen utkom på Cappelen 1998, 174 sider. En samling som inneholder alle hans verk. 

Oppsummering MAI

 

 "Døtre av en ny tid" av Carmen Korn. 1, bok i en trilogi om fire kvinner i Hamburg, født rundt 1900. Handlingen er fra perioden 1919-1948. Om utdanningsvalg, kjærlighet, barn, nazismen og 2. verdenskrig. utgitt 2020.

Carmen Korn, "Oppbruddstid" Bok 2, en underholdningsroman som handler om fire venninner og livet i Tyskland fra 1948 -1970. Mye om hva som skjer i etterkrigstiden. Utgitt 2022.  

Litt morsomt at det akkurat nå går en tysk serie på NRK tv hver søndag. Den har utrolig mange fellestrekk med handlingen i den siste boka "Oppbruddstid" som omhandler  Homo-paragrafen og "den nye tiden", og alt de nye som kom inn i deres liv på 60 tallet i Tyskland.

 Patrick Modiano, "Gater i mørke". En spennende og fin bok.

Edouard louis, en kvinnesfrigjøring, et sterkt portrett av moren sin som han så opp til, mislikte og alt han skulte for henne av godt og ondt, for å skjerme henne fra hvordan han egentlig hedde det.

Lars Svisdal sin debutroman og Vinner av Tarjei Vesaas debutantpris i 2019. 

 Lars Elling "Fyrsten av Finntjern" en bok jeg falt helt for, nydelig om en fri barndom og livet, sterke opplevelser, uvennskap, kunst og farfar-barnebarn fortellinger.

Maren Uthaug "Der det finst fuglar" utgitt 2020. En meget spesiell og fin bok jeg likte godt.

Anita sin  Diktlesersirkel, Kolbein Falkeid "De store strendenes samtale"

En selfi fra 17 mai, det er ikke så ofte man pynter seg i bunad. Det er en fin følelse! 

Min sommerjobb i år er i høyden. 

På vår gamle skole driver vi å jobber for fult nå. Bilde fra da stillaset ble satt opp.

Bilde fra noen dager siden, nå har vi isolert snart halve veggen. 5 nye vinduer skal inn og paneles osv.

Så å sette seg ned i grom stolen er det ikke mye tid til nå. Så vet ikke hvor mye lesing det blir i juni? 

"Der det fins fuglar" av Maren Uthaug

 Litt av en historie fra Ørlandet, spennende, morsom og tragisk!

Prologen: Kjeungskjær fyr 1920, Ørlandet.   En heftig historie om en mann som var blitt alene på fyret etter 21år. Kona var ikke der mer og han følte seg ensom. Det var bare han og hunden, og han var blitt litt likeglad med absolutt alt på det 8 kanta fyret i havgapet. Han orket ikke å leve mer. Hans trofaste hund ble først avlivet og så hengte han opp det svarte flagget, flagget heiste han til topps, så ble det hans tur.

Forteller Johan:

Johan skulle overta gården, han skulle vært tredje generasjon på gården. Han ble som unggutt mobbet for han likte ikke å se dyrene bli slaktet på gården. Det var harde tider og faren klarte ikke å betale, så de gikk konkurs og måtte forlate gården. Han var en veldig sjenert ung gutt, på15 år. Johan jobbet på havna og moren vasket hos presten. Presten datter Marie hadde han truffet på skolen. Faren døde, han jobbet som graver på Prestegården, og der treffer han igjen Marie.

Kjeungskjær fyr, Ørlandet  

De trengte nye folk på fyret. Johan var blitt 17 år. Den vakre Hannah var 18 år, han var forelsket i henne, og hun var myk. For å få jobben på fyret måtte man ha en kone, og han giftet seg med Marie, som den første han fant når han fikk vite om jobben på fyret. 

Johan og Marie levde i begynnelsen av ekteskapet et fint liv sammen på fyret. Marie fødte datteren Darling. Alt endre seg når barnet ble født. Johan likte ikke barnet, det grein så mye og Marie sa at «Darling er så lik deg, Johan». Noe moren hans var helt enig med Marie i, de to ble gode venner.

Johan klarte ikke å få Hannah ut av tankene, og de møtes ofte i smug, de drømte om å rømme til Amerika, bort fra alt. Johan var 34 år, ekteskapet hadde vart i gift sju år da Hannah forsvant. Hvem lurte hvem? Hvorfor giftet Johan og Marie seg så raskt? ja, det får vi vite slutten av boka.

Livet med Marie og moren var vanskelig, så Johan isolerte seg i fyret. Sønnen Valdemar blir født, han var ikke helt som han skulle, men Darling var flink med han. Den danske guvernanten Gudrun, kommer til fyret for å undervise Darling. Livet på fyret ble enklere når hun var der med sin snaps, som aldri tok slutt. Gudrun blir en venn av familien, og en helt spesiell venn for Darling. 

Darling var flink og tok seg mye av broren Valdemar, som måtte bindes/i løpestreng på fyret, han var ikke som andre barn. Darling vokser seg til, og blir en uvanlig vakker kvinne. Det skjer noe som aldri burde skje høyt oppe i fyret......mellom faren og Darling, røper ikke det. 

Gudrun vil at Darling skal komme til henne i Amerika, hun dro til New York og møtte henne. I ti år var de der, og livnærte seg på en urgammel måte. Det ble sjokk for henne å komme hjem på mange måter. Faren så ut som en olding og moren...  Alt det tragiske som hadde skjedd. Darling er fortelleren nr. to i boka, og hun forteller om sitt liv.  

Marie slipper til og forteller sin historie og mange sannheter kommer opp og vi skjønner mange sammenhenger, som ikke har kommet frem tidligere i boka fordi det var Johan som var fortelleren, de første 124 sidene. 

En godt skrevet bok om hvordan psyken til folk som bor isolert ute på et fyr kan utvikle seg, særlig når man blir isolerte i dagevis på grunn av dårlig vær, kan utarte seg til en manisk lengsel for å komme seg vekk. En sterk og heftig historie om ikke å få leve med den man tror man elsker, men tar det nest beste. Hvordan tapet av ønsket kjærlighet kan påvirke et menneske handlinger, og hva omsorgssvikt kan gjøre med oss. 

Denne boka var så drivende god og spennende at man klarte ikke å legge den vekk. Gleder meg til å lese hennes to andre bøker som har kommet ut på norsk.

Utgitt på Samlaget 2020, 332 sider. Lånt på biblioteket. 

Forfatteren har røtter fra Ørlandet. Moren hennes Turid Uthaug og tanta, Solveig Ophaug, elsket å fortelle historier til henne fra deres barndoms halvøy, der de vokste opp. Der ute utspilte det seg mange små scener som hun har brukt som inspirasjon til denne boka. Maren Uthaug bor i Danmark og skriver om Norge, morsomt. 

"Fyrsten av Finntjern" av Lars Elling

Filip, 18 år får en fantastisk historie om farfarens liv.  

Denne var en roman som jeg ble svært begeistret for, den tok opp mange temaer. Den begynner med to brødre født for over 100 år siden. De het Arnstein og Truls som vokste opp med en dansk far, som kalte seg "Keiseren" ovenfor de to sønnen sine. Han forteller dem mangt og meget om skogen, om dyr, sopp, blomster og lærer guttene latinske navn på dem. De lærer å klare seg selv ute i skogen og de to guttene får dra på lange turer alene, i ung alder. 

Jeg synes denne boka var fantastisk sjarmerende, særlig med tanken på hvor unge guttene var og hva brødrene fikk lov til. Tenk å vandre rundt i skogen og leve slik. (være som Lars Monsen, hadde vi sagt i dag). Hva de opplevde før 1914 og hvordan alt ble endret det året. De medmenneskelige skildringene og hva de opplevde og fikk prøvd seg på å oppleve på egenhånd i Nordmarka og andre steder, fantastisk. (Mange av stedene var velkjente for meg, og ved Blankvann har jeg også vært på telt-tur.) 

Det som er trist er hvordan disse brødrene ble uvenner for alltid og hva som skjedde den gangen i 1914, det røper jeg ikke. De bor ved siden av hverandre i Kvartsvegen 8A og 8B på Bekkelaget, men har absolutt ingen kontakt med hverandre, en trist familiehistorie som bygger den ytre rammen i boka, fint grep.   

Filip på18 år, er barnebarnet til Arnstein. Farfaren bor i samme hus som Filip, og de kaller han bare "den gamle, som sliter med å puste. Filip blir lurt av faren sin til å gå ned for å besøke farfaren, og der får han høre noen historier fra Arnstein sitt liv. De blir veldig fortrolige og det er litt av noen opplevelser farfaren har hatt og kan fortelle om.  Fantastisk hvordan alt blir skildrer veldig bra, om konflikter, i dag og den gang, sorgen over farfaren, familieforholdet, tidsbildet osv.!

Den andre tingen som jeg satte umåtelig pris på er hvordan forfatteren snakket om kunst og det å utvikle sitt eget talent, det å lære seg til «å se, tegne-metoder osv.». (som gammel tegne/formgivningslærer må jeg bekrefte at dette fantastisk bra formidlet).

Lars Elling er en veldig kjent norsk billed-kunstner. Derfor synes jeg det er en fantastisk flott utført jobb han har gjort her, ved å løfte fram kunsten i en slik roman. Lars Elling lager selv kunst som er litt flyktig og tematikken er til tider svært lik scener som jeg ser for meg i denne boka.

En flott debutroman, håper han kommer med flere slike.

Boka ble utgitt på Oktober Forlag i 2022. Jeg har hørt den som lydbok på Book Bites, 8 t.13  min. 

Veldig bra!

Andre som har lest boka Tine

Lars Svisdal "Seg til inkjes"

Fra coveret: "Seg til inkjes er ei forteljing om å sitja fast og å ville vekk, om frustrasjon og utagering, om mødre og søner og døtre, om vaffelsteiking og nattlege fisketurar, om opprør og eldgamle nabokonfliktar - og om å halde fram så godt ein kan, for ikkje å gjere seg til inkjes."

 Vi møter hovedpersonen Gjøa på 18 år som har fått seg sommerjobb på turisthytta Fægrene, innerst i en fjelldal på Nord-Vestlandet. Det høres ut som en idyll ytre sett, med hyggelige turister og fine naturopplevelser. Det tar ikke lang tid før vi skjønner at Gjøa, ikke har det så bra psykisk, faren har flyttet fra familien.  Moren hennes som ringer henne, men Gjøa tar ikke telefonen for å svare henne. 

På Turisthytta er det også mange konflikter mellom driverne Orlaug og Gunnar. Noe av problematikken er den skeiv arbeidsfordeling og trang økonomi. Deres sønn Ingebrigt, som er vanligvis er student har kommet hjem for sommeren. Han og Gjøa får et fortrolig forhold, de hjelper og støtter hverandre. Det er Olaug som vil bestemme alt, hun er også den som er mest inngrodd og klarer ikke å endre seg i forhold til familie-feider, gamle nabo tvister, hevn og tradisjoner er svært fastslåtte.  Hun bestemmer alt og egne behov blir ikke akseptert, her skal man gjøre som det forventes av en, stelle og alltid være berett for nye gjester. 

Boka er skrevet på nynorsk, med en helt spesiell dialekt. Jeg fant boka på BookBites og der ble den opplest av Helene Berheim på en nydelig Vestlandsdialekt. Boka, lånte jeg på biblioteket, for det var helt nødvendig å følge med i den for meg, det var så mange ord og uttrykk som var meget lokale og det skiftet stadig mellom ulike fortellere som, man fort kunne falle ut av. 

Det må sies at språket og ordvalgene var fantastisk morsom og få med seg, den tydelige dialekt og språket som på meg ble så autentisk og bra. Den er full av humoristiske og gjenkjennbare situasjoner, satt inn i en litt dyster ramme. Tittelen er også noe for seg selv, men man skjønner den etter hvert.

En bok jeg synes var veldig god, den viser mange sider man kjenner igjen selv, en ikke ukjent oppvekst problematikk, som her ender bra. 

 

Utgitt på Gyldendal 2018, 356sider, og lydbok på BookBites.

Vinner av Tarjei Vesaas debutantpris i 2019. 

Modiano Patrick "Gater i mørke"

En spennende og morsom bok på søken etter egen identitet!

Paris på 70 tallet, vi møter Guy Roland, som er ansatt i et privat detektivbyrå. Han lider av hukommelsestap og prøver å finne ut av hvem han egentlig er og var. Hva har han opplevd og hva heter han egentlig?        (I boka "Usynelig blekk" jobbet han også i et detektivbyrå). 

Han bestemmer seg for å finne ut av hvem han er og hva som skjedde med han. Han leter i papirer finner noen navn han søker etter, men går feil. Han gir seg ikke og en dag får han et napp, det blir mange gåter å løse. Etter hvert har han fått samlet opp en del bilder og folk kjenner han igjen.

Guy er flink til å stille de rette spørsmålene til folk han møter, uten å avsløre at han ikke skjønner hvem de snakker om. Det blir mange rare møter og som i en labyrint går han fra sted til sted og oppsøker folk. De gir han foto og brev i ulike forpakninger. 

Plutselig skjer det en endring i Kapittel 21, der begynner han å huske at han og Dennis kjørte i hennes kabriolet. De dro til Porte de Saint-Cloud, det var sol og sommer og de kjørt inn på en eiendom, og hentet en ung jente. Hvem var den ca. ti år gamle jenta? Han husker som "et syn" glimt av jenta og Denise i radiobilen? Vi spaserte og rodde i Versailles-parken. 

Han gransket bildene han fikk av Mansoure, og til mer han ser på dem blir folkene levende for han, "Å ja, han som haltet". Guy husker mer og mer, og går i gatene, men finner ikke igjen restaurantene og annet han tror lå i den der. Så plutselig en dag gikk det opp for han. "Jeg gikk i mine egne fotspor fra fortiden". Han blir kontaktet av Andre Wilmer som kommer bort til bordet hans, da får vi vite mye om hva som skjedde. 

Hvorfor kan man noen ganger huskes som en video, men det eksisterer ikke mer i virkeligheten. Et meget spesielt tema og boka blir til tider veldig spennende. Fantastiske scener, som skildrer hans vonde virkelighet om ikke å vite hvem han er og de poetiske skildringer av gatene og stedene, vakkert! 

Utgitt på Norsk 1976, 150 sider. På fransk heter den Rue des boutiques obscures, utgitt på fransk i 1978, han fikk Goncourt- prisen for denne boka. Han mottok Nobelprisen i Litteratur i 2014. 

Edouard Louis "En Kvinnes Frigjøring"

Forfatteren forteller om moren sin

Forsidebildet er av Edouard sin tjue år gamle mor. Hun var som 20-åring allerede mor til to og hadde en ektemann hun hatet.  Han var voldelig og en fordrukken mann. Hun klarte å gå fra han, og flyttet til søsteren sin. Moren hans var en stolt jente som kom fra arbeidersamfunnet, hun drømte om å bli kokk.

Det tok ikke langt tid før hun fant seg en ny mann, og Edouard er underveis. Denne mannen var ikke bedre enn hennes første mann, han var verre. De levde i stor fattigdom, særlig etter at det kom et tvillingpar. Moren var flink og fikset tiltak som kunne få dem ut av fattigdommen, faren til Edouard gjorde narr av henne. Hun foraktet mannen sin som ble hard skadet i en arbeidsulykke da Edouard var 12år. Faren ble en sofa-sliteren, tv var det eneste han ble opptatt av. 

Edouard sitt forhold til moren er veldig spesielt, han prøvde å skjulte sin homo side for henne. Lillebroren som kalte han for homo, slik at moren hørte det, glemmer han ikke aldri. Han ville ikke at moren skulle vite at han ble mobbet, og opplevde mye vondt. Som han sier: «En sønns kamp for ikke å bli sønn".

Moren klarer også å forlate mann nr. 2 og treffer en ny mann og flytter til Paris. Her forvandles hun og får et annet liv. 

Boka er for meg, en bok hvor han ønsker å hedre moren sin, og han får det godt fram ved å nevne både hennes positive og negative sider. Boka er skrevet som litt selv-terapi, ovenfor moren synes jeg. Han tok avstand fra henne, men skulte sine vonde opplevelser for henne, for innerst inne elsket han sin mor høyt. En ærlig bok om hvordan man som menneske endres i tanker og handlinger opp gjennom oppveksten. Et fint mors-portrett. 

BookBites 1t 24 min, utgitt på Ashehoug i  2022, 107 sider

Andre bøker jeg har lest av han: Farvel til Eddy Bellegueule fra 2014, Voldens historie  fra 2016 og Hvem drepte faren min 2018

"Oppbruddstid" bok nr. 2 av Carmen Korn

2. bok av århundre-trilogien om de fire kvinnene, tiden fra 1948 til 1970

 Femtitallet tar seg opp og det blomstrer med alt det nye i etterkrigstiden. De sterke politiske strømninger i Tyskland på 60 tallet. Berlin-muren, p- piller, Beatles og alt det nye. Det er en bok som summerer opp mange historiske hendelser, som sosiale goder, glamour, forfatterskap, musikk, flom og død, men også terapi noen må igjennom, frykten for Vietnamkrigen osv.

Samtidig som vi følger disse fire venninnen sine dager og gjøremål som på slutten av boka har blitt pensjonister. De er som alle andre, de betrakter alt det nye, med et skjerpet og skarpt blikk, om det er musikk, kjærlighet, moter eller annet. Barna har blitt voksne og stiftet egne familier, de og barnebarna blir vi også kjent med. 

 Kort om bok 2:

Det er etterkrigstiden og de fire jentene har opplevd to verdenskriger, noe som har satt spor i alle. Henny og mannen hennes Ernst, har gått fra hverandre etter at sønnen deres Klaus, på 16 årsdagen sin fortalte at han var homoseksuell. Faren aksepterte ikke dette og forlot familien. Henny jobbet fortsatt som jordmor.

Hun ble kjæreste med sin gamle flamme legen Theo Unger og giftet seg med han og får nytt etternavn for tredje gang. Klaus flyttet inn til dem og Theo betrakter han som sin sønnen. Faren Ernst, tar kontakt med Klaus først etter fem år. Da har Klaus blitt en populær radio-prater i kringkastingen med et eget musikk-program som gikk hver fredagskveld. Det møtet endte ikke bra, og forholdet mellom far og sønn ble egentlig bare verre. 

Käthe, blir endelig funnet. Det var hun som Henny så på trikken, på nyttårsaften. Käthe ville ikke være venninne med Henny mer, og vil legge sitt tidligere liv bak seg. Det var Ernst som angav henne og moren Anna. De havnet begge i konsentrasjonsleir, der moren døde. Käthe fant seg et nytt sted å bo, fikk seg jobb i et bakeri, og tilfeldigheter gjorde at hun gikk tilbake som jordmor. Hun var sikker på at Rudi var død i Russland. Han slapp fri i 1949 og kom seg hjem etter et langt og hardt liv i krigsfangenskap. Stor lykke!

 Henny og Käthe fikk skværet opp og igjen etter all misforståelse og ble de bestevenninner igjen. Käthe og Rudi, fikk aldri egne barn. Ruth kommer inn i deres liv, det er spesielt til stor glede for Rudi. Hans italienske far, får han også kontakt meg. Årene går, Henny og Käthe synes det er vanskelig at Ruth finner seg en de ikke synes passer for henne....

Ida, får sin kinesiske Tian etter 27 år, de får datteren Florentine f.1941, som er en skjønnhet. Hun handler det mye om i boka, supermodellen en frimodig og moderne kvinne. 

 Lina og kjæresten Louise, starter bokhandler og gjør det bra. Mye spennende om ulike forfattere, om sjokket når Louise finner igjen Landmann (legen som var kunstsamler) sin kunst, som nazistene stjal under krigen på auksjon. Det er mye som fremdeles er farlig, f.eks. å være homoseksuell, noen Klaus og musikeren Alex er livredde for skal oppdages.  

Dette er en underholdningsroman, som mikser vennskap, familieliv, historiske hendelser og mange store hendelser om hva som skjer ute i den store verden. Jeg liker sånne fortellinger innimellom, og får repetert litt av hvert, både av historie, politikk, kunst, litteratur, musikk, legevitenskap osv. Tredje og siste boka har ikke kommet ut enda på norsk, men skal nok få med meg den når kommer også.

Utgitt 2022, sider 497 sider + fin ordliste, Cappelen Damm, Book Bites,13t 17 min.

1. boka i serien; Døtre av en ny tid 

"Døtre av en ny tid " av Carmen Korn

En tysk roman om fire venninner og livet deres i Hamburg fra 1919 til 1948.  

Boka starter i 1919, Hamburg. De først to vi blir kjent med de to barndomsvenninnene Käthe og Henny på 19 år. De skal begge starte på jordmorskolen i Hamburg.  Første verdenskrig er slutt og vi får høre litt om hva de har opplevd i 1. verdenskrig.  De to, Käthe, Henny, lengter etter å leve og å finne kjærligheten. Etter hvert blir vi kjent Ida og Lina som er lærerinne. Fire ulike jenter som blir venninner som vi følger gjennom kjærlighet, drømmer, livet i krigen og deres familier i medgang og motgang i Hamburg fra 1919, nazismen og gjennom 2. verdenskrig. Dette er trilogi, hvor to av bøken har kommet ut på norsk. 

Henny vil endelig leve sitt eget liv, bort fra moren Else som fortviler over at mannen hennes døde fra henne i 1. verdenskrig. Moren hennes er litt snobbete og liker ikke at hun er så mye sammen med Käthe. Henny vil bli jordmor og hjelpe nytt liv inn i verden.  Hun er litt avstandsforelsket i legen Theo Unger, men det ble det ingen ting ut av.

Käthe treffer Rudi, en sjarmerende ung mørkhåret mann som elsker poesi. Han vet ikke hvem faren er og synes det er litt vanskelig. De støtter kommunistene og er politisk aktive.

Henny treffer som 21 åring Lud og det tar ikke lang tid før jordmor Henny, innser at hun er gravid. Foreldrene til Lud og Lina ofret seg helt for barna sine og en det ble en tragisk fortelling.

Lina er lærerinne og blir en av jentene i gjengen etter hvert. Hun og legen Landmann blir venner, de har en felles interesse i kunst og moderne interiør, særlig i den nye Bauhaus stilen. Lina og Landmann er bare venner for hun innser at det er ikke menn hun er opptatt av.   

Ida har vokst opp i en velstående familie, er ei jente som nærmest blir tvunget av faren til å gifte seg med en mye eldre mann. Bankmannen Campmann, slik at faren som er ved å gå konkurs får støtte fra han. Ida derimot er forelsket i kineseren Tian.  

Disse fire unge jentene følger vi gjennom kjærligheten, barnefødsler, festing, utroskap, død og politikk. Nazismen begynner å ulme og Hitler er på frammarsj. Han blir sett opp til av noen og avskydd av andre. Hvem kan man egentlig stole på?

Boka handler om hva og hvordan de overlevde krigen, med bombing, flukt, matmangel, nazistisk styre på fødeklinikken, fangenskap, tortur. Rudi lever vist nok i en fangeleir i Russland og Käthe, hvor er hun blitt av? Henny tror det er Käthe som hun ser på trikken som kjærer forbi nyttårsaften i 1948, er det mulig?

En fengende roman om disse moderne kvinnens liv, som var så langt fra mødrenes liv. De ønsket frihet, likhet og rette til å velge selv sitt liv, men kunne man stole på hvilken ideologi mannen man var gift med hadde? Flere ganger blir vennskapet deres satt på harde prøver, og noen av personen får virkelig lide.

Jeg gleder meg til neste bok som ligger klar.... "Oppbruddstid" som bringer oss videre til 60 tallet. 

Utgitt på Cappelen Damm 2020, 431 sider, kom ut 2016 i Tyskland. Heldigvis fantes den som lydbok i Storytel 13 t 50 min. Originaltittel Töchter einen Zeit. Oversatt av Ute Neumann.

Carmen Korn er en tysk journalist og forfatter. Trilogien ble en bestselger i Tyskland.

"Mesopotamia" av Serhij Zjadan (forfatter fra Ukraina)

Gjennom ni historier skildres byen Kharkiv, i Ukraina i 2014.  

Mesopotamia, "landet mellom flodene"- er i denne boka området mellom Dnipr og Donets, med Ukrainas nest største by Kharkiv, som sentrum. Boken er forfatterens hyllest til denne byen. Boka kom ut i Ukrainia 2014, på norsk i 20018. Jeg fikk den den gang fra forlaget, men har ikke fått lest den før nå. Nå når Ukraina har kommet oss så nær.  Det var en merkelig følelse å lese denne boka samtidig som man ser byen Kharkiv bombes sønder og sammen. 

Det er flere historier som fortelles av ulike mennesker. De har alle vokst opp etter jernteppets fall, og mange har mistet illusjonene om det lett kaotiske postkommunistiske hjemland  deres som endres. Alle er litt i flyt og usikkerhet. Gjennom disse ni historiene skildrer forfatteren både det vakre og det nedslitte, det vemodige og det humoristiske. Alle lengter etter trygge rammer, og å leve et anstendig liv. Det er tydeligvis ikke så lett! 

Noen smakebiter:  

Marata, ble bare 35 år gammel, den gode gamle kameraten fra venneflokken. Han ble skutt, hvorfor ville noen skyte han midt på natta. Den dyktige bokseren som kunne være litt brå og tøff. Vi er i byen Kharkiv og det har gått 40 dager siden drapet og våren har kommet. De skal holde begravelse for han og mange er kommer. Fin beretning om hvordan de sørget, skikker og beskrivelser og av hus og gårdsrom. Det var tøff for kona. Alina orker ikke høre om alle fortellingen om Marata og vennene som så gjerne vil minnes han.

Romeo er 20 år gammel og har akkurat ankommet byen Kharkiv, der han har fått et sted å bo via morens bekjentskap. Romeo hadde bestemt seg at han ikke skulle sove bort livet, men leve det og oppdage verden. Flotte beskrivelser av den vakre byen Kharkiv, med mange småhus og flotte broer, et sjarmerende sted å komme til i mai, sier Romeo. Dasia er advokat og en meget spesiell kvinne som viser han stedet han kan bo. Hun forteller veldig morsomt om nabolaget og alle de merkelige folkene som bor der. Han blir med henne i et bryllup.

Ivan forteller fra Sonja og Senja sitt bryllup, det var ganske så vilt. Helt annerledes enn vi feirer bryllup, dette var på hippie-vis. Sonja giftet seg for tredje gang, men er hun trofast i kaoset?

Mario, er under onkel Kolja sin makt, og bor i hans kaotiske leilighet sammen med kusina. Onkelen kommer hjem etter et sykehusopphold. Et kaotisk liv i fattigdom, gjenbruk og alkohol, men familiesamholdet er utrolig sterkt. 

Jura, ligger på sykehus, på tre-mannsrom, en av romkameratene dør, skal han ikke fjernes snart? Fjernet blir han og ny kommer inn, en pratmaker. Jura liker seg på sykehuset, mange å snakke med, og det er ryddig og rent der. Og ikke minst kan han holde seg skult, han har opplevd mye, han er en gammel luring.....men redd for Svartingen.

Foma prøver å drive et lite firma, men medarbeiderne er ikke til å stole på. Han lengter etter respekt og kjærlighet. Hvor finner han den ekte kjærligheten?  Matvij, som har blitt 30 år har to ekteskap bak seg. Han følte godhet for ei ung jente, som han har prøvd over mange år  å hjelpe. Treffer henne igjen, ti år har gått siden de traff hverandre første gang, hun har blitt byråkrat- en skatteinnkrever.

Bob drar til Amerika, men lykken finner han heller ikke der, og slekten hans var ikke så veldig begeistret for å ha han på besøk. Han lengtet hjem til byen sin, Kahrkiv. 

Luka er den siste personen som er hovedpersonen i fortellingen, Luka har fått strupe-kreft og har invitert alle vennen sine på fest. De kommer med mat, blomster og vin. Her dukker nesten alle opp som vi har hørt om og alle historiene veves sammen. En avskjeds fest for syke Luka som danser besatt, etter Patti Smith i august natta. Nydelig beskrevet.  

Del 2. De siste 65 sidene er ikke historier, men mange poetisk vakre dikt. Dette er lyriske kommentarer til historien i boka, men kan også stå som frie dikt. Utrolig vakre dikt!

Jeg satte meg ned for å skrive en omtale, men denne boka var ikke enkel å skrive om.  Egentlig en litt dyster bok om et land og folk i litt kaotiske situasjoner. Noe som plutselig blir og får en helt annen dimensjon, i del to. Boka handler om de fattige, de på kanten av samfunnet. De som ikke finner seg helt til rette, doper seg med alkohol, boksing, kjærlighet, vennskap osv. En tøff verden hvor ulike bander operere i underverdenen som mafia innkrevere, om prostitusjon osv.  De lever fra dag til dag et litt rock `n -roll liv.

Fine og lett sjokkerende beskrivelser av hvordan folka levde og hadde det i 2014, når boka kom ut. Det er åtte år siden og "jeg tror" ting har blitt mer stabilt og endret i løpet av disse årene. At landet har blitt mer vestlig. En følelsesmessig sterk og heftig bok å lese. Fint den var oppdelt i de ulike kapitlene så man kunne leste en fortelling hver dag.

Forfatteren Serhij Zjadan (født 1974) er en av Ukrainas fremste forfatter. Hans første roman "Anarchy in the UKR" var den første romanen som ble oversatt fra ukrainsk til norsk. (Fra coveret)

Den 26 april 2022 ble boka relanseres på Pax. Hva er det igjen av den byen Kharkiv nå? 

En vakker, trist, tragisk og god bok som gir meg mange tanker!

Utgitt på Pax Forlag 2018, 350 sider. Leseeksemplar fra Pax forlag. Oversatt av Dagfinn Foldøy.

Oppsummering April 2022

 

Squashen lengter etter å bli plantet ut, de første små har allerede kommet i gang i drivhuset.

 Morsmelk av Nora Iksatena. En roman skrevet av en av Latvias mest populære forfattere. Utrolig aktuell i tema. Veldig bra!

 "De siste kjærtegn" av Kjersti Arnfinnsen. En vakker liten bok om en eldre kvinne som finner seg en venn og kjæreste.          

 Bok 2, "Øyeblikk for evigheten" av Kjersti Arnfinnsen. De to eldes  sammen og en dag er det slutt. 

              "Hvite tenner"  Av Zadie Smith. En bok om ungdom som ikke bryr seg om det foreldrene er opptatt av, men går sine egne veger. Mars boka i "1001 bøker", kvinnelige forfattere.

 Korsveien av Jonathan  Franzen. Påskeboka ble for meg i år denne. En oppvekst roman fra Amerika. Veldig bra! Dette er første bind i en trilogi, gleder meg alt til neste bok.

 Mesopotamia,  en hyllest til den vakre byen Kharkiv, i Ukraina. Det er forferdelig at den byen og landet blir bombet sønder og sammen av en gal enehersker. Sørgmodig å tenke på alt som forsvinner i moderne krigføring. Boka forteller gjennom ni personer, hvordan de lever og opplever livet. Denne boka kom ut i 2014, og på Norsk i 2018. Den kom ut på nytt nå, den 26 april med blått cover nå. Jeg likte boka godt!

 Våroffer fra 2010, En fin bok av Mytting, spennende, gripende og god. Anbefales

 "Alt er mitt" av Ruth Lillegraven. En psyko-triller fra 2018. En lydbok fra storytel som fikk meg helt hekta så vindusvask og hagearbeid gikk unna i en fei.  

 Elena Ferrante, essay om å skrive. utgitt 2022, Veldig bra bok "om å skrive".

Det ble ni bøker, noen svært tynne og to mursteiner. Ulike bøker fra ulike tidsperioder og ulik sjanger. OK!

April gikk som vind, med mye fin sol og fint vær, men nå må vi snart ha litt regn snart! 

Påsken gikk blant annet med å rive en brannmur på fritidseiendommen vår i Furnes. Det var like før den falt ned av seg selv etter at vi jekka opp denne tømmer kassa av huset i fjor sommer, som nå er under restaurering.

Jeg har hatt skikkelig strikke-dilla i vinter og vår, denne genseren ble strikket i påsken og får bli den siste til meg selv i år, i alle fall. 

Min venninne hadde en engel hvor vingene var falt av, jeg tok med meg vingene og laget en sommerfugl nål/anheng  til henne av dem, i fødselsdagspresang.  Morsomt å glede noen:)

Ønsker dere alle en GOD MAI :)