søndag 18. februar 2018

Rytisalo, Minna "Lempi"


Dette er historien om Lempi, fortalt av tre personer. 

Det er krig, året er 1944 i Finland. Viljami skjønte han måtte ut i fronten og sloss for fedrelandet, men det kom så brått. Landsbyer og familier må forlate sine hjem i nord Finland, det var harde kamper. Rovaniemi ble bombet sønder og sammen under krigen. Men, Viljami og Lempi er stormforelsket og lever i sin egen boble på småbruket, inntil beskjeden kommer og han må ut i krigen.
Romanen er i tre deler, der Viljami sin stemme forteller i den første del, tjenestejenta Elli og Lempi sin tvillingsøster Sisko, er de to andre fortellerstemmene i boka.

 Viljami:
Den ung sjenerte gutten Viljami, som har mistet begge sine foreldre kommer inn fra landsbygda, til handelsstedet. Han er på butikken for og handler, også bøyer ei jente seg over disken, kjøpmannsdatteren og gir han et kyss. En kvinne kommenterer:"Lempi er en egen rådig kvinne, den klarer ingen å temme".
Viljami behøvde ikke temme henne, hun valgte han. To brev og du var min, minnes han.

Lempi var den smarte, kvikk og rask med studenteksamen, hva ville hun med meg, tenker Viljami.
Jeg har en liten gård, en ku, et hus en gårdshund og katten? Hva så hun i meg?
De giftet seg i kirken med hennes søster og far som vitne, så begynte samlivet, det lykkelige liv!
De fikk en hel sommer og et halvt år, så ble jeg innkalt til fronten, og han må forlate småbruket Persuoja.

Han minnes alle de lykkelige stundene de hadde sammen, de var så forelsket så de oppførte seg som barn, alt var som en lek. Alle brevene hun skrev, som jeg brente. Hun hadde så stort hjerte, hun var gravid, men tok imot den foreldreløse Antero.  Alt dette om mye mer minnes Viljami på sykehuset og på vegen hjem. Det hadde vært en fryktelig krig han hadde drept og fått sjokk, det skulle nok gå over, når han skulle hjem, ble han trøstet med.

Tjenestejenta Elli har tatt med seg de to guttene og flyktet til Sverige, Lempi er død, skrev Elli.
Snart får du en ny kone trøstet sykepleiersken, da var jeg nære ved å slå, for en fornærmelse!
Hva skulle han hjem til?  Ferden hjem fra byen med toget til Rovaniemi, og det siste stykke hjem. Han orker ikke gå helt hjem til Persuoja og legger seg under en gran for å tenke, reflektere over livet. Krigen er slutt og ingenting er som før.

En hel sommer og et halvt år hadde vi sammen, skal det rekke for hele livet? Han har mange gode minner og strir meg seg selv hva han skal gjøre, men bestemmer seg. "Jeg må gå og bli en far - slik far var for meg". En fantastisk flott beretning om et knust hjerte, fantastisk skrevet!

Elli:
Hun er tjenestejenta på gården og vi hører hennes tanker og handlinger i del to av boka. Hun var blid og hyggelig når hun snakker med Lempi, men etter at Viljami dro ut i krigen begynner hun å endre seg. Hvorfor skal hun som tjenestejente alltid stå nederst? Hun var ingen lat og prippen kvinne som Lempi. Det er hun som gjør jobben i huset. Hun dro avsted med guttene til Sverige og har passet på de som en mor. Vi skjønner at hun fikk høyere og høyere tanker om seg selv og vi ser psykopatisk trekk inn i tankerekkene hennes. Hun vil ha Viljami og alt. 
Elli er godt beskrevet og det er skremmende lesning.

Sisko, er blitt en gammel dame og forteller sin historie i del tre. Fortellerstilen er ganske annerledes og vi får vite mye om Lempi og Sisko, de var tvillingsøstre. De sto hverandre svært nær i oppveksten, utfordret hverandre og var ganske like av utseende. Vi danner oss et bilde av Lempi, hvordan hun var.

Sisko forelsker seg i tyskeren Max, og de kommer seg til Hamburg via Narvik. Der ble det ingen dans på roser for henne og vendte hjem når krigen sluttet. Hun føltes seg ikke som noen landsforræder.  
Lempi skulle aldri forelske seg i noen tysker, hun skulle finne seg en finne og slik ble det.
Sisko forteller hvordan livet ble, røper ikke mer.



Jeg likte boka veldig godt, særlig del en var helt fantastisk.  Den var så poetisk og vakker. Fascinert ble jeg både av strukturen i boka, fortellerteknisk. Hvordan menneskene og naturen ble skildret, nydelig flettet sammen.  Sisko som tok mest plass i boka, kom vi ikke så nær innpå som de to andre, hun var mer en forteller og egentlig synes jeg det var et fint grep.

Dette er Minna Rytisalo sin første roman og den har fått en rekke priser. Jeg ser frem til å følge med på denne forfatteren, hun er skikkelig bra!

En bok jeg virkelig vil anbefale!

Bildet er fra coveret!

Utgitt i Finland 2016
Utgitt på norsk 2018 av PAX forlag
Oversatt av:Turid Farbregd
260 sider
Leseeksemplar fra forlaget


Andre som har lest boka: Tine; Beatesbokhjerte,

Ligger på En Smakebit på søndag

fredag 16. februar 2018

Ny utstilling i Trysil Kunstforening!




Er du i nærheten av Trysil er  du velkommen til utstillingen vår!

Åpning Lørdag 17. februar kl 12.00




I går var vi og stilte ut: 
Noen bilder fra monteringen, det tar alltid lang tid!

 Alt er bare kaos, før man finner form, farger og det som passer sammen

 Vaskes og tenkes må også til

 Mange ting skal på plass, fint lokale!


Det blir alltid forskjellige utstillinger, hver gang vi tre stiller ut. 
Dette er vår 18 utstilling sammen som gruppe Taiga!


onsdag 14. februar 2018

Knausgård, Karl Ove "Om våren"





En vidunderlig vakker lovsang skrevet til sin datter.

  
Dette er dagbok notater han skrev underveis til sitt fjerde barn Lille-Hjerte, som mormoren kaller henne. Den er  tredje boka i Knausgård sin encyklopedi om den nære virkelighet, det er april og landskapet endres, knopper og spirer gror til. Han bor i nærheten av Ystad med sin kone og fire barn. Det handler om før og etter at det lille barnet blir født, lyset og det mørket som han ser tilbake på. Du har blitt 3 mnd og er lykkelig!

Denne boka handler om hva som skjedde fra du ble til i mors liv og frem til du nå er tre mnd. Knausgård forteller om livet i huset med sine tre andre barn, rutiner som skole, venner og små hendelser slik som er livet er og naturen i utvikling. Det er om de lys øyeblikk og om de triste mørke hendelsene som skjer.

Han små snakker med sitt lille barn og forteller at de skal dra og besøke mamma på sykehuset i Helsingør.  Boka henvender seg til datteren hele tiden, det skaper en spesiell nærhet. Men først alle morgenrutinene, hvor alle omtales bare som bror, søster, osv.

Dette er en sterk historie. Kona til Karl Ove lider av bipolare lidelser og han forteller ærlig, fantastisk nydelig og reflektert over hva som skjedde med henne i svangerskapet. Hvor lykkelige de var i Sydney da de var enige om å få et barn til. Hvordan han betrakter sin kone med et lykkelig blikk når de drar på ferie. Særlig når han ser henne på kaia, kona som han ser er gravid som for åtte år siden på samme sted, når de var der sist. Struttende og lykkelig på en måte, men han ser det skjer noe med henne.

Kona blir voldsomt deprimert, noe han har opplevd før. Men nå er hun gravid og uttaler at hun ikke orker mer. Hva skal jeg gjøre, sier hun? Han trøster og blir ofte sint på henne, han sier: gir jeg etter styrer det hele familien. Vi skulle dra til Brasil, og alle skulle være med på en konferanse han var invitert til, avlyst, ingen ting fungerer! 

Han og barna drar på badeland, der ler og koser han seg med barna. Noe som gir han dårlig samvittighet for hun som ligger hjemme. Sommeren går og mange flotte scener fra dagliglivet skisseres om utflukter, blomster, og endringene i naturen.

En dag får han ikke kontakt med kona, han skjønner at noe er galt. Sykebilen kommer og henter henne. Det går bra og han organiserer med naboer slik at barna blir fraktet vekk fra huset, slik at ikke ungene ser at moren blir fraktet vekk med blålys. 
Tenk å bli så tappet for så mye energi, tenker jeg!

Han blir innkalt til barnevernet, for hvorfor hadde moren tatt en overdose med sovetabletter?  Dette oppleves ydmykende og skamfullt. To kvinner sitter og forhører han, ingen av de to har egne barn, det irriterer han. To som skal uttale seg og veilede som ikke vet noe om han. Etter en halvtime får han gå, men det oppleves som en rystende og forferdelig ekstra påkjenning for han. 
Skjønner han inderlig godt!

Mormoren til barna er der mye, han er tydelig glad i henne og skryter av hennes hjelpsomhet. Han har mange venner som også trår til. Han skal jo prøve å jobbe litt med skrivingen også, så arbeidsrommet hans er en viktig plass. 

Han avslutter med å si: 
Nå er det 13. april 2016. Jeg er ferdig med boka, du har blitt 2år og går i barnehagehagen og sommeren for tre år siden er glemt. Kona har skrevet to bøker siden den gang og det er alltid noe å leve for!

En usedvanlig sterk, nydelig bok om livet slik det er!
Fantastisk godt komponert med alle små-historiene og det som skjer i naturen.

Lest av Ola G. Furuseth, som har en behagelig flott stemme.

Utgitt 2016 på Lydbokforlaget
Spilletid 5t. 33min.
Lånt på biblioteket


Jeg har omtale: om vinteren, - om våren, 
når sommeren kommer skal jeg lese - om sommeren


Andre som har lest boka : Rose- Marie og sikkert flere

mandag 12. februar 2018

Cusk, Rachel "Omriss"


Dette er en helt spesiell bok, merkelig, men fengende med alle sine historier!

Dette er en bok som er består av mange historier, små og lange som forfatteren Faye får iløpet av ei uke, når hun skal ha et skrivekurs i Athen.

Den første møter hun rett før hun skal ta flyet: 
Boka begynner ganske spesielt med et møte med en mangemillionær, han var så opptatt av å gi meg omrisset av livshistorien sin. Ønsket han å bli forfatter?

Den andre fortellingen er sidemannen på flyet:
Jeg skal til Aten og holde et skrivekurs, for å tjene penger, sier hun. Sidemannen min i flyet er greker og de begynner å prate. Han begynner å fortelle om sin oppvekst og hvordan han opplevde å bli sendt på kostskole i England fra den greske øya han kom fra. "Så alle faktene mine er engelske, mens hjerte er gresk", sier han. Å vokse opp på ei øy med matrikatet styre, hvor han var fjerde sønnen, var som en synd for foreldrene. Derfor hadde han lange krøller og moren kledde han i kjole, det ble frihet fra dette når han kom på kostskolen.

Forfatteren forteller om sitt ødelagte ekteskap og følger opp med å fortelle om sine to ødelagte ekteskap. Om det første sier han "Vi traff en hump i veien og derved veltet vi", vi hadde inntil da hatt et lykkelig ekteskap,-autentisk ekteskap. Det har jeg ikke opplevd siden og var for 30 år siden, etter det har livet ikke blitt det samme. Med mange drømmer, hard jobbing og økonomisk katastrofe "men jeg tror på kjærligheten», sier han.

Forfatteren skriver: Alt dette får meg til å tvile på om han snakker sant, dette er hans versjon, hans syn, var det virkelig slik?

Da de går av flyet ber han henne om at de kan møtes igjen. Etter noen dager ringer han. Han forteller at han har vært gift og skilt tre ganger, når de kjører til havnen. Han kjører ustrukturert og snakker i veg. Forteller om sønnen som lider av schizofreni, det var han som var sperret inne og det tåler han ikke. Moren ville ikke ha noe mer med han og gjøre, så han bor hos meg, sier han. Båtturen er litt macho kjøring også og hun er livredd, de bader og samtaler, før de kjører tilbake.

Den andre læreren på skrivekurset er Irske Ryan på 41 år. Han forteller om sin oppvekst i Dublin, i en leilighet som var rå og luktet mugg, der levde de på en usunne måte. Han fikk et stipend og dro til USA på skrivekurs, samtidig vervet broren hans seg inn i den amerikanske marinen. Vi kom hjem begge tre år etterpå, veltrente og slanke. Jeg med lærerutdanning, bok-kontrakt og kjæreste, men broren min kom hjem med en grotesk tatovert kropp og psykisk ustabil.
Forfatteren lurer på hvorfor han dro tilbake: Han ville dra hjem, han synes folk i USA var så anonyme, de hadde ingen røtter slik jeg har som irsk.
Ryan gav ut en novellesamling, men så ble det ikke mer. Han hadde mer en nok med undervisningen, tre unger og huslån. Han mener også at lidenskap om å skrive, må være der. Det hjelper ikke å få tid til det, sier han.

Faye bor i en leilighet utleid av gresk forfatter, ryddig og fin. Sentralt, med cafe rett nedenfor. Hun tolker kvinnen som bor der ut fra sine egne referanser som hun gjør om inventar, ryddighet osv. På skrivekurset ber hun elevene fortelle om hva de opplevde på veien hit i dag. Man opplever fortellingene på en ny måte og det er noe av det hun vil ha frem i dem og i boka.

Hennes gamle greske venn, Paniotios på 51 år, har drømt i mange år om et eget forlag. Drøm og virkelighet var langt fra hverandre, innrømmer han. De møter en tredje person Angeliki, som har blitt en berømt forfatter, han synes ingen ting om boka hennes. 
Men, mange fine historier, konklusjoner, sannheter og et hyggelig møte ble det.  Jeg kommer ikke inn på flere historier, for det er så mange. 

Man får mange historier fortalt, mange av de handler om foreldre og barn, relasjoner mellom dem som endres når de skiller seg. Eks: Hvor ensom man kan føle seg på ferie med sine tre egne unger.  
Elevene på skrivekurset får ulike oppgaver som skal besvare, mange av disse refereres her i boka. Så det er mange historier om dyr, utseende og hva man spiser og drikker. Disiplin, smerte, kjærlighet og andre følelser er også momenter som gjentas ofte i fortellingene.

Fantastisk flotte beskrivelser av folk og stemninger, om hverdagen og ting som skjer.  Hun dramatiserer veldig bra og skriver lekende lett. Dette er en frisk, original og en tankevekkende bok. 
Faktisk leste jeg et kapittel hver dag som er en historie og den ble surrende i hodet mitt den dagen. Det var spørsmålene som kom opp underveis og som man begynte å reflektere over. 
En meget spesiell bok!

En bok jeg likte veldig godt og anbefaler. LES DEN! 
Det står bak på coveret, for å skjønne denne boka må du lese den, det stemmer!

Rachel Cusk er kanadisk-britisk (f. 1967) ble allerede i 2003 kåret til en av de tjue beste britiske unge forfatterne av det litterære magasinet Granta. Med denne boka fikk hun et litterært gjennombrudd i 2014. Dette er 1.ste bok i en trilogi. (Fra coveret)

Originaltittel: Outline 2014
Oversatt av Agnete ØyeOversatt av Agnete Øye
Leseeksemplar fra forlaget

lørdag 10. februar 2018

OL er i gang, tenk i 1924 var denne 11år gamle norske jenta med!


Her går den 11 år gamle jenta Sonja Henie i den norske troppen i 1924.
Der vant hun ingen ting, men et morsomt bilde, med skøytene i hånda.
Heldigvis deltar ikke barn i OL mer!

Det skulle jo vise seg at hun ble en stjerne seinere, med tre OL gull.
OL 1928, i St Moritz vant hun, og forsvarte tittelen i 1932 og 1936. 
Hun vant tilsammen 10 verdensmesterskap og 6 europamesterskap.



Bildet har jeg tatt fra denne boka jeg driver å leser i nå!
Den sier mer om kvinner og deres posisjon som idrettsutøvere.
Det var de frekke, freidige pikene som var stjernene.


Denne har jeg omtalt, men siden det var broren hennes som skrev den er den veldig farget av deres fiendskap. Han ville ha frem alt det negative om henne.

Jeg jobber med et "Hommage til Sonja Henie" smykke, ikke først og fremst som skøytestjerne, men for alt hun stod for og kanskje mest som kunstsamler og medansvarlig for at vi fikk Henie- Onstad senteret på Høvikodden.


torsdag 8. februar 2018

Dahl, Niels Fredrik "Mor om natten"



Hva gjør oss til den vi er og hvordan har barndommen preget oss?

Niels Fredrik Dahl
, har skrevet en vakker poetisk bok om en mor-sønn relasjon. Egentlig er dette en dobbelt biografi,  dvs. både av moren og seg selv. Uten at den på noen måte er for utleverende. Han utleverer seg på et vis uten at det blir for personlig og tydelig, det er bare glimtvise bilder han skisserer for oss. Det er kanskje derfor man kan kalle dette en roman.


Nå etter å ha lyttet til denne lydboka skjønner jeg enda mer av en bok Niels Fredrik skrev for noen år siden,  boka: På vei til en venn, den handler om en ensom gutt. Ikke vet jeg om Niels Fredrik var ensom, men jeg ser at boka bygger på noen av de psykiske problemstillingene som er de samme som i denne boka, skremmende opplevelser i hjemmet. Den boka fikk han i 2002 Brageprisen for, en fantastisk vakker og sår bok.

Denne boka:
Starter ved at moren vil gi han en dagbok, som hun kaller nattboka. Ikke vis den til far, han må ikke se den, sier hun. Det skulle vise seg at det tok mange år før han åpnet dagboka han fikk fra moren, først etter at hun var død. 
Han hadde samlet på stoff om faren og hadde en hel kasse med bilder og brev som han tenkte at han en dag skulle bli en bok om han. Faren var født i Kristiania og bodde sammen med familie i Alexandria i Egypt i flere år og opplevde mye der.

Den gang han fikk dagboken mente moren det var riktig at han skulle ha den, for du vet døtre og mødre, de skjønner ikke hverandre, sier hun. Selv om han som barn hadde sett den i nattbordskuffen til moren, ville han ikke lese i den. Egentlig ville han ikke ta imot den heller, men gjorde det for ellers ville hun brenne den, sa hun.
Boken er fra du er tre år og jeg fikk en nevrose og gikk fem år i psykoanalyse, sa hun den gang han fikk den. Da var jeg så deprimert at jeg ønsket bare å dø, men jeg kunne jo ikke dø fra dere tre barna. 
Moren led også av en voldsom migrene, som ofte kom en gang i mnd, da lå hun i et mørkt rom og kastet opp. Faren var tydelig forbannet over at han måtte styre hjemmet og vaske etter henne. Niels Fredrik derimot var en som listet seg på tå for ikke å forstyrre, livredd for å være til bry.

Morens oppvekst i Molde under krigen og familiens autoritære og strenge oppdragelse har satt sterke spor og har preget henne hele livet. Hun ville ha det perfekte hjem, med glade barn og trygg familie, men med hennes ballast var ikke det alltid like greit. Niels Fredrik har flere sterke minner, fra barndommen. Et av dem er at han leker på gulvet med bokstavklosser, han kan ikke lese, men moren skynder seg å skrive med klossene:" Koser oss", slik at faren kan se at hun har aktivisert seg sammen med han på gulvet, når han kommer hjem fra arbeid.

Niels Fredrik og moren har ikke noe godt forhold i oppveksten skjønner vi, og det er nok forståelse for dette at hun ønsker å gi han boka, så han kan skjønne. Kanskje de kan nærme seg, men når kjærligheten ikke var der som liten mellom dem, er det for seint. Faren har han også et spesielt forhold til og turen de to tok til Venezia avslører også en utro mann og far.

Vi hører om Niels Fredrik sitt forhold til kjærester. Han drikker og drikker, særlig alene og om natten når ingen ser han, eller skjuler det, hvor mye han drikker når han lager mat osv. Man skjønner at en som drikker så mye må være en vanskelig partner og forhold går i stykker. Han har to barn, før han og Linn blir par.

Det er rørende vakre stemninger og hendelser i slutten av boka, da han begynner å skjønne at moren skal dø og etterpå. Han sier: "Jeg ønsket meg bort i fra deg før, nå er jeg her sammen med deg".
Ingenting er slik det var, han skjønner morens opplevelser fra krigen og bombingen av Molde som 15 åring og hennes foreldre som tvang henne til å spise opp mat hun ikke likte. Det har preget henne som voksen, det hjalp ikke å finne en mann som kunne fylle hullene i henne. Hun åpnet seg ikke og kommuniserte ikke om fortiden, bare i korte glimt. «Jeg savner henne voldsomt, viste ikke at jeg ville savne henne så mye", skriver han.

Vi skjønner at periodevis gjør Niels Fredrik ingenting, ikke skriver og ikke tjener penger, men "dater" andre kvinner, som sin far. 
Ja, "hvorfor drikker Jeppe"? Ser man denne boka og "På veg til en venn" som biografisk skjønner man det, det danner en helhet, for meg. 
Jeg er imponert over kona Linn Ullmann som har holdt ut med han i alle år, hvordan har hun hatt det oppi all drikkingen hans? 
Er det noe biografisk hun skriv om i boka si "De dyrebare", fra 2011, deler kanskje?
Dette kunne han jo ha skrevet mer om, men kanskje det blir i neste roman, nå når alle vet det. Han har lagt ut en streng som dirrer, mer, hva mer, mer..

Han skriver poetisk vakkert og Øystein Røger leser helt fantastisk!

En bok jeg virkelig kan anbefale!

Utgitt av Lydbokforlaget 2017
Spilletid 4. timer og 2 min.
Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka:Beathe, Tine, Artemisia, Rose -Marie og sikkert flere..

mandag 5. februar 2018

Smith Zadie "Swing Time"


                    
Kan man bli sin egen lykkes smed?

Vi er i England, i et arbeiderstrøk hvor to jenter ca. ti år, med brun hudfarge møtes på et balletkurs. Det er fortellerstemmen, jeg og Tracy. 
Moren min følger meg dit, hun liker ikke at jeg og Tracy blir bedre og bedre venner, og henger sammen hele tiden. Tracy bor sammen med moren sin, faren hennes sitter i fengsel.
Det var alltid Tracy, og jeg, en gang ble vi buden i bursdag til Lilly, hun var så barnslig, og vi kledde oss ut, med klær vi fant i morens skuffer. Lilly var hvit, det var de andre barna også, så stygge ord om svarte kom ...…

Tracy hadde takt og rytme, jeg hadde ingenting på dansegulvet å gjøre. Vi danset og så på dansefilmer og musikaler, hver dag hjemme hos henne etter skolen, moren var på jobb.
 Så dette handler mye om identitet, dans, musikk,  rase og samfunnsklasse som de vokser opp i.

Hver lørdag måtte jeg og faren min, som var engelsk ut av huset. Mor skulle lese seg opp, hun skulle bli til noe, fordi det hadde hun ikke fått muligheter for på Jamaica, der hun vokste opp. Da dro vi ofte til onkel Lambert, mors bror. Der satt de to gamle vennene og røyka hasj og man skulle man tro at vi var på Jamaica med alle plantene rund over alt.

Boka hopper mellom fortid i oppveksten, ungdomstid og om årene hun var hos Aimee. Barndom og ungdomsminner kommer i en god miks med historier eks: uventede halvsøsken faren aldri har snakket om, ungdomsfyll, vennskap, dop, tjuveri, utprøving av sex og livet hun har levd de siste ti årene. Noen ganger må man konsentrer seg virkelig for å få med alle sprangene.

Aimee, er en kjent sanger fra Australia. Jeg stemmen sier: jeg fikk jobb hos henne, som 30 åring, ble head-huntet som personlig assistent. Aimee er spesielt kjent som videoartist, og det hadde jeg jobbet med. Aimee var 42 år, men så ut som hun var 26 år, hun brukte mange timer hver dag til trening og mye tid for å bli kjent med meg.

Moren min synes jeg var for besatt og ble styrt av Aimee, og som foreldre forventet moren min at hun snart skulle få barnebarn, noe jeg selv ikke var opptatt av, jeg så bare alle fordelene med å kunne reise rundt og ha det fint.              

Tracy og jeg kommer vekk fra hverandre i mange år, forteller hun Aimee. Tracy kom inn på skole og ble danser, men jeg ble «gotter», inntil jeg fant ut at jeg måtte studere. Moren ble ikke imponert da jeg dro for å gå på høyskole i tre år, vi kranglet og ble uvenner. Moren fikk en høy utdannelse, det hun jobbet hard med som voksen. For henne var det en selvfølge at jeg utdannet meg.

Aimee skal starte skole for piker i Afrika ,i Senegal «Det rosa huset», hun ordner lokaler og lærere ved hjelp av folk der nede. Hun pøser på med penger, det er fint så setter vi folk i arbeid, - utdanning for jentene, mente hun. Jeg drar ned dit mange ganger, og registrerer at ting ikke alltid blir slik man trodde. Midlene forsvinner på vegen og man kan ikke styre et folk. Det er også uro i folket som ikke har de samme forventningene og tradisjonene som vi har.
Afrika, og åpning av skolen, med den merkeligste barne-paraden jeg noen gang har hørt om....mye refleksjoner over u-hjelp, de som drar over havet- båtflyktninger osv.

Men da Aimee adopterer et lite nyfødt barn, blir det en skikkelig kontrast i fortellingen. Dette liker ikke fortelleren …..det må du finne ut av selv, hva som skjedde, les boka!
 (Mange likhetstrekk hele vegen mellom Aimee og Madonna, tenker jeg.)

Moren ligger for døden på et hospits, hun har vært den pågående lokalpolitiker og feminist hele sitt voksne liv. Men, nå har hun ingen som støtter henne, når hun ligger nede, folk forlanger og forlanger at hun skal ordne opp. Mobilen har hun gjemt.

Dette er en lydbok på ca.13 timer og det er de basale ting i livet som kommer opp gjennom hele boka. Vi ønsker alle å skaffe oss utdanning, penger, leilighet, familie og ha det godt. 

Er det de samme kravene like over alt i alle klassesamfunn og land? 
Kan vi dytte penger, datamaskiner til Afrika og tro at alt ordner seg? 
Religion, kan vi knipse med hendene og si se her…..

Forfatteren peker på utrolig mye viktig, den handler om de store linjene i verden. Hvordan vi kan omgås og hva er lykke, og vellykkethet? 
Handler det om man er hvit, brun eller svart?
Kan vi endre andre folk, ved og ikke akseptere andres form for levesett.
Mye spennende og aktuell tematikk blir tatt opp.

Fortellerteknisk, litt mye hopp og sprette, som blir en bagatell etterhvert når man kommer inn i stilen.

 Jeg fikk absolutt lyst til å lese mer fra denne forfatteren, spennende dame!

Om forfatteren:
Denne boka er ganske så selvbiografisk når man går å ser på Wikipedia: Zadie Smith, født 1975 er født Sadie, i England oppvokst i et arbeiderstrøk. Moren hennes er fra Jamaica og kom til England i 1969, Faren er engelsk, med et ekteskap bak seg, så hun har to halvsøsken, en søster og en bror. Som barn var hun begeistrer for dans, særlig steppdans, som i boka.
Hun har skrevet en rekke betydningsfulle romaner; særlig  hennes debut, "Hvite tenner"  (2000). I 2003 ble hun inkludert i det britiske litterære tidsskriftet Grantas liste over de tyve beste unge forfattere. (Hentet fra Wikipedia)

Lest av Fanny Vaager, bra!

Utgitt på Lydbokforlaget, 2018
Oversatt fra engelsk av Hilde  Stubhaug
Spilletid ca. 13 timer
Lytteeksemplar

Andre som har lest boka: Tine 


Tre bilder jeg har tatt i Tanzania.
Rytme og glede lyste det av disse!

 
 Hun må passe lillebroren på dagen, tatt på Zanzibar. 

Unge jenter, lurer på hvilken  krav og drømmer de har..... 

lørdag 3. februar 2018

Brekke Toril "Det lovede land"

                                                        

Sammen med eventyrere Lasse drar vi tvers over Amerika til vestkysten

Dette er tredje boka i triologien om de som utvandrere til Amerika på attenhundretallet. I denne boka handler det mest om eventyreren Lasse og Agnes, men også Brenda som var hovedpersonen i bok to er fortsatt sentral her. Brenda var den ufødte datteren til Håvard og Elise som dro ut med "Restauration" fra Stavanger i 1825. Det regnes som den første organiserte utvandringen fra Norge. 
Torill Brekke leser selv inn forordet hvor hun forteller noe om bakgrunn-stoffet til boka. Eks: fra 1825 - 1925 dro tilsammen en million nordmenn over til Amerika, av svært mange grunner…..

Boka:
Vi er i Nord Norge, der starter historien med odelsjenta Agnes. Agnes vokser alene opp med faren, moren er død. De har en egen gård i Ofoten og de har bra med mat og dyr. Tomas, faren er en trygg god far for datteren, og har store forventninger til henne.

Lasse ble funnet i ei komse bunnet til en rein en vinterdag av Soldans. Hun og mannen var barnløse, etter at de mistet sitt eget barn. De var ur-fattige og med dårlig helse. De tok hånd om gutten og han vokste opp i sult, fattigdom og skitt hos dem.
Soldans var en fantastisk god forteller og hun trøstet far og sønn mange ganger med gode historier, skrøner og eventyr, når det ikke var nok mat på bordet. Hun overøste Lasse med store ord og fantasibilder av hvem han kunne være, og hvor han kom fra. Dette hadde styrket selvtilliten til Lasse og han ser på seg selv som en spesiell gutt. Han blir kjent med Agnes i barndommen og en dag skulle han få Agnes som kone drømte han om. Når det noen år seine kom fram at de likte hverandre, tillot ikke faren hennes at de skulle bli et par, man giftet seg ikke under sin stand.

Lasse har fått mye selvtillit, men han har ikke fått den vanlige ballasten med å tolke folk, så han handler mye på instinkt. Derfor må han rømme fra stedet, når han oppdager at han har gjort noe dumt…..
Da er han 18 år gammel. En lang historie, men han treffer en kar, Kjartan Bumarken fra Hamarøy og sammen kommer de seg til Amerika.
Veldig morsom sekvens rundt alt som skjedde på immigrasjonskontoret. Der fikk de andre navn og Kjartan ble gift med Othilie som var blitt enke på turen. Kvinner kunne ikke komme inn alene i Amerika, uten at de var gift eller papirer på at de skulle jobbe hos noen. Lasse skriver et brev til Agnes og ber henne komme til Amerika. 

Agnes sin far, Tomas gifter seg på nytt med budeia og odelsgutten blir født. Agnes klarer å få seg huspost i Minneapolis. Stemoren hennes har familie i Amerika og der er det en mann som trenger en husholderske etter at kona har dødd fra han og seks unger. Han betalt reisen for henne.  Det er et sjokk å komme til Amerika, mange inntrykk, toget er fantastisk synes Agnes!
Hun har blitt møtt av en mann som skal samme vegen. Det går greit det første året, hun lager mat, vasker hus, unger, og syr klær. Mannen begynner å ønske seg mer av henne og da flytter hun til en annen familie og pleier en døende dame.

Lasse skjønner etterhvert at Kjartan sliter psykisk, han har drept en mann i Norge, derfor stakk han av. Lasse bor i Red Heuch i New York, jobber med det han får.
Lasse, drømmeren tror han er bedre enn alle andre, men en ting kan han bedre enn alle og det er og synge. Diakonissen Elisabeth tar han med seg som venn og hjelp til Minneapolis i 1883. Han bor på "Ansgar Minne" hos Brenda Mandel.
Etter at mannen døde solgte Brenda gården og kjøpte et stort hus hun malte blått. Et spise, møte og losji hus. Det var forbeholdt kvinner i starten, men etterhvert ble det for begge kjønn. Brenda har blitte en aldrende dame, hennes datter Rebekka og fosterdatteren Sol hjelper henne. Alle er opptatt av politikk, samfunn og religion. Fine små diskusjoner for eksempel om boka til K. Krogh «Albertine», moter, klær osv.

Lasse roter seg stadig bort i noe, men han har utrolig mange måter han kommer seg fram og videre på. Denne boka er til tider ganske så humoristisk. Mange kjente folk er flettet inn i historiene som Svein Foyn, oppfinneren av granatharpunene og Elise Wærenskjold når han er i Texas osv. Lasse drar og jobber med bomulls-innhøstning, som gårdsarbeider, kveg-cowboy, tømmerhugger og til slutt styrmann i Seattle.

Agnes er på samme sted hos en familie i 6 år, hos Samson til han og den ene datteren dør i difteri. Da tar hun med seg den 12 år gamle datteren hans og drar til Brenda. Ti år etter at Lasse dro møtes Agnes og Lasse i Seattle. 

Denne boka skiller seg ut ved at Lasse var en eventyrer og jeg koste meg veldig med alt han kom opp i av merkelige situasjoner og hvordan han handlet når damene ville ha han. En morsom bok, med gode linker til samtiden!
God miks av historisk riktige ting som skjedde og alt det oppdiktede som gir kjøtt på beinet.

Det er ganske spesielt at det er tre innleser til de tre lydbøkene, men det funker veldig bra fordi det er ulike personer bøkene handler om, Maria Enstad tolker boka veldig bra!


Coveret til bøkene er ikke spesielt spennende og tiltrekker seg nok ikke lesere om man bare ser på den visuelle biten, serien hadde fortjent noe bedre cover. 


       Serien om utvandringen til Amerika:
1 . Drømmen om Amerika, utgitt 2006, lest av Anne Krigsvoll
2. Gullrush, utgitt 2008, lest av Birgitte Victoria Svendsen
3. Det lovende land, utgitt 2010, lest av Maria Enstad

Utgitt på Lydbokforlaget 2010
Spilletid 12t 29 min
Biblioteket, lånt

torsdag 1. februar 2018

Oppsummering: Bøker lest i januar 2018

Stupetårnet på Hamar i januar

Ricard Herrmann sine NRK opplesninger om "Livet med Elizabeth" og Tuodor dynastietEn spennende, fin, forklarende og godt fortalt historie om Elizabeth 1, Datteren til Henrik 8. Elizabeth var hans tredje barn, men da hun kom til verden ble Henrik 8 sint for at det ikke ble en sønn, så hun ble erklært som et uekte barn. men hun ble en driftig dronning!Utkom på Cappelen Damm, utkom 2012, saksprosa


                                                                                                                                                                                                   


 Katrine Sele "Jølster Hotell, historier frå et asylmottak"  Samlaget, utgitt 2017En ærlig, skarp og flott saksprosa bok om hvordan asylsøkere har det i landet og hvordan vi mottar dem her i Norge. Med uverdige boforhold, et minimum av penger og kjedsomhet på venting etter svar fra UDI. Kan det behøve å ta mnd og mange år og få godkjenning? 
Veldig bra!
                                    
                   Fugelli Per "Døden , skal vi danse?", saksprosa, Lydbokforlaget, utgitt 2016.En fin og reflektert bok om en mann som ser feil og mangler i det norske helsevesenet og har mange gode tanker om kommunikasjonen oss mennesker i mellom ang. sykdom og død.
Veldig bra!




Toril Brekke forteller i denne boka "Drømmen om Amerika" 
Dette er fortellingen om  noen av de første utvandrerne som dro fra Norge til Amerika i 1825, på grunn av at de var kvekere og haugianere. De ble forfulgt i Norge og søkte friheten i Amerika. fra 2008, 1 bok i en serie.
Litt morsomt: i Erik Bye biografien under, jobbet mye med jubileet: "150års jubileet for de første nordmennene som kom til Amerika den 9.oktober 1825, i båten "Restauration", de var kvekere som var forfulgte i Norge og søkte friheten i Amerika. Roman, med en del historiske røtter, bra

Tante Ulrikkes veg, av Zehan Shakar
Litt av en bok, denne omhandler to gutter, Mo og Jamal som forteller om sitt ungdoms liv på Stovner fra 2001-06. Den må man lytte til eller lese for å forstå!
Roman, Veldig bra!
    



Et søskenpar drar på festival i England, Daniel forsvinner. Hva driver han egentlig med og hvorfor har hun en kjæreste ingen må få vite om av vennen sine. Alle hemmelighetene og okkulte ting. Ungdomsroman, godt skrevet, fin og tankevekkende!
 Erik Bye, Biografi av Asbjørn Bakke!
Dette er en fantastisk flott bok! Morsomt å høre om denne villmannen som hadde så mange jern i ilden på en gang. - dikteren, -programlederen, -journalisten,- samfunnsrefseren og visesangeren. Han fikk folk i tale og boka er humoristisk skrevet. Her forteller han også om jubileet: som T.Brekke har skrevet boka om over "Drømmen om Amerika"
Dennis Storhøi, leser fantastisk bra i nesten 23 timer!
Veldig bra!

Heidi Linde "Talte dager" Romanen om moren som vil datteren sin alt godt før hun skal reise tilbake på hybelen sin igjen, men det faller noen ord som aldri skulle vært sagt.
Bra!



 Vesaas, Halldis Moren "Livshus"  1. bok i "Dikt-lesesirkelen",Halldis har her samlet dikt i fire bolker, om barndomsminner, å miste noen, kjærlighet i moden alder og den gamle kroppen. Boka er utgitt 1995, på Aschehough













Boka om "Sonja Henie" Biografi, skrevet av broren Leif Henie og Hollywood  skribenten Raymond Strait.
Hun var en driftig, målbevisst, sterk, tøff, beinhard og til tider vanskelig kvinne. Jeg driver å lager et "Hommage til Sonja Henie" smykke og da må man sette seg inn i hennes liv. Boka forteller om andre sider av Sonja, jeg ikke viste noe om.


 "Gullrush", fra 2008, roman
Dette er andre bok i serien til Toril Brekke, Roman om utvandringen til Amerika,  
Den følger familien og nye familier inn i Amerika, bosetning, gullrush, indianerangrep og borgerkrigen. 
Bra!




Januar har vært en heftig jobbe periode for meg på verkstedet. En god jobbe måned og det er bra, jobber mot noen utstillinger. 
Tiden hjemme er på verkstedet, da  med ei bok i hånda eller er en lydbøker som surrer! 

Lest og lyttet til i Januar, alle er norske :

2. stk biografier, lydbok og bok
3. stk saksprosa bøker, 1 bok, 2 lydbøker
5, stk romaner, derav en ungdomsroman, 2 bøker og 3 lydbøker
1. stk diktsamling, bok
= 11 stk ikke verst