Haruki Murakami « Elefanten som forsvant»

    En svært typisk Mukakami samling med ulike fortellinger. 

 Noen av dem likte jeg godt, andre ble utrolig kjedelige, f.eks. om han som satt og skrev klagebrev-svar, da ble det flere dagers opphold. Ganske absurd, historier han skriver om, men føler jeg lærer meg mer om japanere, deres tanker og samfunn. Historiene om hvordan man som arbeidsledig, får dagene til å gå. Mange har ensomhet som fellestrekk, også der de lever med ektefelle eller søster. Alle de rare jobbene noen har og man kan ha og leve av i Japan.

Andre fortellinger var så typisk japanske at jeg skjønner at Japanere ikke er helt likt land som oss. Eks: om hvordan foreldre forholder seg til barnas utdanning, giftemål og tradisjonen om at de må godkjennes av dem, ha nogen lunde lik status som dem, eller bedre osv.

 Historiene fra drømmenes verden er det også, noen av dem nærmest panikk historier. Hvorfor rane en Mac Donald? var ganske nerve pirrende. "Brenne låver"(låvebygninger, uthus) var nærmere også en novelle i krimsjangeren. Den var spennende oppbygd og tankevekkende, synes jeg.  

Kona som dro til Tyskland/Europa for å besøke søsteren sin, med streng beskjed fra mannen sin om å kjøpe Lederhoser. Da oppdaget hun noe, og foraktet sin mann og dro aldri hjem. 

Mange merkelig fortellinger, men jeg liker disse historiene og lar meg fascinere av dem, men jeg hører bare en av gangen, hver enkelt måtte fordøyes. 

Disse novellene er skrevet i 1980 - 1991. 

Noen av historiene kjenner jeg igjen og utdypet i nyere bøker, eller brukt stemninger fra. 

Hørt  på lydbok fra Book Bites