Isabel Allende «vinden kjenner mitt navn»

 

To historier om barn på flukt fra krig og uroligheter i verden...

En bok om to ulike skjebner, som med 80 års mellomrom opplever ubegripelige ting som barn. Litt tilfeldig plukket jeg ut denne fra bokhylla mi (en bok jeg glemte å avbestille i Bokklubben). Jeg har bestemt meg for at jeg må få unna uleste bøker i bokhylla, tok ut denne boka med en fargesprakende forside, og ante ikke hva den handlet om.)  Da viste ikke jeg at den skulle omhandle jøder og flukt, slik min forrige bok gjorde -Vinner av nordisk råds  litteraturpris 2023 (har ikke rukket å blogge om den enda, kommer).     

Vi er i Wien 1938:

Vi blir kjent med familie Adler, de er jøder og består av Rudolf, Rachel og sønnen Samuel, snart seks år gammel. Samuel får spilletimer hos tanten sin Lea, som er pianolærer og morens venninne. Lea er enke, og tjener til livets opphold ved å ha musikk elever. På vegen hjem fra Lea får vi en vakker beskrivelse av familien Adler sitt nydelige hus i Art Nouvea stil, en fornem og vakker bolig. Vi blir også kjent med faren, vennene deres osv. 

Så kom Krystallnatten og faren forsvinner. Moren skjønner situasjonen og ordner med å få sønnen Samuel på et tog fra Østerrike til England, bort fra nazistene. Moren overlater Samuel til en gruppe som skal redde jøde-barn ut fra Østerrike, og sier farvel til han på toget. Han er fremdeles fem år, men fiolinen sin har han med seg, og den skal bli hans trøst i mange år, og seinere hans arbeid.

Vi hører om hans tid som barn, oppvekst på ulike steder og hos fosterforeldrene som han ble hos. Som voksen flytter han til USA, for å bli kjent med Jazz musikken som imponerer han.      

En annen fortelling fra Arizona 2019:

Anita Diaz på syv år og moren kommer seg vekk fra massakren i El Salvador i 2019. De klarte å flykte mo USA, med toget. De to ble skilt ved ankomsten og moren kom til Isboksen, ufff... Moren forsvant og Anita kom til en flyktningeleir for barn. Der jobbet en sosialarbeider som ville hjelpe Anita for å finne moren Marisol. Dette handler boka mest om, hvor vanskelig det var og hvor korrupt det var i hjemlandet.  Lille Anita er blind etter en trafikkulykke, men klarer å leke seg inn i en magisk fantasiverden. 

 En veldig konstruert historie, med alt for mange navn og unødvendige sidehistorier, som går helt surr noen ganger. Men, når de to historiene i sin enkelthet flettes sammen, og vi skjønner hvem som er hvem løsner fortellingen. (røper ikke mer)

Ikke en av de beste bøkene jeg har lest av Allende, men ser man boka som et tegn og en historie som mange er ofrene og oppleve i dagens verden, men krig og flukt. Har den boka et absolutt dagsaktuelt tema. 

 

Fra min bokhylle, utgitt 2023 Gyldendal på 294 sider.