En historisk fortelling om kvinners liv
gjennom fire generasjoner fra 1900 tallet i Finland, og Sverige. Om den historiske utviklingen, politikken og
krigene som herjet osv.
I denne første boka er Hilda hovedpersonen, født i 1905 fra Gården Sorala, en gård fra 1500 tallet som lå i
Østerbotten. Finland var svært preget av uår og krig, og det er en historisk
fortelling.
Hilda hadde en spesiell oppvekst. Når hun ble født fikk moren det de
kalte stire-sjuka, dvs. hun ble psykiatrisk syk og forvirret. Moren kunne heller
ikke redegjøre hvem faren var, bortsett fra at han hadde reist til Amerika.
Hilda blir tatt hånd om av den gudfryktige Sanna-täti, som holder orden på alt.
Katten Kisuli var Hildas store trøst, i barndommen. Hilda måtte delta både i slakt,
og alt annet arbeid som måtte gjøres på familie gården.
Året er 1917, det brygger opp til stor krig og mange dør, eller
kommer skadet hjem. Det blir vonde og vanskelige tider for alle rundt henne. Vi
hører om onkler, og tanter som venter på barna sine og all usikkerheten om
de lever, eller hvor de har blitt av.
Hilda, opplever å havne i ulykka, ble gravid og må reise fra
hjemplassen sin og alle slektningene. Hun ble forvist til en annen gård,16 år
gammel. Hilda hadde blitt gravid med konfirmasjons presten, en stor skam.
Hilda tok med seg den nyfødte gutten, men han ville ikke drikke fra
brystet. Husmor på Rikkola -gården hjelper til så godt hun kan, men det hjalp
ikke. Emil ble bare 6 dager. Savnet etter sønnen ville aldri forsvinner
for Hildas minne, men hun snakket ikke mye om det. Arbeidet som taus på Rikkola-gården, var slitsomt og tungt, selv om hun
bare er i slutten av teen-årene.
Helli jobber på gården Hilda kom til, og
sammen drømmer de to venninne om å komme seg vekk. Helli visste om
bomullsfabrikken i Vasa, der kan vi få bo og der er det elektrisitet, sier
Helli. De to jentene hadde helt ulik oppvekst og hjemmesituasjon. Hilda vokste
opp med trygghet rundt seg, mens Helli kom fra en fattig arbeiderfamilie, som
hadde et helt annet sosialistisk politisk ståsted i livet.
Vi hører om utviklingen i Vasa etter den store bybrannen, som raserte
byen, og oppbygningen av den og om Bomullsfabrikken. Fine historiske
skildringer som jeg tror bygger på fakta.
Hilda, liker seg på en måte på den nye gården, men det var slitsomt. Helli
fikk overtalte Hilda, de dro til Vasa, til den Orange Tekstilfabrikken. Hilda
treffer Arvo, på bomullsfabrikken, de gifter seg og får barna Greta og Jonni.
En lykkelig, og strevsom tid beskrives fra årene1923 - 1940, med alle drømmene,
jobbing, barna og kjærligheten til Arvo.
Helli får Hilda med til kvinne-kafeen, der arbeidsforholdene til
tekstilarbeiderne blir tatt opp og de snakker om å organisere seg, få bedre sosiale
forhold osv. De får høre om arbeidsforholdene i Maryland i Amerika og blir litt
skremt.
2. verdenskrig kommer med fly og bombing. Arvo dør og Hilda går inn i
en psykisk krise, hun vil ikke skjønne at hennes elskede Arvo er død. Helli tar
omsorgen for barna og det blir noen harde krigsår i ytterste fattigdom. Hilda
kommer seg på beina igjen, etter krigen.
Hilda og Helli ble med på flere organiserte turer i Finland og
til Sverige, etter krigen. De ser og opplever mye nytt, som et nytt liv med ferie
turer, en ufattelig opplevelse. Hildas savn etter Arvo, Emil og over
Sanna-täti, som også er død, trykker henne av og til ned.
Etterkrigstiden kommer med nye utfordringer. Greta som vil ut og feste,
kle seg slik ukebladene viser. Greta har en drøm om å komme til London. Hun
begynner på bomullsfabrikken, men får etter hvert en jobb hos en overklasse familie,
der lærer hun mye om vin, mat og om å føre seg. Sønnen Jonni sin kjæreste Lilli
blir gravid, de er bare ungdommer. Gregori blir født, men det er ikke enkelt. Det unge paret skaffer seg
jobb i Sverige. I Borås jobber de to hardt og har det bra, mens sønnen deres
Gregori blir boende hos Hilda. På bomullsfabrikken får han være i «barnekrybba»
når hun jobber.
Brev1949, fra Jonni, de jobber hard, men kan ikke komme hjem denne
gangen heller. Håper å komme hjem neste år, skriver Jonni og Lilli. Sverige er
fantastisk, men språket er vanskelig.
Hilda sliter med overgangsalderen, og over utseende som endrer
seg. Datteren Greta, 25 år lever i sus og dus, hun går i delt badedrakt og er ei
fri ung kvinne. Hun tjener egne penger og kan kjøpe og leve som hun selv vil,
og jobber fortsatt i "Villa Sandviken".
Hilda ser for seg livet, hva om hun hadde reist til Amerika? Tenk om
hun hadde emigrert den gangen? Drømmer tilbake om hva hun kunne ha gjort, mens
hun jobber med sterke farger i spolene, i fabrikken.
Hilda fyller 50 år, hun har alltid drømt om å ha ei symaskin. Greta og
Gregori hadde ordnet gaver til mor og bestemor. Hun fikk en hofteholder, og en
Singer Symaskin. Hilda fikk nesten sjokk og hjertebank! Det ble en fin feiring av
dagen.
Historisk øyeblikk. Vasa Bomulls feiring av 100 års jubileum. Hilda
hadde hun fått medalje, etter 30 års jobbing i Bomullsfabrikken, tidligere.
Greta kom og Hilda beundra datteren. Hun så virkelig ut som ei filmstjerne
Greta, hun som ble oppkalt etter Greta Garbo. Jonni var oppkalt etter James
Dean.
Greta har kjøpt billetter til Sverige, men vill videre til London. Hun skal
ut i verden, har skaffet seg jobbe som husholderske hos en familie. Du
kommer nok tilbake sier Hilda? Det vet jeg ikke, svarer Greta. Dette blir
neste bok i serien: «Londonjenta»
Om Boka: En skildring av samfunnsutviklinga, som ikke bygger på en sann
historie, men en samling av og oppsummering av mange års jobbing, om tematikken
om tiden. En miks av hvordan menneskene og brev fra mormorens liv tvinner seg
inn og rundt hverandre, til å bli denne boka.
En bok om vennskap, krig, fred, barn og kjærlighet. Dette ble en fin
historisk bok, som jeg skal lese og lytte videre til. Jeg har både lest
og lyttet til boka, som kan virke svært detaljert som bok, men som lydbok en utdypende korrekthet i sine beskrivelser.
Utgitt 2023, på Samlaget, boka 504 s, lydboka spilletid
15t.