mandag 31. oktober 2022

Oppsummering Oktober 2022

 


Det var høsten og mørketiden har kommet og vinteren siger på.
Men det er ganske fint med slike tåke-landskap, synes jeg. 
Søndag i Furnes-åsen. 


  "Drømmen om et tre" Maja Lunde sin fjerde bok om klimaendringene.  Jeg likte boka veldig godt. Bok i Bookbites.   

Houellebecq "Tilintegjøre" en bok som ikke levde helt opp til mine forventninger, lydbok i Boobites.


 Dine ord av Gaute Heivoll. En rørende nydelig fortelling, bok.


Om Selma Lagerlöf sin oppvekst på Herregården Mårbacka, klassiker. flott om oppveksten på en herregård i Sverige og Selmas drømmer om å bli forfatter. Lydbok.

 Anna Gavalda "Eg elska ho", En samtale mellom svigefar og svigerdatter om hva er best, skille seg, eller bli i ekteskapet. Lydbok

En mors bekjennelse av Kelly Rimmer. En Australsk underholdningsroman, tar opp kone-mishandling.  Lydbok


 Den jødiske familien Glass. Alex Maguy, motedesigneren, og hans verden i Frankrike med Marc Chagall, Dior, Pablo Picasso, osv. En helt annerledes og fin bok om familien Glass, jødene som dro fra Polen til Frankrike og hvor nesten alle overlevde. Kan absolutt anbefales! Bok.





Det som har preget stort sett hele oktober, er at jeg mistet broren min, Geir 5.oktober 2022                                                             Minneordene jeg holdt over han.
 
  
En vakker Bisettelse i Ringerike krematorium, og en fantastisk sammenkomst med venner og familie.
 

Ellers har vi blitt ferdig med isolasjon og nye vinduer på Østveggen i Furnes, mangler bare litt pynt over vinduene som vinduet  til høyere. Drivhuset er tømt og hagearbeid avsluttet. Alt klart for vinter!



Kunstfestivalen i Kunstbanken 21-23 okt, Hamar. Det ble en flott mønstring i tre dager, med over 50 kunstnere fra Innlandet som stilte ut. Jeg hadde foredrag om kvinnene mine "Hommage prosjektet".  
Masse folk, hyggelig og bra salg! 




Nå har vinteren med inne live i November startet, litt deilig det å....

Diktlesersirkelen, tema: krig

 Spor etter krigen var temaet i  Anita sin diktlesersirkel, for  september. (litt forsinket). 

For meg er det "ett dikt" som står som det aller sterkeste diktet i den forbindelse. Det ble trykket på forsiden av en Avis, og skapte mye omtale under krigen. Det er naturligvis en av mine yndlings diktere Inger Hagerup som har skrevet diktet:


Aust - Vågøy. Mars 1941.   

De brenner våre gårder.

De dreper våre menn.

La våre hjerter hamre

det om og om igjen.


La våre hjerter hugge

med harde, vonde slag:

De brenner våre gårder. 

De gjorde det i dag. 


De brenner våre gårder.

De drepte våre menn.

Bak hver som gikk i døden

står tusener igjen. 


Står tusen andre samlet

i steil og naken tross.

Å, døde kammerater,

de kuer aldri oss. 


Jeg må ta med ett til, til Nordahl Grieg, desember 1943

Hver natt når horisonten brast

for Norges drømmestrender,

så holdt han landet atter fast

som med en elskers hender.


Hans røde hjerte førte ham

igjen til fedrelandet.

Og om å lengte visst han

kan hende ett og annet.


Selv midt på dagens strid og brann

stod drømmen alltid åpen.

Den ble i kampen for vårt land

hans hemmelige våpen.


Ungt må det hjertet ha vært som 

har den styrken til å bære

bestandig dette fedreland, 

dets skjensel og dets ære.


Ungt må det hjerte være som 

hver dag har hatt den samme

ukuelige sikre tro`s

bestandig rene flammer.


Hvem måler ilden ut i tid?

Så lenge flammer brenner, 

vil Norge føle strøket av

hans ømme elskerhender.

lørdag 29. oktober 2022

"Den jødiske familien Glass" av Hadley Freeman

 En historie, men med et litt annet innhold enn de vanlige fortellingene om jødenes historier fra 2. verden krig.

Hadley Freemann, er en amerikansk journalist bosatt London. Hun fant en skoeske full av informasjon om familien og søskenflokken Jehuda, Jakob, Sender og Sala Glass, hjemme hos moren etter hennes død. De flyktet fra pogromen og fattige kår i Polen, til Paris på 1920 -tallet. Da de kom til Paris byttet de navn til Jacques, Alex, Sander og Sara Glass. Dette er historien som barnebarnet Hadley Freeman, som er journalist, har skrevet etter mange års leting i arkiver osv.

Boka handler mest om Alex og Sala/Sara. Men først kort om familien Glass

Alex, (Sender) var bare 14 år da han dro til Paris, og begynte i skredder-faget. Han ble venn med Marc Chagall som også var jøde.  Chagall viste han vegen inn i kunstens verden. Som 20-åring startet Alex selv med motehuset "Alex Maguy" (nytt navn som var ikke jødisk) for seg selv og sin første visning hadde han i 1937, der han fikk han strålende omtale, men ingen salg. Han solgte tegningene videre til to ulike motehus, som skapte uro i miljøet. Men, det skulle ende seg, med at han virkelig slo seg opp og hadde etter hvert 60 personer på lønningslista si. 

Han var estetiker, moderne og så muligheter og fikk ideer til sine kreasjoner fra samtiden, og fra kunstens verden. Han var en mann som hadde en vennekrets som var kunstnerne som vi kjenner, Edith Piaf, Chagall osv., mange kunstnere fra Montmartre. Christian Dior var også hans venn og seinere tegner hos Alex.  Dette må ha vært en spennende mann, tenker jeg. 

Alex meldte seg inn i fremmedlegionen og var med i kampene om Narvik i 1940. Han ble dekorert for bragden han gjorde under felttoget i Narvik og ble etter krigen mistenkt for å være kollaboratør, slik mange innen moteverden opplevde.

Sara (Sala) var forfatterens bestemor og hun fortalte ingenting om sitt liv. Sara ble i 1937 gift med jøden Bill, noe Alex ordnet. Han skjønte at hun måtte vekk fra Paris og jødehatet. Livet som gift, ble ikke det hun drømte om. Savnet etter familien sin og det å være fransk var viktig for henne, hun lengtet til Paris, og til familien sin.

Hun reddet livet sitt under krigen ved å være i USA. Først i 1948 dro hun tilbake på besøk til familien sin i Paris. Paris var knust og et trist syn møter henne og de to guttene hennes på 7 og 3 år. Etter ni mnd. i Frankrike reiser de tilbake til USA. De flyttet og slutter å feire jødiske dager, de levde et anonymt liv i USA. Guttene lærte seg både fransk og amerikansk. De skriftet etternavn fra Freimann til Freeman. En av dem Ronald, er faren til forfatteren.

Henri, gift med Sonia. De ble i Paris under krigen. De registrerte seg aldri som jøder og hadde falske ide-kort. Sonia snakket flytende tysk, og berget seg flere ganger på det. Henri jobbet med mikrofilm og reddet mye dokumenter for Frankrike. Selskapet til Henri gikk strålende og de gikk fra arbeiderklassen til overklassen i Frankrike etter 2.verdenskrig. De avsto fra jødedommens og ville bare leve som vanlige franske innbyggere.

Jacques (Jackob), drev en pels-forretning i Paris, gift med Mila. Han ble fanget januar 1942 og kom til fangeleieren Pithiviers. Han fikk permisjon da Mila fødte datteren Lily. Så dro han tilbake til Leiren og ble 17. juli 1942 send med Fangetransport 6 til Auschwitz, på et overfylt tog i tre døgn, uten mat og drikke. En kjent transport hvor 928 mennesker ble sendt av gårde og bare 91 overlevde krigen. Jacques døde 6. oktober 1941, bare 18 km fra stedet han ble født. 

 Alex fortalte svært lite fra krigen. (han hadde skrevet ned noe selvbiografisk stoff). Var han en kollaboratør? Han og Jean Baptiste Seytour flyttet til Nice, til familie Piem, under krigen. Der bodde også Christian Dior, Alex sin tidligere tegner. De tre flyttet videre til Cannes. Det var tre motehus under krigen i sør Frankrike som holdt det gående, det var Chanel, Hermes og Alex Maguy. 

Alex åpnet i 1941 salong i Cannes og ansatte 12 medarbeidere. Det ble også et møtested for motstandsfolk. Han ble tatt, og sendt med tog til en fangeleir, han klarte å hoppe av toget og bodde et år på landet hos en familie og kom seg gjennom krigen. Litt av en luring, en mann som kunne å sno seg skjønner jeg. 

 Picasso og Alex. Boka har mange bilder.

Han startet motehus 
Alex Maguy i Paris etter krigen og det varte fram til midten av 1950 tallet. Da var slutt, for det bare konfeksjon som var populært. Han la ned motehuset og Alex starte et galleri i stedet. Der alle kunstnere vennen stilte ut. Picasso ville ikke stille ut i Paris, men i 1961 dro Alex tilbake til Cannes, og overtalte Pablo Picasso til å stille ut i galleriet sitt. De ble svært gode venner og det ble mange utstillinger av Pablo Picasso i Alex sitt galleri, et vennskap som varte livet ut.  Alex ble en meget rik mann, og solgte bilder over hele verden, og donerte bort mye kunst i ulike sammenheng.

Sala/Sara og Bill ble boende i Amerika, men Sala var veldig ofte i Paris. Hun savnet livet i Paris i USA, og når hun var i Paris savnet hun Bill og tenkte på hvordan han hadde det. Ekteparet kranglet stort sett om alt, når de var sammen. Som er lek de ikke kunne leve uten, tenker jeg. 

Absolutt en bok jeg synes var spennende og helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. Den handlet mest om Alex og hans venner og uvenner. Hvordan han drev på og ble veldig rik på all sin kunst. Spennende å høre hvordan han fikset livet under krigen.  

Til slutt: Litt morsomt at tre av barnebarna etter søsknene Glass havnet i motebransjen, som det står om i etterordet. En godt skrevet biografisk roman, hvor vi virkelig skjønner Hadley har dobbeltsjekket alt som er mulig å sjekke av sannheter og usannheter. Er man interessert i kunst og mote-industrien er dette den rette fortelling om hvordan Alex og de andre i motebransjen hadde det, før og etter krigen. Det var ingen dans på roser den gangen heller, som nå. 

Anbefales på det varmeste! 

Jeg var litt usikker på om jeg skulle orke å lese enda en bok om jødenes historie, men bokomtalen jeg fikk fra Pax fikk meg til å se at denne boka hadde en helt spesiell, spennende og sann historie, som trigget meg. Det angrer jeg ikke på, selv om jeg synes starten var tung. Det var litt forvirrende at forfatteren bukte de jødiske og europeiske navnene på medlemmene i familie, om hverandre. Jeg måtte ha en lapp for å hele tiden se, hvem var nå det? Bortsett fra dette var det en spennende og ganske så ulik alle andre fortellinger fra krigen som jeg har lest før. 

En bok jeg fikk lest ferdig i august, men ikke fått skrevet ferdig før nå. (hadde heldigvis notater). Litt mange jern i i ilden og ting som har skjedd. 

Lese-eksemplar fra Pax utgitt 2022, ugitt på norsk 2020, 349 sider + 30 sider, notater osv. 

Selv om jeg har mottatt lese-eksemplar fra forlaget, har jeg ingen forpliktelser. Jeg skrive hva jeg mener om boka.

Andre lignende historier som bygger på biografisk stoff fra besteforeldrenes F.eks:  Frida Grünfeld, sin bok.


tirsdag 25. oktober 2022

"En mors bekjennelse" av Kelly Rimmer


Vi er i Australia, to mødre forteller hver sin historie om David.

 Ivy: David ble født, Ivy er i slutten av tenårene og de er verdens lykkeligste par over David. Han vokser opp som enebarn og moren er som ei vakt-bikkje på han hele tiden. Ingen fikk komme hennes sønn for nær på skolen eller i fritiden, da var hun på plass for å ordne opp for han. En skikkelig overbeskyttende mor. Hennes sønn gjør ingenting galt, sier hun. Men, det skjønner vi snart ikke passer, han var en skikkelig bortskjemt, overbeskyttet utspekulert jævel av en gutt og seinere mann og far. 

Olivia: Har blitt enke etter at David, død. Han har tatt livet sitt og Olivia sitter igjen i et moderne stort hus alene med og er livredd for alt og alle. Hun jobbet i en dyreklinikk, som dyrlege før hun fikk barn, men slutten da Zoe ble født. Sebastian, er hennes beste venn og sjef, han kommer innom hver dag, og banker på døren. Det blir et ritualer at han setter seg på trammen og snakker til henne, og står bak den lukkede døra og tørr ikke åpne.  Olivia 35 år, hun går til terapi hos Natasja og Olivia setter seg stadig nye mål om, hva skal hun klare.

Dette var en litt platt underholdningsroman ganske lenge, men så tok den av. Vi kommer inn og får høre om all galskapen en sjalu og styrende ektemann kan finne på, ganske skremmende. Jeg skjønner Olivia må ha opplevd et tragisk sjokk, hennes reaksjoner og fornektelser av hva som virkelig hadde skjedd, er helt forståelige for meg. Så redd og anspent et forhold hun hadde til David. Skildringene av hennes tid rett etter at han død, og hun nærmest var i transe og ganske finurlig fortalt. Her skjønte jeg ikke helt dette,  før på slutten av boka og det ble et lite pluss fra min side. Mange sterke scener. 

Hvordan en mor kan manipulere sin sønn, er helt utrolig. Men, å ha en så sprø mor kan alt skje. Hun klandret Olivia for sønnens død, og sørger over sønnen på sin måte. De sitter begge med en sannhet som kommer opp etter hvert, som de må innse for å gå videre i livet. Utad fremsto de som et lykkelig par og ingen visste hva som skjedde bak husets vegger.  

En skikkelig tankevekker av en bok. Men, litt overdrevet noen steder, vi er jo i Australia og det høres veldig ut som det like gjerne kunne vært i Amerika. Absolutt engasjerende og de formidler mye bra kunnskap om maktspill og konemishandling, men litt mye prat rundt grøten.

Storytel, 10. timer 24 min, lydbok lest av Kristine Rui Slettebakken, utgitt 2020


onsdag 19. oktober 2022

Anna Gevalda "Eg elska ho"

Kan den gode samtale løse problemer eller skape problemer?

Chloe sin mann Adrien har forlatt sin kone og to barn for fjorten dager siden. Det kom som et sjokk på henne. Det var et uventet trekk, da han pakket kofferten og dro til sin elskerinne. De hadde jo levd i et trygt ekteskap og godt ekteskap, trodde hun. 

Svigerfaren synes synd Chloè og tar henne og de to jentene med ut til feriestedet deres på landet. Chloè er deprimert, spiser ikke og bare gråter. De to har aldri snakket ordentlig med hverandre før, selv om hun har vært gift med Adien i syv år.  Chloè får vite om svigerfarens bror, han bare døde 21 år gammel. Pilgrimsferda som han var på i Paris, og flere av hans barndomsminner. De har noen fine samtaler over livet.  

 Svigerfaren må på kontoret, og hun hygger seg sammen med jente Lucie og Marion. De blir kjent med naboene, gamle Marcel som kom på en vinglende sykkel, de blir invitert hjem til han og kona. Jentene er i fyr og flamme fordi de hadde parabol, og der er det tegnefilm og jordbær sukkertøy. 

 Faren, Adrien ringer og Marion tar telefonen, han vil ikke snakke med Chloè. Hun føler seg ensom og totalt svikta. Det er regn og vind og strømmen går, når kommer svigerfar? Livet er midlertidig akkurat som hun føler seg nå, og der de sover foran peisen på flatseng, moren og de to døtrene. De hadde tre har et fint opphold og samhold, livet går sin gang. 

 Svigerfaren, lager mat og de drikker vin. Da forteller han om et sidesprang han hadde for mange år siden, det varte i mange år. Men, han gikk ikke fra kona, selv om hun viste om sidespranget og han ble hos kona. Men, ble det noen noe lykkelig samliv? 

Skal man følge hjertet eller gå fra hverandre, ved utroskap? Chloè stiller seg uforstående til svigerfarens historie. Er det for å trøste henne, eller støtte sønnens valg? Hun hisser seg opp, men han vil gjerne fortelle, slik at hun kan skjønne. Chloè svarer svigerfaren: Ville ikke den vesle jenta heller hatt en lykkeligere pappa å være sammen med? 

Tydelig at franske menn og kvinner har to ulike syn. En ganske intens bok.  Selv om jeg har mine meninger finnes det flere, der ute skjønner jeg. Vi kvinner mener nok ikke alltid det samme som mennene.. Boka har jeg lest før,(men ikke blogget om) det var en drøm å høre den på lydbok lest veldig bra av Arnhild Litlerè.  


Lydboka er på 4t.19min fra storytel 2022, utgitt på Norsk og Fransk i 2002.

Anna Gevalda har jeg lest flere bøker av tidligere, det er ofte skilsmisse og ensomhet som er tematikken hennes. Har kun to som jeg har blogget om her
Sammen er vi mindre alene fra 2005, er den som har blitt mest populær og filmatisert


Geir Kleppan, broren min

 

Min kjære storebror Geir gikk bort 5. oktober. 2022.

Et minneord fra Ingun om oppvekst, samhold, kjærlighet og savn etter Geir.

Det var en forferdelig trist beskjed å få, at min kjære bror og kamerat har forlatt oss.  At han ikke er blant oss mer, er vanskelig å skjønne! 

Vi vokste opp i et trygt og godt hjem. Barndommen på Lillehammer, Jar og ungdomstiden på Nesøya. Vi var en sammensveiset flokk, særlig vi eldste. Vi hang sammen og hadde mange felles venner og interesser i ungdomstiden. Geir var en inspirasjon for oss søsknene på mange områder. Allerede på ungdomsskolen fulgte han med på trender i tiden, særlig innen kunst og musikk, som vi hang oss på og ble med på. Han tegnet og malte, spesielt de store moderne plakatene imponerte alle på 70 tallet, det var starten for hans kunstneriske veivalg videre. Geir utdannet seg som maler og grafiker på SHKS, Kunstakademiet i Oslo og Warszawa.          

Han ble en inspirasjon for oss andre, alle vi fem søsknene valgte kunstutdanning også, selv om vi valgte forskjellige uttrykk og veier. Vi har nok arvet noen gener fra foreldrene våre, og det var et eget kunstnermiljø i hjemmet vårt. Pappas skisseblokker som spesielt Geir var opptatt av, og mamma sin interesse for husflid og sying, som flere av oss har fått sansen for seinere. Vi var nok en litt spesiell familie synes mange.                                                                                        Det var ikke alltid like lett å komme til ordet rundt middags bordet, der det alltid var plass til venner og kjærester. Der utspilte det seg mange heftige diskusjoner, meninger, humor og latter om kunst, musikk, politikk og det som var dags aktuelt. 

Geir, storebroren min, ville inkludere alle. Jeg husker at jeg var litt for ung til å være med , men Geir lovet mamma: "Jeg skal passe på Ingun", en rolle han tok alvorlig og passet på meg gjorde han. Vi var som en venneflokk som holdt mye sammen. Noe dessverre Anne Kristine ikke fikk oppleve på samme måte, hun var så mye yngre enn oss. 

Geir ble alvorlig syk sommeren 2017, vi hadde da en felles utstilling "Kleppan sommer" på Sveinhaug i Ringsaker, Geir, Svein Tore og jeg. Geir og jeg hadde flere utstillinger sammen, i Løten, Modum og Ringebu for å nevne noen. Våre ting passet så bra sammen, synes vi.

Det var så lett og være sammen med Geir, han hadde så menge interesser. Han var aldri redd for å gjøre og tenke ting på sin måte. Han var inkluderende og ville alltid høre om hva jeg var opptatt av, hva jeg leste osv. Vi likte stort sett de samme bøkene og inspirerte hverandre. Geir hadde det ikke alltid så bra de siste årene, men klaget aldri, men snakket det fort vekk i sin entusiasme over noe annet. 

Geir elsket å snekre, bygde og skape det vakkert rundt seg. Han var opptatt av å ta vare på og å bruke gamle byggeteknikker og tradisjoner, både på hytta i Gudbrandsdalen, og på Jevnaker, der Geir og Merete bodde i over 40 år.   På Bakka dukket det stadig opp nye påbygg, atelier-bygg, småhus og boder av ulik art, alt med flotte detaljer og vakkert utført i Geir sin stil, både utvendig og innvendig. 

Geir og Merete var et sammensveiset par, som sammen skapte «Et eventyr av et hjem, både ute og inne». Merete som (fremdeles) steller den flotte hagen, blomster i alle farger i potter og bedd, et fargeflora. Hun tilpasser og beskjærer frukttrærne, så de får gode vekstforhold. Tomater og annet spiselig blir trygt plasser bak kastanje-gjerde. Sammen skapte dere et vakkert hjem med særpreg, åpenhet og trygghet. For barn, barnebarn, familie og venner.

En spesiell takk til Merete som har tatt så godt vare på broren min gjennom en lang sykdomsperiode, passet og stelt for han på alle måter, med fantastisk omsorg. Merete har virkelig vært redd for at dette skulle skje med Geir. Vi vet at du har hatt det tøft og at livet har bydd på mange utfordringer, noe du har taklet fantastisk bra. Tusen takk, Merete.

En kreativ ektemann, far, bestefar, svigerfar, bror, onkel og venn har forlatt oss. Vi vil savne deg, men aldri glemme deg! Vi skal huske hans gode smil, humør og entusiasme han hadde over de små og store tingene i livet.


Et bilde Geir har tegnet av huset deres i Bakka. 

                                                 Geir sitt fine atelier  
                                                          

En flott bisettelse i Ringerike krematorium, ble det i går. Med sang, taler og levende musikk.  Et hyggelig minnesamvær på Klekken Hotell etterpå, med mange gode samtaler og taler. 
Takk Merete! 

 

mandag 17. oktober 2022

Selma Lagerlöf" Et Mårbackabarn"


 En sjarmerende biografi fra barndommen til Selma Lagerlöf

Jeg satt her om dagen og skulle skrive en minnetale over broren min, det skal være bisettelse og minnestund over Geir i morgen,  tirsdag 18. oktober. Hvor starter man, hva skal man si i et minneord til sin storebror? Jeg var litt tom for noen dager siden, så hvor starter man? Da kom jeg over denne lyd-boka på storytel, den satte i gang en prosess, hos meg og minnetalen er skrevet.

Om Boka:  

Selma Lagerlöf skrev denne boka om sine barndomsminner fra Herregården Mårbacka, i nærheten av Sunne i Sverige. En fin bok hvor hun lot minnene sine strømme på. Hennes er fra 1860 tallet og oppover, en søt fortelling. 

Hun vokste opp på en Herregård i Värmland.  Mårbacka hadde vært i Lagerlöf sin familie i generasjoner. Der var det tradisjoner som skulle følges, alt av viktige datoer, som jul og nyttårsfeiringer, bursdager osv. Påskekjerringer som kom med påske-brev og mange tradisjoner jeg aldri har hørt om. Morsomt å høre om. 

Selma var fra barnsbein av opptatt av å lese, og hevdet allerede som 7 åring at  hun skulle bli forfatter, når hun ble voksen.  Det var det ingen som trodde på at hun skulle kunne bli en forfatter. Selma var barn nr. fem, i en barneflokk på seks. Hun hadde en hofteskade som gjorde at hun ikke var med i all lek, men leste i bøker i stedet. De tilhørte overklassen og hadde hjemmeundervisning med guvernanter/lærere, de lærte skriving, regning, historie og naturligvis fransk og engelsk.

Faren hennes ble syk da hun var 10 år, da leste Selma hele bibelen i håp om at faren skulle bli frisk. Flere morsomme historier om faren. Eks: Løytnant Lagerlöf må orden opp: I Sunne er det noen barn som hadde malt Prestberg sin husbåt, rød både utvendig og innvendig med Falunrød-fargen som man blandet selv. Faren ble tilkalt for å ordne opp i dette, men Prestberg hadde glemt å ha rugmel i malingen, så malingen den regnet vekk. 

Selma har blitt 13 år og skal være med på ballet i Sunne, hun ville ikke, med ble med i nydelig kjole. På grunn av beinet sitter hun bare og ser på, danser ikke. En bok full av mange morsomme historier som vi kan dra kjensel på i flere av hennes bøker. Andedammen som blir inspirasjon til boka Nils Holgersson forunderlige reise. Gøsta Berlings saga ser jeg også for meg når jeg lyttet til lydboka om folkene der. Huset Lagerlöf var fult av mye folk, og gode historier. Bøker jeg har blogget om før av Selma Lagerlöf finner du HER  

Vi vet at i 1880 ble familien nødt til å selge Mårbacka, men Selma ble en stor forfatterinne og kjøpt tilbake Mårbacka, som i dag er museum. Selma Lagerlöf (1858-1940), en viktig forfatter. I 1907 ble hun æresdoktor ved Uppsala Universitet. Fikk nobelprisen i 1909 og ble medlem i Svenske Akademiet i 1914. Mer om henne HER 

Lest av Cecilie Løkkeberg i 6t. 13min. Storytel lydbok. En koselig bok, fra gamle dager.

søndag 16. oktober 2022

Gaute Heivoll "Dine ord"

En skikkelig følelsesladet og fin fortelling 

En ung kvinne har blitt hyret for å bistå en eldre blind mann til å skrive på maskin, være hans sekretær når han forteller innholdet i det som skal bli til en bok. Han har tidligere utgitt tolv bøker, men da er det kona Terese som har skrevet dem ned, når han diktet manus. Den unge kvinnen og forfatteren forblir navnløse.

Han bor i et dårlig hus på landet, med vedfyring og utedo. Han leier gården til Ågot, en enke på 86 år. Mannen til Ågot er død og hun har husdyr og en gammel hest. Ågot viser han rundt i huset og han vil gjerne bli kjent i fjøs og låve, for han vil stelle dyra hennes. Ågot vet at han har kone og to barn i byen hvorfor vil han bo her på landet og stelle dyra?

Det var Terese som viste henne rundt i huset på landet, og nå skulle hun overta hennes jobb med å skrive ned det han fortalte. Det ble lange dager, hvor mye ble forkastet og brent i ovnene, noen dager alt hun hadde skrevet. Så var det å starte på nytt neste dag. Han hadde vært sjømann i to år, han hadde sterke opplevelser fra den tiden. Hun trodde det skulle komme mange å avbryte dem, han var en kjent forfatter, det kom ingen innom. 

Hun så for seg han på båten der han forteller så levende og nøyaktig fra tiden som sjømann. Fra ulike situasjoner, fra båten og en ukjent verden. Hun ble grepet av fortellingen, men måtte rekke bussen hjem til byen og moren som ventet henne.

Moren sørget over mannen sin, hun var så ensom og ville at datteren skulle være hjemme hos henne mer, særlig på dagtid. Det nærmet seg jul og det var alltid faren som hadde skaffet juletreet. Men, hun måtte jo jobbe, kunne ikke bare ta seg fri. Moren tror at hun har kontorjobben i byen enda. Hun kommer i ei skikkelig knipe, skal hun fortelle moren sannheten?

Jenta flytter til forfatteren for å slippe moren og den lange reiseveien ut på landet. Det blir noe intenst i fortellingen da hun også forteller sin historie. Den slutter ganske intenst, uventet og trist.

Utrolig bra skrevet, jeg fikk mange fine bilder i hodet av teksten hans og alt som sto mellom linjene. Gaute Heivoll er en dyktig forfatter, jeg har lest mange av bøkene hans tidligere.

Denne var veldig bra!



Les gjerne andres omtaler om boka: Tine
Lest som bok i BookBites, utgitt 2022 på Tiden Forlag. 

fredag 14. oktober 2022

"Tillintetgjøre" av Michel Houellebecq


Et dypdykk inn i fransk politikk, og familietragedie

 Vi er i Paris 2027. Presidentvalget nærmer seg, masse data-angrep i form av videoer florerer på internett. Ulike videoer, men særlig er det en video som utpeker seg som groteske, en halshogd med giljotin, av presidenten. En andre hvor man ser flyktninger, ca. 500 afrikanske flyktninger dør ute på havet. Filmen er uten lyd, man hører bare bølgeskvulp. De følger med kamera hvordan alle flyktningene dør, de som ber om hjelp ble skutt av maskingevær. Hvem kunne man mistenke, hvite makt folk?

Hovedpersonen i boka er finansministerens nærmeste medarbeider Paul Raison. Han er gift med Prudens. De bor i en stor leilighet i Pariser, de er barnløse og lever hver sine liv og har kun kjøleskapet felles. Ekteskapet har dødd ut på innsiden, men de opptrer som de er gift utad. Prudens har gått inn i en sekt, jeg skjønner ikke helt hva slags sekt det er. 

Faren, til Paul har får et hjerneslag og han drar hjem for å se til faren og eventuelt hjelpe til. Han har en søster Cecil, deres mor er død. Faren har ny kone Madeleine og en de har en voksen halvbror. Faren son heter Edouard har jobbet i overvåkningstjenesten. Han har blitt lam og mistet taleevnen. Edouard blir forflyttet til et pleiehjem og han har noen mapper med hemmelige dokumenter. De papirene er Paul sin sjef svært ivrig etter å få tak i. Kan de ha noe med et Cyberterroren å gjøre?

Det blir utrolig mye snakk om familierelasjoner som skranter, religions snakk og utrolig mange av Paul sine ville drømmer som er beskrevet ned til minste detalj (så det blir kjedelig). Utrolig mye surrealistiske drømmer.

Politikken som Paul jobber med og framtidsvyer om hva som kan skje er spennende på mange måter. Særlig alle data angrepene, terroren som herjer og det er nevnt flere referanser til Danmark og Norge, spesielt A. B. Breivik osv. også hvordan man ser på flykninger som invaderer Frankrike. 

Det blir kanskje litt vel mye snakk om kjønn og elskov, søken etter det perfekte. Det er først når Paul blir alvorlig syk at Paul og Prudens finner tilbake til hverandre, kanskje litt for seint??? 

Jeg synes at selv om boka var litt for langdryg. Den var innom mange temaer, stadig noe nytt som jeg synes ble slengt opp etter hvert, uten at de helt ble fulgt opp videre og da svært kort. Dette gjelder både familien sine problemer, hans problemer, politikken osv. Hovedpersonen Paul ble jeg egentlig ikke kjent med, han ble litt for spesiell for meg. Den politiske situasjonen klarte jeg ikke helt å tolke og hvor han tilslutt i boka avsluttet med en kjærlighetshistorie, som tydelig var skrevet av en mann og hans drømmer om hva god/ekte kjærlighet er.

Har bare lest en bok av denne franske forfatteren før  Serotonin den likte jeg fantastisk bra. Han skriver godt, og for øvrig er han god til å skildre fremtidige frykt scener og psykiske reaksjoner.

Lyttet til lydbok fra BookBites, spilletid 19 t 12 min. Innlest av Håkon Ramstad, bra innlest. Cappelen, utgitt 2022


Andre som har lest boka, les gjerne hennes omtale: Tine

mandag 10. oktober 2022

Maja Lunde "Drømmen om et tre"



4. boka i Klima serien. 

Her møter vi igjen Louise og David fra den BLÅ boka.  De kom til Svalbard da Tommy var fem år, de var noen av de siste som ankom Longyearbyen, før øya kuttet kontakten med resten av verden. De hadde vært i Norge i fire år, men slo seg ikke til ro der fordi det var et lovløst land, men roen fant de på Svalbard og paret fikk to sønner til, Henry og Hilmar. 

Historien hopper frem og tilbake i tid, steder og hendelser, men man kommer kjapt inn i det. 

Longyearbyen 2097.  Tommy er fem år gammel og ser noe grønt i container-havnen? Tommy og Rakel er to små barn som begynner å sloss om det som Tommy finner i fjæra, det viser seg å være et tre. Farmor kommer og skiller dem. Rakel er en jevngammel jente.

Longyearbyen 2110.  Tommy, brødrene og farmoren er hvelvets frøvokter på Svalbard. Longyearbyen har blitt rammes av en katastrofe. De er til sammen seks personer som lever i dette øde, golde landskapet. Men de har en skatt de vokter, frø-kammeret. Opphavet til alle frø slik de har vært. Ut fra frøbanken kan man skape nytt liv, med enger, blomster, grønnsaker osv. - nytt liv i verden.

Tao mistet sin sønn for tolv år siden. Hun ble deprimert men får en dag beskjed om å lede en ekspedisjon mot nord, der de det skal være et frø-lager. Til Svalbard og frøene drar en liten ekspedisjon. En lang tur rett før vinteren setter inn, så de har bare et par dager å være på Svalbard, men det ble litt lenger. En dag da Tommy og Rakel har vært i mormorens hytte i Bjørndalen ser Tommy at Tao sitt skip forsvinner i det fjerne. Tommy, ser båten på havet og roper til brødrene sine: Henry! Hilma, kom tilbake! Tommy får radiokontakt med Tao etter hver. De har tatt med seg de tre foreldreløse barna og var på vei hjem til Kina. De viste at vinteren kommer så raskt på Svalbard og Mei-Ling (skipperen) torde ikke være der mer, redde for å fryse inne med båten på havet.  

Tommy føler seg alene og tenker på alt faren David fant på, og lærte han opp i. Moren døde i en vanskelig fødsel da Henry ble født. Her skjønner vi at lege og hjelpemidler som vi har i dag,  ikke var tilgjengelige mer, det var kun kniver og rå muskelkraft som var tilgjengelig. 

Tommy måtte ta mye av morsrollen, sammen farmor. Faren ble deprimert og var ikke mye til hjelp. En sterk fortelling, om overlevelse i isødet på Svalbard. 

Tao sin reise hører vi i korte trekk om, de brukte 25 dager fra Sichuan til Svalbard. Men militær biler gjennom et nesten øde Kasakhstan, til Russland og videre til havnen i Arkhangelsk. Med mange uhell og angrep fra desperate folk i nød. Ombord på skipet sover hun godt og tenker ikke så mye på sønnen og mannen sin, begge døde.

Vi får innsikt i hvordan landskapet har endret seg på Svalbard, med mer regn og mye snø. Rakel sine foreldre døde i et jordskred. De hadde vindkraft og solstrøm, men batteriene ble dårligere og dårligere. Tekstilene var gamle og gikk nesten i oppløsning. Det var gjenbruk på alt og en dag tok dette slutt og var utslitt. De forberede seg på å måtte skaffe alt fra naturen som de trengte. Ungene ble lei av å høre om alt de voksen hadde før, rette spiker, sytråd osv. det var bare drømmerier og prat for dem. 

De har fortsatt Svatsat, litt radiokommunikasjon med omverden. Tommy snakker med Tao på radiorommet. Hun vil snakke om hvorfor alt på Svalbard ble avstengt 1946. Om kineserne som etablerte seg der i 2039. Da flyttet det Kinesere inn i de fargerike husene og drev forskningsstasjon i Longyearbyen. Hvor bra det var, og ungene som lærte seg norsk, engelsk og kinesisk på skolen.

Farmoren var en engasjert kvinne og ble hun assisten, så leder for frø-lageret., Tommy fikk være med en gang inn i frø-lageret, da var han 15 år, han husket alle detaljer og farmorens fortellinger om frøene og frøenes betydning for den industrielle revolusjonen osv. Tommy ble imponert over alt hun kunne av historie og kunnskap hvor viktig frøet er som opphav til all levende organisme. Hun ville lære han opp til å overta frø-lageret en dag, når ikke hun klarte mer. Hun lærer han opp som frøvokter, men en dag er det noen som vil ha de frøene, men er han villig til å la de få alt?

Folk levde fra hånd til munn, slik Manfred gjorde. Han plukket forsiktig overskuddet av egg fra fuglene om våren, og duna når de var reist om å høste. Slik kunne han forsørge familien på fire ved å bytte varer. Han var den første som fikk sykdommen som så mage døde av, en pandemi ...jeg sier ikke mer om det. 

Farmor og de tre guttene flykter ut av byen. Farmor kommer og går, og hun overlater et enormt ansvar på Tommy. Rakel og Runa har ligget i skjul, så de flytter også inn i hytta deres. Rakel og Tommy skyter et reinsdyr og blir venner igjen, så er de seks personer i ødemarken. De opplever en triller-drama/katastrofe situasjon, men de klarer å takle de mest utrolige situasjoner.     

Tommy er en helt spesiell gutt, jeg føler så med han og synes så synd på han, han er ungdom men har også ansvaret som tynger han. Hans kjærlighet for brødrene, bøkene og hans fascinasjon om botanikeren, frø-samleren Vavilov og hans fortellinger. Hvordan Tommy steller i drivhuset der han jobber hver dag og undres over naturen, er nydelig fortalt. 

Tommy er fremstilt som en skjønn ung mann som vet hvordan man skal behandle barn, han er så god og snill at jeg føler så med han. Han er opptatt av at alle skal ha det bra. Fine medmenneskelige og psykologiske skildringer av livene deres, det er Tommy vi blir mest kjent med. Rakel har et litt vanskelig lynne og er litt skarp i kantene. 

Tommy strevde for at alle skulle ha det bra, det gjorde Tao også på sin måte. Noe gikk aldeles galt......

En fantastisk historie skildres om hva som kan skje på vår jord. Arts mangfoldet som er ligger i frøene for naturen er utarmet og mange av de naturlige artene er borte. Folk sulter på jorda og det er kriger og uår, er det ikke det vi hører om på radioen?

En fantastisk bok som grep meg voldsomt, jeg klarte ikke legge den fra meg. Det er faktisk første boka jeg har klart å lese ferdig på telefonen, men den var så spennende så det var ingen valg. En strålende avslutning på serien om klimaet på jorda. Hvordan gikk det egentlig Tommy tilslutt?   

Hvor har David sin datter Lou blitt av, det var hun og faren David som vi ble kjent med i boka BLÅ, den som omhandlet vann, og vannmangel. Den forklaringen savner jeg.  

Utgitt på Aschehoug, 2022. Jeg har lest boka på Book Bites, på telefonen og i Pad, en slitsom måte å lese på synes jeg, ble veldig sliten i øynene.

 

De fire bøkene i klima kvartetten: 

Bok 1: Bienes historie, der ble vi kjent med Tao, hun som polinerte trær, Kina. Veldig bra, 5

Bok 2: Blå, der ble vi kjent med Louise og David. Litt tynn, vinglete fortelling, 4.

Bok 3: Przewalskis hest, Fin, bra og litt av en underlig reise og fortelling, 5.

Bok 4: Drømmen om et tre, Veldig bra, den mest spennende og beste, 6.

lørdag 1. oktober 2022

Oppsummering August og September 2022

 En oppsummering av to travle måneder, derfor ble det for både August og September!

 "Røde orm" Vesterveg" utgitt 1947. F. Bengtsson, svensk forfatter . Om Orm sin reise på vikingtokt fra Skåne og ut i den store verden. Til Spania, Danmark, England, om store slag og kristendoms inntok, som ble slutten på Vikingetiden . En fin fortelling. bok 1. 

 Svenske  Karin Smirnoff sin debutroman er 1. bok i en trilogi om Jana Kippo. "Jeg dro ned til bror". En fortelling fra den svenske landsbygda, om hvordan menneskene er mot hverandre, tror de vet alt om alle og en dysfunksjonell familie som bor på Kippo-gården. der vold, og alkohol har regjert gjennom generasjoner.  Utrolig bra!

 "Vi dro opp med mor", andre bok om Jana Kippo, av Karin Smirnoff. En fantastisk bra bok. Jeg vil oppfordrer alle til å lese denne.

Stefan Zweig "Leporella". En klassiker fra en Østerriksk forfatter (1881-1942) en kort fortelling om tjenestejenta Leporella, som får jobb i Wien hos en mann som hygger seg med kvinner bak ryggen til kona. Hun var en sur og bister kvinne Leporella ikke likte. Men, Leporella falt helt for husfaren og forandret seg totalt, da kona er vekk en periode. En psykologisk fin fortelling om hva som kan skje når man ikke snakker om følelsene sin, men holde alt for seg selv. (En kort lydbok, ikke blogget om)


Det ble lite blogging og lesing av bøker i august også, men to ferieturer har jeg fått med med meg i august. En tur til Vestlandet i begynnelsen av August, sammen med Bente til Bremanger. 

Noen dagers rundtur i Dalarna i Sverige, midten av August. På studietur med mine Taiga venninner Ragnhild og Ingema, i slutten av august. Del.1:  Zornmuseet i Mora.   Del. 2: Rättvik og Leksand     Del. 3 Studietur med Taiga


SEPTEMBER:

Graham Greene "Den stillferdige amerikaner" Mai boka i "1001 bøker" i Elidas boksirkel. Tema: ei bok som ble utgitt det året jeg ble født. Fra krigen i Vietnam på femtitallet og om to som forelsket seg i samme kvinne, men hvem var egentlig P.? Lydbok fra Storytel. 

 Karin Smirnoff, En trist, fin og tankevekkende bok om barn som ikke opplever en normal barndom. Enormt spennende og tankevekkende.

  En kort ungdomsroman fra Thomas M. Blatt, De handler om å gå fra barndom til forelskelse, og alt man ikke vet og kan takle av følelser og tanker som spinner. 


             
 "Paradis" av Henrik H. Langeland. 3. bok i Oslo-syklusen. Hauk er fortsatt den harde, nådeløse hovedpersonen, vi har kommet til 1990 tallet.  Vi blir kjent innvandrernes liv, og Amar i denne boka. Menneskehandel, løgner, narkotika, kvinnemishandling og religioner. Veldig spennende!
 "Havets Kirkegård", et skikkelig familiedynasti får ristet seg, for lenge har man hold løgn og usannheter skult, men alt kommer frem en dag. Utrolig spennende og godt skrevet.  

 
Kunstnergruppa Taiga på Nasjonalmuseet, Ingema, Ragnhild og meg t.v. Vi reiste til Nasjonalmuseet for å betraktet Ragnhild Arneberg sitt fantastiske verk, et  broderi som er 28 meter langt og hvor hun har hedrer 200 kvinner. 
 
Ellers har all min tid gått vekk i hagearbeid ute og i drivhuset hjemme. Maling av fritidseiendommen vår, fått inn nye vinduer osv. 

Nasjonalmuseet, 8. september


Kunstnergruppa, Ragnhild, Ingema og jeg dro til Oslo for å se åpnings utstillingen  i Lyshallen.  Ragnhild Arneberg var med på utstillingen med sitt fantastisk stort flott verk. 
Et broderi på 28 meter som viser 200 navngitte kvinner. Broderiet heter "Convention". Hun har utgitt en bok om kvinnene også,  der hun omtaler  kvinnene i broderiet sitt. 
Boka heter: "Convention, en tegning med nål og trå."
Nasjonalmusset i Oslo åpnet 11. juni 2022 

Her ser vi Ragnhild Arneberg foran verket sitt.

28 meter broderi er et ekstremt langt verk, imponerende.
 
Her står vi  foran der vi selv er med i verket.

 Jeg står med et smykke som jeg har laget/hedret: Dronning Sonja med, hun som står ved min venstre side og ser på smykket.
Ragnhild Arneberg med den enormt store veska og Ingema Hoff som er keramiker står med en skulptur.

Her har vi kvinnelige krigere

kunstnere og kongelige


Ragnhild har delt det lange verket inn i grupper med Filosofer, matematikere, åndelige kvinner, feminister, forfattere, vitenskap, musikk, medisinere, designere, sport og teknikk, oppdagelsesreisende, astronomer, frihetskjempere, herskere, den norske gruppen osv.
Fantastisk spennende. 

Håper at det blir stilt ut andre steder i landet og i utlandet, for det er internasjonale kvinner som er med.
Denne utstillingen er nå tatt ned, de skifter stadig utstillinger der.



Siden vi er i blogg-verden så må jeg ta med et innlegg fra en kunstner-gruppe fra Bergen. 
Jorun som har bloggen KK (kvinner&Kultur) er moren til en av kunstnerne og har vært delaktig i produksjonen.

Her kunne jeg skrevet og vist mye bilder, var på Nasjonalmuseet og på Høstutstillingen i går, så kanskje kommer det mer derfra.