Øystein Morten "Jakten på Olav den hellige"

                 Ja, hvem var egentlig Olav den hellige? Er det hans rester fra liket som ligger i Norge? 

 Jeg har likt alle de tidligere bøkene jeg har lest av han, men denne bar preg av en litt for teoretisk avhandling. Vi fikk være med rundt omkring, for å prøve å finne ut om Olav Haraldsson som ble døpt i Rouen i 1013, og ble en helgenkonge. Hvor ligger han nå?

Øystein Morten er Religionshistoriker og har prøvd å finne ut av livet hans, hva er sagn og legender og hva er sant. Var han virkelig så brutal og voldsom som vi har hørt om og lest om i Snorre osv. Jeg likte godt å høre om livet hans, har lest en del om denne tiden: Tore Skeie "Hvitekrist"  om Olav Haraldsson og hans tid. De 5.bøkene til Jan Ove Ekeberg «den siste vikingkongen" som handler om broren Harald Hardråde, men hører en del om Olav og familien deres. De 5 bøkene om Jomsvikingene, er litt mer fantasifulle, men har historiske fakta.  

 Jeg synes det var litt rotete fremstilling, Dvs. det hoppet veldig i historiene fra Olav var en ung gutt og var med under stormingen av Canterbury l 1011også følger vi livet hans, ganske så kronologisk og greit. Samtidig beskriver han prosjektet som Øystein Morten og professor Per Holck har med DNA funn, røntgen og karbondatering og leting i ulike kjellere og snakk med diverse folk. Egentlig synes jeg dette var ganske spennende, for hva de kan finne ut av via DNA, men at kvinnens DNA er viktigere enn mannens, likte jeg. 

 Øystein Morten går kraftig inn for å bruke ulik teknologi osv. for å finne ut hvem han var og er hvem er det deler av som ligger i Nidaros? er det Olav? Han har flere morsomme fortellinger som jeg ikke har hørt mye om. Eks: Er det bare vandre-historier som har blitt tatt ut fra bibelen og hengt på Olav? Spennende tenking, og det er sikkert en god forklaring, synes jeg. For Olav er den mest kjente og brutale konge som har kristnet Norge, men var han det hele tiden?  Her hører vi også om at hår og negler grodde, men at det kanskje ikke er så uvanlig... hva vet jeg. 

 Likte alle historien om folk som levde parallelt og hva som skjedde i samtiden, hvordan folk gle glatt fra en allianse også over til motstanderen, uten å mukke. For ikke å glemme alle restriksjonene i samfunnet og storpolitikken. Han var kristen, men med kone og elskerinner, som han levde åpenlyst med, ja det var andre tider. Men, ombytting av likdelene og hvordan de fordelte likdeler var ganske så spesielt.

Øystein Morten skriver lekent og har liker å leke fram smilet hos oss, som leser eller lytter på boka.  

Utgitt 2023 på Spartacus, som lydbok i storytel , spilletid 5t. 58 min. 

Martin Baldysz "Vardane"

 

Et brutalt drap har vært i fjellheimen!

Vi møter Reidar Skåren, sauebonden som lever alene etter at faren døde. Han er en einstøing og har en svakhet, for flaska. En dag kommer presten på besøk, hva vil han egentlig? Det viser seg at han vil ha Reidar med som kjentmann for å lete etter ei seterjente, Kirsten. Det er ingen som ingen har funnet henne, men man er sikker på at hun oppholder seg der et sted, for det har forsvunnet ulike ting fra Stølen i området. Presten Sebastian Ribe og Reidar blir enige om å lete etter henne dagen etter, og de går av gårde. 

Hvor skal de begynner å lete etter Kirsten. Reidar skulle ønske han hadde en dram, for han litt redd for å finne Kristin, som hun drept i fjellet med over 30 stikk med kniv, sier ryktene. Reidar har ikke den kondisjonen han hadde før, men strekker seg langt for å være sprekere enn presten. Han har også pakket med seg både mat, skinn og drikkevarer, noe presten ber han sette igjen. 

De går og går, presten skader foten og de ser lys i en seter. Ei ung jente åpner, men har den ene hånda bak på rygg. Vet du hvor Kirsten er, sier Presten. Alle ryktene som svirrer, sier Indis som presenterer seg etter at hun skjønner hvilket æren de to mennene er i. Hun steller syv kyr og hadde mange geiter, hvor mange har forsvunnet.

Reidar er tørst og finner ei flaske i Selet og drikker av den. Så herlig! Her ligger han i samme senga som seterjenta pleier å ligge i, og noen skremmende drømmer kommer. 

Dagen etter å dra de to videre på leting etter Kristin. Kommer ut for et stygt uvær og hvor er de i fjellet. De finner ei hule og skjønner at der holder Kristin til. Så skjønner vi hvem hun er redd og hvorfor …. 

Litt opplagt og litt spennende.  Men den handler også om tre helt ulike personer som har sitt å stri med, ikke bare ensomhet, men mye mer man ikke kan snakke om …. 

Boka var litt eventyraktig bygget opp, synes kanskje det er mer en ungdomsbok, med oppdragende effekt. Fine beskrivelser av uvær og natur og litt spennende. 

Utgitt 2023 på samlaget, spilletid 2t 25 min, Lest av Anderz Eide

Anne Stine Ingstad "Oseberg Dronningens grav"

 

Nordens forhistorie om tekstiler, fra 1000 år tilbake

Osebergskipets gravkammer er den største og mest varierte samling av tekstiler og tekstil-redskaper som er funnet i en enkelt grav i Norge.

 Fra utgravingen, 1903

 Det er tre forfattere i denne boka, men det er bare Arkeolog Anne Stine Ingstad, sin jobb jeg har vært interessert i å lese om, denne gangen. Hun ble i 1977 statsstipendiat og startet arbeidet med tekstil-funnene fra utgravingene av Kaupang og Oseberg funnene. Hennes del av boka er på 180 sider. Med diverse henvisninger til sine to medforfattere. Professor Emil Christensen og arkeolog Bjørn Myhre.

 I Oseberg-funnet fant de to kvinner begravet. Dette funnet var like ved Tønsberg i Slagendalen. Graven er fra ca. 850 e. kr, men dette gravkammeret har blitt røvet i middelalderen en gang, og ble forlatt i et kaos. Det er tydelig to kvinner som ble begravet der. Antagelig en dronning (en fornem kvinne, der det ikke er spart på noe) kledd i rødt og tjenerinnen kledd i blått. 

Dronningen hadde gjennomgående vakre klær med høy kvalitet, som de bare fant fragmenter av, mange av dem var farget i rødt, det sier noe om luksus. Fargestoffet var krapp, et eksklusivt fargestoff. Fargestoff fer fra en plante, som er giftig, det er røttene som gir rødfarge. Fragmenter av flotte broderier og silke applikasjoner, fantes også i graven.

Den andre kvinnen som var kledd i blått, i fine klær, men av dårligere kvalitet. Blått får man fra planten - Vaid. Frø til planten fant de også i graven.  

Bilder av fragmenter av funn fra Gravkammeret, som er tegnet, slik de tror de var i farger

Anne Stine omtaler mange fragmenter fra billedvevnadene, tepper og andre tekstiler som er vevd i ull og lin, i ulike mønstre, og silketøy og broderier. Der ulla fra Spælsau har hold seg, mens linen har råtnet og forsvunnet. Hun skriver en del om tekstil redskapene som ble funnet i Oseberg-graven. 

Det var to vev-stoler, to rund-vever, båndvever og en brikkevev med 52 brikker. Alt i nydelig trearbeid. Silke-strimlene antar man kommer fra Bysants, (Istanbul) fordi man har funnet lignende i Birka gravfunn i Sverige, en stor silke fragment som nå er bevart i Lyon, Frankrike. 

Ulike vevteknikkene som: to-skaft, fire-skaft som kalles "Krypert" og diverse ulike varianter av krypert teknikker, vises i boka. Men, for å få til alt dette var naturligvis "Håndteinen" et viktig redskap for alle kvinner den gangen. Håndteinen brukes til å lage tråd, fra ull til spunnet trå.  

Hvem var Oseberg-dronningen? Ja, det vet man ikke helt sikkert, men i 1918 mente A.W. Brøgger at graven måtte være Dronning Åsa sin grav. Hun var mor til Halvdan Svarte, de tilhører Ynglingætten dvs. Hårfagre ætten. Dronning Åsa var Gudrød Veidekongens andre hustru, og døde ca. år 850. At kvinnen de fant var Dronning, det kan man fastslå ganske så sikkert. 

Dette er skisser av billedvevnadene - som man kaller "Revlene" antagelig vevet av Dronningen selv, med hjelp av hennes "terner". Disse lå i graven og skildrer ulike scener fra slag og livet ellers. 

En fin bok om Oseberg funnene, med masse skisser, forklaringer og mye man ikke vet med sikkerhet. Dette er en del av hva Arkeolog Anne Stine Ingstad jobbet med. Lest i forbindelse med kvinneprosjektet mitt "Hommage til..."

                    Alle bildene har jeg avfotografert fra boka. Utgitt av Schibsted, 1992. 

Jon Michelet "Orions belte"

En spennende historie om å noen menn som vil leve livet på Svalbard! 

Dette er nok den mest kjente boka til Jon Michelet, den kom ut i 2008 og har blitt filmatisert. Jeg har sett filmen, men den kan ikke måle seg med boka, ikke slik jeg husker den. (Har vært og lånt filme på ny nå)

Boka handler om og fra den kalde krigens tid. Tre kamerater eller kall dem eventyrere Tom som er fortelleren, Lars og Sverre har kjøpt en gammel båt med navnet "Sandy Hook". De har fikset på den og skal dra av gårde, hvor de driver med diverse tuskhandel og lurer til seg jobber osv. De er helt på kanten hele tiden ang. hva de har lov til og hva båten tåler.

Samtidig får vi høre om Tom, eller Tommy som han kalles, hans oppvekst med faren som drakk, mor som døde og han selv som dro tidlig til sjøs. Nå sitter han i fengsel på Bønsen og skriver ned sin historie, som er like så politisk ladet som Jon Michelet selv var. Tom har en sønn som han sette høyt, han bor sammen med moren sin i Tromsø. 

 De tre karene drar til Svalbard, og rundt på øyene, der opplever de litt av hvert. Vi blir minnet om mye som har skjedde på Svalbard med Kings Bay ulykka på 60 tallet og annet. Spennende historisk sett synes jeg, med fine naturskildringer fra livet rundt om på jobb, og søken etter det fri livet på Svalbard.

 Livet er hard der oppe og de bestemmer seg for å sette kursen mot den øde øya Kvitøya. For å skyte noen isbjørner, noe det ikke er lov til. Men det ligger store penger i isbjørn skinn, så de dro. De seiler inn mot øya og ser noe mystisk, det viser seg at det må være noen andre folk der. Men, de ser ingen og får skutt flere isbjørner. Så oppdager de noe mystisk, de finner diverse hemmelige våpen og plutselig er de i en vanskelig situasjon. De angripes av et helikopter og må kjempe for livet. 

Dette ble en voldsom kamp, men de klarte å redde seg til slutt. Det ble store skader på båten og Sverre mistet et bein.

De må til sykehus med Sverre, men det ble mange, mange hindringer på vegen, også kom russerne tilbake, det ble voldsomt…. Tom kommer seg på land og tar beina fatt fra Colesbukta til Longyear byen, finner seg noen fangst hytter på turen, og overlever sult, kulde og vondt bein. Han kom fram etter en forferdelig tur til Longyear byen, og til Sysselmannen for å melde sine venner som savnet....så ble han sendt til fastland. 

En politisk og trist slutt, synes jeg.  

Lest av Mads Ousdal, utgitt 1990 som lydbok Storytel , Boka kom ut i 2008.

April oppsummering 2024

  

 1. mai  kom våren med sommervarme, herlig etter en kald vinter. Dette trengte vi :)

Fuck verden, en ok ungdomsbok, om kjærlighet, trass og oppvekst vilkår.

 Marta Breen Knausgård "Nattskolen" En bok jeg synes var fantastisk bra!

 En vakker og litt trist bok, Brit Bildøen, Tre vegar til havet fra 2018

Niels Fredrik Dahl «Fars rygg» , en følsom og vakker fortelling om å vokse opp i utlandet og ved 12 års alder send vekk for å gå på skole.  

 "Dyrehagen" av Silje Bekem-Flemmen. En morsom og ærlig bok om å få to barn tett på hverandre.

                       

Valerie Perrin "glemt på en søndag", en lett hygge bok, med tre fortellinger, Fransk, utgitt 2023.

 Maria N. Skaranger "Emily for ever" 1. bok  om Em. Bok to har jeg blogget om i  mars.  

 Den siste boka om kvinner og barn denne mnd. Det ble diktboka til Ingvill Hekne. Hun har utrolig mange morsomme refleksjoner om kvinner, og hva livet kan by på og betraktes ut i fra. Hun åpnet en vindu inn i litteraturen jeg ikke har tenkt på." Mora, Hora og Heksa".  

 Det ble 8 bøker denne mnd også. 

Jeg har storkost meg med å male tak, (halvferdig) og ny inndeling av det store rommet i 1. etg, Det har blitt et nytt soverom, som snart er ferdig panelt og  malt,  i Furnes. Så nå går det unna med malerkosten. 

Ellers er det fordypning av, lesing og skriving om, noen nye kvinner jeg har laget smykker til. Det er ikke enkelt å skal si mye om et menneske på et A4 format og helst det enda mer komprimerte på et A5 papir. 

                                  

                                             ØNSKER ALLE EN FIN MAI   :)

Ingvill Hekne "Vi fødte aldri de barna"

En humoristisk, og tankevekkende dikt bok om å være kvinne!

Vi følger livsløpet som kvinner kan ha om seg selv og sine medmennesker inn i tankeverden. Fra barnet, - ungdomstiden med all usikkerhet og opprør, -voksen med alle kravene som man skaper seg eller etterstreber etter, - til refleksjoner over å bli gammel. Hva har vi gjort, brukt tiden til .....  

 Forfatteren begynner med: "Gud skapte kvinnen i sitt bilde og henger det opp over sengen"(referert). Dette var noen tøffe ord, før vi får en beskrivelse av reisen fra frø, til amfibier og fødselen. Barnet vokser til og prøver å etterligne oss på alle måter, øver seg. Det betrakter, hendelser og gjøremål, til det begynner å tenke selv og det blir til et lite opprør. 

Å bli ungdom er en forvirrende tid, her kommer forfatteren inn på mange vesentlige punkter som opprør, miljø, betrakter seg selv, har drømmer og prøver ut livet. Konflikt med mor, som hun tror mor  ikke vet noe om, men hun har vært ung selv og skjønner skuespillet, uten å si det.

Kvinnen er hun tredelt? er hun heksa, mora eller hora? Skriver Ingvill Hekne i boka. Der har hun noen morsomme og fine refleksjoner (sett med et skråblikk). Ulike følelser i meg strømmer på, mange kjenner jeg igjen. Tekstene er ganske så beskrivende på mange måter over hvor ulike vi er og hvordan vi håndterer ulike situasjoner i livet. Samtidig sitter jeg og reflekterer mer over hva hun vil ha fram. Plutselig går det opp for meg at faktisk de tre siste bøkene jeg har lest og blogget etter at jeg leste denne diktboka første gang, har nettopp denne tematikken  som underliggende tema, det er disse:                          

Boka til: Silje Bekeng-Flemmen "Velkommen til dyrehagen, handler om mor. 

Boka til: Maria  Navarro Skaranger "Emily forever" kan tematisk tolkes som hora.

Boka til:  Valerie Perrin,  "Glemt på en søndag", er heksa som drømmer, mikser og leter fram og legger fram ulike historier 

 

Jeg likte diktboka, som ikke er noen typiske dikt, mer små fynd ord som sier mye. Den språklig i kortform, med gjennomtenkte og presise formuleringer. Jeg har storkost meg, og faktisk lest den to ganger, for å få med meg alt. Hun sier mye fornuftig som kan har mange ulike tolkninger. 

Utgitt på Tiden Norsk Forlag 2024. Lese eksemplar fra forlaget

Maria Navarro Skaranger "Emily forever"

 Dette er første boka om Emily, jeg begynte litt feil, startet med bok to om Emily

"Jeg plystrer i den mørke vinden »

Vi møter Emily som kanskje ikke er den skarpeste kniven i skuffen, slik hun tenker og handler, men jeg må innrømme at jeg ble litt engasjert i hvordan hun skulle klare dette. Hun er 19 år gammel, gravid. Faren er Pablo, som flyttet veldig raskt inn til Emily etter at han ble venn med henne, men hun vet ikke helt hvem han er og hva han driver med. Så en dag blir han arrestert. Pablo blir tatt av politiet, ant for salg av narkotika og blir satt i fengsel, mens Emily går gravid.

Moren til Emily bor like ved, men flytter midlertidig inn til datteren. Moren Sidsel og Emily har ikke egentlig god kontakt, for Em oppfører seg som en tenåring mot moren, hun er fremdeles i ungdoms opprør mot henne og hennes meninger. Emily jobber på Kiwi og innehaveren der er flink til å hjelpe henne og støtte henne, det prøver også en av naboene, (Jan, som hun kaller presten) i blokka og gjøre, men det er ikke lett…. 

Emily må til politiavhør og vet ingen verdens ting, hun hadde nok ikke skjønt hva han drev med, men viste at han ikke hadde noen vanlig jobb, slik hun har på Kiwi. Hun opptrer som en naiv jente hos politiet.

Hun forteller jordmor at hun er alene om barnet, og skal nok klare det. Moren hadde jo klart å være alene mor for henne, så det skulle nok hun klare også. Det ble fødsel og Emily får barnet, en sønn, Liam. Det virket ikke som jordmoren trodde hun ville klare det, men Emily takket nei til noe hjelp.

Hun har ingen venninner, men går rundt på kjøpesenteret og turer med barnet. En dag treffer hun ei annen jente Alexa,  som har et lite barn, hun besøker henne...

En trist, og litt vond historie om ensomhet, utenforskap og hvordan hverdagene arter seg, der hun strever med å finne ut av livet sitt. 

Etter 7 år vil Pablo møte Liam, tenker Emily, vil det bli et vellykket møte. Det første møte er nok ikke enkelt, et møte med en fremmed mann. 

Bok 2 er denne: "Jeg plystrer i den mørke vinden »

Lydbok fra lydbok forlaget, utgitt 2021. 3t. 20 min. lest av Silje Storstein

 

Silje Bekeng - Flemmen "Velkommen til Dyrehagen"

 

Lisa som var fast bestemt på at hun aldri skulle ha barn, men så ble alt snudd på hode.....

Lisa og venninnen Ida var enige om de aldri ville bli "slike kjerringer som vagga rundt med diger mage". Men så en dag traff Lisa en mann, Eike som gjorde inntrykk. Da ble det leilighet, barn ikke bare et men to, før man viste ordet av det. Ida mistet venninnen Lisa lenge, hun hadde nok med seg selv og barna. 

Dette er en humoristisk, en forklarende og kanskje en skremmende bok om å føde barn.  Hun forteller om følelsene ved å være  gravid, fødsel, hvordan kroppen endrer seg, hvordan folk så på henne osv. Graviditeten var en lykkelig tid, hun blomstret og synet av seg seg i glassrutene med struttende magen gjorde henne godt. Men menn sluttet å snu seg etter henne. Fødselen, den var ikke hva hun ventet, men et helvete inntil barnet var der og alt var bare lykke. 

 Etter hvert når barna begynner å kravle rundt, har sine egne små dyr. Hun er ganske opptatt av naturen og alt som har skjedd der, Eks: med dyr, atmosfæren, maten vi spiser, og de som sulter. Alt dette får den eldste Alma med seg og de klager i barnehagen over at hun snakker om så mye rart og har så mange rare spørsmål. 

Lily kommer raskt etter Alma, og å ha to tette barn er nok heftig, hvor alt går på autopilot, uten at man tenker på hva skal man må ta med når man går ut en tur med barna....tusen ting, fra leker, bleieskift, kjeks, drikke, våtservietter osv. osv. Mange slitsomme tanker i hodet, med frykte for at noe skal skje, hva mener barna, gir de dem nok kjærlighet Osv. 

Eike var en mann som sto på og hjalp så godt han kunne, trodde han, Han så ikke de samme kravene som barna hadde, som Lisa. Vi er nok skrudd litt ulikt sammen, vi kvinner og menn, eller er det oppdragelsen vår?

En bok som forteller på en morsom måte og har utrolig mange sannhets-trekk i seg, ikke bare hvordan kroppen og, ja alt av det man før synes var normalt får man et annet syn på, og man oppfører seg kanskje litt  annerledes i forholdet til de man omgikk før, venner, venninner, søsken, foreldre. osv.

En original bok som jeg absolutt synes var morsom og genial på mange måter. Hun satte så mange ting i perspektiv på en morsom måte. Den var ærlig og godt skrevet. 

Jeg hadde ikke trodd at denne lydbok skulle bli så morsom og informativ på mange måter, for jeg har aldri født barn. Men jeg kjenner meg igjen i mange situasjoner.  Vi adoptivbarn tre barn som kom samtidig (de var 2. 3. 7 år) og vet akkurat hvor vanskelig det er å være der for hver enkelt, - til en hver tid, med sine krav, spørsmål og ønsker. De var spansk talende, og det var en del kollisjoner språkmessig, helt i starten. (det det gikk faktisk veldig raskt over). 

De små ting husker jeg, som feks:. Mer en engang opplevde jeg at når alle var pyntet å klare, for å gå feks: i selskap, 17 mai osv. Stod jeg der og hadde ikke tenkt et sekund på at jeg måtte være ferdig også, oy hva skal jeg ha på meg ... Man lærer slikt også etter hvert. Vi er noen rare dyr som klarer å innrette oss utrolig bra, bare vi får i oss mat, drikke, kjærlighet og varme.

  

Utgitt på Gyldendal 2019,Lydbok fra  Storytel 2021.Lest av Fanny  Vaager, 

Valerie Perrin "Glemt på en søndag"

En litt rørende historie med tre fortellinger fra en liten landsby i Frankrike.

 

Justine sine foreldre er døde, derfor bor Justine og fetteren Jules sammen med besteforeldrene. Foreldrene til Justin og Jules hadde fedre som var tvillingbrødre og deres koner døde i bilulykken. Alle fire satt i bilen på vei til en barnedåp da de kolliderte med et tre. 

Denne boka er bygget opp av tre historier som flettes sammen. Den ene av historiene er om hva Justine opplever i nåtid, som hjelpepleier på sykehjemmet og privat. Som flettes sammen med foreldrenes dødsulykke og hva som skjedde den gang da. Den tredje tråen i historien handler om Hèlèn, en eldre kvinnes historie fra krigens dager. Som Justins skriver ned i sin blå bok. Til å begynne med var dette litt vanskelig å holde rede på i lydbok, men det gikk seg til. 

Justine har nå blitt 21 år og jobber på et sykehjem, det heter Hortensia hjemmet og ligger i Milly. Det er en liten by med ca. 400 innbyggere, hvor alle vet alt om alle. Der trives Justine med å stelle for de gamle. Hun elsker å høre dem fortelle historier fra gamle dager. Hèlèn som snart fyller 100 år har blitt som en venninne for henne, og hun forteller om en kjærlighetshistorie fra krigens dager. Justin skrive ned hennes livshistorie i sin blåe bok, en fin historie fra krigens dager. 

Så skjedde det noe merkelig, for hver søndag dukker det opp slektninger som sørger over sine gamle som har gått bort, men det stemmer jo ikke. "Leonora Gentil er ikke død, se der er hun". Hvem var det som ringte og gav den beskjeden? Det ble politiavhør og oppstyr. 

Justine får høre noe om hva som skjedde da de fire i bilen omkom, for den ble forsket litt på som en sak, og det finnes et dokument på den. Dette sier den ene av politimennene sier uten å tenke seg om. Hun vil finne den mappen, men hvordan? Denne historien rulles opp og vi får vite hva som skjedde og hvem som utførte hva…. overraskende, men sjalusien kan gjør man mye rart med folk..... 

Selve boka har jeg kost meg med å høre som lydbok, den fenga meg ikke så mye i starten, men tok seg opp. Boka har noen triste sider, noen dystre og noe litt krim. over seg som gjør den spennende, der jeg har stått på stilas og sparkla, pussa og malt tak.

Jeg irriterte meg over noen litt tåpelige historier omkring "han jeg ikke husker navnet på"- hun kunne satt et navn på han i stedet for denne dumme beskrivelsen kom om han alt for mange gange, men en søt og litt uventet slutt, som jeg tolket gikk bra. 

En bok til hygge, gode fortellinger, fin komposisjon og fine spenningskurver, med familiedrama, kjærlighet, vennskap, gamledager, svermeri, krigshistorie, forbrytelse osv.

  

Denne boka har samme stemning og veldig mange likhetstrekk med boka: "Å vanne blomster om kvelden" som omhandler ensomhet, foreldre som er døde, kjærlighet osv. 

Jeg vet at det ikke var så mange som likte boka "De tre", som omhandlet mest om vennskap og ungdomstid-voksenliv. Jeg likte den også, for noen ganger trenger man litt søte historier også.

Lydbok fra Book Bites, spilletid 9.09 min, lest av Benedikte Kruse

Niels Fredrik Dahl "Fars Rygg"

En bok om ikke å føle tilhørighet noe steder, og ensomheten som følger!

Faren har vært død i 14 år, men han drømmer om faren og ser han for seg. Hvem var han egentlig? Faren var en autoritær far, som hadde makt både over kona si og sønnen sin, der de bodde i Alexandria, Egypt. Faren tok valg som ikke inkluderte kona eller sønnens meninger, han var mannen i huset og bestemte alt. Dette er en bok hvor etterlatte papirer, fotografier og brev danner grunnlaget for boka. Den forteller om farens oppvekst, savnet etter mor og hans vanskelige følelser for, faren "Dommeren". 

Faren har blitt 12 år, dommeren sier til sønnen sin, "nå har du blitt stor, og moren din har ikke mer å lære deg mer". Far og sønn kjører bil, - ferjer osv. slik de har gjort hver sommerferie i alle år. den lille familien har feriert ulike steder i Norge og gått i fjellet og har fått frisk luft og mosjon i Norsk natur. Denne gangen er et bare de to i bilen, far og sønn som tar turen fra Egypt til Stabekk, der sønnen skal bor hos familien K. De hadde en sønn som døde og han skal få bo på rommet hans. Det skal vise seg at han får bruke mye av den avdødes utstyr  som sykkel, ski, skøyter og klær osv. 

Dette ble en vanskelig tid for gutten, han kunne ikke kodene, hvordan man oppførte seg blant de andre i klassen og følte seg utenfor. Han var svært ensom og ble en ung gutt som på fritiden gikk og gikk, gatelangs for å oppdage nærområdene og naturen. 

Han bodde hos familien K i to år og lærte seg også kunsten å gå på ski, skøyter og ble med i speiderbevegelsen. Han prøvde en gang å bli kjent meden gutt som også var ensom og spesiell. Vi skjønner seinere i boka at han var en skeptisk liten jøde-gutt. (handler om tiden før 2. verdenskrig)

Etter to år kom faren og hentet han hos familien K, og de to kjørte bil ned til Genève, der han ble plassert på en internatskole. Der traff han raskt to elever som også likte å fotografere, og de ble han venner med. Krigen nærmer seg og det murrer i Europa. 

Moren Ellen, fant seg aldri til rette i Alexandria, hennes ekteskap var ingen lykke. Hun var en som ble betraktet som et spøkelse, der hun gikk kledde i hvitt ute om natten ved havet. Faren fant seg en ny kvinne og moren flyttet tilbake til Oslo. Mor, Ellen og sønnen flytter etter hvert sammen i en liten leilighet. Ellen hadde to søstre i byen, men moren er ensom og holder seg mest for seg selv. 

Dette er en roman, med et viktig budskap om å se, og bli sett. Hvor sterke noen kan klare dette, mens andre nærmest går til grunne. Hvor sterkt forhold mor og sønn hadde livet ut, selv om faren gjorde alt han kunne for å få gutten i andre rette miljøer osv. Faren gjorde mye rart, og skulle være den prektige dommer. 

En historie som setter spor i meg, og som jeg nok ikke glemmer så lett, med tanke på at dette var i en helt annen tid enn den vi lever i, i dag. Eller er det fortsatt slik for mange som blir sendt på kostskoler i dagens samfunn også opplever denne å bli skilt fra foreldre og ensomheten?  Jeg tror det! 

En historie som har mye ømhet og fordommer i seg, men også forteller om kjærlighet og humor inn i de mange mørke historiene. Historien hoppet litt frem og tilbake, men det synes jeg ikke gjorde noe. Det ble ekstra fokus og nye detaljer kom inn. En sterk bok som man vil huske en stund. 

Lydbok fra Book bites, utgitt 2023, 7t, 21 min. Forfatteren leser.  

Brit Bildøen "Tre vegar til havet"

 

En bok om å ha en drøm om å skape seg et lykkelig liv, en vond og vakker fortelling.

Vi er på en fugle-stasjon, de er fire som jobber der. Eivind, Emma, dansken Helmer og hun, fortelleren. De fanger fugler i nett og registrere hva slags fugler, hvor gamle, vekt osv og hvor mange fugler, som havner i nettet hver dag os. De som ikke har er merket, blir ringmerket, så man kan følge dem.

Når hun ikke er på fugle-stasjonen, er hun og hunden Isa, ute å går på lange turer som oftes til havet.  Skal jeg begynne å skrive igjen, tenker hun. Hun like å være alene og tar på seg jobber for et forlag, hvor hun nå driver å oversetter en bok fra fransk til Norsk. Hun strever med å finne de gode norske dekkende ordene på norsk, spesielt vanskelig er det til tittelen på boka. Hun finner roen der, men blir litt ensom  når hennes gode venn Olav flytter fra stedet, og inn til byen. Skal jeg ta opp igjen kontakten igjen med Lillian...

-Kvinnen og mannen hennes hadde ventet i fire år på å få adoptere et barn fra Kina. Hvorfor får alle tildelt barn, men ikke de. En dag kom det en tykk konvolutt med avslag på søknaden. Hvordan går det an å få avslag etter at de er godkjente. Hun synes dette var merkelig og blir veldig frustrert (det hadde nok enhver blitt). Hun mener det er en ansatt i kommunene som har bestemt dette og kaller han for Staten. Hun skriver brev og lager støy i systemet. Jobben hennes som lærer, fikser hun ikke mer og rektor gir en lang permisjon. En dag for-følger hun etter han -Staten, hjem til Kjelsås, så nå vet hun hvor han og familien bor. Hun legger først en død katt på trappa, hun vil hevne seg.  Hun finner på de mest utrolige ting på formiddagen hjemme hos Staten. Etter hvert skjønner vi at hun har fikk et nervesammenbrudd, og ble innlagt. 

Folk kommer å går på fuglestasjonen. Eivind jobber mest ute, han har familie et annet sted, med kone og en liten  sønn.  En dag hun og Isa var på tur observerte hun at Emma og Eivind hadde et forhold. Hun skjønner at Emma er gravid, og tilbyr seg å hjelpe henne....

Tre fortellinger som omhandler flukten fra et tidligere liv, men finne lykken ved havet. Der hun vil bli en annen og hjelpe andre.  Paret som ikke fikk egne barn, men vil adoptere barn. En prosess som ble svært endret og endte i et voldsom raseri.  Et følsom og vakker tekst jeg følte meg veldig igjen noen ganger. Livet går ikke alltid på skinner slik man tror, men det finne lys punkt og lykke også....

Storytel, 4t 13 min. lest av Arnhild Litlerè, utgitt i 2018, 

Brit Bildøen fikk: Nynorsk Litteraturpris 2018, for denne boka 

Karl Ove Knausgård "Nattskolen "

                                                       Bok 3. i serien Morgenstjerne

Kristian Hadeland, 20 år flyttet til London i begynnelsen av 1985, han ville bli fotograf. De første årene for han blir litt turbulente. Han dro hjemme den første jula og opplever å høre noe negativt om seg, etter en hendelse på julaften. Han forlater hjemmet uten å legge igjen noe beskjed og drar tilbake til London. Han skal ikke være deres sønn mer, og vil ikke ha mer med familien å gjøre. 

Han traff en merkelig fyr, ikke så lenge etter at han på sensommeren flyttet til London i 1985. Det var Hans, en nederlandsk ti år eldre mann. Kristian elsket manuelle teknikker som fotografi, plater og platespiller osv. Hans var opptatt av den nye teknologien som datamaskinene og alt det andre som vil være med på å endre verden, sier Hans. 

Kristian treffer Vivian via Hans. Vivian er teater-regissør og skal sette opp Doktor Faust av Christopher Marlow, hun vil at Kristian skal ta bilder av forestillingen. Kristian vet ikke helt hva han skal svare, for han synes den historien er så vanskelig å tolke.

Foto skolen har mange ulike gjestelærer og av en av dem får han ikke så god kritikk av, som han ventet seg. Han uteblir fra skolen en stund, for å finne nye innfallsvinkler å jobbe med. Jeg synes det er morsomt å høre hvordan Kristian jobber og tenker ang temaer, i foto med lys, tid, vinkler og komposisjon i sine bilder. En spennende tematisk oppgave han gir seg selv.  

Historien med katten, var litt makaber og var han virkelig så ukyndig som 20-åring, bak grytene. (Moren kokkelerte jo mye skjønte jeg.) Moren ringer og skriver til han, men han bryr seg ikke og svarer ikke. 

Han får til noen fine bilder, en ny veg i livet til Kristian åpenbarte seg .... 

Så en dag skjer det en hendelse med en uteligger ... Hva viste Hans, hva skjedde egentlig med uteliggeren, var bilde i avisa bilde av han? Den hendelsen preger Kristian voldsomt .... Så plutselig kommer politiet på skolen og henter han, men det ble bare en natt, så var han fri mann igjen. Han finner ut at han må bytte navn og kaller seg Kristian Pedersen.

Kristian tar på seg foto jobben av Teatergruppen, som Vivian ville. "Doktor Faust" er et vanskelig stykke å sette opp, de sliter med å få det til, det er så mange ulike temaer som må tolkes i stykket. Han er ganske egosentrisk og jobber bare med sitt, og får aldri levert Vivian bildene.  

Han klarer ikke fotografere på flere mnd., men drar opp til på øya som han husker Emil, fortalte om. Han hadde et hus på Vestlandet, på en øde øy utenfor Førde. Naboen kommer neste dag og presenterer seg, og sønnen Viggo. Kristian sier han heter Arild Kvam, trenger ro til å arbeide med å skrive bok. Et vakkert sted synes han...

Da han kommer tilbake til London er Hans sporløst vekk, ateliet har en annen mann overtatt. Kristian får en pose med noe Hans har glemt igjen, noen kopier.

Det har gått 20 år og Kristian Pedersen har blitt en kjent fotokunstner. Han åpner en retrospektiv utstilling på Moma i New York. Dette var en veldig spennende og godt beskrevet situasjon om hvordan man monterer en utstilling. Hvordan tanker og meninger bak opphenget er utrolig viktig. Han får mye positiv tilbakemeldinger. Dagen etter skal Kristian har en artist talk og der klarer han å ordlegge seg idotisk, og verden følelsene og alt faller i grus.

Ikke bare kunsten, men en mørk og trist avslutning på boka ble det også. Her ser vi hvor kort det er fra man er på topp i livet, karrieren og familiemann, til man faller helt ned og livet endres totalt.

Så hvem var nå denne Hans? Var han en virkelig person eller en slags skybert .... jeg tenker mitt!

En fantastisk fengende bok, jeg ble helt i transe. Her har Knausgård virkelig fått det til med alle de fine skildringene av London, studentlivet, familien sin, New York, karrieren, kjærligheten og fallet.  

Det var inspirerende om alle de gamle engelske forfatterne og musikken han liker. Kanskje jeg snapper opp noen av de forfatterne en dag. Og ikke minst fotografiet, den historie delen og det tekniske. Jeg har undervist i vg. skole i foto selv, og elsker de gamle teknikkene i mørkerommet. Utrolig mye han har satt seg inn i og jeg kan bekrefte at foto-historien, den kunne han. Denne boka har inspirert med til å finne fram fotoutstyr igjen, for de to-tre siste årene har mobilen min tatt helt over, for det er så lettvint og tar fine bilder. Men, å jobbe med speilreflekskamera er noe annet.  

Forlaget Oktober, utgitt 2023, 485 sider. Bibliotekets bok.

Monika Steinholm "Fuck Verden" ungdomsroman

                                                      

         En ærlig og fin ungdomsbok.

Vi møter den 16 år gamle jenta Gunn som har flyttet til Tromsø, etter å ha bodd i Trondheim i hele livet, sammen med moren. De har overtatt bestemoren sitt hus i Tromsø, som er død. Gunn er en villstyring som klatrer opp på byens bibliotek-tak, og plutselig kommer det en gutt opp også. Det ble det naturligvis avis-skriving og oppstyr av. 

Gunn kjører rundt på en liten traktor og spiller høy musikk av gamle norske stjerner, som nesten ingen på hennes alder kjenner til. Hun har bare båndspiller på traktoren, så da er det ikke mye å velge mellom.

Moren, Chris fikk Gunn som svært ung, men hvem er faren hennes? En dag moren og Gunn skal kle seg ut finner Gunn et bilde av en mann som hun tror er faren, i bestemorens kåpelomme  …. Moren vil ikke si hvem faren er, hvorfor vil hun ikke det?

 Moren er mest opptatt av å snakke med fremmede menn på telefonen, og kler seg som en ungjente, ekstremt utfordrende. Mor og datter blir betraktet av fremmede, som to søstre.

Niklas er gutten som kom opp på taket, han går i samme klasse som henne, men han er mest opptatt av gamlekjæresten Kari Anne som han nærmest forfølger. Gunn synes han er sykelig sjalu, men det vil han ikke høre på. Boka handler en del om forelskelse og kjærlighet, mange har et savnet etter å bli sett og å få kjærlighet fra de foresatte. Gunn sin beste venn er måka, som hun kaller mormor. 

Mange morsomme konflikter ruller opp, ungdomsfester, sjalusi, musikk-korps, lengselen etter å finne hvem far er …. osv. En roman som tar ungdomstiden på godt og vond med alt det innebærer når man ikke vokser opp i et hjem, slik alle andre har det. Forfatteren tar tak i mange typiske spørsmål som ungjenter og ungdom rundt 16 år er opptatt av.   

Spilletid 5t 26 min, lest av Monica Steinholm, utgitt 2018. Fra Storytel 

Mars oppsummering 2024.

Våren er her snart. I går fikk jeg raket i Furnes (fritidseiendommen) på solsiden, herlig!

En  litt trist slutt på Trilogien om Alberte, hun gav etter og dro, men hvor? 

 "Jeg er, jeg er, jeg er et hjerteslag fra døden" Maggie O`Farrell. En biografisk bok om nesten døden opplevelser. 

 Marta Breen "Om Muser og menn" en sprudlende feministisk morsom bok.

 "Hemsøboerne" av August Strindberg, en "1001 bøker" kat 9. 

Maria Navarro Skaranger "Jeg plystrer i den mørke vinden". En bok som var nominert i Lytternes romanpris 2023

Katrine Marcal "Oppfinnelsens Mor. En fantastisk morsom og opplysende bok. Skrevet fra et feministisk synsvinkel. 

  

 Kjartan Fløgstad, Boka han vant: Nordisk litteraturpris i 1977. 

 "1913 århundets sommer" av Florian Illies. En veldig informativ og fin bok. Den skulle jeg likt å eie. Omtale kommer etter hvert, må summe meg litt først.

 Pam Jenoff, "Jenta med blå stjerne" En trist og rørende historie fra 2. verdenskrig i Polen, 

Asbjørn Jaklin "Svart Frost" en krim, med historisk tilbakeblikk. fra 2006 

Det ble påske jobben min i år. Ammehjelpsmykker, som mange jordmødre bærer.

Disse startet jeg å lage for over 40 år siden, og holder på enda.

Når man jobber med slik er det perfekt med lydbøker til arbeidet.

Ellers, mye tid går med til å restaurere, fra ruin til hus i Furnes, mannen min jobber intenst og nøyaktig.

Min jobbe blir maling til sommeren, og det gleder jeg meg til.

Asbjørn Jaklin "Svart frost"

         En Påske krim ble det hos meg i år også, men den handlet ikke om påske.

Boka starter med at står og bjeffer i ett sett, den må ha  «været» noe i det nedlagt fjøs,. Det viser seg at det er en død mann som henger der, drept på en grusom måte. Vi er i Botn, Saltdal i Nordland, like ved den jugoslaviske krigskirkegården hvor jugoslaviske  og tyske soldater ble gravlagt under 2. verdenskrig. Det er gravlagt 1657 personer der.

Aleksander Winter blir sendt på saken, han var tidligere militær (marinejeger) og har omskolert seg til journalist. Han jobber i avisa Nordlys og er på en av sine aller første oppdrag. 

Vi hører om leieren som tyskerne hadde under 2. verdens krig, der jugoslaviske fanger bygget den kjente Blodvegen. Alt det forferdelige som skjedde der og hvordan Tyskerne plaget og pinte fangene. De måtte f.eks. bade en gang i uka i vannet, som om vinteren hold ca. 3 grader. De var utsulta og hadde ingen motstandskraft i seg og ble syke av dette, slik Jovano 14 år gammel ble.  Om en ble syk, kunne man skyte mange menn som straff pga. smittefare, (en dag ble 77 menn skutt) for tyskerne var livredde sykdommer som kunne være smittsomme. 

Bak mange av disse kommandoene sto tyske Chiffer for. Vi hører også hvordan han rømte og skiftet identitet, når krigen sluttet. Men, før det hadde han et kjærlighetsforhold til den 21 år gamle norske jenta Gunvor. De fikk en datter under krigen.   

Aleks vil finne ut av hvem som har drept denne mannen og hvorfor? Han får medhold i avisa til å fortsette å grave i hva dette handler om fra krigens dager. Han får dra til Haag og treffe Henriette Lerke (han har tidligere vært og hørt et foredrag av henne), hun jobber med å jakte krigsforbrytere. Hun forteller at mye henger igjen også fra krigen. Det var saker som strakk seg også fra 1992, hva som skjedde på Balkan, mellom muslimer, bosniere og serbere. Vi hører en del om det. Henriette vil ikke svare når Aleks spør henne om personlige spørsmål ….

 Jeg synes slutten ikke var helt som forventet, skjønte ikke helt at man kan tenke slik? Aleks følte nok på seg at det lå noe i kortene på jaktturen, med faren.... 

Ellers var det en ok krim synes jeg, med flere spenningskurver og gode skildringer av natur, folk og omgivelser. Tematisk synes jeg det var fint med det historiske tilbakeblikket fra 2. verdenskrig og alt det forferdelige som skjedde ang Blodvegen osv. 

Aleksander som slet med PTS etter å ha vært militær i Afghanistan der han så og opplevd mye, som han sliter med. Ettervirkningene etter alt som skjedde på Balkan i 1992.  Faren forteller også om den kalde krigen, den gang da han var militær.  En roman som absolutt ikke har gått ut på dato, selv om det er mange år siden den kom ut, med spenn fra krigen til nå. 

Utgitt 2021 som lydbok i Storytel, lest av Geir Morstad.

Boka ble nominert til Brageprisen i 2006

Pam Jenoff "Jenta med blå stjerne"

En hyllest til vennskap og mot noen klarte å vise under krigen. 

 Krakow 1942, Polen. (Bygger delvis på en sann historie)

Sadie Gault, er bare 18 år gammel og jøde. Hun bor sammen med foreldrene sine i gettoen i Krakow, De måtte flytte, etter å ha måtte forlate huset de bodde i til tyskerne. De har fått høre at alle jødene skal flyttet igjen, ut av Krakow og til interneringsleirer. Foreldrene og en annen familie Rosenberg, har ved hjelp av en mostands-mann Pablo fått hjelp til å komme seg vekk. Fra byens overflate, til under byen, dvs. til kloakknettet under byen. En forferdelig opplevelse og vanskelig ferd. Faren hennes drukner i den strie elva de må over. Etter hver finner de seg til rette, i en tom avstengt side-gang i kloakksystemet. De får mat fra hjelperen sin, men en dag forsvinner han.

 Sadie og sønnen i Rosenberg familien utforsker underverdenen. Sadie elsker å stå å kikke opp på himmelen, gjennom en rist der folk passerte. Tenk den dagen jeg kommer ut herfra, tenker hun.

En dag Sadie står ved risten, stopper en jente opp da de får øyenkontakt, hun stopper opp og de prater sammen. Denne jenta, Ella Stepanek, blir deres hjelper.  De er i under jorda i fire mnd., da moren til Sadie føder en datter. Da blir det mye babygråt og familien Rosenberg blir skikkelig sinte på moren og babyen. Moren tar med seg barnet og vil dra til sykehuset for å få satt barnet vekk, spennende ...Hvordan gikk det med moren og barnet?

 Ella kom fra en velstående familie og bodde sammen med stemoren sin, faren var død. Stemoren hygget seg med tyskerne, hun hadde stadig sammenkomster med tyskerne hjemme hos seg, og mat og drikke var det nok av.  Ella utnyttet denne situasjonen og stjal med seg mat hjemmefra, til de i kloakken. Ella var blitt ensom, fordi hennes tidligere venner ville ikke ha mer å gjøre med henne, pga. stemoren og tyskerne. Men, det blir mer og mer skummet å hjelpe Sadie, for så en dag skjer det en eksplosjoner i kloakknettet...... jeg røper ikke mer. 

En bok om vennskap, og om å hjelpe folk som gjemte seg under krigen, og ikke bry seg om konsekvensene av hva dette kunne bringe med seg, men går på og viser styrke mot tyskerne.  

Boka avsluttes med et møte med en fra som opplevde krigen i kloakken, og ei som ble født i kloakken. Rørende slutt. 

Denne historien har røtter i en sann fortelling, og det må ha vært skikkelig ille. (Jeg ble nesten kvalm bare ved tanken). En fin fortelling, men fortellerteknisk er den tydelig skrevet av en amerikaner, med alt for mange unødige beskrivelser av hvor ille de så ut og hvor vond det luktet der, de skjønner man jo uten at det behøver å fortelles igjen og igjen flere ganger. 

Lest av Hedda Munthe, storytel lydbok 10t 55min, Lydboka utgitt mars 2024, Cappelen Damm