Anna Bache Wiig "Til Våren" En fin fortellingen om kvinnene og samfunnet - historie og rettigheter fra 1945 til i dag.
Vigdis Hjort " Det gode mennesket"Mest om bøker, men også om mye annet....©
Anna Bache Wiig "Til Våren" En fin fortellingen om kvinnene og samfunnet - historie og rettigheter fra 1945 til i dag.
Vigdis Hjort " Det gode mennesket"En vakker bok om å se mennesket med litt andre øyner, enn å overse dem.
Hovedpersonen er forfatter og liker å stoppe ved den brune baren i Sandvika, før hun skal hjem. Hun er selv på en måte et litt ensomt menneske og skjønner at Ada som også kommer på puben for å oppleve andre mennesker. Forfatteren bruke en del tid der og har med seg lapp topp som hun jobber på, når det er stille. Hun har også med seg hunden sin, som Ada blir så glad i.
Forfatteren skjønner at Ada er ensom og tar henne med på turer med hunden, og hun prøver å komme innpå Ada, men hun er ganske så lukket. Hver lørdag kveld lørdag sitter hun klistra til tv-en og følger veldig godt med, med tippe kupongen i hånda når lottoen kommer opp. Hvorfor satt hun på puben så ofte? Det stemte ikke, hun ble aldri full, men satt der med en øl. Forfatteren begynt å interessere seg i Ada, og etter hvert traff de hverandre utenom puben også, men Ada var ikke så villig til å fortelle om sin bakgrunn, men litt får vi vite.
Klientellet på baren er mange,
noen trygda, noen alkiser og andre arbeidsløse. Det tar ekstra av hver gang
pengene fra Nav kommer inn, da er det fult der og høy stemning. Julaften er hun
alene, barna feirer hos faren, så hun drar innom baren. Der er Ada og så kommer
Drikke-Per veltende inn, kanon full. De tre og bartender Janus server dem en Cognac,
og god jul.
Ada opplever å vinne i Lotto, men det ble også et stort problem for henne. Her er det mye både godt og vondt som skjer, men røper ikke det.
Denne boka setter søkelys på de mange som ikke har
hatt det godt, og sier noe om hvordan mange tolker folk som går på pub og
drikker. Denne boka er både morsom, trist og vakker på samme tid. Den handler
om økonomi, klassetilhørighet og hvordan mange ser på folk som stadig er på pub.
Kan absolutt anbefales, en bok som får en til å se på omgivelsene/naboene osv. med andre øyner. En fin bok som omtaler et miljø fra Sandvika i Bærum, men kunne vært hvor som helst. Vet jo at Vigdis bor ikke så langt fra Sandvika. (på Nesøya).
Cappelen Damm forlag, utgitt 20226, lydbok fra Book bites. Lest av Vigdis
Hjort.
Historien om den spesielle mannen Ture Sølver, (het Arthur). fra Toten-vika.
Ture ble hans navn etter hvert. Han var ikke den
skarpeste eleven på skolen Fredsvold. Etter 6 klasse fikk hans foreldre vite at
det var lite fremgang i skolearbeidet, og det stor fattigdom i familien. Derfor
begynte han å jobbe som gårdsarbeider, der han fikk jobb. I 1916 ble han
konfirmert i Toten-vika kirke, for det var viktig den gangen. Man ble ikke
regnet som voksen før man ble konfirmert.
Han vokste opp under fattige kår og hadde to søstre Hanne og Ida. Maten kom svært ofte i form av fisk fra Mjøsa, så han spiste nok av fisk i barndommen, så han fisket ikke selv som voksen. Han ble sett på som svært spesiell, og det gikk mange fortellinger om han, som Thor Gotaas har samlet i denne fortellingen om han og hans spesielle liv.
Ture jobbet som dagarbeider i Totenvika seks dager i uka som ungdom. Han hadde hørt så mye om Amerika og kom seg faktisk over dammen. Både til Amerika og Canada, men det var et hardt liv så han dro hjem igjen etter en del år. Han hadde opplevd mye nytt og merkelig der, men hadde vonde minner fra en episode der han holdt på å drukne. Han lærte seg engelsk og kunne gjøre seg forstått, etter flere år.
Han kom seg hjem igjen og han forlot livet i hjembygda og bosatte seg i flere falleferdige koier over 50 år. Tures lengste og mest omtalte sted var koia Lusivegg, der han bodde i rundt 30 år. Ei lita koie med jord-gulv og en liten vedovn. Han hogget ved og levde sitt eget ensomme liv der. Det. Det kunne være iskaldt om vinteren og en gang var beina ved å forfryse helt. Da hakket han hull i isen og stakk beina i vannet. Han slapp frostskader på beina sine, han kunne det gamle knepet.
Koia "Lusivegg" lå ensomt til ca. 4km fra butikk, men han trasket av gårde og handlet om han hadde penger. Livet hans endret seg da folketrygda kom og han fikk utbetalt stønad. Det synes han var fantastisk og kunne kjøpe seg radio. Han ble eldre, men takket nei til gamlehjemmet. Han ville bo i koia, og klare seg selv. Men en dag ble han fraktet til gamlehjemmet og der koste han seg voldsom med god mat og egen varmeovn som han skrudde på til 36 grader.
Han ville være i skogen, så lenge han kunne, men
han var tross alt en mann av fellesskapet og hadde kontakt med mange ulike
folk.
En spennende og fin fortelling, litt skremmende at
noen har overlevd et slikt liv, men imponerende skildret i boka.
En underfundig og spesiell
roman om en rotløs jente, og en liten gutt hun skal ta ansvar for.
Denne boka kom ut i 2015 og etter å ha lest "Stiklingen" fra 2023 ganske
nylig, har denne en del likhets trekk som, som -ensomhet, kjærlighet, forholdet
i et ekteskap og om å finne seg selv osv. Her er det også mye kjøring med bil,
en slags Road-story fra Island på Riksveg 1. De opplever mye på vegen, og alt
skjer spontant.
Men, det starter med at hun har blitt dumpet av mannen, fordi han venter barn med en annen kvinne om 8 uker. Litt av et sjokk. Dette er en ganske humoristisk fortelling, om paret som flytter fra hverandre. Hun derimot synes det var greit at han flyttet ut, for hun ville dra vekk til sol ferie og kose seg. Hun er en språk-mektig kvinne og jobber som oversetter, noe hun kan jobbe med hvor som helst.
Hennes venninne Andur har en sønn på 4 år Tumi, med en mann. Nå skal hun føde tvillinger med en annen (ukjent mann), og det er for en for tidlig fødsel så hun må bli på sykehuset noen mnd.
Tumi er kortvokst, syns og hørsel hemmet, men
forfatteren føler at hun må ta vare på denne gutten. Selv om han nesten er
stum, og med svært nedsatt hørsel. Hun har lite peiling på barn, men Tumi får
velge noen tilfeldige tall, på lotto kupongen. Hun vinner mange penger og de
drar av sted på Riksveg 1. Det ble litt av en tur gjennom svarte lavastrender,
øde landskap, ulike overnattinger, underlige folk, og merkelige haikere.
Det er en bok om vennskap, kjærlighet, om å ta ansvar og friheten hun/de tar seg. Forholdet mellom Tumi og denne voksne kvinnen utarter seg, og hvordan hun får mye ny innsikt i livet sitt, og ser sitt eget liv i perspektiv.
Det er en lys og morsom historie, med et mørkt bakteppe over mannen som gikk fra henne, og det tok ikke lang tid før han skjønner at han har gjort en tabbe med å forlate sin kone. For mannen/Thorstein ble heller ikke tilfreds med den nye kjæresten. Det ble alt for mange matoppskrifter til slutt, de kuttet jeg ut.
Vi er i 1945, i
en liten sørlandsby og freden har kommet til Norge.
Krigen er over Ingrid Abrahamsen skal hun gifte seg med kjæresten sin Frimann. Er dette drømme mannen hennes? Alt begynner å normalisere seg, med radioen på plassen sin, slik den var der for 5 år siden. Men hvor er faren hennes, hvor har han blitt av, krigs-seileren kommer ikke hjem, slik alle de andre gjorde.
Når kommer faren hjem? Ingrid vil vente med bryllupet til faren har kommet hjem, men det er det ingen som vil hører på, så det blir sydd brudekjole i falskjermsilke og bryllup ble det med mange gjester. Der dukker plutselig henne gode gamle venninnen Tove opp, men vil ikke bli med inn for å feire Ingrid. Hva skjedde egentlig med Tove, hun forsvant bare under krigen?
Ingrid ble fru Frimann og mannen drev eget Bedrift/verksted, med stadig flere ansatte og mange drømmer. Ingrid var bare 20 år, men hun elsker han over alt på jorden. Ingrid får vite at faren har kommet fra krigen i levende live, men hvor er han? Hun reiser til Oslo for å finne ut mer om det, på toget treffer hun en ung mann hun snakker med, Nils.
Paret flytter inn i eget hus, og hun vil ta utdanning, men plopp, der kom den ene ungen Solveig også Harald. Dagene forsvinner med barn, drømmer om utdanning og alt som skal gjøres i det "ikke" helt ferdige huset, alle kravene om å være den perfekte husmor med vask, sylting, matlaging osv. Det blir ofte litt mye for henne.
En fin skildring av forholdet mellom Ingrid og barndomsvenninne Tove. Hun som hadde vært sammen med tyskerne, hadde hun fått et barn? Nå har hun flyttet Amerika. Både Faren og Tove er i Amerika og Ingrid vil gjerne dra dit hun også. Frimann synes det er en god ide. Ingrid og Frimann planlegger en reise til Amerikas. Frimann vil studere plastikk industrien, mens Ingrid vil treffe Tove og kanskje finne igjen faren sin. Men det ble ikke slik Ingrid hadde trodd, hun måtte bli hjemme.
Ingrid syr en kjole, en fantastisk kjole, litt for prangende, så den blir klippet og sydd om til Solveig. Den skal hun få ha på seg den dagen skolen skal åpne. Og ikke minst er Ingrid opptatt av å imponere den nye læreren. Det er Nils, som hun traff på toget for mange år siden.
En sjarmerende og historisk fin beretning om kvinnene om kvinners status rett etter krigen. Kvinnen hadde ingen ting å si eller kunne kreve. Hjemmet med hus og stell var ofte kvinners tilbud, men Ingrid ville så mye mer. Ingrid var skoleflink, men Frimann mener at det bare var tull at hun skulle lære noe, han bestemte over henne, så hun måtte høre på han.
Når deres datter Solveig flytter til Oslo for å studere i 1968 har vi kommet til en ny tid og holdninger hos datteren, sjokkerer faren.. Det ble som et slag i ansiktet for faren når han hørte om hennes oppførsel. Tenk, Solveig gikk i demonstrasjonstog mot krigen i Vietnam og hun ville leve et fritt og selvstendig liv, i Oslo. Det ble for mye for han….
En historisk roman som skildrer etterkrigstiden og
husmorens rolle i mange hjem, og tiden fram til hvordan vi kvinner har lært oss
til å bestemme over oss selv. Boka er godt fortalt om hvordan livet var i en liten sørlandsby, om
all sladderen, religionen og holdningene som styrte samfunnet der.
Utgitt 2024, tiden forlag.
En veldig flott biografi om" Ole Bull "og hans tragiske liv. Skrevet av Ketil Bjørnstad
Hilde Hagerup "Du eneste" en fantastisk fin roman om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Om deres vennskap/kjærlighet under krigen.
"Sameproblemet" Kathrine Nedrejord. Boka tar opp mange ting som man ikke snakker om i hverken skole og som nabo osv. Hvorfor lærte vi ikke om samenes historie når vi gikk på skolen? En vekker av en bok om et folk som vi har hatt et litt rassistisk forhold til i Norge, på mange måter. Kan absolutt anbefales, hun sier mye fornuftig i denne boka. .
En bok som handler om å være fattig i Norge: Skammen, matkøer, alenemamma, alenepappa, skoleproblemer. Alt de andre har mye, men de som foresatte på trygd kan ikke få alt de ønsker seg. Mange har ikke egen bolig, fordi å leie leie leiligheter i Oslo er ekstremt dyrt. Her hører vi om flere ulike familier som sliter, alle med litt ulike baktepper. Det kan være men har blitt syk, alene med barn osv.
Dette er en fortellinger med åtte historier om å være fattig i Norge.
- Fortelling om alenemora som strever med å
få pengene til å rekke, står i mat kø osv.
- Fortellingen om henne selv, hvor heldig
hun er som har egen leilighet og klarer seg.
- Alenefaren Fredrik har sønnen Georg som føler
seg utenfor pga. de har lite penger og han kan ikke få det
han ønsker seg.
- Noe fakta, om hvor mye /lite man har å rutte med
når man lever av Nav/sykemeldinger ... osv.
- Andrea som prøver å støtte moren sin Mona i
hennes kamp for å få riktig og nok trygd, hva gjør man når pengene stopper?
Andrea kom inn på danselinja og endret seg totalt, får venner (spesielt Ella)
og ser med andre øyner på livet og mulighetene hun kan hjelpe folk videre. f.eks.:
Andrea, blir med en mann, for å kjøre ut mat og julepresanger til fattige i
Telemark. En meningsfull og tøff jobb, men viktig.
- En samling med mange tankevekkende historie, som tydelig forteller noen sanne historier.
Forfatteren er journalist i Vårt Land. Fra 2001 - 2020 er tallet på fattige barn i Norge mer en tredobla ( info fra omtalen)
Absolutt en bok man blir rørt av, sint og flau over at samfunnet behandler folk på den måten. Men slik blir de når ledere og småsjefer skal tjene så mye, at de ikke skjønner hvordan andre lider.
Ugitt 2021
Omtale fra forlaget
Ei jente fra et lite øysamfunn i Nord-Norge har vært forsvunnet i et par år. Lokalbefolkningen begynner å forsone seg med at hun har forsvunnet, men bygdetullingen Jon kommer med hentydninger og halvkvedede viser, og etterforskningen gjenopptas. Mange mørke sider ved livet i øysamfunnet avdekkes når det kommer en etterforsker fra Oslo.
Hvordan er det å være same i
Norge?
En god og fin bok om hvordan
samene i Norge har blitt behandlet og blir sett på i dag, og hva de tidligere
har godt igjennom om identitet, språk, og deres egen kultur. Fortelleren, Marie
Engmo, forteller om sin oppvekst, om moren og bestemoren (på samisk ahkku) sin.
Hva vil de si å være samisk?
Hovedpersonen, Marie dro
som ungdom vekk fra Finnmark, hun har bodd flere steder i Norge for å gå på
skole, og er utdannet journalist. Hun bor nå i Frankrike, med samboer og et
lite barn. Hennes franske samboer skjønner ikke helt at hun ikke er 100% norsk,
og han skjønner ikke helt hva en same heller er for noe.
Hun drar i fra sitt 4 mnd.
gamle datter og samboer, for å gå i bestemorens begravelse. På sin ferd mot
Finnmark begynner hun å tenke over hvem hun egentlig er, og om det sterke
same-miljøet hun vokste opp i. Hun vil skrive ned mormorens historie opp, og om
alle endringene på godt og vondt som har skjedde gjennom årene.
Marie var en oppvakt skoleelev
og fikk seg sommerjobb på et samesenter i Finnmark. Der fikk hun vite mye om
samene og hvordan de har blitt sett ned på og hvordan de ble betraktet av andre
folk, både av norske og andre skandinaviske folk. Hvorfor lærte de ingen ting
om samene, da de gikk på skolen, undere hun seg over? Fornorskningen av alle
samiske skole-barn, og hvordan de måtte endre navn osv. Samene har alltid hatt
en annen måte å leve på, hvor familie og røtter nok er sterkere, enn hos oss
andre Nordmenn.
En gripende historie, som gir
leseren veldig bra innsikt og opplysninger om hvordan den samiske kulturen,
deres språk og identitet har blitt behandlet i Norge.
Jeg må skyte inn her at
jeg viste svært lite om samer før jeg som 18 åring jobbet en sommer i
Kautokeino, hos Juhls (smykke-turistsenter). Der lærte jeg masse om samene,
deres identitet, ulikheter, drakter, mat, om språket de ikke fikk snakke, osv.
Noe denne boka beskriver utrolig bra. Her får man kjenne på og beskrevet
hvordan Marie er preget av sin oppvekst som same.
En fantastisk god bok som
forteller så tydelig og direkte om samenes eksistens som folkeslag i Norge.
Historien er veldig godt beskrevet, så man kan bli flau, og skamfull over
hvordan samene har blitt behandlet.
Hørt som lydbok, lest av
Karoline Dons (flott lest på dialekt), utgitt på Oktober forlag 2024
Vinner av Brageprisen 2024,
nominert som lytternes Romanpris 2024
Hilde Hagerup skrevet en nydelig fortelling om Gunvor og Ruth Maier sine liv, sammen. Boka egner seg spesielt til de unge som jeg tror vil like den veldig godt, fordi hun skriver så enkelt og tydelig om deres kjærlighet (som var strengt forbudt den gang). Om kjærligheten som kan blomstre mellom to av samme kjønn. Den kjærligheten som har eksistert i alle tiden og det er ikke noe nytt man har funnet på, i våre dager. Å være ungdom under krigen og hva den gjorde med dem skildres flott, historisk sett.
Boka starter med Ruth Maier, jøde-jenta er 19år og bor i Wien, med familien sin. Krigen er på full fart og Ruths lille søster Judith får forlate familien for å være trygg fra Nazistene som herjet i Wien. Ruth er redd, og hun har både sett og hørt hvordan de herjer med jødene. Hun kommer seg til en familie i Norge, til Dagmar og Arne Strøm på Lillestrøm. Der bor hun en periode og lærte seg norsk. Det var nok ikke like enkelt å ha en halvvoksen jente boende i huset over så lang tid, men hun fikk seg jobb på Feiring Gård.
Moren til Gunvor var så irritert på henne for at hun hadde kjøpt to
aviser. Familien hennes var en arbeiderfamilie og bodde i en kald boligblokk i
Oslo. Gunvor fikk seg jobb i arbeidstjenesten på en gård, det var der de to
møttes i 1940.
Man skjønner at de to, Ruth og Gunvor likte hverandre, noe også Ragnhild skjønt raskt. Det utspant seg flere merkelige ting mens de var på Feiring gård, og særlig når de var på Lillehammer og hørte Quisling tale. Der Gunvor reiste seg og sa til Quisling "Nå er det nok". Dette ble det naturligvis konsekvenser av. Ruth hadde voldsomme drømmer og mareritt og det endte med at hun ble innlagt på psykiatrisk sykehus.
1941 besøker Gunvor, Ruth på Gaustad sykehus og hun har blitt bedre. De to begynte å planlegge en tur sammen, men det ble til at hele 5 jenter dro til Trondheim. Det blir litt uvennskap, og Ruth drar til Lillestrøm og de mister kontakten over noen mnd.
Våren 1942, må Ruth fylle ut jøde-skjema, og spør Gunvor som sier ok.
Men, etter at hun hadde gjort det skjønte Gunvor konsekvensene av svaret hun
gav Ruth. De ble venner igjen og Ruth står modell for Gustav Vigeland.
Den 26 november kommer en bil for å hente Ruth, i Dalsbergstien 3, på St.Hanshaugen. Hun skal med skipet "Donau" og da viste Ruth at hun aldri kommer tilbake til Oslo. Gunvor dro til kaia, hun ville se henne for siste gang. (Dette har jeg skildret i det 1.smykke jeg laget til "Hommage serien min", se under)
Hilde sier i etterordet at
noen situasjoner er hennes verk, og sier hvilken. Ellers stemmer alt som er
skrevet med hvordan de hadde det, fordi det er hentet fra dagbøkene deres.
Jeg har hørt så mye om Ole Bull, men det har bare vært stas og fjase ord, over hans fantastiske evner som fiolinist. Denne lydboka fortalte en helt annen historie. Om hans liv, hvor viktig han selv betraktet seg selv og lot kone og barn leve sitt eget liv, mens han var ute i den store verden og levde et rikmanns liv som spillegal, og alltid på jakt etter skryt og store penger. Penger skjønte han seg ikke på, så de rotet han vekk på alt mulig fjas, så familien levde på smulene han sende dem.
Boka starter i Frankrike der han ble liggende syk
hos den unge kvinnen Felicie og hennes mor, som synes synd på denne stakkars
utlendingen. De to steller godt med han, og det ble forelskelse som oppstod
mellom han og Felicie, og etter hvert giftemål. Ole strebet etter alt som kunne
gjøre han populær, han lot sin kjære bli igjen i Frankrike, mens han reiste
Europa rundt.
Han var ganske så egoistisk og klaget over at han
ikke tjente nok. Ikke engang når de fikk sitt første barn, en sønn var han
tilstede. Ekteskapet var stort sett et liv gjennom brevskriving, og derfor vet
vi så mye om deres liv. Deres første sønn dør ca. 1 år gammel, og Felicie blir
dypt deprimert over deres ekteskap.
Enten var han for opptatt, han måtte treffe betydningsfulle folk, holde konserter eller så var mannen syk, en skikkelig egoist (synes jeg). Når han kommer hjem i korte perioder ble det han som styrte, og fortalte drømmer om hvor flott alt skulle bli, Kona stolte på han, også laget de nye barn, til sammen fikk de seks barn.
Felicie hadde ikke mye hun skulle ha sagt, Ole
flyttet henne rundt til London, og til flere steder i Norge, men hun ble bare mer og
mer deprimert over livet hun levde, og alle løgnene, drømmene og fraværet hans.
De hadde ikke et naturlig samliv sammen, for han var hele tiden opptatt med alt
mulig annet. De siste årene hun levde var hun mer og mer psykotisk og
utagerende, det ble en trist og mørk historie. Hun ble bare noen og førti år før
hun døde.
Ole Bull var en super egoist, og drømmene hans var mange. Noen ting fikk han på beina som f.eks. Det første Norsk teater, i Bergen, men han kunne ikke samarbeide. Hans feilslåtte drøm om å bygge en drømmeverden i Amerika. Drømmen om det fantastiske stedet han trodde han hadde kjøpt, også skjønte han ikke at han ble lurt trill rundt. Ole stolte på at ting var sant, men det viste seg å ikke stemme. Bare dette prosjektet tok mange år og alle pengene hans (sa han, da han kom hjem etter 5 år)
Det som var morsomt å høre om i boka var vennskapet til Welhaven. Han ble en god venn og svirebror. For ikke å glemme Ole sitt forhold til Henrik Ibsen. Ibsen ble inspirert av Ole Bull, som seinere brukte Oles liv som inspirasjon til å skrive Peer Gynt.
En litt trist bok om et stort idol, men den boka var
absolutt verd å få med seg. Jeg har storkost meg med den, og likte boka godt.
Kan absolutt anbefales, for den åpnet en del luker om sannhet om Ole Bull, og
med en kulturhistorie flott beskrivelse av tiden han levde i, og personene han
omgav seg med og så opp til.
Olga Tokarczuk Daghus, natthus, fikk Nobelprisen i 2018. Denne boka handler om en småby og dens historie og om folkene som bor der. Hele boka er bygget opp av små historier om: Sladder, drømmer, etterkrigs opplevelsene, kjærlighet, blomster, sopp osv. Men når man kommer til slutten føler man at kjenne igjen mange trekk, ved å bo på et lite sted. Utgitt 2021.
Per Petterson "Du er hjemme nå" En bok om en mann som sitter alene og undres på hvorfor han tok slike valg i livet. Og hvorfor kona hans Inger så gjennom fingrene at han hadde en kjæreste. Om en buss-sjåfør som har nestekjærlighet, for sine passasjerer. En følsom og fin bok, som sier mye om hvordan man levde på 70 tallet, og hvordan ting og syn på mangt og meget har endret seg. Utgitt 2025.
Edouard Louis "Kollaps" Eldste broren død, noe som ryster familien. Bok nr 7 om familien, tror kanskje at han kan skrive om noe annet snart.
Per Petterson "Til Sibir" En fantastisk fin bok om søskenkjærlighet, og å vokse opp i en vanskelig familie situasjon. utgitt 1996
Jeg ryddet litt i bokhylla mi og
fant igjen denne Petterson boka jeg aldri har fått lest. Den handler om en
kvinne som minnes sine dager fra barndom og oppvekst, fra hun var 7 til hun ble
23år.
Jeg har tidligere i måneden
lest Per Petterson sin siste bok, og liker bøkene hans. Så derfor ble denne
lest. En vakker historisk skildring fra barne- ungdomstiden, og det spesielle
sterke forholdet hun hadde til store broren Jesper. Fantastisk godt skildret. Hovedpersonen,
- fortelleren er født på Nord- Jylland i 1926. Familien var en dansk
arbeiderfamilie og her skildres samfunnet, religion og mange sterke scener hun
endrer fra da krigen kom til Danmark. (jeg har jo lest en del bøker av
Petterson og vet hans mor kommer fra Danmark, så jeg tenker det er noe
biografisk også i denne fortellingen.)
Boka starter med fortellingen
om broren Jesper, som elsket og skremte henne hver gang de kjørte med hest
forbi noen løve skulpturer, på vegen fra byen, da hun var rundt syv år.
Men, stort sett var de gode venner og holdt sammen i et hjem som ikke var helt
enkelt. Med en svært religiøs mor og en far som var snekker og ikke alltid fikk
det til å gå rundt.
Alle stundene sammen med broren
Jesper betydde alt for henne, hun hadde ikke så mange venninner. Så broren var
den hun så opp til og de holdt sammen i tykt og tynt. Krigen kom til Danmark og
de opplevde mye sammen, Flotte skildringer av samfunnet som endret seg og fra
krigens dager. Jesper sin store eventyr-drøm var å dra til Marokko, til det
mystiske og varme land, mens hun drømte om å dra til Sibir.
Krigen endret alle drømmer og
livet gikk ikke akkurat sik de hadde drømt om. Hun drar til København,
Stockholm og videre til slekt i Oslo. Der prøver hun prøver å leve et
voksenliv. Boka avsluttes når hun er 23 år og .....
En følelses ladet, god og fin
bok som traff meg midt i hjertet. Kan absolutt anbefales, selv om vi i dag har
en verden....
Utgitt på Forlaget Oktober
1996, dette er en bokklubb bok fra 2004.
I denne boka hører vi om forholdet mellom forfatteren og den eldste broren
hans.
Kjente jeg han, broren min som døde, skriver
Edouard. Hvor sterk var han egentlig knyttet til han? I denne boka oppsøker han
tidligere kjærester og venner for å få et helhetlig inntrykk av han.
Broren drømte om en dag å bli en kjent håndverker, han hadde store drømmer om seg selv. Men, det gikk ikke alltid slik han ville. Han hadde et voldsomt temperament og var brutal både mot kameratene sine og spesielt mye mot tidligere kjærester. De beskrev han som noen ganger snill og omtenksom. Men, han hadde et voldsomt sinne som han bar på, og som førte til brutalitet. Dette sinnet bedøvde han ved å drikke, og da gikk naturligvis alt galt for han.
Moren tok det veldig tungt at hennes sønn døde bare tretti åtte år gammel. Han ble funnet død i den lille ettroms leiligheten han hadde. Naturligvis er det forferdelig når en sønn dør, men reaksjonen når moren besvimte, da legen ville koble sønnen fra respiratoren var voldsomme. Ingen visste at han betydde så mye for henne. Fra lillebroren, fikk Edouard tilfeldigvis vite hva som hadde skjedd med morens hofte. Hvor godt kjente Edouard til forholdene i hjemmet, hvor lite snakket de sammen om følelsene sine? Edouard, var svært glad i moren sin og han holdt kontakt med henne hele tiden, men tross dette fortalte hun ikke Edouard om hofteskaden hun fikk på sykehuset.
Dette er den syvende boka om familien hans,
alle handler om råskapen og brutalitet som er ganske så ekstrem, i familien.
Man blir litt rystet over at familier kan ha det slik, men når fattigdommen er
stor, skjer det nok mye vondt. Og man kan skjønne, at etter alle disse bøkene
han har skrevet om familien sin er det mulig å skape seg et bilde av hvordan
noen familier lever. En rørende og trist historie. Jeg har lest nesten
alle de tidligere bøker av forfatteren, så dette ble litt repetisjon for meg
selv om jeg ble litt mer kjent med broren.
Lånt som lydbok på Book bites, utgitt 2025
En rørende bok om en manns tanker, handlinger, kjærlighet, og valgene i livet.
Kasper har vært og hentet bilen sin på bilverkstedet og kjører hjemover. På vegen kjører han på et rådyr, han ringte politiet og viltnemnda. De kom og skjøt det skadede dyret. Kunne han gjort noe annet? Dette er en bok om å tenke over valg man har gjort før og nå i livet, kunne man tenkt og handlet annerledes ?
Etter påkjørselen ble opplevelsen et mareritt for han, han fikk en voldsom skyldfølelse og Kasper har det ganske vondt inne i seg, etter denne opplevelsen. Han følte han må oppsøke sin gamle venn, Einar og få snakket om hva han har opplevd. Hvordan takler man slike situasjoner, noe man ikke kunne forutse ville skje.
Kasper mener han kunne gjort mange ting annerledes i livet, men hvordan? Han og kameraten sitter på en kafe og snakker om dette og lignende situasjoner man alltids kunne ha taklet annerledes, f.eks. ting man gjorde feil som ung. Kan man gjøre opp for gammel urett?
Han forteller om fortiden, om kjærligheten til Signe og kona Inger som han var glad i, og hadde to barn sammen med, ei jente og en gutt. Hvorfor godtok Inger dette side-spranget? Tiden var en annen, og på 70 tallet hadde man litt vel åpne forventninger til at slikt kunne passere. Slik er det ikke i dag og bra er det, mener jeg.
Kasper sine skildringer av hvordan han levde, bodde og jobbet, var veldig fine. Jeg ble skikkelig rørt over buss sjåføren som vekket han og kjørte han hjem med nattbussen fra jobb. Også en dag var han ikke der mer, men var død. En rørende historie om å bli sett.
Dette er en bok om å tenke over valg man har gjort før i livet, kunne man tenkt og handlet annerledes? Ja det kunne man naturligvis, opplevd noe annet som man ikke vet hva er. Man må være tilfreds med sine valg, synes jeg.
En fantastisk fin skildring om en manns indre tanker og handlinger. Jeg har lest mange av bøkene han har skrevet, jeg kjenner og liker skrive-stilen hans. Jeg synes han skildrer sine følelser som mann på en veldig god og fin måte, med skyldfølelsen i bakhodet.
Hvordan livet har endrer seg og en dag sitter man der ensom, forlatt og grubler over ting, men også hvor viktig det er å legge gamle handlinger og historier bak seg. Det var en annen tid, hvor alt var annerledes, og det må man akseptert. Med et etterspill som gnager i en etter mange år, kan man skjønne. Boka fikk en litt trist slutt, men ingen kjenner morgendagen.
Utgitt 2025, på oktober forlag, lånt på Book Bites.
Vi er i en liten by Nowa Ruda, en liten by som tidligere hadde vært en del av Polen Tyskland og Tsjekkoslovakia. Her møter vi mange ulike fortellinger fra denne byen, - om menneskene der og hva de har opplevd. Egentlig en bok som kan fremstå som en samling av små noveller over mange av de ulike innbyggerne i byen, både døde og nålevende. Hun får historiene om sin lille by av deg gamle gåtefulle Marta, hun kan alle de underligste historier om folkene der. Hun skjønner at der i byen har alle en historie å fortelle.
Kvinnen, som var bankfunksjonær
som dro fra hjemstedet på leting etter en mann hun hadde drømt om. En mann ved navn
A.M,(jeg noterte ikke navnet) Hun dro av gårde med tog oppsøkte mannen og han
skjønte ingen ting, men det ble til at de drakk seg fulle og det endte med sex.
Det hadde hun ikke opplevd før og ble overveldet.
Politimannen som på
motorsykkel, skal identifisere noen unge folk. Han blir tydelig dopet og kjørte
seg fast i snøen.
Han som var syk og satte seg på
grensa, med et bein i Polen og et bein i Tsjekkoslovakia. Der døde han og
grensepolitiet flyttet han fram og tilbake, for ingen ville kjennes ved den
døde mannen, det ble ikke enkelt.
Byfolk som har gress- allergi,
bør ikke bo på landsbygda for der blir ikke gresset slått og allergien blir som
et fengsel for den som ikke tåler gress.
Frank Frost og kona som ventet
barn, med han døde i krigen. En gutt dukker opp, han er helt likt kona og Frank
sitt barn, helt like og de lekte så bra i sammen. Men, hvem var gutten? Barnet forsvant
like plutselig som det kom
Han, Beranek (drengen) som gav
fra seg masse blod, alt for mye som blodgiver. Han endte opp med å fortelle at
han hadde gitt 16 spann med blod, han kunne redde mange, mente han.
Det var utrolig mye snakk om
sopp, hvordan man sankes, tilbereder og spises i ulike sammenheng. Til og med
hvit fluesopp spiser de, bare den var laget riktig. Også mye snakk om å
drikke alkohol blant menn, men kvinnene fikk servert Marta sin rips-saft.
Krigen hadde så vidt sluttet alle
togene var forsinket, og Polakkene ble forbanna, da var svaret: fyr opp et bål.
Kvinnen drømte om vakre ting, og lekkert tøy i klesskapet. Togene hadde ikke
noen endestasjon. Toget fulgte solens gang, ingen hadde kontroll på noe.
Myndigheten var en mann i ridestøvler og ba folk vente. Kvinnene smug-kikket på
hverandres og fant ut at, tyskerne hadde melkesuppe til frokost, poteter med
skall til middag, på søndag kumle og saft til middag.
Mennene lagede brennevin og drakk
hver dag. Det ble en lang sommer og mange fest. Polakkene vil helst ikke se
Tyskerne i øynene. Da høsten kom, hadde myndighetene glemt dem. En dag, kom det
en som sa at de kunne pakke sammen. Grenda heter ikke lenger Ain Sigler, men
Pietnohe.
Tinnfatet:, Marta hadde mye
gammelt skrot etter tyskerne. Fant hun det selv, eller hvor kom de fra? Hadde
hun gravd det opp, og hva med alle vegg-broderier med tyske ord. Jeg likte bare
et tykt fat, det var tinnfat, som Martha hadde. Det fylte hun med epler om
sommeren og nøtter om vinteren.
Det ble en ny tid med
metalldetektorer og folk lette etter skatter som tyskerne hadde gravd ned. Men
det var ikke alltid at de skjønte at de fant noe verdifullt. Poopla som fant ei
jernbeslått kasse full av noe, som hadde anløpt og han skjønte ikke at det var sølv,
mye sølv. Et helt spise-service med ca. 40 gjenstander av hvert slag i serviset.
Poopla fant en gang noe våpen, og han tok seg stadige turer til byen for å
selge ting som han fant med detektoren.
Fortelleren hadde tysk
barnepike, Gjertrud. Som liten var hun med Gertrud og kan den dagen i dag deler
av det tyske språket.
Det kom to unge kvinnene, de
var helt like tvillinger. De hadde vært i en konsentrasjonens-leiren. Kroppene
deres var dekket av arr, de hadde fått utført mange eksperimenter på kroppene
sine i leieren. Begge skrek hver natt i søvnen. De bodde der i ca. en mnd.,
gikk opp i vekt, før de dro tilbake til Warszawa for å lete etter familien sin.
Agni, en ung gutt kommer forbi.
Han jobbet i hagen hos henne, hun roter i lommene hans. Han kommer for å si
adjø, men det ble sex med han. De elsket hele kvelden etter. Søndag kveld gikk
han, Mandag kom mannen hjem. Da han kom hjem, snakket de ikke sammen, kun det
nødvendigste. Annie
måtte til stråling, og ei ung jente Agni hadde fått beskjed om å komme, sa hun.
En ung vakker kvinne, mannen kjenner seg urolig over å være i samme hus som den
vakre unge kvinnen, han drømte om jenta både på natta og om dagen.
Denne nest siste historien i
boka: Ekteparet og Agni, ble absolutt den vakreste historien. Annie kom hjem,
og Agni, han dukker opp og blir som en helbreder for henne. En merkelig
historie.... Ville Annie overleve, slik at hun måtte hjem til ektemannen. Mannen
tenkte det samme. Hun frisknet til og Annie kom hjem, de hadde ingenting å si
hverandre, bare tausheten hadde de felles. De levde i hver sin verden, i et
iskaldt hus. Hun ble senil og døde.
Mannen som hadde spist menneskekjøtt, hadde det heller ikke godt i ettertid.....
En underlig historie som tok seg opp mer og mer, etter hvert som man skjønte, og ble kjent med mange av folkene i småbyen.
Lånt fra Book Bites.
Tar med noen ord fra omtalen av boka:
Omtale fra Den Norske
Bokdatabasen
Nowa
Ruda er en liten by i Schlesien, et område som tidligere har vært en del av
Polen, Tyskland og Tsjekkoslovakia. Da fortelleren flytter inn i
området, oppdager hun at alle - og alt - har en historie. Med hjelp fra sin
gåtefulle nabo Marta samler hun inn disse historiene: de lokale
helgenene, mannen som ringer inn og vinner radioquizen hver dag, og mannen som
skaper internasjonal spenning da han dør på grensen mellom Polen og
Tsjekkoslovakia.
Hver av historiene blir en byggestein i det enorme monumentet som er byen. På nysgjerrig, varmt og fantasifullt vis skildrer nobelprismottaker Olga Tokarczuk hvordan ethvert sted er et univers i seg selv, og hvordan sladder, anekdoter, oppskrifter og skjebner til sammen skaper et stort epos.
En fin og sjarmerende bok fra den Islandske forfatterinnen.
Vi blir kjent med Arnljotur, en ung mann på 22år som ikke vet helt hva han vil, men drømmer om å bli gartner. Moren var opptatt av roser og Arnljotur som blir kalt Lobbi har arvet hennes lidenskap for roser. Moren døde i en trafikkulykke, for kort tid siden. Lobbi har en tvillingbror som heter Josef, han er funksjonshemmet, og bor ikke hjemme.
Arnljotur har hatt et tilfeldig ligg med ei jente, som ble en baby, det forteller Lobbi faren. Faren, en er en eldre mann, og synes det er hyggelig, og håper Lobbi vil bli å studere på Island. Men, han vil dra til en svært kjent klosterhage (som vi ikke får stedfestet, men skjønner at det er et sydlig sted i Europa).
Han tar med seg noen rose stiklinger fra morens
drivhus og drar av gårde. På vegen blir han syk, og må opereres. Rørende
hvordan alle er så opptatte av stiklingene han har med seg.
Han kjøper seg en gammel bil og vi følger han på
vegen. Han opplever diverse merkelige ting, som gjør boka litt spennende
underveis, med alle de ulike menneskene han møter på sin veg.
Han kommer fram til småbyen der rose-hagen er og blir godt tatt imot, av munkene som ikke har pleiet rose-hagen særlig godt, den har nærmest forfalt helt. Han jobber seg sakte og sikkert gjennom hagen og får ryddet den, til en pryd igjen. Han får mye skryt av arbeidet sitt, og munkene blir hans venner.
Lobbi snakker ofte med faren på telefon. En dag kom Anna, barnets mor og barnet Flora Sol på ni mnd. på besøk til Lobbi. Han leier en leilighet og alle tre flytter inn der. Anna skal studere Genetikk, og bruker mye tid på å lese. (litt åndsfraværende). Så Lobbi må ta seg av barnet, de to ble gode venner, og han setter utrolig pris på barnet. Han har ikke bare innsikt i stiklinger, men også i sin stikling Flora Sol som hele landsbyen nærmest forguder.
Men, å bo sammen med Anna, er nok ikke like lett,
er de kjærester enda eller vil de bli det???
En sjarmerende og god bok om å finne seg selv. Kommer det en oppfølger? Det kunne jeg tenkt meg...
Utgitt på pax i 2023, 266 sider. Lånt på Book Bites
Jeg har likt hennes tidligere bøker veldig godt, de er litt spesielle men gir meg mye.
Bøkene jeg har lest av henne tidligere : Arr og Svaner blir ikke skilt og Frøken Island , de kan også anbefales.