mandag 16. juli 2018

Fatland Erika "Grensen"


For en imponerende reise og fortelling.
Litt av en reise Erika har gjort. "Vi er Russlands naboer", er tematikken i boka, hele 14 naboland grenser til Russland. Russland er enormt stort, både i klima, kultur, språk og mye mer....
Boka startet friskt og morsomt med fortellingen fra turen med alle pensjonistene. Hun reiser først til Kapp Dezjnjov som er det euroasiatiske kontinents østlige punkt. Der bor inuitfolket, urbefolkningen Jupiker som det er ca. 1.700 stk igjen av. Denne  grensen går i Beringstredet og på den andre siden av grensen ligger Alaska hvor byen Nome er et sted som er kjent og et navn jeg hørt om. Alt søppelet som fløt i Arktisk skremmer meg. Er det virkelig så ille?


Erika er utrolig flink til å fortelle om turen, oppdagelsesreisende, historien om folket som bor eller har bodd der og viktige hendelser som har skjedd der hun stopper, slik er hele bok. Det er rett og slett en oppslagsbok om man lurer på noe angående disse temaene, mange faktaopplysninger. Hun treffer utrolig mange spennende mennesker og har tydeligvis et godt nettverk flere av stedene hun stopp opp i. 
Jeg lånte boka på biblioteket, men ble ikke ferdig så jeg gikk og kjøpte meg en, denne måtte jeg bare ha. (Jeg hadde notert en masse, notatene mine forsvant? kanskje de ligger i biblioteksboka.)


En ting er sikkert, jeg skal aldri dra på pakketur til Korea, det hørtes forferdelig ut og at de sjekket fotoapparatene er jo helt vilt. Jeg vet med meg selv at da hadde jeg snikfotografert ganske mye og lagt det opp i en sky. Noe hun tydeligvis hadde gjort også, iallfall fått lagret det. Ellers var det mye spennende å lese om hvor lukket det landet egentlig er og hungersnøden på 1990 tallet husker jeg og skjønte det ikke helt.
Veldig sære og morsomme reisemål hun drar til etter Korea, særlig Heihe som hun kaller Kinas svar på Strømstad. Kina og Beijing har jeg vært i og kan se for meg byene hun forteller om, enormt store.

Mongolia og hennes møte med mongolene på Taigaen var morsomt å høre om, der hun møtte kulde, eremitter og sjamanen Kalsan. Strupesangen hun måtte lytte til i timevis hørtes slitsom ut, men at de drev med gullgraving der viste jeg ikke.
At hun torde sitte på i den taxien i den 8 timer lange bilturen fra grensa til Mongolia, til byen Ürümqi skjønner ikke jeg, det høres skummelt og uforutsett slitsomt ut.

Kan ikke nevne alt, men at Kasakhstan var så stort, har jeg ikke reflektert over. Hun tok båten over Kaspihavet fra Aktau til Baku i Aserbajdsjan.  Ja, Hamsun skriver også at han likte seg godt i Baku og Kaukasusfjellene, det var som fjellene hjemme, skrev han.





 Turen går over Kaukasusfjellene og gjennom Georgia, til Armenia og videre til Abkhasia som jeg aldri har hørt om før. Det var morsomt å lese om dette ferieparadiset ved Svartehavet. Vegen gikk tilbake til Georgia og med båt over Svartehavet fra Batumi til  Odessa. Denne båtturen tok 40 timer, litt av noen avstander. Svartehavet og fortellingen om det havet var utrolig spennende, jeg viste ikke at det var derfor det het Svartehavet, jeg har lært mye av denne bok.

Odessa er et sted jeg fikk lyst til å dra til, Gammal svenske by hørtes eksotisk ut. Maria som hun traff der hadde opplevd mye i sitt liv som fange i Tyskland, sendt til Sibir og hungersnøden i 1947. men tenk at hun ikke fikk reisetillatelse før i 1975 for å dra til Sverige. Vi er nå i Ukraina og jeg må fortelle at jeg hadde en elev derfra en gang. Hun kunne russisk, tysk, engelsk som fremmedspråk helt flytende og etter ti mnd. i Norge snakket hun nesten perfekt Norsk. Hun klaget over at vi hadde et alt for slapt skolesystem i Norge, for i Ukraina var det skikkelig streng og masse lekser og strenge krav i skolen. 

Om Krim har vi jo hørt litt, men utbryterstaten Donetsk har jeg ikke registrert i mitt hode før. Derfra tar hun ekspresstoget til Kiev som koster 200 kr? Men, hun sier at en gjennomsnitts Ukrainer tjener ca. 2000kr i mnd. og krigsskade pensjonen er bare 100 dollar i mnd. 
Turisttur til Tsjernobyl, jeg trodde den var hermetisk lukket? da kan man se hvor lite jeg vet. Hun anbefaler grensebyen Lviv, det er en vakker by som ikke ble ødelagt under krigen, den er fra 1256. 
Jeg følger henne nøye på de fine kartene og reiseruta hennes, dette og fine reisetips løfter boka enda et hakk.

Hviterussland er et land som opplevde forferdelige ting under krigen, nesten en tredjedel av befolkningen ble drept i Operasjon Barbarossa, hvor mang norske var med. Ida Jackson og Bjørn Westlie har blant annet skrevet om alt det forferdelige som skjedde der. Erika har en lang samtale meg Maja som forteller om sin barndom i Minsk, noe man ikke skulle fortelle om før nå nylig.
Chagall, Marc født 1887- 1944 (en kunstner jeg setter høyt) kommer fra byen Vitebsk i Hviterussland.

Litauen er neste land og Vilnius (se mine bilder fra Vilnius) jeg viste faktisk ikke hvor ille det hadde vært der under krigen, men det skjønte jeg når jeg var på museum der. Fantastisk å se bilder fra menneskelenken som strakte seg kilometervis på vegen da de fikk selvstendighet i september 1991. 
Den russiske enklaven Kalingrad, Polen med Gdansk forteller hun mye fra. Warszawa, de har en vakker gamelby, men ellers er den litt trist synes jeg, har vært der et par ganger. Latvia med Riga som hovedstad, har jeg tenkt mange ganger å dra til. 
Estland, med hovedstaden Tallinn er absolutt verd et besøk, den byen er vakker. Jeg var der før jul en gang og handlet julepresanger, jeg fikk utrolig masse flotte lin-duker, strikkeplagg og rav for småpenger.



 Åland var det russiske ytterpunkt i vest viste  du det, ikke jeg. 
Jeg sier dra dit! Åland er det fantastisk flott!
Hun reiser inn i Finland, (hun hadde gått et år på finsk skole som 18 åring) og opp gjennom hele landet til grensen til Russland i nord. Padler med faren sin det siste stykket til Grens Jakobselv, vakker avslutning.


Konklusjon: hun er en utrolig modig kvinne som begav seg ut på denne turen alene. Ok, hun kan russisk, men jeg vet ikke om jeg hadde vært så tøff. Å kunne språket er ganske så vesentlig når man reiser på den måten hun gjør, hun behersker åtte språk står det på coveret.

Hun forteller på en fin og lett måte om landene hun reiser igjennom og alle menneskene hun treffer, kjempe flott og god variasjon av ulike folk sine fortellinger. Etter å ha vært på denne reisen i 9 mnd har hun sikkert truffet utrolig mange flere. Jeg liker godt at hun forteller om historiske beretninger fra landene hun reiser igjennom og mentaliteten der. 

En spennende og god bok som alle som er glad i å reise eller vil vite noe vil bør ta en titt på boka.. 
Jeg har en drøm om en dag å ta den trans-sibirske jernbanen til Vladivostok og videre til Beijing. En venninne har vært to ganger på denne tur og har inspirert meg i bøtter og spann, nå ble jeg enda mer gira. 
Men, det blir ikke nå for har Vietnam tur nr 2 og andre reise planer. 
Drømmer er viktige og i denne boka kan man drømme seg vekk!

Utgitt på Kagge i 2017
sider ca 600

Boka er nominert til bokbloggerprisen 


onsdag 11. juli 2018

Stefánssons, Jón Kalman "Menneskets hjerte"


3. bok i Trilogien om gutten!

Bok tre fortsetter der bok to sluttet, med fire mennesker som er ute i stormen på fjellet, tre levende og en død. Jens mistet fotfeste for han irriterte seg over gutten som ikke kunne holde kjeft. De faller i en fykende fart nedover en bakke eller er det en fjellside, eller kanskje ligger havets dyp der nede under dem. De skrikende menn i dødsangst med kisten nedover bakken og de stanset med et brak i noe hardt. Og så slukner verden.

Jeg trodde de døde, men det gjorde de ikke og de falt heller ikke i juvet, men braste inn i et hus, ikke hvilket som helst hus heller, men i doktorens hus. Er jeg levende eller død spør gutten seg om. han biter seg i fingeren og au... jeg må jo være levende.
Hvor er Hjalti og hvor er kisten? Det er det første gutten spør om etter at han har registrert at Jens ligger på rommet sammen med han. Gutten kommer godt fra det, men Jens er det litt verre skader, han har store frostskader. De kom som et smell inn i husveggen. Dette var min siste postreise sier Jens, da han rir hjem til faren og søsteren sin.

Det er en vakker kvinne der, med grønne øyner, hun heter Alfreidur. Hun følger etter gutten til kirka, der Asta ligger, noen merkelige scener utspiller seg.

Menneskehjertet har to kamre. Det ene for lykke og det andre for fortvilelse, derfor er det mulig å elske to mennesker på samme tid. Kroppen kan, men ikke samvittigheten og det blir vanskelige valg.
Dette er et utdrag fra boka og den handler mye om denne tematikken.
Andrea som drar fra sin mann Pietur. Hun klarer ikke å forene seg med tanken på at om han hadde kunne vist mer medmenneskelig og omtanke, så hadde ikke Bardur frosset ihjel. Hun skyller på mannen sin for at Bardur døde, det kan hun ikke leve med. Andrea finner en slik trøst i Bjarni, den historien er sjarmerende og sterkt, noe ofte kvinner måtte takle og jeg tror hun fikk et godt liv med han.

Geirthrudur som gifter seg med overlærere Gisli for å få makt over steder, hun er kvinnen som bruker sin kvinnelist for å komme frem her i verden. Hun er en skikkelig kvinnesakskvinne og ordener alt slik en mann gjør for seg. Hun rir som en mann med bukser til og med. Det blir ikke likt på handelsstedet og kjøpmennene prøver på alle måter å stoppe henne.

Gutten som likte Ragnheidur og hun likte han. Ragnheidur ble sendt til København, for hun var en overklassejente, og gutten var en idiot som forlot sine kamerater og sjøbua. Dessuten bor han hos Geirthrudur. Faren hennes truer gutten med at han må ikke nærme seg Ragnheidur, men hvordan gikk det?... jeg sier ikke noe
Da, brevene fra Alfeidur, den grønn-øyde jenta han traff i Slettueyri kommer begynner han å finne seg selv, men med en tragisk utgang.
Faen ta, han Koldbeinn! Tenkte jeg. Hvorfor skulle han absolutt være meg gutten på den båtturen. Han var en sur, gretten, blind gubbe som sa at gutten skulle få alle bøkene hans, også gikk det slik......egoist, eller var det et uhell. Hva som skjedde røper jeg naturligvis ikke, men der sluttet boka.

Konklusjon: Den siste boka var noe litt Hamsunds over med mix av Per Olov Enquist i fortellerstil. Hva jeg mener med det med det er om tiden og alt det moderne. Folk er vitebegjærlige og vil lære språk og nye ting som kommer inn til tettstedet. Det minner om Hamsun sin negative holdning til det moderne som han latterliggjør og folk som er opptatt av å vise seg fram med egne dampskip,(eks: Segelfoss by) telefonen som kommer, utdanning, og datteren .... som kommer i kjole fra Worth, hvaaa?  

Dette er sikkert mange som ikke vet hvem Worth er, da må man kunne sin tekstilhistorie. ( Jeg har jo jobbet i vg. skole med div.formgivingsfag og som lærer på Design -Tekstil 2 og 3 klasse).  Derfor en liten forklaring på hvem Worth var: 
Carles Frederick Worth f 1825 - 1895 var en engelskfødt moteskaper i Paris og den første, far for betegnelsen Haute couture. Det betyr et klesplagg med den ypperste søm og betegnelse på klær som er individuelt sydd for kunder i fra ledende motehus. 
Har man vært på Island vet man at der finnes det mer forfatter og designere enn noe annet sted.
Forfatteren binder sammen så fantastisk mange temaer som livet hvem er vi? Hva skal vi bli? Hva er viktig? kvinnefrigjøring, klasseskille, bøker og leseglede, lese-skrivekunnskaper, tradisjoner i klær- mat - holdninger- overlevelse, kultur-historie osv. imponerende og spennende?

Denne bok-serien som har vært litt av en reise på Island. Jeg må nok innrømme at dette er blant noe av det beste, fantastisk bra! Serien er spennende, godt skrevet og gripende.
For hundreår siden, eller i dag, vi er de samme menneskene med hjerter, tanker, drømmer og alle er på søken etter å få oppfylt den. Få det beste ut av livet!

Denne serien anbefaler jeg virkelig, knallgod!


Utgitt 2011 på Island 2013 på Press forlag.
Lydbokforlaget 2018, spilletid 11:34:38
Oversatt av Tone Myklebost
Veldig flott lest av Bodil Vidnes- Kopperud
Lytteeksemplar

Serien om Gutten fortsetter:
Bok 1: "Himmelrike og helvete"
Bok 2: "Englenes sorg"
Bok 3: "Menneskets hjerte"

Det som er sikkert er at Island er et moderne land. Utrolig mye spennende arkitektur, design, kunst osv.
Flere bilder fra turen i 2013. 
.
 Reykjavik med konsert huset Harpa. Der var vi på konsert 1.ste kvelden.
Med konsert av Bernstein og Mahler
Et imponerende bygg.

Den blå lagune var herlig, der var vi og badet til seint på kveld. Det blåste og regnet som jeg har forsøkt å ta et bilde av. Men i vannet var det herlig varmt!

 Utrolig mange design butikker, med spennende og anderledes varer. Dette bildet er fra Spaks, det er  designeren Bjørg Ingadottir som står bak dette designet. Hun var selv i butikken og ekspederte/snakket med oss.
Hun hadde utdannelsen sin fra Danmark, bosatt på Island.

Her var det skikkelig utvalg for oss sjopping (glane) glade!

Sko, som disse i fåreskinn, hesteskinn og dekor av hestehår.
Laget av Halldora, som selv ekspederte meg.
Jeg kjøpte et par slike i svart. Se flere hos www. halldora.com

lørdag 7. juli 2018

Stefánssons, Jón Kalman "Englenes sorg"


                                         
                                                  2. bok i Trilogien om gutten!

Den første boka i serien var fantastisk bra og denne var like imponerende. Aahhh, utrolig bra! 
Det har gått tre uker siden Bardur, guttens beste venn frøys ihjel når de var på Ishavet. Det skjer så mye rundt han på det lille handelsstedet at han ikke har tid til å tenke på han. I Geirthrudur sitt hus, hvordan blinde Koldbeinns med alle bøkene har flyttet inn og Helga bor. Dagene forsvinner i mange gjøremål og guttens opplevelser av Bardur sin død blir skjøvet lenger og lenger bak i hukommelsen.

Postmannen Jens kommer som et isberg og banker på. Han har vært ute på postreise og i april stormen over fjellet har han frosset fast til hesten. De strever med å få han av hesteryggen og får tint han opp. Redaktøren er ikke sein med å komme og høre nytt fra postmannen, han er en viktig nyhetsformidler så lenge han er edru. 
Dagene går ellers i faste rytmer med kveldslesning for Koldbeinn. Hamlet var den første han leste og Koldbeinn var ikke fornøyd med opplesningen hans, men nå er de midt i Othello og nå går det bra.  Skipper Brynjolfur og kona Olafia blir vi kjent med, de sliter i ekteskapet og det er mye drikking, men ut på båten kommer han seg tilslutt. 

Gutten får i oppdrag å følge Jens på postruten, de skal ro over et stort havstykke.
Jens er en taus, stor, sterk og handlekraftig mann i bitende kulde, storm og vanskelig situasjoner, men havet og båt hater han.  De er fire årer i en pram, tausheten, frykten og redselen om ikke komme til land er like sterk hos begge, men posten må fram. Jens handler idiotisk i sin redsel og hopper over bord før de komme til land....blir reddet.

De skal til Kjartan prest i Vik, over fjellet. At man kan skrive så vakkert om en tur over fjellet er utrolig. Nesten hele boka handler om deres opplevelser på denne turen. De opplever storm, en bitende kulde, hunger, tørst, redsel og ulykker.
Det er slutten av april, men snøen faller og det blåser opp til storm og alle spor forsvinner. Hvor er himmelen og hvor er havet?

 Det er en utrolig beskrivelse av hva som skjer i kroppen og tankene som lever sitt eget liv når man blir utsatt for så mye. Djevelen har skapt noe djevlig i verden og det er snøstorm og uvær.

Den siste delen av turen har de også med seg et lik skal fraktes ned til kirkegården. Det er Bjarni sin kone Asta som har vært død i 10 dager. Bjarni har begynt å drømme om henne og må få henne ned til kirkegården. Hjalti, en voksen mann bor sammen med dem på Verdens ende, som gutten kaller det. Bjarni er helt uenig at selv om det er 10 mnd. siden de hadde besøk er de frie mennesker og trives der i jordhytta.
Fire mennesker forlater Bjarni, moren hans og ungene, tre levende og en død på kjelken. De får et forferdelig vær. Vennskapet som vokser frem på turen mellom dem er fantastisk skildret. Jens den store tause mannen, med de sterke følelsene for den ånds vake søsteren og faren som sliter. Vakkert skildret! Hva om han ikke kommer hjem, hva med henne da? Hensatt i et fjøs sammen med dyra? Han har så vakre og fin følelser for henne, denne store sterke mannen.
Hjalti blir vi også kjent med og han har ikke hatt det godt i livet så det er litt av en historie han kan fortelle om seg selv, sterke scener. Noen kvinnehistorier dukker også naturligvis opp.

Om de kom seg over fjellet, ja da må du lese boka eller vente å se hva jeg forteller fra bok 3.

Det høres ut som ei trist bok, men det er den ikke for man smiler og under seg over mangt i teksten.
Det billedskapende språket er så presist og vakkert.

 Stefánssons, Jón Kalman født 1963 og bor i Mosfellsbær på Island. Startet som lyrikker i 1988, men det var med romanene det tok av som forfatter. Nominert tre ganger til Nordisk rådspris.

Utgitt 2011 på Press, Island 2010.
Lydbokforlaget 2018, spilletid 10t. 14 min
Oversatt av Tone Myklebost
Veldig flott lest av Bodil Vidnes- Kopperud
Lytteeksemplar

Serien om Gutten fortsetter:
Bok 1: "Himmelrike og helvete"
Bok 2: "Englenes sorg"
Bok 3: "Menneskets hjerte"

 Enda noen flere bilder fra Islandsturen i jan 2013. Vi opplevde storm.
 Island er et fascinerende land, været skifter like fort i virkeligheten som det gjør i boka.

Falleferdig gamle tradisjonelle hus, litt uklart tatt i fart

 Varme kilder over alt

 Stille før stormen
Her ved Gullfossen er det full storm, den varte i et kvarter så roet det seg

 Der ute raser uværet

 Kvelds sola kommer

 Den blå timen, alt er stille og rolig igjen. 

 Islandshester over alt, de beiter med halen mot vinden når det stormer

Broren min: Billedhugger Svein-Tore Kleppan

Forrige helg var det avduking av Svein-Tore sin skulptur "Prinsessen i Øyer"
i Hunderfossen anlegget. Foto...

Lørdag 7. juni åpner Svein-Tore Kleppan utstilling:
ULVING KUNSTHANDE 
 Tønsberg. 
Er du i nærheten i sommer så ta en tur innom
Image





Kart over Ulving Kunsthandel

ULVING KUNSHANDEL,
Adessse: Øvre Langgate 18, 3110 Tønsberg, tlf 33 31 32 83  
Alle er velkommen til min separat utstilling 7 juli  kl13.00 i Tønsberg. 
         Med skulpturer - tegninger og fioliner.
    Utstillingen skal stå i hele sommer til 31 august.


Svein-Tore er utdannet billedhugger og har hatt massevis av utsmykningsoppdrag over hele Norge.
Utdannet fra Kunst og håndverksskolen, Oslo og
Statens Kunstakademi

Bilder fra utstillingen hans på Hamar
Her ser man mange kjente personer i bronsje og virkelighet. Hans tegninger og alle felene han har laget.

Tidsskriftet KUNST skrev om han

SveinTore hjemmeside
https://www.sveintorekleppan.com/


LYKKE TIL med utstillingen Svein-Tore!


fredag 6. juli 2018

Stefánssons, Jón Kalman "Himmelrike og helvete"




1. bok i Trilogien om gutten!

Denne boka starter med at vi blir kjent med gutten, han er navn og alder løs. Ut fra konteksten skjønner vi at han er en ung gutt, usikker på seg selv, sjenert og yngstemann på fisker-laget. Vi er på Island, folk lever for det meste av fiske, men noen har også små jordstykker, ei ku og noen sauer, ellers er det fiske som er det vesentlige for å kunne overleve. 

Gutten og vennen Bardur deler seng og de er gode venner, de har en felles lidenskap og det er å lese bøker.  De er seks mann som drar ut på fiske i en åpen båt. Petur er lederen og får alle opp så de er klare for å dra ut på fiske kl tre om morgenen.  Bardur er fortapt i boka "Det tapte paradis", en eldre bok, han leser i ny oversettelse boka fra 1828. Bardur må bare opp å lese en tekst til og glemmer i farten skinnkjortelen sin. Ute på havet blåser opp til storm og de får en strabasiøs, helvetes tur der ut på Ishavet for over 100 år siden. Bardur sin genser ble som en is-brynje og han er blåkald av kulde og fryser ihjel. En voldsom kampen mellom å komme seg på land eller miste fiskeutstyret det var vanskelige avgjørelser blandet med sinne. De kom seg tilbake til rorbua.

Sorgen etter vennen er sterk, men han blir besatt av tanken på å få levert tilbake boka som Bardur lånte av Koldbeinn. Gutten går og går, det er uvær men han er besatt av å nå Plassen. Det snart april og han sliter med mange tanker på turen. Skal jeg leve eller dø? Hva nå, han dro fra fiske, rømte han? Hvor skal han dra, han har ingen penger. I Geirthrudur sitt hus får levert boka tilbake til den blinde Koldbeinn. Han våkner i en seng i et rom som er stort og han tenker er jeg virkelig eller i drømme.

Folket på Plassen blir vi kjent med og hører om deres liv og drømmer, ulykker og lykke. For gutten blir dette et sted hvor han blir satt i arbeid og får litt tro på seg selv for hver dag.

Romanen er tidløs, men samtidig tar den opp de essensielle spørsmål i livet om kjærlighet, lengsel, havet, døden og drømmene om det gode liv, som er like tidløse og gyldige den dag i dag. Det er om de store spørsmålene i livet, uten at det blir platt eller gitt svar.

En ufattelig poetisk og vakker fortelling. Jeg ble grepet fra første linje av historien. Det er måten historien blir fortalt på som griper meg. Ordene og situasjonene er så fantastisk fargerikt beskrevet.
Innholdet og språket er utrolig vakkert, det fanget meg!
Den lydboka gir deg ro og stunder til ettertanke, jeg måtte høre flere av sekvensene flere ganger, det var som musikk i øret!

Boka som som Bardu leste, det tapte paradis er skrevet av John Milton i 1667.
"Uten deg finnes intet skjønt for meg" går igjen i teksten i flere kontekster. Det var setningen Bardur var opptatt av og ville formidle til sin kjære.

Det høres ut som en trist roman, men er på ingen måte det, den er vidunderlig vakker!
Hvordan har denne fantastiske forfatteren gått meg hus forbi?

Spilletid ca 6 timer
Utgitt på Lydbokforlaget 2018
Boka kom ut i 2010, Islandsk
Oversatt av Tone Myklebost
Veldig flott lest av Bodil Vidnes- Kopperud
Lytteeksemplar fra forlaget

Serien om Gutten fortsetter:
Bok 2: "Englenes sorg"
Bok 3: "Menneskets hjerte"

Jón Kalman Stefánssons, (Wikipedia link)
Han har tidligere blitt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris to ganger, med denne boken ble det hans  internasjonale gjennombrudd.

 Noen bilder fra min tur til Island, januar 2013

Gutten gikk over høye fjell for å komme til plassen, kanskje som disse?

Andre som har lest/lyttet til boka: Berit, Tine,

lørdag 30. juni 2018

Oppsummering av juni

 I drivhuset kan vi snart begynne å høste litt av hvert.


 Jomsviking av Bjørn Andras Bull- Hansen
Vikingen Torstein Tormodson ferd og eventyr i hans unge liv fra  han som 12 åring, ble trell til slaget ved Svolder rundt tusenårsskiftet. Mye vold, kamper, eventyrlige fortellinger og litt kjærlighet. Roman fra Gyldendal









Gunnar Kopperud "Vi som elsket Afrika" er en kritisik bok om hva som ligger bak av krig, korrupsjon, politisk spill, mislykket nødhjelp ....Dette er noe av det som har skapt flyktning-strømmen til Europa, mener han.
En bok det virkelig er verdt å les!
MÅ LESES!
Utgitt på Gyldendal 2018







 "Nini", biografi om Thorvald og Karin sin yngste datter.  Nini den livsglade jenta som ble narkoman. skrevet av Lars Lillo-Stenberg i en fin og fargerik stil og han leser den selv, veldig bra!











Lars Saabye Christensen "Byens spor" En fin bok om livet i Oslo etterkrigstiden. Vi møter både humor, glede og triste hendelser.









Hamsuns liv i bilder, av Rottem er en kort fattet biografi. Bilder forteller mye så mye og jeg synes det er morsomt å se bilder av venner, samtidige kunstnere, der han bodde, fam osv. Det kommer alltid frem noe nytt i biografier og det er jo morsomt!
Flott og informativ bok








Shamsie Kamila "Ildhjerter". Dette er en dagsaktuell bok om fremmedkrigere, statsborgerskap, makt, kjærlighet og valgene man tar i livet.
Lydbokforlaget 2018









1. stk Saksprosa:  Afrika
3. stk Roman: Jomsviking, Byens spor,Shamsie Kamila "Ildhjerter"
2. stk Biografi: Nini Stoltenberg, Knut Hamsun
= 6 ferdig leste

To mustein-bøker som er halvleste og som jeg skal lese ferdig i Juli:
 Fatland "Grensen"  Sovjet/Grensen, startet på
"Macbeth" av Jo Nesbø, over halvlest men fenger ikke helt


Ellers har dette vært en  aktiv måned med mye sosialt, blant annet:
                                                       Litteraturfestivalen på Lillehammer
                                                     var der bare en dag men opplevde mye.

 Middelalderfestivalen på Hamar, hvor det vi hadde visning av Kunsthåndverker i bevegelse i Hamardomen, mange foredrag, aktiviteter og mye å se på.
Og mye sosialt samvær med venner.
Fått malt mange vinduer hjemme!


Det blir mye tid som tilbringes på hytta i Furnes, i går kveld var det en fantastisk himmel.

Der er jeg hjelpekvinne for mannen min som driver å snekret et glassveranda utbygg,
med terrasse på toppen. Samme type vinduer som i huset og i Sveitserstil naturligvis.

Shamsie Kamila "Ildhjerter"




En dagsaktuell bok om fremmedkrigere, statsborgerskap, makt, terror og kjærligheten og valg man tar!

Vi blir kjent med Isma som skal dra USA, hun har fått et stipend for å studere. Isma sin mor døde da tvillingene Aneeka og Parvaiz var små og hun har tatt hånd om dem.  Isma er født i London av Pakistansk opphav og ved utreisen til USA må hun gjennom voldsomme kontroller og intervjuer, noe som medfører at hun mister flyet, men hun får booket om billetten og kommer seg til USA.

Aneeka og Isma har kontakt over sosiale medier, men en dag er broren Parvaiz der, taus. Etter en stund vil ikke Aneeka ha noe med Isma og gjøre mer, hva skjeer?
Hva driver Aneeka med, hun er en impulsiv og egenrådig 19 åring som finner på mye. 
I USA har Isma blir kjent med Eamonn, som viser seg er sønnen til den britiske innenriksministeren.
Vi får høre at Isma sin far ble drept, han hadde jobbet som fremmedkriger.

Isma blir litt forelsket i Eamonn, men det blir ikke noe ut av det, han sier farvel og reiser tilbake til London. Han har fått med seg noen søtsaker som han skal sende til Isma sin tante fra England, men han drar og overlever det i stedet.
Der treffer han Aneeka og det utvikler seg etter hvert til et forhold. Det tar ikke lang tid før man skjønner at her kommer det til å skje uventede ting.....utrolig spennende.

Morsomt å høre Aneeka sin fortelling om hvor knyttet hun er med broren Parvaiz, de er tvillinger og har støttet og er hverandres sjele- frender på alle vis. Er det slik å være tvilling? Morsomme tanker. 

Hvor lett er det å trå feil? Hvordan kan man tro at ei jente som er Pakistaner kan være farlig for en, han selv Eamonn er halv pakistaner. Det politiske spillet og makten man sitter på, hva kan de utrette og hvilken makt styrer de? Kunne Eamonn ha hjulpet Parvaiz hjem om faren ville...Han fortalte faren sin om kjærligheten til Aneeka.
Tilslutt hadde Eamonn to valg, det var farens forventninger til han eller skulle han satse på kjærligheten? 

Familien og lojaliteten mot dem og fedrelandet er det så viktig? De bor jo i England. 
De har dobbelt statsborgerskap?
Pakistanske innvandrer har blitt for "normaliserte" eller for engelske sies det i boka. Kan man bare si takk og farvel til kulturen man kommer fra. Nei, utvandrerne til Amerika klumpet seg sammen og mange kan norsk uten å ha vært her. De dyrker det norske, er det noen forskjell?

Parvaiz skjønte nok ikke hva han reiste til og hva de bedrev i Syria. Voldsomme scener blir beskrevet, som vi har sett snutter av på tv. Det har blitt skrevet mange bøker om temaet de siste årene, men denne var litt annerledes. 

Spennende og med mange aktuelle temaer! 

Utgitt på Lydbokforlaget 2018
Oversatt av Anne Cathrine Wollebæk
Spilletid 6.54 min
Lest av Fanny Vaager, flott!
Lyttereksemplar

Jeg har lest en bok tidligere av Shamsie Kamila  det var Brente skygger, veldig bra! Dette er en forfatter som skriver om mye spennende, politisk og samfunnsengasjert tematikk!


torsdag 28. juni 2018

Rottem Øystein "Hamsuns liv i bilder

En fin biografi, kortfattet med bilder fra familien Hamsun sitt liv!

Marie og Knut Hamsun med hunden Dux på trappa til Nørholm. 
Knut elsket å gå lange turer med hunden.

Knut Pedersen ble født på denne gården i Lom i 1859, fattigslig og avsides. Da han var tre år flyttet familien til Hamarøy i Salten. Det var en lykkelig tid sammen med seks søsken. Da han var 9 år kom han i tjeneste hos morbror Hans Olsen, der ble han satt til hard arbeid, tyrannisert og det var mye sulten i de fem år.


Som 14 åring dro han til onkelen i Lom, jobbet hos han og ble konfirmert der. 
Året etter i 1875 drar han nordover og blir betjent hos kjøpmann Walsøe på Hamarøy i ca et år. Det er handelsstedet som ble modell til Sirilund hvor Kjerringøy er kulissene som ble brukt i filmene Pan, Benoni og Rosa.

Så ble han omreisende kramkar, skomakerlærling. 1877-1879 var han i Bø der var han skolelærer og lensmannsbetjent. Han fikk gode attester derfra.
Han leste og skrev fikk tre romaner på trykk, hvorav den siste Bjørger, 1878 er verdt å lese.
Den mektige Zahl gir han penger, han er modellen for handelsmannen Mack, i Sirilund.


 
1879-1890, kalles Vagabond tiden, eller kall det en 10 år lang dannelsesreise.  Vinteren 1880 var pengene fra Zahl brukt opp og han levde på sultegrensen. Han måtte tilslutt ta seg arbeid og jobbet som vegarbeider i 2år. Han trivdes godt, men spilte vekk alt for mye penger. Han var en sosial, oppvakt og hyggelig mann så han fikk innpass i borgerskapet. Han var to ganger i Amerika, første gang i 1882 med penger han fikk. Han jobbet med alt mulig for å klare seg, som vegarbeider, trikkekonduktør, gårdsarbeider osv. andre gangen var i 1886. Han var en stor sterk mann. Knut Hamsun var veldig inspirert av Nietzsche, Dostojevskij og Strindberg. Han leste mye og holdt foredrag rundt om og fikk litt på trykk.

Over Knut med damehatt, fra første Amerikaturen.  
Det andre bilde er fra Danmark, hvor de har kledd seg ut, 1890.




1890-1908, Sult kommer ut- sensasjon - genialt! Han tolker det moderne menneskets sjeleliv. Mange mislikte boka og andre roste den opp i skyene. Han brettet ut sin forakt for kjente forfattere, idrettsfolk i dag hadde vi nok sagt at han var litt høy på seg selv. Han var attpåtil stor og flott kledd litt spesielt så folk snudde seg etter han på gata.
Han flakker omkring og får mange venner, det første maleriet av han er malt av Alfred E. Andersen i 1891. På det andre bildet er han fotografert sammen med Henrik Jæger. Strindberg som han var så opptatt av ble han aldri noen venn med(de var nok for like).
Han er i mange kunstnermiljøer og mytologi er i tiden. Pan er en symbolreise i Rousseaus ånd. Hvor ren livsglede og lykke går hånd i hånd med det nervøse, forfinede menneske.
I 1898 gifter han seg med Bergliot, hun var vakker, rik og besatt av henne. Han skriver sin poetiske kjærlighetsroman Victoria.



De dra ut på reiser østover da han får stipend i 1898, til Helsinki hvor han blir kjent med Axel Gallen-Kallela og andre kunstnere. Bildet over er fra St.Petersburg. Moskva var eventyrvakker sier Hamsun.


Videre tar de toget til Vladikaukas og derfra hest opp i Kaukasusfjellene, der likte han seg godt. 
Det var en normal livsform som minnet han om Nord-Norge, der kunne han tenke seg å bo. Reisen gikk videre til Tiflis, Baku(et sted han mislikte). 


De ankom Konstantinopel/Istabul med dampskip. Der likte han å vandre rundt i basarene.

Victoria og Bergliot foto 1903.
Ekteskapet med Bergliot skranter, hun betaler mange spillegjelder for han. I april 1906 er det slutt, de tar ut separasjon. Bergliot får samværsretten til lille Victoria, som Knut forgudet.




I 1909 har han truffet skuespilleren Marie på 26 år, han har blitt 49 år, de gifter seg.
Han og Marie har ønske om jord og naturalhusholdning. Etter en tid i Elverum får de tak i et gårdsbruk på Hamarøy. Bildet over og Maria med sønnen Tore fra 1914. På fem år fikk de tre barn.

Markant vending i forfatterskapet, skifter helt stil når han flytter tilbake til Nord Norge. Realistiske samfunnsnormer og sosiale tendenser blir viktig og tematikk som nøysomhet, rotfatshet og det enkle livet med naturalhusholdning og bondekultur blir viktig. Som det skrives om i Sværmere 1904, Benoni og Rosa fra 1908 og En vandrer spiller Sordin, 1909. 
Hovedverkene fra Hamarøy tiden er: Børn av tiden 1913 og Segelfoss by 1915. Det handler om et samfunn som forfaller moralsk og eksistensielt. De flytter til villa i Larvik. 

Den kunstinteresserte Olaf Ørvig kalte båten sin "AS. Dampskipet Knut Hamsun"i 1914.


 
Som vi alle vet var det Nørholm i 1918 et gammelt gods som ble deres sted tilslutt, etter et kort opphold i Larvik. Der var han lykkelig og fikk ro, bare ikke barna kranglet og bråkte for mye. Knut var en god far som elsket å leke med barna sine, men ekteskapet var ikke alltid like enkelt. Marie var og forble en sterk støttespiller for han. 
Knut Hamsun var imot teknikk, men var den første til å skaffe seg traktor og la silofôr. Han jobbet ikke mye med jordarbeidet selv, men hadde ansatte. Han brukte tiden til å skrive bøker og i 1918 kom den humørfylte og lystige romanen "Konene ved vannposten".

Bilde av barna; Arild, Cecilia, bak Ellinor og Tore

Bildet av Marie og Knut, fra 1930. De hadde store gnisninger og var uenige. Marie ble mer og mer bitter og Knut ble mer og mer døv. På slutten av 30 tallet drar hun på opplesningturer til Tyskland, Østerrike osv. mange ganger. Der leser hun fra sine barnebøker og Knut sine bøker, da er hun lykkelig. 
Marie var den som tok kjørekort, tøft bilde og det andre er fra en forelesning hun hadde.

Dette var et lite innblikk i denne boka. Utrolig mange bilder av kjente forfattere og andre kunstnere som Knut kjente og har hatt betydning for han. Dette er en kortfattet og grei bok som sier litt om bøkene, reisene hans og livet. Mange fine fotografer som ofte kan si mer en tusen ord.

Skrevet av Øystein Rottem, billedredaktør Sissel Falck
Utgitt på Gyldendal i 1996
149s + stikkord.
Lånt på biblioteket


En liten liste over Hamsun bøkene jeg har lest nå og blogget om: 
Biografi, del 1 "Svermeren" om Knut Hamsun av Ingar Sletten Kolloen
Biografi, del 2 "Erobreren" om Knut  Hamsun av Ingar Sletten Kolloen
Biografi om Marie Hamsun, av Birgit Gjernes
Romaner:
Konene ved vannposten, 1920 
Segelfoss by, 1915 
Markens grøde, 1917,Roman Nobelprisvinneren 1918
På gjengrodde stier, 1949