Denne oppfølgeren, bok 2 i "Bomullskvartetten" ble litt tam
og springende.
Fortellingen om Hilda forsetter, men det er Greta sin stemme som får mest å si her i bok 2. Det er mange gjentakelser fra bok en, og det blir kjedelig, når man tar de etter hverandre på strak arm. Greta som dro til Sverige, men fikk seg seinere en super jobb hos en fremtredende familie i England, der hun treffer mange kjente personer blant annet Elizabeth Taylor osv. Ble hos familien i fem år.
Greta traff en finsk mann, Henry, i London. Hun ble gravid, giftemål og de flyttet til Sverige, til Skellefteå. Denne andre boka i serien "Bomullsenglene" handler om tiden 1950-1975.
Hilda har blitt en eldre kvinne, men jobber fremdeles med harde akkorder og nye krav til effektivisering i Vasa, Finland. Hun hadde et lite eventyr med en 15 år yngre mann, en svært kort periode. Etter det blir det mye sutring og tilbakeblikk på fortiden. Savnet etter mannen Arvo som døde under krigen og barna hennes som hun ikke ser så mye til. Telefonen blir der man holder kontakten, og det er ikke ofte familien treffes.
Jonni, broren til Greta bor i Borås, han har skilte seg fra Lilli som vi ble litt kjent med i første boka. Hilda tok hånd om sønnen deres Gregori. Lilli henter sønnen og Hilda ser ikke mye til Gregori mer, han som hun passet og var som en mor for i nesten 10 år. Hilda følte seg forlatt etter at Lilli kom og hentet gutten. For Jonni ble det et kort forhold med Lilli sin venninne, (fra seminaret) som han også fikk et barn med, men det gikk fort over og han har treffer nye kvinner. Hilda er urolig for sønnen sin og barna hans som hverken hun eller han har noe særlig kontakt med. De har blitt en splittet familie.
Greta jobber også i tekstil industrien og har fått
tre barn, tre jenter. Mannen hennes, Henry er mye sykemeldt, men hva feiler det han?
Han er deprimert, og det gikk ikke bra med han. Det ble en stille gravferd, et
sjokk for jentene. Greta tok det ganske lett. Hun ble sittende ganske apatisk
og tenkte på livet sitt, hvordan kunne hun havne i en slik uverdig situasjon.
Hun skjønner ikke helt hvordan hun har falt fra det herlige livet i London, til
å bli en trebarnsmor og industriarbeider.
Utgitt 2024, Bok nr 3 i serien heter Barnebarnet og har kommet, i 2025.
Bok nr 1, likte jeg best og den har jeg omtalt HER.
Kjære Ingun! Nå har jeg tatt meg tid til å lese de spennende innleggene dine fra reisen til Columbia! For et fargerikt land. Vakkert, men ikke bare idyll for folk som bor der. At barna dine, som ble født der fikk komme tilbake, og hun som var så stor da hun ble adoptert at hun husket det harde livet der før. Det er sterk kost. Det er ikke bare enkelt med adopsjon, men det er alltid flere sider av en sak. Og det så dramatisk ut med bilde av deg med blåveis og sting i pannen, men heldigvis gikk det visst bra.
SvarSlettJeg har ingen planer om lange utenlandsreiser. Vi var på Lillehammer og feiret 17. mai og hadde søskentreff i Drøbak siden søsteren vår som bor i Frankrike er i Norge nå. Hun er nettopp blitt enke. Jeg går dessverre glipp av Litteraturfestivalen i år også. Hadde håpet å få den med meg, men det med hus og hage her i Bergen, må jeg tilbringe litt tid her også. Det var planter som hadde dødd av tørke her mens vi var østpå. Det er ikke så ofte vi opplever. Du sa at boken din skal selges på Oplandia. Er det mulig å få tak i den selv om jeg ikke kan komme dit? Hilsen Jorun
Ingun svarer: Med meg går det bare bra, det synes ikke mer. Ja, dette var en viktig tur for barna, nå er de voksene og skjønner at de ikke hadde det godt når de var små.
SvarSlettBoka har de på Oplandia hele året. :)