3. boka i serien "Sangen fra Ishavet"
Vi fikk vite i slutten av andre bok dro til Finland og kanskje så langt som til
Russland, fordi, hun Brita Caisa Seipajærvi skulle ha barn nr. med kjæresten
Mikkel Saka (kalt Mikko). De var ikke gift i 1862, da Marja ble født og de fikk
hver sin straff. Men, enda hadde de ikke giftet seg og året har blitt 1868.
De forlater havet, fisk og tømmerstua, og drar av gårde ut
i ødemarken, der de prøvde å livnære seg på fangst og setter snarer. De har
slått seg ned i ei jord gamme ved innsjøen Iijærvi.
Annie skal døpes, de drar til kirka og ungene blir
vasket og fine og pastoren godtar dem. Etter dåpen er det en kranglevoren som
kommer og skjeller dem ut, det ender i slåsskamp.
Foreldrene sliter for å finne mat til de to
døtrene Marja og Annie, Brita skjemmes over at barna er så magre, hun har ikke
mer melk i brystene sine. Det ble uår og sulten gnaget i dem. Ulvene i området
fant heller ikke mat, så å jakte på dyr ble vanskelig og nesten umulig. Mikko
var heller ikke noen dyktig jeger og fikk tilnavnet "Mikko
Haleløs".
Sulten slet på den lille familien, ikke bare
sulten, men kjærlighets forholdet også. Mikko fikset ikke livet i ødemarka.
Snarene spenner han feil og blir ødelagte og forsvinner. Han mistrives i
ødemarken, men likte å hogge tømmer, han er flink til mye men ikke dette livet.
Potetene er spist og fiske tønna er tom.
De opplever å fange en ulv, i ei felle de graver,
det ble litt mat. Men maten varer ikke evig og føler at ulveflokken kommer
nærmere hele tiden. Da de prøver å fange en ny ulv, opplever de at Marja blir
bitt og skamfert stygt av en ulv. Ulveflokken var på mer enn 10 ulver, men Brita
kan kunsten å helbrede.
Når sulten kommer på sitt versten og mannen med
sleden de tror det er håp hos, innser de at de må bort. De kan ikke leve på
kokt ull, hår, bark og skinn-biter mer, for ungene er utslitte og utmagrede, de
vil bare sove. Brita er imot å dra, men de kommer seg tilbake til Neiden.
Lensmannen kommer, de viste at dette ville skje,
men de hadde ingen annen utvei. Året har blitt 1868. Brita som hadde avlett 2 barn med
Mikko, måte til fengsel på vann og brød. Mikko ble dømt til 9 mnd. tvangsarbeid
på tukthuset i Trondheim.
En fryktelig historie, men veldig godt skildret. Jeg vil gjerne høre mer om
hvordan det gikk med Marja og Annie og foreldrene. Hvem tok seg av barn, når
foreldrene var i fengsel? Og hva skjedde videre....
En spennende og fin fortelling, med masse
historier som blir fortalt underveis av overtro og ting som her skjedd. Om livet, tidsperspektivet og om å overleve i ødemarken.
Utgitt på Cappelen Damm , 2025.