mandag 18. desember 2023

"Lungeflyteprøven" av Tore Renberg

 

Var barnet dødt eller levende når det ble? 

Vi er i år 1681, Godseierdatter Anna Voigt, 15 år gammel har født et barn. Hun ble forført av den pukkelryggede gårdsarbeideren på godset, to ganger. Hun skjønte nok ikke konsekvensene av dette.

Ingen visste at hun skulle føde, men heldigvis kom moren hjem, mens fødselen pågikk og hjalp datteren. Barnet var dødt ved fødsel og de gravla det i en ekse i hagen.   

Kokka hadde sett dette opptrinnet og skjønte at her foregikk det noe ulovlig. Barnet ble funnet nedgravd i kjøkkenhagen, det var dødt. Kokka hadde lett etter det med et grillspyd og stukket mange ganger ned i jorda, slik at barnet hadde mange sår, 11 spisse merker i kroppen viste det seg ved obduksjonen.

Anna Voigt måtte drepes, halshugges for å ha drept sitt barn, mente folket flest. Hun og moren hevder hardnakket på at barnet var dødt ved fødselen, men ingen tror på dette. 

Legen Johannes Schreyer, obduserer barnet. Det er han som tar lungeflyteprøven, men ingen trodde på han. Faren til Anna, godseier Hans Heinrich Voigt får advokat Christian Thomasius til å ta saken, men han kommer ingen vei, bortsett fra å trenere saken slik at alt tar sin tid..

Lungeflyteprøven handler om at man kan se om et barn har pustet for egen maskin eller ei, ved å legge en bit av lungen i vann. Vil den flyte?....dette mysteriet kan du lese selv. 

Dette ble en hard belastning for Anna, å gå rundt og tenke på hva som skulle skje med henne var fryktelig. Hun måtte ha rullestol, for beina hennes klarte ikke bære henne mer. Faren må betale overpris for å få den laget, folket støtter ikke barnemordersken. Det tar tid alt med Advokaten og legen vil ikke undertegne protokollen.  

Anna ble hentet og ført til Leipzig. Moren synes mannen Hans Henrich Voigt, han var som en hund, tafatt. Leipzig, Anna har blitt 18 år, det har gått tre år siden barnet hennes ble født, det dødfødte. Det har tatt sin tid å finne ut av hva som skjedde. Soldaten som frakter Anna, synes ikke synd på henne der hun har hadde fotlenke og var bundet på hendene. Det gjør vondt å være sammen bundet, sier hun. Jeg overlevde kopper, og vil overlevde dette også, nå har jeg blitt 18 år. Slik er det når du har tatt livet av ungen din. Du aner ikke hva du har i vente, sier vaktene som svar. Hun ble fraktet til fengselet, til et Fangehull.

Fangehullet var fryktelig, man holder som regel ikke mer enn seks uker i et slik fangehull. De som hadde drept sitt eget barn, ble satt i slike mørke fangehull på ubestemt tid. Hun ble flyttet rundt og kom til Bøddeltårnet. Der ble hun boende i flere år. Fangevokteren Andreas Pottinger, voldtok henne. Hun blir gravid og trodde hun bor i en gjeterhytte, sier Rosina. Andreas ble torturert og forvist fra byen for å ha misbrukt en fange seksuelt. For Anne ble dette svært psykisk vanskelig...

Etter en stund begynner torturen. Skarpretteren forteller de tre stadiene som skal skje.  Først verbal/ psykisk tortur av hva som skjer. Den fysiske vold, svak tortureres og tredje stadiet full tortur. På dommens dag skal de der ute se deg uskadet, sa skarpretteren…. 

Faren forgudet datteren Anna og måtte hevne de som hadde vært involvert, eller ikke støttet han. Faren utførte en makaber henrettelse på Toffen (Han som hadde laget barn på Anna). Lorentz klarer å fange kokka, Elisabeth Wenchel og skolelæreren, og de fikk sin forferdelige straff av faren, noe faren frydet seg over, at de endelig var døde.

Lorentz synes at nå har tre personer måtte lide og ble hevnet, var nok. Voigt lurte amtmannen Abraham Walter bort til brønnen, og han kom. Lorentz møter han og faren hevnet amtmannen, en fiende som ikke ville hjelpe Anna. Husker du datteren min, sier han før han sakte tar livet av han også, nå må du betale, sier Voigt. 

To dommer er avsagt allerede, men hun ble ikke framstilt for skarpretteren da. Det tok to år før noe skjedde. Moren var forbanna og vil se datteren, hun hadde mistet all tro på at hun skulle bli fri. Etter mange lange år ble Anna pisket ut av landet til landflyktighet i to år. Hun døde i landflyktighet i 1691, etter 14 år som fange og utvist. Hun slapp og bli hodeløs, mens moren fikk en klekkelig bot, for å bistå ved den første fødselen som ble tolket som drap.   

Boka bygger på en sann historie, og den er troverdig på mange måter. 

Men, det ble litt for mye utbroderinger om ulike folk, deres vaner, stilling og stand og hvordan de levde. Som for eksempel advokaten Christian Thomasius sin familie osv., og doktoren Johannes Schreyer, han som fant opp Lungeflyteprøven.

 Jeg falt av og til av, når historien ikke var helt kronologisk. Tore Renberg bruker egentlig en ganske typisk Renberg forteller- stil, slik vi kjenner fra de andre bøkene hans, Alt for mange side opplysninger, som kan bli kjedelige, men også morsomme detaljer som spriter fortellingen. Her er det ganske brutale detaljer, noe som sikkert stemmer med tidsbildet og hvordan folk levde, den gangen på 1600 tallet. 

Jeg har hørt denne boka som lydbok, men har heldigvis hatt boka på i-Pad i book bites samtidig. Ellers ville jeg falt helt av noen ganger. Jeg er glad Renberg leste denne boka selv, for han leser den godt. 

 Lydbok fra Book Bites 17t 24 min. 


2 kommentarer:

  1. Fin omtale,Ingun! Jeg begynte på papirboken men måtte over på lyd etter noen uker for i det hele tatt å bli ferdig. Det kan se ut til at vi har samme oppfatning av boken. Det er en god skrevet bok og et interessant tema, tidvis brutale skildringer,men også altfor mye utbroderinger av enkelte folk, som de du nevner. Jeg likte godt språket, selv om det var gammeldags, men som deg, falt jeg litt av. Ser at han skal skrive en bok om Thomasius som skal komme til neste år, vet ikke om jeg har lest nok om ham allerede.

    Ha en riktig god jul,Ingun! :-)

    SvarSlett
  2. Enig med deg, synes alt for mye av boka handlet om Thomasius, så den kommer jeg ikke til å lese. Jeg har aldri brukt så lang tid på en lydbok før, tror jeg. Jeg har lest bortimot alt han har skrevet, og jeg liker skrive stilen hans, men denne gangen tippet det nesten over.
    Ha en fin førjulstid, du også. :)

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!