onsdag 17. juli 2019

Setterwall Carolina "La oss håpe på det beste"




Å bli alene med Ivan på åtte mnd, når barnets far dør


En biografisk bok om hva forfatteren selv opplevde, når hun mistet sin Aksel. De var et par som hadde en 8 mnd. gamme sønnen, Ivan. Carolina sov inne hos Ivan om natten pga av han skrek så mye om natten, og hun fikk roet han ned ved å amme han. De var begge utslitt og ikke helt gode venner. Om morgenen skal hun vekke Aksel, han ligger død i sengen 34 år gammel. Det blir naturligvis et stort sjokk for henne.

Boka er skrevet som en dagbok/minnebok til Aksel, hvordan hun opplevde å treffe han, bli kjærester og hvordan de mer og mer ble et permanent par, som kjøpte seg leilighet, fikk katt og etter mye diskusjon ble det et barn, Ivan.
Hun forteller hva som har skjedd, og tiden etterpå. Hvilken tanker og oppgaver hun plutselig sto ovenfor, etter at Aksel døde, alene med lite barn. Mange fine refleksjoner.

Boken er godt fortalt med passe tilbake glimt av livet de har hatt sammen  (2009 - 2014) og det livet hun fikk etter at Aksel døde. Hun føler seg så hjelpeløs og alene i verden, hun har mange som trår til for seg. Hun er litt kontrollfreak, men sorgen, alle tankene og hva hun føler at hun må gjøre, som å flytte. Komme vekk fra leiligheten de bodde i, den skjønner jeg.

Den har et trist budskap, hvordan går man egentlig videre etter et slikt sjokk. Min mening er at hun er veldig selvsentrert over små bagateller. Hun bruker psykologer og hjelpeapparatet på alle måter, litt for mye og hyppig over små ting, hun har jo familien rundt seg hele tiden. Hun sliter nærmest ut familien og venner som bor og ordner opp for henne mye i starten etter dødsfallet.

Hun er litt for kjapp til å ta avgjørelser, tenker seg ikke om to ganger før aksjon. Noe av stoffet er for utbrodert, noe burde det vært strøken fordi det blir for kjedelig, for mange ord om det samme. Vi skjønner jo, uten alle forklaringene.....
Og hva med alle telefonsamtalene og SMS, kanskje kunne hun ha spart tid på og kuttet ned på dem, hvorfor skal man formidle alt med det samme, er det rart man blir tappet av energi. Hun er en selvstendig kvinne på over 30 år. Man bruker opp familie og venner ved å komme med for mye informasjon hele tiden.

Sommerferien med stemoren og søsteren er historien om en alt for bortskjemt jente/kvinne som ikke kunne innrette seg etter andre. Hun er utrolig egosentrisk i sin lille verden, skremmende.
Ja, hun har vært igjennom et voldsomt tap ved å miste Ivan sin far, men hun kan ikke sette seg inn i at andre har det vanskelig eller vil leve sine liv.
Tenk på alle de som får barn alene, eller at mannen din dør og man sitter igjen med f.eks. tre små, da skjønner jeg at dagene ikke strekker til, hun er alene med et barn.
Hun er veldig flink til å gå turer med Ivan, men gir han litt vell mye oppmerksomhet ang legging – mye, dull, dull.

Denne boka har fått flotte omtaler i aviser og i media, men ikke alt falt helt på plass i mitt hode. Hun skriver godt, men for mye følelser, en veldig svak firer er min egen oppsummering over denne boka.

Utgitt på svensk 2018
På norsk 2019 utgitt på Aschehoug
sider 407
Kilde: biblioteket  

mandag 15. juli 2019

Larsen Britt Karin "Som steinen skinner" bok 3




 Folket på Finnskogen bok 3

Hilda sin sønn Lars ble boende hos Lina, mens Hilda dro i tjeneste som "pige" i Christiania. Hun har det godt og trives, men lengselen etter Lars blir for stor når hun hører om hungersnøden, hun sier opp og drar tilbake til Finnskogen. Livet på Mostamägg går videre selv om de må slakte den eneste kua. 

En dag kom Taneli hjem fra straffarbeidet på Akershus, han hadde sonet sin dom. Ti år er lang tid, så Anna som har blitt 12 år skjønner ikke at det er faren hennes. Lina blomstrer og ser lyst på livet. 


Livet i Amerika, ble det så enkelt som de drømmene om? 

Moren til Jussi, Kjerstin og sønnen Erik fikk billetter til Det forjettede land - Amerika, når Oluf døde i mila. Den forferdelige lange båtreisa, og kaoset for å finne frem og mange som skulle lure dem. 
Språket var heller ikke enkelt og det var enorme avstander. Erik sin mor ble syk og sliten av å være på reise og av alt, hun var nær ved å gi helt opp. De følte at de aldri kom seg aldri frem til dit de hadde tenkt seg. 

Jussi som ikke fikk dra til Amerika giftet seg med storgårdsjenta Marit. De fikk flere barn men hun klarer ikke å glemme Edvard som hun hadde med spillemannen Anders og som moren tvang henne til å adoptere vekk.  Hun foraktet sin mor og kuttet kontakten med henne, etter at faren fikk vite om utro skapet i Christiania. Da ble kona kastet ut av Lauåsen av mannen sin og han falt for alkoholen.

Jussi og Marit sitt ekteskap blir problematisk, for Marit utvikler seg til en hard og bister kvinne med alt for store forventninger til han og livet. En dag gjør Jussi noe som virkelig imponerer kona.....og hun skjønner hva hun betyr for han.

Edvard, adoptivbarnet (Marit og Anders sønn) vokser opp i et overklassehjem i Christiania. Edvard tvinges til å spille fiolin fra han er tre år gammel, han får pryl av faren for det minste og holder seg sammen med to fattiggutter, noe han ikke har lov til. Et adoptivbarn som ikke føler at det er på riktig plass i verden.  Sjarmerende scener, når han spiller fele for Anders.


Lina blir etterhvert kjent med Annika sin triste historie og skjønner hvorfor hun er deprimert. Hun får en dårlig følelse og drar for å besøke henne, overtroen har ikke sluppet taket i folket på Finnskogen. Lina og presten vandrer sammen hjem og får seg en viktig prat, noe mannen hennes blir sjalu over.


Her skjer det utrolig mye og Britt Karin skriver så fengende at jeg klarer nesten ikke stoppe lydopptaket med innlesningen av Kjersti Borchgrevink Maagerø, veldig bra!


Utgitt som bok 2011, 3 bok, i serien.
Spilletid 8.17 
Kilde: Storytel

Folket på Finnskogen:
Bok 1: "Det vokser et tre i Mostamägg" utgitt 2009
Bok 2: "Himmelbjørnens skog" utgitt 2010
Bok 3: " Som steinen skinner" utgitt 2011
Bok 4: "Før snøen kommer" 2012
Bok 5: "Det synger i lauet!"2013
Bok 6: "Slik treet faller" 2014
Bok 7: "Kaldere mot natt" 2015

lørdag 13. juli 2019

Louis Edouard "Hvem drepte faren min"


Kan man skylle på andre for hvordan livet har blitt?

Denne boken bygger egentlig på hans første roman "Farvel til Eddy Bellegueule" som han gav ut i 2014, 22 år gammel. I denne boka forteller Edouard om sin oppvekst i nord-Frankrike, om sin familie som er industriarbeidere. Det er med mye vold og en familie uten tradisjon for utdanning og hat til alle homofile. 
Jeg opplever denne boka som en videreføring av hans første bok, hvor han her ser på faren med litt andre øyner. Her blir det nesten et forsvars skrift på hvorfor faren har blitt slik han ble og det som skjer i Frankrike nå..

I denne boka forteller han om sin far, mannen som er sterk, stor mann, med barnslig humor og hans hat til utlendinger, og hans homofobi. Louis skjemmes enda over ord faren har sagt til han, men forteller også om en far som har prøvde å vise han sin kjærlighet, bak masken han bar som familiens overhode. Faren ble utsatt for en arbeidsulykke og ble arbeidsudyktig, svekket, bitter og syk.

Louis bruker faren sin som eksempel på hvorfor Frankrike utsetter de svakeste i dagens samfunn. Han navngir mange av politikerne ved navn og redegjør for synet og sympatien til hvorfor "de gule vestene" har fått en så stor oppslutning i Frankrike.
Det har lenge vært begått urett i fransk politikk og da særlig mot de fattige.  Han viser med farens historie hvordan politikken i landet gjør de fattige enda fattigere, de som er uføre og arbeidsudyktige, mens de rike får skattelette.

En ekstrem liten og kort bok. Med ett er man inne i Louis sin fortellerstil og man blir grepet av hans historie, hvor han viser omtanke og vil se farens gode sider. Boka er i "du" form som et brevrettet til faren sin. En veldig  personlig og god historie.

En god, ærlig og informativ bok! Veldig bra!
ANBEFALES!





Dette er hans tredje bok, den første "Farvel til Eddy..referert til over. Hans andre bok var "Voldens historie".
Meget bra bøker!


Utgitt på fransk 2018
oversatt av Egil Halmøy
Aschehoug, 2019
sider 78
Kilde: leseeksemplar

onsdag 10. juli 2019

Tikkanen Märta "Århundrets kjærlighetssaga"




Märta Tikkanen f 1935 - Märta Eleonora Cavonius født i Finland, hun  har skrevet århundrets vakreste kjærlighetshistorie. 
Om henne: forfatter, magistergrad i filosofi, rektor, journalist og feminist, skriver på svensk og finsk
Hun regnes som en av Nordens viktigste forfatterstemme, hun var gift med en av Finlands mest anerkjente forfatter og avistegner, Henrik Tikkanen. 

Märta Tikkanen falt pladask for denne litt eldre forfatteren, Henrik. Han var gift og hun ventet på han i flere år. Hun ble hans kone etterhvert og oppdaget at han var en skikkelig egoist, en konemishandler og periodedranker som så på seg selv som nesten hellig.

Del av diktet, men denne delen er mest kjent og brukt

Det er Märta sitt eget ekteskap med Henrik som skildres i  denne diktromanen. Hele boka er  som et langt dikt, hvor hennes kjærlighet til han er helt surrealistisk og vakkert skrevet.

Den voldsomme fortvilelsen over sin alkoholiserte ektemannens, kjærligheten og hatet til han kombinert med familieliv, barna som øyenvitner, hun som prøver å skjerme han, forfatterskap og i solidariteten med andre kvinner, hun har et eget liv å leve, ikke være Henrik sin mamma og skyllebøtte. (hun skilte seg fra han etter mange lange år)

 To av svært mange som handler om Henrik og fylla hans (Utsnitt av diktene fra boka)


Dette diktet er et dikt, ble bare to ulike farger.
Jeg er så enig med henne, derfor har jeg beholdt mitt etternavn Kleppan og ikke blitt fru Larsen.


Dette er en diktroman som er skrevet  som dikt og som så etterpå har blitt egne dikt, selvstendige dikt. Denne diktromanen kom ut i 1978. 

Jeg synes den var fantastisk, forferdelig, tøff, åpen, krekende og så underbar , så jeg leste bare noen sider hver dag, første gang jeg leste den. Etter det er denne boka blitt ganske slitt, og aldri glemt. Jeg har tatt den ut av bokhylla for å lese noen dikt eller linjer fra et dikt som kunne passe i min situasjon på meg selv, eller at eleven på skolen skulle få illustrer noen dikt som vi etterpå diskuterte.

Märta fikk Nordiske kvinners litteraturpris for denne i 1979
Dette er Märta Tikkanens mest oversatte verk. Den har blitt dramatisert som teater og vist mange steder rundt i verden i ulike oppsetninger.



Jeg har hedret Märta og har akkurat laget et Hommage smykke til henne, viser detalj av smykket. Sølv, naturstein og koraller. 

Illustrasjonene på forsiden av boka er av Henrik Tikkanen
Utgitt på svensk 1978
Oversatt av Inger Elisabeth Hansen
Gyldendal Norsk Forlag, 1979, 185 sider, 
Kilde: Fra  min egen fra bokhylla

Diktlesersirkelen i juli har temaet:
Levende utenlandsk lyriker som profilerer seg på dikt innen for et eller flere av disse  temaene: Natur, Politikk, Kjærlighet eller sorg. Mitt valg ble denne boka, en diktroman!
Les mer om Anitas Diktlesersirkel 

mandag 8. juli 2019

Larsen Britt Karin"Himmelbjørnens skog" bok 2




Livet går videre på Mostamägg torpet!

Tanelis har meldt seg for lensmannen og får ti år som straff på Akershus festing. Noen har brent ned torpet Mostamägg, men Lina, Jussi og far hans Oluf og de andre barna får opp husene igjen. En dag kommer fogden på besøk, bygger de på lovlig grunn, har de har papirene på hvem som eie stedet?

Lina tar med seg bjørneskinnet til Grundset marten i Elverum, der selger hun skinnet og får et pusterom vekk fra hverdagen på skogen. Spennende og veldig godt!

Det er flere kjærlighetshistorier om folk som vil ha hverandre og får hverandre og tar hverandre.  Klasseskille mellom storbønder og skogfinnene er ofte grunn til at mye går galt, foreldrene som nekter barna ekteskap på tvers av folkeslag og stand. Noe blir det barn av og hva gjør man med dem, adopterer dem vekk eller setter de vekk i pleie/hjelp på gården. For man får få eller ingen jobb som pige om man har med seg barnet sitt.

Hilda er en sentral figur i denne boka, hun ble med barn da alt gikk galt på Mostamägg i første boka. Sønnen Lars ble boende hos Lina, mens Hilda er tjeneste pige i Christiania. Hun har det godt og trives, men lengselen etter Lars er stor.

Slavene på Akershus festning, hugger stein til byens universitet, gravsteiner og figurer, en fengende fin beretning og om Lars sin farmor og hennes innsats.

Mange har drømmen om å få dra til Amerika, det er harde tider i Norge. Jussi er en av dem og tar på seg og jobber over alt for å tjene penger til Amerikatur. Noen drømmer går i oppfyllelse og andre i vasken for han. Moren Kjersti og broren drar til Amerika.

Denne boka skildrer mange års forløp og kampen for å overleve, striden om å bli kristen, skolegang, forelskelse, død og arbeids-skader. Dette fortelles veldig jordnært og godt hvordan deres håp og drømmer er livskraften i hverdagen.


Nydelig innlest av Kjersti Borchgrevink Maagerø
Utgitt som bok 2010, 2 bok, en serie.
Spilletid 7.25  
Kilde: Storytel

Folket på Finnskogen, serien:

Bok 1: "Det vokser et tre i Mostamägg" utgitt 2009
Bok 2: "Himmelbjørnens skog" utgitt 2010
Bok 3: " Som steinen skinner" utgitt 2011
Bok 4: "Før snøen kommer" 2012
Bok 5: "Det synger i lauet!"2013
Bok 6: "Slik treet faller" 2014
Bok 7: "Kaldere mot natt" 2015

lørdag 6. juli 2019

Larsen Britt Karin "Det vokser et tre i Mostamägg" bok 1



Historien om den skogsfinske minoriteten på Finnskogen

Dette er en serie om folket på Finnskogen med syv bøker totalt. Jeg har tenkt lenge å lese denne serien, nå fant jeg hele serien på storytel, så da er jeg i gang.  Finnskogen er grenseskogene mellom Hedmark og Värmland, der den etniske minoriteten fra Finland slo seg ned å starte med svedjebruk allerede på sekstenhundretallet. 
Boka begynner over hundre år tilbake i tid,slutten av  attenhundretallet. . En kvinne føder et barn i skogen, hun må skjule barnet for hun vil ikke si at det husbonden hun har jobbet hos som er faren til barnet.  Ei jente som får navnet Annika, Kvinnen selv kaller seg for Lina.
En dag støter Lina på den fryktede eneboeren og bjørnejegeren Taneli. Det ryktes at han visstnok har et drap på samvittigheten.
Taneli har drept en bjørn og Lina hjelper han med å få det til huset hans på Mostamägg. Han er en liten villmann, og sier han har tempra-mang om han drikker, så det gjør han ikke mer. Derimot er han snill og god mot Lina og barnet. Det blir kjærlighet og sammen bygger de seg en tilværelse.

Det er en hard kamp for å overleve for mange. Hilda er ei fattigjente som flytter inn til dem og hjelper dem.  En dag kommer det to studenter fra Norge og da skjer det flere ting som aldri skulle ha skjedd, både med den ene og den andre...

Lina er en sterk kvinne og med hjelp av Hilda og barna fortsetter de livet i Mostamägg

Dette er en fin fortelling om hvordan livet på Finnskogen antagelig var. Hvordan Nordmenn og Svensker snakket om, så på og behandlet den Finske minoriteten som bodde i grenseområdet. Skogsfiner ble felles betegnelsen på dem og de beholdt sitt finske språk, det var lite skolegang pga. lange avstander. Mange trodde de drev med magi og trolldom, når de gikk i skogen og fant røtter, bær, og annet spiselig. De utnyttet alt og Lina var en god husmor. Sulten og fattigdommen skildres veldig bra og naturlig på en me rivende ømhet og rå måte.

Jeg ble bergtatt! Jeg har bodd litt lenger nord en Finnskogen i nesten 20 år i Elverum kommune og kjenner meg så godt igjen i skogen, naturen, dyrelivet og hva som fortelles av historier.


Nydelig innlest av Kjersti Borchgrevink Maagerø
Utgitt som bok 2009, 1 bok, en serie.
Spilletid 4.45  
Kilde: Storytel


Folket på Finnskogen:
Bok 1: "Det vokser et tre i Mostamägg" utgitt 2009
Bok 2: "Himmelbjørnens skog" utgitt 2010
Bok 3: " Som steinen skinner" utgitt 2011
Bok 4:
Bok 5:
Bok 6:
Bok 7: 

Rindahl Michael "Gammelgresset"

En einstøing ble tvangsflyttet fra øya og alt det kjente. 

Boka begynte litt treigt, med at en mann Edvin Strand på 62 år fra Steigen stal poteter i åkrene til naboene, merkelig? (Man er jo ikke urgammel når man er 62 tenker jeg.) Edvin blir fremstilt litt som en taper, dust. Han gjør mye rart, som å stjele poteter fra naboenes potetåker om natta, sulter seg, har merkelige drømmer og er litt ute av balanse. 

Så får vi vite litt mer om han og blir på en måte kjent med han og hans problemer. Da får jeg plutselig gode tanker for Edvin. Han er egentlig en fyr som man synes synd på fordi han har havnet i en bosituasjon han ikke ønsket. Han måtte for to år siden flytte fra øya han hadde bodde på fordi alt ble nedlagt på øya. Han ble tvangsflytta til et nytt sted, et sted han ikke ønsker å bo, med nye mennesker rundt seg.  Et ensomt hus, hvor han drømmer, sulter, og tar ikke vare på seg selv på en ordentlig måte. Han er redd for naboene skal snakke til han og han er skikkelig ensom og alene, bare vennen Jakob kommer innom.

Søstera Ellinor bor ikke så altfor langt unna, når han er hos henne for å ta opp hennes potetland tar han seg helt ut. Hun har blitt enke og han har lyst til å bo sammen med henne, i trygge omgivelser for søstera han kan stole på. Hvordan skal han få sagt det?
Han skal i 70 årslag til henne, men vil ikke og stikker av og gjør noe heller annet som blir ganske så dramatisk. Røper ikke det.

En sår bok, litt trist om hvordan man opplever å måtte flytte fra alt man har kjært, selv om man bare blir betraktet som en einstøing. Det er en stille beretning om å ønske å få være seg selv, selv om han vil bli sett i sin fortvilelse.
Barndommen hans var nok ikke helt enkel med en streng far som var 60 år eldre enn han selv. Som 18 åring flyttet han til mormoren på 70 år, hun drev posthuset og han tok over både postombæring og huset etter at hun døde ute på øya.

Fortellingen om Edvin ble litt for stillestående for meg i begynnelsen, men tok seg fint opp etterhvert. 
Den har mange fine tanker og refleksjoner i seg. Fine naturskildringer og beskrivelser av sted og mennesker. Den har et viktig budskap i seg om medmenneskelighet, omtanke og om å bli eldre alene et nytt sted.


Bildet fra cover: 
Michaet Rindahl f 1991 er fra Vesterålen. 
Dette er hans første roman

Utgitt på Gyldendal 2019
201 sider


torsdag 4. juli 2019

Vatne Bjørn "Nullingen av Paul Abel"

 



En fremtidsvisjon som skremmer meg, samtidig som den er spennende!

Vi har i boka kommet langt inn i fremtiden og er på midten av det 21. århundre. Teknologien styrer alt og alle.  Et helt nytt univers med mye merkelig teknologi møter oss, etterhvert.
Astrid og Paul sitter ute på verandaen og drikker vin, to flasker for å feire at Astrid har fått ny jobb og skal begynne i Ålesund Tingrett dagen etter. Et ganske så vanlig par som hygger seg, de snakker om løst og fast.

Sjalken, finnes i to former. Paul har den gamle versjonen, en håndholdte som man kan slå av og på. Den moderne som Astrid har fått injisert inn, et stoff «grafin» utenpå hjernebarken, det har hun har betalt nesten en årslønn for.
Sjalken er den kollektive bevisstheten og formidler kunnskap, som samtidig ser hva du og andre tenker, føler, utfører, registrere og gjør opptak av. En skremmende tanke.

Pan - etisk forbund gjør statskupp og hjernevasker alle, men ikke Paul som har den håndholdte sjarken avslått, hjemme.
Boka handler om hvordan det går med dem, når de utvikler seg til to ulike mennesker og lever med hvert sitt verdenssyn/samsyn i dette samfunnet, der alle er Pan folk, slik Astrid har blitt. 

Her skjer det mye spennende angående miljø og miljøvern hvordan dette beskrives. Arkitekturen med glassbygg over gamle Ålesund og temperaturer så man kan dyrke eksotiske frukter ute og mye mer.  Hvordan penger ikke betyr noe, man får mat og belønnes på mengde og kvalitet av innsats, for via sjalken er alt du sier, tenker og gjør registrert. Man lever et gjennomsiktig liv.

Ganske spennende å høre hvordan vi ser på oss selv i Norge, som så unike og fantastisk velutviklet samfunn, i forhold til andre land i Europa. Til hva?
Hvor langt ønsker vi egentlig å gå i den digitale verden? 
Dette er spørsmål som jeg ofte spør meg om når alt skal digitaliseres?
Noen ganger føler man seg totalt utenfor.
Vi har jo tendenser i dag hvis man ikke følger med på Facebook, noe jeg er verdens dårligste til og har mistet mye ved og ikke å være særlig aktiv der, men pytt! Da vil jeg heller være som Paul!

Jeg tenkte at dette ikke var noe spennende bok, for dette er et litt for spesielt tema tenkte jeg. Der tok jeg feil!
En velskrevet, spennende, skremmende og god bok!

Jeg fikk et leseeksemplar fra Gyldendal for et år siden, hadde lest noen sider og gav opp. Men, så var jeg var på Litteraturfestivalen på Lillehammer og hørte Bjørn Vatne lese fra boka og da fikk jeg øynene opp for denne.  Den ble lagt i lesebunken.

Takk for lytteeksemplar fra Lydbokforlaget, utgitt 2019, spilletid 6.46.. Lest flott av Espen Sandvik
Leseeksemplar fra Gyldendal, utgitt 2018, 320 sider

Dette er andre boka jeg leser av Bjørn Vatne, to svært ulike bøker, med Ålesund som felles ståsted.
Han skriver provoserende og god!
Slik skal vi velge våre ofre, fra 2015







Andre som har lest boka: Tine, Anita, og sikkert flere

mandag 1. juli 2019

Juni, oppsummering


Om været i juni kan man kort si: Ustabilt, men mange flotte øyeblikk!



Lucina Riley "Månesøsteren", den femte boka om adoptiv- søstrene. Bok nr 5 i serien. Roman
Denne omhandler den nest yngste adoptivdatteren Tiggy 26 år, som bor i Skottland og finner røtter i Granada, Spania.









 
Woolf Virginia "De dro til fyret".
En stille, rolig bok som det tok litt tid å komme inn i, men med mange fine skildringer av folks tankegang. Roman









 Herrmann Richard "Maria Stuart og hennes verden"
En meget klok kvinne som hadde sterke meninger, men måtte sitte nesten 20 år i fangenskap under Elizabeth 1 av England, før hun ble halshugget. (Kvinneskikkelser/prosjekt) Biografi

Sara Stridsberg "Drømmefakultetet", fantastisk fortelling om en virkelig kvinne som har levd et svært spesielt liv. Det er ingen biografi, men en fortelling om hvordan hun tror hun levde. Spennende, frustrerende sår og vond , men utrolig en fantastisk bok.Roman
Hun fikk Nordisk pris for denne i 2007

En sterk selvbiografi om å bli skutt av mannen sin og å sette seg høye mål "Et helt menneske i en halv kropp" av Anne Grethe Solberg.
Dette var en gripende god fortelling!
Selvbiografi








Kjartan Fløgstad "Grand Manila" boka kom ut i 2006, nå på lydbok på Lydbokforlaget.
En skikkelig fantastisk historisk roman, med mange detaljer fra virkeligheten om industrien og storkapitalismen, endringer i tidsånd og klassereiser.
De som ikke har fått med seg denne bør prøve seg! Den er komplisert å lese fordi den har så mange tråder, men alt henger sammen, så hold ut! Roman





Michael Rindahl "Gammelgresset" Roman, utgitt 2019, Gyldendal
Edvin en mann på 60år måtte flytte fra øya og inn til fastland. det har gått tå år, men han finner seg ikke tilrette. En sår og stille fortelling om hva tvangsflytting og ensomhet kan skape.









Christensen Lars Saabye "Byens spor, Maj"
Bok nr 2 i serien om Oslo.  Jesper har blitt 15 år om familien, vennene, kjæreste og det unge livet. En sjarmerende vakker fortelling.Roman
Ser frem til neste bok, hvor Stine blir hovedpersonen








= 8 bøker, det er  jeg godt fornøyd med!


Juni har vært en innholdsrik fin måned:





Middag-fest på Eckbo, Ris, Oslo. Fantastisk flott opplevelse.

 Maling og beising til den store gullmedaljen, på landstedet vårt, snart i mål.
Toppen skal males til neste år evt. høsten.

God Juli måned til alle!
Jeg håper på godt stabilt sommervær, slik at jeg kan bade i Mjøsa!


Drømmebryllup og midtsommer i Oslo

 Det var litt av en opplevelse å være på bryllup i Akershus slottskirke på Akershus Festning. 
Her øver vennene til Iver Johannes seg før de skal utføre dette til min nevø og hans brud.


Iver Johannes spilte selv på gitar før alt starter. Søsteren Cornelia, med sine barn er brudepiker

 Magnhild følges av sin far ned kirkegulvet, med forlover

 Så ble de viet av presten Tor Arne Berntsen


 Et vakkert par, en vakker stund i Akershus Slottskirke, med flott musikk og sang

Iver Johannes Kleppan fikk sin Magnhild og er så lykkelige

 De slapp ikke gjennom før de hadde kysset

 Bruden takker brudepikene, også bar det videre til fest

 Noen familiebilder: 
Karsten, sønnen til broren min Morten i midten og Odd, pappas fetter

Broren min Geir og søster Anne Kristine

Moren til Iver Johannes, Anne Kristine nyter talen bruden har til sin mann

 Det var utrolig mange som holdt tale av de 120 gjestene.
Brudeparet måtte stadig opp og ned av stolen ....

 Anne Kristine, Iver sin mamma holdt en morsom tale

 Svein Tore, broren min far til Iver Johannes lytter til Wenches nydelige tale (bestemoren til Iver)

Alle koste seg og Iver smilte og smilte.


Broren min Svein Tore, Iver Johannes sin far holdt en fin kort tale
og spilte et flott stykke på fele.

Takk til Magnhild og Iver Johannes og lykke til videre i livet!

 Litt av en fest, utrolig flott!
En opplevelse jeg vil huske lenge!