onsdag 12. juni 2024

Lars Saabye Christensen, "Vrakeren"


Vraker, ja det kan man være på mange vis, ikke bare hos Banan Matthiesen.

Dette var en litt vanskelig roman, jeg må innrømme at jeg var ganske forvirra mange gang, før jeg skjønte hvem som var hvem. (jeg hørte den som lydbok). Boka handler om Jørgen Ribe som vokser opp på Frogner som enebarn. Moren var en pirk på mye av og om hva Jørgen foretok seg. Hun var svært nøye på hvordan gutten hennes skulle snakke og oppføre seg. Faren jobber på Banan Matthisen og han hadde en hobby på loftet, med å bygge slottet så smått at det skal kunne gå i en fyrstikkeske. 

En ny familie flytter inn i bygarden i Gabelsgate, det er Fru Simonsen med datteren Alice og sønnen Carl, en litt underlig familie, som vi ikke får helt taket på.                                                                                                                                Carl og Jørgen blir venner, men Carl har noe triste og voldsomt i seg og det går galt med han en dag....røper ikke mer om det. 

Jørgen blir vi kjent med i ungdomstiden og til han utgir boka "Pøbler" som fikk mye positiv omtale og Jørgen ble den store, nye forfatteren som alle snakket om. Bok kom som et lyn fra klar himmel og ble et pang start for forfatteren. Spesielt tematisk skjønner jeg, om å fortelle alt det gale de drev med. Det ble med den, en kort karriere, men, så kom det ikke noen flere gode bøker fra han og hva skjedde egentlig med han etter boka Pøbler?

Det er en Bendik Ries som har kontaktet forlaget, ved Redaktør H. og han har gitt Bendik Ries tillatelse til å skrive biografien om Jørgen og hans forfatterskap. Bendik sier han vet mye om Jørgen som snart fyller Jørgen 70 år, så det vil være en fin gest å få ut biografien om Jørgen, til hans store dag.  Bendik er en tidligere forbryter og har sittet mange år i et fengsel i Frankrike, faktisk 8år og 4 mnd.. 

Egentlig var ikke Bendik noen kamerat, men skjebnen deres hadde i ungdommen krysset hverandre. Bendik var badevakt på Frogner badet, og det var der Jørgen ble dyttet ut fra 10 meteren. Det var Bendik som reddet Jørgen.  Bendik sier at han vet mye om Jørgen og «vi» blir med på hans reis for å finne ut hva han skal skrive om. (vi følger skriveprosessen)

Bendik jakter på Jørgen og hans fotspor i nåtid og fortid, men han har en joker i ermet, en grønn koffert. Bendik henter ut fortellinger fra Jørgen sine skolekamerater, og historien om Jørgen begynner å formes på et underlig vis. Historien veksler hele tiden mellom nåtid fortid. I nåtid får vite når den litt mer om den ensomme eldre mannen Jørgen Ribe. Han kommer til sin morgenkaffe og spiser middag hver søndag på hotellet. Det er naturligvis hotell Gabel, rett over gata for Gabelsgate 19 der Jørgen bor. Hvem treffer Jørgen nå og hvem snakker han og omgås med?

Fru Simonsen, moren til Carl kommer en dag, men hun vil ikke snakke med Bendik. Hvem har egentlig rett til å skrive Jørgen sin historie, vil den historien fortelle noe om hvem Jørgen er og var?

Bendik får vite at hos frisøren kan han få en del svar, slik blir vi kjent med Henry. Han bor i en campingvogn på Bogstad Camping, men en dag ligger Henry død.... Han var litt småtjuv og hadde bilder og litt av hvert av Jørgen, for han var fan av Jørgen (hadde vært). Vi hører om Jørgen sine stilskifter i ungdomstiden, både når det gjelder, hår og klesdrakt, som Henry husker godt. Denne boka forteller om hendelser, løgnhistorier og om løst tankespinn. 

 Vi skjønner at Jørgen sliter psykisk etter hva som skjedde med Carl? Han påtok seg en skyld han ikke hadde, men som ble et traume for han. Alice prøver han å få tak i, hun bor i Paris og vil ikke snakke med han, det er snart 50 år siden.  

Jørgen har fått alkoholproblemer og er til avrusing, noe som blitt veldig lang-drygt, etter å ha skjønt hans problem, der han drikker seg full i en forfatter samtale, osv. 

Dette er ikke bare en bok om Jørgen, for etter hvert blir vi også kjent med historien til Bendik om hans liv som kriminell og hva han har opplevd av å bli truet, lurt osv. Egentlig to fantasi biografier i en og samme bok. Det er utrolig mange rare historier om skuld og soning, hvordan livet har utspilt seg for disse to og noen historier man kan kjenne seg igjen i tidsmessig. 

NB: Boka er overhode ikke ferdig når han kommer til etterord, for nå er vi i nåtid med Corona og mye viktig som skjer, ganske så uventet.... Dette endret mitt syn på boka ganske mye....mer sier jeg ikke.

Jeg synes det var egentlig en ok bok, etter å ha blitt ferdig med den. Jeg har undret meg over hvordan historien ble til, for Jørgen er som en gammel kjenning i typisk Lars Saabye stil. Har Lars prøvd å legge om skrive-stilen og tematikken sin til litt mer mot krim. sjangeren?

 Noen ganger er det bra å la boka ligge i bakhodet noen dager, før jeg skriver litt om den. Jo mer jeg tenker over hva han vil fortelle, så fortsetter historien i hodet mitt, særlig om Bendik som ikke har noen pårørende mer......

En bok jeg absolutt vil anbefale, selv om det var mange avsporinger underveis, som viste seg å falle på plass.  

Innlest av Kim Haugen, ca. 25 timer, utgitt september 2023



mandag 3. juni 2024

Oppsummering Mai 2024

Vi har hatt en fantastisk forsommer, og her blomstrer pionene alt, det er to uker før det som er vanlig. 
Jeg har drevet på med diverse. Nå er det innspurt til utstilling i Galleri Ullinsvin, Vågå, med 8 andre utstillere fra Innlandet, sommerutstilling. Jeg skal bare vise 10 av mine smykke-bilderder. Derav tre helt nye, som naturligvis er  kvinner fra Gudbrandsdalen. 
 Jon Michelet "Orions belte, en spennings roman fra Svalbard. En av mine nye kvinner er Hanna Resvoll- Holmsen. Hun var biolog og naturverner og  var en sterk forkjemper for bevaring av mye arealer på Svalbard. Derfor måtte denne boka leses. 






Anne Stine Ingstad sitt forskningsfelt av tekstil funnene fra utgravingene  Kaupang og Oseberg. Hun var fra Lillehammer og er en av mine nye kvinneskikkelser. Sammen med to ande forfattere, har hun har skrevet 180 sider i denne boka om tekstiler "Oseberg Dronningens Grav" utgitt 1992.

 "Vardane", en litt eventyraktig fortelling, om tre mennesker i fjellet 


 Øystein Morten "Olav den hellige" litt vell langtekkelig

 Victoria Hislop "Arven" her Spennende om Hellas sin historie og politisk osv.
                         

Purpurfargen av Alice Walker, en fin, vond historie, en god bok om å være afroamerikanner, i USA ,på beg av 1900tallet.

 
  Nils Petter Thuesen Norges Dronninger. En bok jeg har lest ang. Kvinneprosjektet mitt og utstilling. Det er ikke lett og vite hva som er sant og ikke, så man må lese diverse for å finne ut av hvordan det egentlig henger sammen. Historiene er ikke alltid de samme og har store avvik i informasjon.  Det blir  i alle fall et smykke til Vågå utstillingen om Dronning Ingebjørg som ble gift med Magnus Berrføtt sin sønn Øystein Magnussen. Han var konge fra 1103 - 1123. Ingebjørg  kom fra Høvdingsete Steig går på Hundorp. 
Faktisk var hun den første norske dronning på nesten 200 år i Norge. Litt morsom, for mor var fra Hundorp, Sør Fron. Jeg har aldri hørt mor nevne at det var et kongsevne som kom fra Høvdingsete Steig. Alle andre norsk konger på den tiden giftet seg med utenlandske kvinner, svenske, russiske, engelske osv.    

En fin biografi av Anka Ryall om Hanna Resvoll-Holmsen.Fra Vågå f. 1873 - 1943. En arktisk pioner, botaniker og naturvern-forkjemper. Hun botanisert på Svalbard og gav ut den første Svalbard floraen. Hanna kjempet for varig vern av natur på Svalbard og Norsk fjellflora. 

Hun var en viktig stemme mot oppdemningen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen i 1920.Ved Gjendesheim ble det i 2009 satt opp en minnestein over «Grønn-strømpen», Hanna Resvoll-Holmsen.


Hanna og søsteren Hekla, fra Vågå har begge satt spor etter seg i polarhistorien, botanikken og kvinnehistorien. Hanna har blitt hedret med et smykke som visuelt handler  livet hennes på Svalbard.  

Det kommer noe mer resume fra de to bøkene over seinere, men har det travelt med å bli ferdig. Link til smykke-bloggen min kommer, etter hvert.... 


                                          Litteraturfestivalen på Lillehammer, fredag 31 mai. 
                         
Jeg fikk med meg fra parken debutantene, her representert  av Lene Berg, som leste og fortalte om boka
 "FRA FAR", som jeg har liggende ulest, den skal leses. 

Dagen gikk fort og mitt hovedmål var seminaret på  Oplandia, om Kunstbøker.
Om kulturutvalget og pengesekken, søknader, historiske endringer opp gjennom årene osv.
Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger, der hadde de flotte innkjøpsordninger og ordnede forhold i forhold til utlån osv. Formidlet  av Sesella Fossan Knutsvik.

Å låne ut kunstbøker og merke dem er ikke bare bare, her var et eksempel. 
Mange foredrag, og presentasjoner, god mat, Panelsamtaler, hyggelig å treffe igjen folk osv. 

JorunnVeiteberg tok en oppsummering og Jonas Ekeberg var en flink leder av seminaret.


Jeg rakk heldigvis, å fikk sett utstillingen "Huset luter, men gardinene henger rett" til Andreas Eriksson Svensk/norsk. Han viste malerier, vev skulptur, video, grafikk og installasjoner. En kunstner som jobbet over et bredt tema. Det ble en lang dag, med mye inntrykk. Heldigvis rakk jeg et tog hjem, en herlig dag! 


             Dagene går fort i sol og sommervarme, her fra Furnes, hvor Steinar hugger opp lerk til ved.

Her blir det etter hvert en ny altan mot sør, med knall utsikt!

Hjemme i drivhuset koser jeg meg med tomat og paprika plantene som blomstrer.
Tiden flyr fra meg.... ha en fortsatt fin sommer!


onsdag 29. mai 2024

Alice Walker « Purpurfargen»

 


En usedvanlig hard, fin og trist bok om afroamerikanernes liv fra  1900-1945, USA, og Afrika. 

Celine "Celia" ble voldtatt av stefaren sin og fikk to barn med han. Hun blir så gift med Mister som hun kaller han, hans egentlig navn er Albert. Det var stefaren som tvang henne til å gifte seg med han. Det er forferdelig hvordan de unge svart kvinnene ble mishandlet seksuelt, og behandlet psykisk. De er/var ikke verdt en dritt, i samfunnet. Handlingen er fra amerikas-sørstat i Georgia  

Sofia og Harper var så forelsket i hverandre, men det varte ikke lenge. Sofia orket ikke mer og dro fra Harper som laget ei bule/bar ut av hjemmet deres. En dag dukker jass- sangerinna Shug  Avery opp og hun endrer etter hvert livet til Celine, en ganske spesiell fortelling.

 Sofia hadde et voldsomt tempra mang og en dag ble hun så forbanna på en hvit kvinne og gikk til angrep på henne, Straffen ble ikke fengsel, men måtte slite i over 11 år som tjeneste jente i henne hjem. 

Celine er hovedpersonen i boka, mens søster Nettie, er en viktig forteller stemme fra Afrika og livet der.  Nettie ble med til Afrika som tjeneste jente sammen med et misjonær par. Misjonær-paret Samuel og Collin adoptert to unger, Adam og Olivia. Det viser seg at de er, de to eldste barna til Celine, som forsvant en dag på mystisk vis.  

Fine historier fra overgrep av kulturen og livsgrunnlaget til folkegruppen Olinkarene i Afrika, der Nettie havnet. Hun skriver mange brev til søsteren Celine, men Mister skuler brevene for henne. Etter mange år finner Celine brevene og lest hvordan søsteren og barna hennes har det der blant de innfødte. Misjons-frua Collin er sikker på at det er mannen hennes Samuel og Nettie som har avlet de to barna, fordi de er så like Nettie. Hun er tanta til de to barna, og viser god omsorg for dem. De opplever i mellomkrigstiden at det blir bygget veger,  og jordene og landsbyene ble tatt av staten til Gummi-plantasje dyrkning. Hele stammen må flytte, og de har mistet alle rettighetene sine, til vann, dyrking osv. . En trist fortelling som er tett opp til virkeligheten, slik jeg har hørt om før og hvordan de ble behandlet. Misjons frua Collin dør og resten av familien drar tilbake til USA.  

 Endelig kan de to søstre som fikk to helt ulike liv, møtes. Ikke bare dem, men Celina som har blitt en gråhåret kvinne, møter igjen de voksene barna sine, rørende. Celina har kommet seg opp og fram i verden, tross mye motgang, fra den stille lydige ungjenta til en frisk og kyndig forretningskvinne. 

 En bok med et meget spesielt ordforråd, rått og vulgært, men en ganske spesiell slang. Vi hører om et folk som har vært veldig undertrykt og volden har herjet blant dem, slik mange fattigste har det. Folkene i boka beskrives ikke som noe feige eller beskjedene folk, men er et stolt folk tross hudfarge, hår og annerledes afrikansk utseende, enn mange andre amerikanere. Noen vil si det er en dyster historie, men her er det også mye humor å smile av. 

Spilletid 6timer 38 min, lånt fra Book Bites. lest veldig bra av Sarah MacDonald Berge.

Jeg har vært innom en del halvleste lydbøker i det siste, men har gitt opp i varmen der jeg driver å sparkler, pusser  maler panel på vegger og i tak. Men, med  denne lydboka på øret har tiden og jobben flydd....dddd avgårde. 

mandag 20. mai 2024

Victoria Hislop "Arven"

 

          En fin, god fortelling om Hellas, deres kunst, kultur, folkelivet osv...

Denne boka tar oss med til Hellas og gjennom Helena mor og besteforeldre lærer vi mye om gammel kunst og politikk. Men det stopper ikke der, for det blir mange intriger, med arveoppgjør, sjalusi, gravplyndring osv. For meg som liker å høre historiske skildringer satt inn i en ny kontekst og med gripende spennings kurver passet denne meg fabelaktig, akkurat nå! 

Den unge rødhårede britiske jenta Helena var bare ei lita jente, da hun fikk dra til Hellas for å besøke besteforeldrene sine, for aller første gang i 1968, helt alene. Det viser seg at morfaren sitter høyt på strå, politisk og han er ikke er særlig vennlige mot henne. En av grunnene er datteren som forlot familien i Athen pga. av farens harde hånd, både over familien og politikken han styrte. En annen grunn nok at Helena har rødt hår, var ikke døpt og kunne ikke gresk, morfaren var negativ til henne.

Helenas mor, Mary har kun sporadisk kontakt med moren sin, og hun vil ikke si hvorfor. Helenas far er skotsk, han mente at det var viktig og riktig at datteren fikk dra på besøk til besteforeldrene og slekta si i Athen.

Året etter får hun også dra dit, men da er morfaren svært syk og hun ser han nesten ikke. Heldigvis har de Dina som jobber på kjøkkenet og hun tar seg av Helena. Bestemoren er vennlig mot henne på sin måte. 

Morfaren dør og etter en stund dør mormoren også. Det var den sommeren Helenas foreldre skulle reise til Athen og besøke bestemoren, og det var 25 år siden Mary så moren sin. Men så døde bestemoren og moren drar alene i begravelsen. Hun får stengt og forseglet leiligheten, til arve-papirene kommer, for er det fetterne som skal arve, kan det stemme? 

 Den lille familien holder fast på at de skal reis til Hellas, og gjør det. Opplever utrolig mye spennende på turen. For Helena blir dette en stor opplevelse, fordi moren Mary hadde lagt oppe en spennende rundreise og Helena kommer tettere på moren, Mary begynner å fortelle om hvorfor hun forlot Hellas for 25 år siden. Mange fine historisk skildringer om landet, språket, folket, og om politikk fra 1960-99 og om livet i hele dette landet, med konflikter, levesett osv. Men, som vi skjønner er moren ikke helt frisk, og vil at Helena skal skjønne hennes valg.

Det går ti år før arveoppgjøret er klart og Helena arver. Hun har blitt ferdig med tre år studie i kjemi, da hun møter Nick på en avslutningsfest.  Han vil ha henne med til Hellas, og hun drar ned til Hellas og blir med på utgravinger der sammen med Nick. Sommeren etter drar hun også ned til øya, der de fortsetter utgravinger. Nick er ikke den hun kan stole på og det skjærer seg totalt, når hun finner ut av hva han driver med. ... Nå er vi nesten inne i krimsjangeren og sammen med gode venner klare Helena og løse noen store saker innen arkeologi, svindel og treffer kjærligheten. Kanskje litt mye på en gang, men en skikkelig spenningskurve på slutten. Jeg fikk så lyst til å reise på øyhopping.

En varm og god bok, jeg har hørt som lydbok og likte godt. Det er noen litt oppkonstruerte episoder som faller litt igjennom, og noen alt for tydelige pekere, men ser man bort fra det likte jeg boka kjempe godt.  

Lydbok fra Book bites, 17 timer. lest av Anne Rygg. Utgitt 2024

lørdag 11. mai 2024

Øystein Morten "Jakten på Olav den hellige"


                 Ja, hvem var egentlig Olav den hellige? Er det hans rester fra liket som ligger i Norge? 

 Jeg har likt alle de tidligere bøkene jeg har lest av han, men denne bar preg av en litt for teoretisk avhandling. Vi fikk være med rundt omkring, for å prøve å finne ut om Olav Haraldsson som ble døpt i Rouen i 1013, og ble en helgenkonge. Hvor ligger han nå?

Øystein Morten er Religionshistoriker og har prøvd å finne ut av livet hans, hva er sagn og legender og hva er sant. Var han virkelig så brutal og voldsom som vi har hørt om og lest om i Snorre osv. Jeg likte godt å høre om livet hans, har lest en del om denne tiden: Tore Skeie "Hvitekrist"  om Olav Haraldsson og hans tid. De 5.bøkene til Jan Ove Ekeberg «den siste vikingkongen" som handler om broren Harald Hardråde, men hører en del om Olav og familien deres. De 5 bøkene om Jomsvikingene, er litt mer fantasifulle, men har historiske fakta.  

 Jeg synes det var litt rotete fremstilling, Dvs. det hoppet veldig i historiene fra Olav var en ung gutt og var med under stormingen av Canterbury l 1011også følger vi livet hans, ganske så kronologisk og greit. Samtidig beskriver han prosjektet som Øystein Morten og professor Per Holck har med DNA funn, røntgen og karbondatering og leting i ulike kjellere og snakk med diverse folk. Egentlig synes jeg dette var ganske spennende, for hva de kan finne ut av via DNA, men at kvinnens DNA er viktigere enn mannens, likte jeg. 

 Øystein Morten går kraftig inn for å bruke ulik teknologi osv. for å finne ut hvem han var og er hvem er det deler av som ligger i Nidaros? er det Olav? Han har flere morsomme fortellinger som jeg ikke har hørt mye om. Eks: Er det bare vandre-historier som har blitt tatt ut fra bibelen og hengt på Olav? Spennende tenking, og det er sikkert en god forklaring, synes jeg. For Olav er den mest kjente og brutale konge som har kristnet Norge, men var han det hele tiden?  Her hører vi også om at hår og negler grodde, men at det kanskje ikke er så uvanlig... hva vet jeg. 

 Likte alle historien om folk som levde parallelt og hva som skjedde i samtiden, hvordan folk gle glatt fra en allianse også over til motstanderen, uten å mukke. For ikke å glemme alle restriksjonene i samfunnet og storpolitikken. Han var kristen, men med kone og elskerinner, som han levde åpenlyst med, ja det var andre tider. Men, ombytting av likdelene og hvordan de fordelte likdeler var ganske så spesielt.

Øystein Morten skriver lekent og har liker å leke fram smilet hos oss, som leser eller lytter på boka.  

Utgitt 2023 på Spartacus, som lydbok i storytel , spilletid 5t. 58 min. 


fredag 10. mai 2024

Martin Baldysz "Vardane"

 


Et brutalt drap har vært i fjellheimen!

Vi møter Reidar Skåren, sauebonden som lever alene etter at faren døde. Han er en einstøing og har en svakhet, for flaska. En dag kommer presten på besøk, hva vil han egentlig? Det viser seg at han vil ha Reidar med som kjentmann for å lete etter ei seterjente, Kirsten. Det er ingen som ingen har funnet henne, men man er sikker på at hun oppholder seg der et sted, for det har forsvunnet ulike ting fra Stølen i området. Presten Sebastian Ribe og Reidar blir enige om å lete etter henne dagen etter, og de går av gårde. 

Hvor skal de begynner å lete etter Kirsten. Reidar skulle ønske han hadde en dram, for han litt redd for å finne Kristin, som hun drept i fjellet med over 30 stikk med kniv, sier ryktene. Reidar har ikke den kondisjonen han hadde før, men strekker seg langt for å være sprekere enn presten. Han har også pakket med seg både mat, skinn og drikkevarer, noe presten ber han sette igjen. 

De går og går, presten skader foten og de ser lys i en seter. Ei ung jente åpner, men har den ene hånda bak på rygg. Vet du hvor Kirsten er, sier Presten. Alle ryktene som svirrer, sier Indis som presenterer seg etter at hun skjønner hvilket æren de to mennene er i. Hun steller syv kyr og hadde mange geiter, hvor mange har forsvunnet.

Reidar er tørst og finner ei flaske i Selet og drikker av den. Så herlig! Her ligger han i samme senga som seterjenta pleier å ligge i, og noen skremmende drømmer kommer. 

Dagen etter å dra de to videre på leting etter Kristin. Kommer ut for et stygt uvær og hvor er de i fjellet. De finner ei hule og skjønner at der holder Kristin til. Så skjønner vi hvem hun er redd og hvorfor …. 

Litt opplagt og litt spennende.  Men den handler også om tre helt ulike personer som har sitt å stri med, ikke bare ensomhet, men mye mer man ikke kan snakke om …. 

Boka var litt eventyraktig bygget opp, synes kanskje det er mer en ungdomsbok, med oppdragende effekt. Fine beskrivelser av uvær og natur og litt spennende. 

Utgitt 2023 på samlaget, spilletid 2t 25 min, Lest av Anderz Eide

mandag 6. mai 2024

Anne Stine Ingstad "Oseberg Dronningens grav"


 


Nordens forhistorie om tekstiler, fra 1000 år tilbake
Osebergskipets gravkammer er den største og mest varierte samling av tekstiler og tekstil-redskaper som er funnet i en enkelt grav i Norge.

 Fra utgravingen, 1903

 Det er tre forfattere i denne boka, men det er bare Arkeolog Anne Stine Ingstad, sin jobb jeg har vært interessert i å lese om, denne gangen. Hun ble i 1977 statsstipendiat og startet arbeidet med tekstil-funnene fra utgravingene av Kaupang og Oseberg funnene. Hennes del av boka er på 180 sider. Med diverse henvisninger til sine to medforfattere. Professor Emil Christensen og arkeolog Bjørn Myhre.

 I Oseberg-funnet fant de to kvinner begravet. Dette funnet var like ved Tønsberg i Slagendalen. Graven er fra ca. 850 e. kr, men dette gravkammeret har blitt røvet i middelalderen en gang, og ble forlatt i et kaos. Det er tydelig to kvinner som ble begravet der. Antagelig en dronning (en fornem kvinne, der det ikke er spart på noe) kledd i rødt og tjenerinnen kledd i blått. 

Dronningen hadde gjennomgående vakre klær med høy kvalitet, som de bare fant fragmenter av, mange av dem var farget i rødt, det sier noe om luksus. Fargestoffet var krapp, et eksklusivt fargestoff. Fargestoff fer fra en plante, som er giftig, det er røttene som gir rødfarge. Fragmenter av flotte broderier og silke applikasjoner, fantes også i graven.

Den andre kvinnen som var kledd i blått, i fine klær, men av dårligere kvalitet. Blått får man fra planten - Vaid. Frø til planten fant de også i graven.  


Bilder av fragmenter av funn fra Gravkammeret, som er tegnet, slik de tror de var i farger

Anne Stine omtaler mange fragmenter fra billedvevnadene, tepper og andre tekstiler som er vevd i ull og lin, i ulike mønstre, og silketøy og broderier. Der ulla fra Spælsau har hold seg, mens linen har råtnet og forsvunnet. Hun skriver en del om tekstil redskapene som ble funnet i Oseberg-graven. 

Det var to vev-stoler, to rund-vever, båndvever og en brikkevev med 52 brikker. Alt i nydelig trearbeid. Silke-strimlene antar man kommer fra Bysants, (Istanbul) fordi man har funnet lignende i Birka gravfunn i Sverige, en stor silke fragment som nå er bevart i Lyon, Frankrike. 

Ulike vevteknikkene som: to-skaft, fire-skaft som kalles "Krypert" og diverse ulike varianter av krypert teknikker, vises i boka. Men, for å få til alt dette var naturligvis "Håndteinen" et viktig redskap for alle kvinner den gangen. Håndteinen brukes til å lage tråd, fra ull til spunnet trå.  

Hvem var Oseberg-dronningen? Ja, det vet man ikke helt sikkert, men i 1918 mente A.W. Brøgger at graven måtte være Dronning Åsa sin grav. Hun var mor til Halvdan Svarte, de tilhører Ynglingætten dvs. Hårfagre ætten. Dronning Åsa var Gudrød Veidekongens andre hustru, og døde ca. år 850. At kvinnen de fant var Dronning, det kan man fastslå ganske så sikkert. 


Dette er skisser av billedvevnadene - som man kaller "Revlene" antagelig vevet av Dronningen selv, med hjelp av hennes "terner". Disse lå i graven og skildrer ulike scener fra slag og livet ellers. 

En fin bok om Oseberg funnene, med masse skisser, forklaringer og mye man ikke vet med sikkerhet. Dette er en del av hva Arkeolog Anne Stine Ingstad jobbet med. Lest i forbindelse med kvinneprosjektet mitt "Hommage til..."

                    Alle bildene har jeg avfotografert fra boka. Utgitt av Schibsted, 1992. 

lørdag 4. mai 2024

Jon Michelet "Orions belte"

En spennende historie om å noen menn som vil leve livet på Svalbard! 

Dette er nok den mest kjente boka til Jon Michelet, den kom ut i 2008 og har blitt filmatisert. Jeg har sett filmen, men den kan ikke måle seg med boka, ikke slik jeg husker den. (Har vært og lånt filme på ny nå)

Boka handler om og fra den kalde krigens tid. Tre kamerater eller kall dem eventyrere Tom som er fortelleren, Lars og Sverre har kjøpt en gammel båt med navnet "Sandy Hook". De har fikset på den og skal dra av gårde, hvor de driver med diverse tuskhandel og lurer til seg jobber osv. De er helt på kanten hele tiden ang. hva de har lov til og hva båten tåler.

Samtidig får vi høre om Tom, eller Tommy som han kalles, hans oppvekst med faren som drakk, mor som døde og han selv som dro tidlig til sjøs. Nå sitter han i fengsel på Bønsen og skriver ned sin historie, som er like så politisk ladet som Jon Michelet selv var. Tom har en sønn som han sette høyt, han bor sammen med moren sin i Tromsø. 

 De tre karene drar til Svalbard, og rundt på øyene, der opplever de litt av hvert. Vi blir minnet om mye som har skjedde på Svalbard med Kings Bay ulykka på 60 tallet og annet. Spennende historisk sett synes jeg, med fine naturskildringer fra livet rundt om på jobb, og søken etter det fri livet på Svalbard.

 Livet er hard der oppe og de bestemmer seg for å sette kursen mot den øde øya Kvitøya. For å skyte noen isbjørner, noe det ikke er lov til. Men det ligger store penger i isbjørn skinn, så de dro. De seiler inn mot øya og ser noe mystisk, det viser seg at det må være noen andre folk der. Men, de ser ingen og får skutt flere isbjørner. Så oppdager de noe mystisk, de finner diverse hemmelige våpen og plutselig er de i en vanskelig situasjon. De angripes av et helikopter og må kjempe for livet. 

Dette ble en voldsom kamp, men de klarte å redde seg til slutt. Det ble store skader på båten og Sverre mistet et bein.

De må til sykehus med Sverre, men det ble mange, mange hindringer på vegen, også kom russerne tilbake, det ble voldsomt…. Tom kommer seg på land og tar beina fatt fra Colesbukta til Longyear byen, finner seg noen fangst hytter på turen, og overlever sult, kulde og vondt bein. Han kom fram etter en forferdelig tur til Longyear byen, og til Sysselmannen for å melde sine venner som savnet....så ble han sendt til fastland. 

En politisk og trist slutt, synes jeg.  

Lest av Mads Ousdal, utgitt 1990 som lydbok Storytel , Boka kom ut i 2008.



onsdag 1. mai 2024

April oppsummering 2024


  
 1. mai  kom våren med sommervarme, herlig etter en kald vinter. Dette trengte vi :)

Fuck verden, en ok ungdomsbok, om kjærlighet, trass og oppvekst vilkår.


 Marta Breen Knausgård "Nattskolen" En bok jeg synes var fantastisk bra!

 En vakker og litt trist bok, Brit Bildøen, Tre vegar til havet fra 2018

Niels Fredrik Dahl «Fars rygg» , en følsom og vakker fortelling om å vokse opp i utlandet og ved 12 års alder send vekk for å gå på skole.  


 "Dyrehagen" av Silje Bekem-Flemmen. En morsom og ærlig bok om å få to barn tett på hverandre.

                       
Valerie Perrin "glemt på en søndag", en lett hygge bok, med tre fortellinger, Fransk, utgitt 2023.

 Maria N. Skaranger "Emily for ever" 1. bok  om Em. Bok to har jeg blogget om i  mars.  

 Den siste boka om kvinner og barn denne mnd. Det ble diktboka til Ingvill Hekne. Hun har utrolig mange morsomme refleksjoner om kvinner, og hva livet kan by på og betraktes ut i fra. Hun åpnet en vindu inn i litteraturen jeg ikke har tenkt på." Mora, Hora og Heksa".  

 Det ble 8 bøker denne mnd også. 
Jeg har storkost meg med å male tak, (halvferdig) og ny inndeling av det store rommet i 1. etg, Det har blitt et nytt soverom, som snart er ferdig panelt og  malt,  i Furnes. Så nå går det unna med malerkosten. 
Ellers er det fordypning av, lesing og skriving om, noen nye kvinner jeg har laget smykker til. Det er ikke enkelt å skal si mye om et menneske på et A4 format og helst det enda mer komprimerte på et A5 papir. 
                                  
                                             ØNSKER ALLE EN FIN MAI   :)



mandag 29. april 2024

Ingvill Hekne "Vi fødte aldri de barna"

En humoristisk, og tankevekkende dikt bok om å være kvinne!

Vi følger livsløpet som kvinner kan ha om seg selv og sine medmennesker inn i tankeverden. Fra barnet, - ungdomstiden med all usikkerhet og opprør, -voksen med alle kravene som man skaper seg eller etterstreber etter, - til refleksjoner over å bli gammel. Hva har vi gjort, brukt tiden til .....  

 Forfatteren begynner med: "Gud skapte kvinnen i sitt bilde og henger det opp over sengen"(referert). Dette var noen tøffe ord, før vi får en beskrivelse av reisen fra frø, til amfibier og fødselen. Barnet vokser til og prøver å etterligne oss på alle måter, øver seg. Det betrakter, hendelser og gjøremål, til det begynner å tenke selv og det blir til et lite opprør. 

Å bli ungdom er en forvirrende tid, her kommer forfatteren inn på mange vesentlige punkter som opprør, miljø, betrakter seg selv, har drømmer og prøver ut livet. Konflikt med mor, som hun tror mor  ikke vet noe om, men hun har vært ung selv og skjønner skuespillet, uten å si det.

Kvinnen er hun tredelt? er hun heksa, mora eller hora? Skriver Ingvill Hekne i boka. Der har hun noen morsomme og fine refleksjoner (sett med et skråblikk). Ulike følelser i meg strømmer på, mange kjenner jeg igjen. Tekstene er ganske så beskrivende på mange måter over hvor ulike vi er og hvordan vi håndterer ulike situasjoner i livet. Samtidig sitter jeg og reflekterer mer over hva hun vil ha fram. Plutselig går det opp for meg at faktisk de tre siste bøkene jeg har lest og blogget etter at jeg leste denne diktboka første gang, har nettopp denne tematikken  som underliggende tema, det er disse:                          

Boka til: Silje Bekeng-Flemmen "Velkommen til dyrehagen, handler om mor. 
Boka til: Maria  Navarro Skaranger "Emily forever" kan tematisk tolkes som hora.
Boka til:  Valerie Perrin,  "Glemt på en søndag", er heksa som drømmer, mikser og leter fram og legger fram ulike historier 
 

Jeg likte diktboka, som ikke er noen typiske dikt, mer små fynd ord som sier mye. Den språklig i kortform, med gjennomtenkte og presise formuleringer. Jeg har storkost meg, og faktisk lest den to ganger, for å få med meg alt. Hun sier mye fornuftig som kan har mange ulike tolkninger. 

Utgitt på Tiden Norsk Forlag 2024. Lese eksemplar fra forlaget

torsdag 25. april 2024

Maria Navarro Skaranger "Emily forever"


 Dette er første boka om Emily, jeg begynte litt feil, startet med bok to om Emily

Vi møter Emily som kanskje ikke er den skarpeste kniven i skuffen, slik hun tenker og handler, men jeg må innrømme at jeg ble litt engasjert i hvordan hun skulle klare dette. Hun er 19 år gammel, gravid. Faren er Pablo, som flyttet veldig raskt inn til Emily etter at han ble venn med henne, men hun vet ikke helt hvem han er og hva han driver med. Så en dag blir han arrestert. Pablo blir tatt av politiet, ant for salg av narkotika og blir satt i fengsel, mens Emily går gravid.

Moren til Emily bor like ved, men flytter midlertidig inn til datteren. Moren Sidsel og Emily har ikke egentlig god kontakt, for Em oppfører seg som en tenåring mot moren, hun er fremdeles i ungdoms opprør mot henne og hennes meninger. Emily jobber på Kiwi og innehaveren der er flink til å hjelpe henne og støtte henne, det prøver også en av naboene, (Jan, som hun kaller presten) i blokka og gjøre, men det er ikke lett…. 

Emily må til politiavhør og vet ingen verdens ting, hun hadde nok ikke skjønt hva han drev med, men viste at han ikke hadde noen vanlig jobb, slik hun har på Kiwi. Hun opptrer som en naiv jente hos politiet.

Hun forteller jordmor at hun er alene om barnet, og skal nok klare det. Moren hadde jo klart å være alene mor for henne, så det skulle nok hun klare også. Det ble fødsel og Emily får barnet, en sønn, Liam. Det virket ikke som jordmoren trodde hun ville klare det, men Emily takket nei til noe hjelp.

Hun har ingen venninner, men går rundt på kjøpesenteret og turer med barnet. En dag treffer hun ei annen jente Alexa,  som har et lite barn, hun besøker henne...

En trist, og litt vond historie om ensomhet, utenforskap og hvordan hverdagene arter seg, der hun strever med å finne ut av livet sitt. 

Etter 7 år vil Pablo møte Liam, tenker Emily, vil det bli et vellykket møte. Det første møte er nok ikke enkelt, et møte med en fremmed mann. 

Bok 2 er denne: "Jeg plystrer i den mørke vinden »

Lydbok fra lydbok forlaget, utgitt 2021. 3t. 20 min. lest av Silje Storstein

 


onsdag 24. april 2024

Silje Bekeng - Flemmen "Velkommen til Dyrehagen"

 


Lisa som var fast bestemt på at hun aldri skulle ha barn, men så ble alt snudd på hode.....

Lisa og venninnen Ida var enige om de aldri ville bli "slike kjerringer som vagga rundt med diger mage". Men så en dag traff Lisa en mann, Eike som gjorde inntrykk. Da ble det leilighet, barn ikke bare et men to, før man viste ordet av det. Ida mistet venninnen Lisa lenge, hun hadde nok med seg selv og barna. 

Dette er en humoristisk, en forklarende og kanskje en skremmende bok om å føde barn.  Hun forteller om følelsene ved å være  gravid, fødsel, hvordan kroppen endrer seg, hvordan folk så på henne osv. Graviditeten var en lykkelig tid, hun blomstret og synet av seg seg i glassrutene med struttende magen gjorde henne godt. Men menn sluttet å snu seg etter henne. Fødselen, den var ikke hva hun ventet, men et helvete inntil barnet var der og alt var bare lykke. 

 Etter hvert når barna begynner å kravle rundt, har sine egne små dyr. Hun er ganske opptatt av naturen og alt som har skjedd der, Eks: med dyr, atmosfæren, maten vi spiser, og de som sulter. Alt dette får den eldste Alma med seg og de klager i barnehagen over at hun snakker om så mye rart og har så mange rare spørsmål. 

Lily kommer raskt etter Alma, og å ha to tette barn er nok heftig, hvor alt går på autopilot, uten at man tenker på hva skal man må ta med når man går ut en tur med barna....tusen ting, fra leker, bleieskift, kjeks, drikke, våtservietter osv. osv. Mange slitsomme tanker i hodet, med frykte for at noe skal skje, hva mener barna, gir de dem nok kjærlighet Osv. 
Eike var en mann som sto på og hjalp så godt han kunne, trodde han, Han så ikke de samme kravene som barna hadde, som Lisa. Vi er nok skrudd litt ulikt sammen, vi kvinner og menn, eller er det oppdragelsen vår?

En bok som forteller på en morsom måte og har utrolig mange sannhets-trekk i seg, ikke bare hvordan kroppen og, ja alt av det man før synes var normalt får man et annet syn på, og man oppfører seg kanskje litt  annerledes i forholdet til de man omgikk før, venner, venninner, søsken, foreldre. osv.
En original bok som jeg absolutt synes var morsom og genial på mange måter. Hun satte så mange ting i perspektiv på en morsom måte. Den var ærlig og godt skrevet. 

Jeg hadde ikke trodd at denne lydbok skulle bli så morsom og informativ på mange måter, for jeg har aldri født barn. Men jeg kjenner meg igjen i mange situasjoner.  Vi adoptivbarn tre barn som kom samtidig (de var 2. 3. 7 år) og vet akkurat hvor vanskelig det er å være der for hver enkelt, - til en hver tid, med sine krav, spørsmål og ønsker. De var spansk talende, og det var en del kollisjoner språkmessig, helt i starten. (det det gikk faktisk veldig raskt over). 
De små ting husker jeg, som feks:. Mer en engang opplevde jeg at når alle var pyntet å klare, for å gå feks: i selskap, 17 mai osv. Stod jeg der og hadde ikke tenkt et sekund på at jeg måtte være ferdig også, oy hva skal jeg ha på meg ... Man lærer slikt også etter hvert. Vi er noen rare dyr som klarer å innrette oss utrolig bra, bare vi får i oss mat, drikke, kjærlighet og varme.

  
Utgitt på Gyldendal 2019,Lydbok fra  Storytel 2021.Lest av Fanny  Vaager, 


søndag 21. april 2024

Valerie Perrin "Glemt på en søndag"


En litt rørende historie med tre fortellinger fra en liten landsby i Frankrike.
 

Justine sine foreldre er døde, derfor bor Justine og fetteren Jules sammen med besteforeldrene. Foreldrene til Justin og Jules hadde fedre som var tvillingbrødre og deres koner døde i bilulykken. Alle fire satt i bilen på vei til en barnedåp da de kolliderte med et tre. 

Denne boka er bygget opp av tre historier som flettes sammen. Den ene av historiene er om hva Justine opplever i nåtid, som hjelpepleier på sykehjemmet og privat. Som flettes sammen med foreldrenes dødsulykke og hva som skjedde den gang da. Den tredje tråen i historien handler om Hèlèn, en eldre kvinnes historie fra krigens dager. Som Justins skriver ned i sin blå bok. Til å begynne med var dette litt vanskelig å holde rede på i lydbok, men det gikk seg til. 

Justine har nå blitt 21 år og jobber på et sykehjem, det heter Hortensia hjemmet og ligger i Milly. Det er en liten by med ca. 400 innbyggere, hvor alle vet alt om alle. Der trives Justine med å stelle for de gamle. Hun elsker å høre dem fortelle historier fra gamle dager. Hèlèn som snart fyller 100 år har blitt som en venninne for henne, og hun forteller om en kjærlighetshistorie fra krigens dager. Justin skrive ned hennes livshistorie i sin blåe bok, en fin historie fra krigens dager. 

Så skjedde det noe merkelig, for hver søndag dukker det opp slektninger som sørger over sine gamle som har gått bort, men det stemmer jo ikke. "Leonora Gentil er ikke død, se der er hun". Hvem var det som ringte og gav den beskjeden? Det ble politiavhør og oppstyr. 

Justine får høre noe om hva som skjedde da de fire i bilen omkom, for den ble forsket litt på som en sak, og det finnes et dokument på den. Dette sier den ene av politimennene sier uten å tenke seg om. Hun vil finne den mappen, men hvordan? Denne historien rulles opp og vi får vite hva som skjedde og hvem som utførte hva…. overraskende, men sjalusien kan gjør man mye rart med folk..... 

Selve boka har jeg kost meg med å høre som lydbok, den fenga meg ikke så mye i starten, men tok seg opp. Boka har noen triste sider, noen dystre og noe litt krim. over seg som gjør den spennende, der jeg har stått på stilas og sparkla, pussa og malt tak.

Jeg irriterte meg over noen litt tåpelige historier omkring "han jeg ikke husker navnet på"- hun kunne satt et navn på han i stedet for denne dumme beskrivelsen kom om han alt for mange gange, men en søt og litt uventet slutt, som jeg tolket gikk bra. 

En bok til hygge, gode fortellinger, fin komposisjon og fine spenningskurver, med familiedrama, kjærlighet, vennskap, gamledager, svermeri, krigshistorie, forbrytelse osv.

  
Denne boka har samme stemning og veldig mange likhetstrekk med boka: "Å vanne blomster om kvelden" som omhandler ensomhet, foreldre som er døde, kjærlighet osv. 
Jeg vet at det ikke var så mange som likte boka "De tre", som omhandlet mest om vennskap og ungdomstid-voksenliv. Jeg likte den også, for noen ganger trenger man litt søte historier også.

Lydbok fra Book Bites, spilletid 9.09 min, lest av Benedikte Kruse