onsdag 14. mai 2025

Susanna Alakoski "Bomullsengelen" bok 1. i serie "Bomullskvarteten"

                                        



En historisk fortelling om kvinners liv gjennom fire generasjoner fra 1900 tallet i Finland, og Sverige. Om den historiske utviklingen, politikken og krigene som herjet osv.  

 

I denne første boka er Hilda hovedpersonenfødt i 1905 fra Gården Sorala, en gård fra 1500 tallet som lå i Østerbotten. Finland var svært preget av uår og krig, og det er en historisk fortelling.

Hilda hadde en spesiell oppvekst. Når hun ble født fikk moren det de kalte stire-sjuka, dvs. hun ble psykiatrisk syk og forvirret. Moren kunne heller ikke redegjøre hvem faren var, bortsett fra at han hadde reist til Amerika. Hilda blir tatt hånd om av den gudfryktige Sanna-täti, som holder orden på alt. Katten Kisuli var Hildas store trøst, i barndommen. Hilda måtte delta både i slakt, og alt annet arbeid som måtte gjøres på familie gården.    

Året er 1917, det brygger opp til stor krig og mange dør, eller kommer skadet hjem. Det blir vonde og vanskelige tider for alle rundt henne. Vi hører om onkler, og tanter som venter på barna sine og all usikkerheten om de lever, eller hvor de har blitt av. 

Hilda, opplever å havne i ulykka, ble gravid og må reise fra hjemplassen sin og alle slektningene. Hun ble forvist til en annen gård,16 år gammel. Hilda hadde blitt gravid med konfirmasjons presten, en stor skam.

Hilda tok med seg den nyfødte gutten, men han ville ikke drikke fra brystet. Husmor på Rikkola -gården hjelper til så godt hun kan, men det hjalp ikke. Emil ble bare 6 dager. Savnet etter sønnen ville aldri forsvinner for Hildas minne, men hun snakket ikke mye om det. Arbeidet som taus på Rikkola-gården, var slitsomt og tungt, selv om hun bare er i slutten av teen-årene. 

Helli jobber på gården Hilda kom til, og sammen drømmer de to venninne om å komme seg vekk. Helli visste om bomullsfabrikken i Vasa, der kan vi få bo og der er det elektrisitet, sier Helli. De to jentene hadde helt ulik oppvekst og hjemmesituasjon. Hilda vokste opp med trygghet rundt seg, mens Helli kom fra en fattig arbeiderfamilie, som hadde et helt annet sosialistisk politisk ståsted i livet.

 Vi hører om utviklingen i Vasa etter den store bybrannen, som raserte byen, og oppbygningen av den og om Bomullsfabrikken. Fine historiske skildringer som jeg tror bygger på fakta.

Hilda, liker seg på en måte på den nye gården, men det var slitsomt. Helli fikk overtalte Hilda, de dro til Vasa, til den Orange Tekstilfabrikken. Hilda treffer Arvo, på bomullsfabrikken, de gifter seg og får barna Greta og Jonni. En lykkelig, og strevsom tid beskrives fra årene1923 - 1940, med alle drømmene, jobbing, barna og kjærligheten til Arvo.

Helli får Hilda med til kvinne-kafeen, der arbeidsforholdene til tekstilarbeiderne blir tatt opp og de snakker om å organisere seg, få bedre sosiale forhold osv. De får høre om arbeidsforholdene i Maryland i Amerika og blir litt skremt. 

2. verdenskrig kommer med fly og bombing. Arvo dør og Hilda går inn i en psykisk krise, hun vil ikke skjønne at hennes elskede Arvo er død. Helli tar omsorgen for barna og det blir noen harde krigsår i ytterste fattigdom. Hilda kommer seg på beina igjen, etter krigen.

Hilda og Helli ble med på flere organiserte turer i Finland og til Sverige, etter krigen. De ser og opplever mye nytt, som et nytt liv med ferie turer, en ufattelig opplevelse. Hildas savn etter  Arvo, Emil og over Sanna-täti, som også er død, trykker henne av og til ned.

Etterkrigstiden kommer med nye utfordringer. Greta som vil ut og feste, kle seg slik ukebladene viser. Greta har en drøm om å komme til London. Hun begynner på bomullsfabrikken, men får etter hvert en jobb hos en overklasse familie, der lærer hun mye om vin, mat og om å føre seg. Sønnen Jonni sin kjæreste Lilli blir gravid, de er bare ungdommer. Gregori blir født, men det er ikke enkelt. Det unge paret skaffer seg jobb i Sverige. I Borås jobber de to hardt og har det bra, mens sønnen deres Gregori blir boende hos Hilda. På bomullsfabrikken får han være i «barnekrybba» når hun jobber.

Brev1949, fra Jonni, de jobber hard, men kan ikke komme hjem denne gangen heller. Håper å komme hjem neste år, skriver Jonni og Lilli. Sverige er fantastisk, men språket er vanskelig.  

Hilda sliter med overgangsalderen, og over utseende som endrer seg. Datteren Greta, 25 år lever i sus og dus, hun går i delt badedrakt og er ei fri ung kvinne. Hun tjener egne penger og kan kjøpe og leve som hun selv vil, og jobber fortsatt i "Villa Sandviken". 

Hilda ser for seg livet, hva om hun hadde reist til Amerika? Tenk om hun hadde emigrert den gangen? Drømmer tilbake om hva hun kunne ha gjort, mens hun jobber med sterke farger i spolene, i fabrikken.

Hilda fyller 50 år, hun har alltid drømt om å ha ei symaskin. Greta og Gregori hadde ordnet gaver til mor og bestemor. Hun fikk en hofteholder, og en Singer Symaskin. Hilda fikk nesten sjokk og hjertebank! Det ble en fin feiring av dagen.

Historisk øyeblikk. Vasa Bomulls feiring av 100 års jubileum. Hilda hadde hun fått medalje, etter 30 års jobbing i Bomullsfabrikken, tidligere. Greta kom og Hilda beundra datteren. Hun så virkelig ut som ei filmstjerne Greta, hun som ble oppkalt etter Greta Garbo. Jonni var oppkalt etter James Dean. 

Greta har kjøpt billetter til Sverige, men vill videre til London. Hun skal ut i verden, har skaffet seg jobbe som husholderske hos en familie. Du kommer nok tilbake sier Hilda? Det vet jeg ikke, svarer Greta. Dette blir neste bok i serien: «Londonjenta» 

Om Boka: En skildring av samfunnsutviklinga, som ikke bygger på en sann historie, men en samling av og oppsummering av mange års jobbing, om tematikken om tiden. En miks av hvordan menneskene og brev fra mormorens liv tvinner seg inn og rundt hverandre, til å bli denne boka. 

En bok om vennskap, krig, fred, barn og kjærlighet. Dette ble en fin historisk bok, som jeg skal lese og lytte videre til. Jeg har både lest og lyttet til boka, som kan virke svært detaljert som bok, men som lydbok en utdypende korrekthet i sine beskrivelser.  

Utgitt 2023, på Samlaget, boka 504 s, lydboka spilletid 15t. 


onsdag 7. mai 2025

0ppsummering April, 2025

 

Bilde fra Gotland, på Fårö. 
Gotlands mest kjente Raukar.
(kalksteinsformer som havet har laget) 

Wencke Mühleisen  «Alt jeg frykter har allerede skjedd» Hvordan treffe en ny mann, når mannen har forlatt deg etter 35 år, og funnet en ny og yngre kvinne.....

 Mofongo, en feel-good fortelling fra Costa Rica. 



 Karin Härjegården, "Syersken og friheten" bok nr. 2 i serien om Helena
1. boka var "Å isbade blant fjellene".  En roman om kjærlighet, og om å ta egne valg og følge sine egne drømmer. En roman av det lette slaget, men med ganske realistiske og moderne valg å ta.  

Det ble bare tre lydbøker april mnd., men massevis av Colombia info, til og om å reise i Colombia. Man kan aldri få nok av gode forberdelser når man skal til et fremmed land, det er alltid viktig. (selv om dette var tre gangen vi var i Colombia, så har det skjedd mye der i løpet av de 36 årene. Til det bedre.) 

Jeg har skrevet 4 deler om vår reise til Colombia. Det var en tur tilbake til hjemlandet, til der hvor våre adoptivbarn kom fra.  Og de tre ulike stedene vi stoppet. Det har gått 36 år siden vi hentet tre søsken fra Manizales. Nå på denne turen ble dessverre bare to av barna med, men det ble en viktig og fin tur for oss fire. 


 Del 1: Bogota, mars-april 2025

                                                         
Del 2: Bogota, Urbefolkningen demonstrerte, Monserrat, 


                                                           
Del 3: Manizales, fødebyen til våre tre adoptivbarn. Ligger i Andesfjellene.



Del 4: Til Santa Marta som er i Karibien, og turen hjem.

Helt på slutten av April og begynnelsen av Mai ble det en ny tur for meg og mannen min. 
Denne gangen til vakre  Gotland, mer om den turen kommer....... 


Karin Härjegård « Syersken og friheten»


                               2 . Bok i serien om Helena. 1. boka var "Å isbade blant fjellene"
 

Vi følger Helena videre, hun driver vaffel-kafeen og treffer mange hyggelige folk. Læreren som flyktet til landsbygda, da mannen hennes gikk fra henne. Hun fikk gode venner, og overtok hun denne vaffel-kafeen i Härjedalen. Her i denne boka blir vi kjent med Hilda, den ulykkelige kvinnen som bodde i det store gule huset.  

Boka forteller ikke bare Helenas historie, men også historien om Hilda og Ragnvald sitt liv i bygda, på starten av70 tallet. Hilda valgte å ta egne valg da hun ble kjent med noen film folk. Hun fikk bli med å syr kostymer for film-teamet. Her er det det mye som skjer med kjærlighet, og om ikke bli behandlet eller sett av ektemannen.

 Helene sliter også med å ta egne valg, og enda verre ble det når moren dør. Faren hennes forventer at hun skal komme hjem og overta gården, men slik ble det ikke. Helena har en drøm om å åpne restaurant, men god hjemmelaget mat. Hun vil ikke reise fra de to gode hjelperne sine Sonja og Louisa, som har blitt hennes næreste venner, så hun tar sine valg.....røper ikke mer. 

 Her er det helt tydelig at bok nr. tre må komme, for mange tråder henger fremdeles i lufta etter denne romanen. En feel-god roman, som jeg synes fanget mye av tidens forventninger og valg på en helt ok måte. 

 Litt morsomt å lytte til denne romanen, som plutselig forteller om Ingmar Bergmann og Fårö, da jeg satt og lyttet til denne lydboka, på veg til Gotland. Litt av et sammentreff!


Lydbok fra Book bites, lest av Hedda Munthe, Kagge forlag 2025, 


søndag 27. april 2025

Cecilia Samartin "Mofongo"


En sjarmerende feelgod-bok om hjertesyke Sebastian, en bok fra Costa Rica. 

Siden jeg akkurat har kommet hjem fra min fantastisk tur til Colombia, ble denne boka av Cecilia Samartin helt perfekt for meg. (fra Costa Rica).

 Ta gjerne en kikk på noen av bildene jeg har her fra turen. Colombiaturen, 28mars-12 april 

Del 1:  BOGOTA, finner du Her 
Del 2:  Bogota, finner du Her             
Del 4  Santa Marta, karibien, og hjem HER 

Sebastian, er en skole gutt. Han er kort i vekst og kan ikke være med på mye lek pga. at han ble født med en hjertefeil, som han kan ikke overanstrenge seg. Men han vil være som alle de andre gutta. Moren er skikkelig høne-mor, hun innprenter alle nye lærer om at Sebastian, skal ha særbehandling, noe lærerne overholder. Det er ikke enkelt for Sebastian, og han blir mobba av medelever, som en særing.  

Sebastian har et veldig godt forhold til bestemoren, hun er en eldre dame som bor for seg selv, men har fått forbud om å lage mat selv, fordi det hadde en gang et alvorlig uhell. Sebastian er innom henne hver dag etter skolen. En dag ligger hun livløs i leiligheten og Sebastian må kontakte sykehuset. Da møter alle bestemorens barn opp, noe de hadde ikke møttes på mange år pga. ulike konflikter i familien. 

Sebastian får noen magiske evner, når ha er på sykehuset, og det viser seg at hans liv endrer seg, ikke bare for han, men hele storfamilien.  

Bestemoren farger håret og bestemmer seg for virkelig å leve livet, med å lage god mat fra Costa Rica. Den maten smelter hjertene, og særlig familiens hjerter, som blir venner igjen. Faren til Sebastian, begynner å se at gutten sin og bry seg om han og tar seg mer av han.  

Mormorens mat, og Sebastians stolthet over bestemoren/abuela endrer alt, "som en magi" mener Sebastian. Gamle historier om slekta fortelles, og fellesskapet styrker alle. Selv om han ikke kan være med gutta å sparke fotball, finner han annen lykke i samværet med folk. Mofongo er en matrett som blir "magien" i fortellingen.

En bok om familieproblemer, litt sør amerikansk magi, litt kjærlighet, og aller mest om vennskap. Hans spesielle forhold til bestemoren og matlagingen han lærte av henne. Å samles rundt et bord med god mat er ofte en konfliktløsning.   

En fin fortelling om å væren den man er, selv om man blir mobbet osv. Egentlig synes jeg denne boka burde stått som ungdomsroman/voksen bok. For denne boka hadde mange unge hatt godt av å lese. Få kjenne på følelsene av å bli mobbet for sin sykdom, og lære seg til å akseptere at andre har forskjellige familieforhold osv.         

Med denne på øret fikk jeg ryddet i hagen og kvittet meg med flere sekker skvalder-kål, som har holdt på å ta over helt i alle bedd.  

Spilletid  10 t. 40 min, lest av Gisken Arman. 

Del 4: Santa Marta, Karibien

 Det ble nesten en uke i Santa Marta, skulle ha vært 7 netter, men pga av tabben i Manizales mistet vi et døgn. Se del 3. 

Vi leide en leilighet på Booking.no "Apartamento Ana", som lå veldig sentralt i feriebyen Santa Marta. Et supert sted å bo, ikke minst pga. av husverten som var en Italiener, snakket utmerket engelsk og colombiansk. Ricardo var super hyggelig og en person som var behjelpelig til alt man trengte.  Han hadde 5-6 slike leiligheter i bygget. Et sted jeg absolutt kan anbefale!

Fra balkongen hadde vi full oversikt og hadde så vidt havblikk (ca 300 meter). Her er det guttene som bodde rett ovenfor oss i gata. Storebror kjører sine små søsken til skolen. Vi fulgte med!
 
I gata kunne man følge livets rytme, med boder som kom og gikk, handelen og folkelivet.

Santa Marta er en skikkelig turistby, fordi den har behold så mye av den 500 år gamle byen. Det som er av turisthotell ligger for det meste for seg selv, på venstre siden av standpromenaden, som er her.

En by som lever mye av turisme, ikke så rart når den ligger ved det karibiske hav. Byen ble grunnlagt av spanjolene i 1525,  den har 500års jubileum i år. Det er en behagelig by på mange måter, varm og med et herlig klima. Den holder på mange bygninger med charme fra kolonitiden. Byen har mange tydelige mennesker med Afrikans herkomst, som kom med med slavene til Santa Marta. Den er fremdeles en viktig havneby. 

Allerede første dagen vi var i Santa Marta, la vi merke til disse menneskene som var kledd i helhvitt, som gikk forbi leiligheten vår. De tilhører urbefolkningen fra området, som stadig har mistet mer og mer av sitt territorium, blant annet fordi den den store nasjonalparken i nærheten har blitt større og større. Det er et enormt område nord øst over fra Santa Marta, som heter  Tairona Nasjonalpark.

Hva disse fra urbefolkningen leter etter på strande vet vi ikke, men jeg har sett på tv (i vinter ) at mange av dem har blitt tvangsflyttet til byene. Temaet var at de fikk ikke fiske som de ville osv.  
Disse livnærte seg også ved laget diverse tekstiler varer. Det var imponerende å se kvinnen gå med barna sine på den måten, barbent på asfalten. Hvorledes klarte de å holde klærne sine så hvite, underet jeg meg over?   

En fargerik by, med gatekunst og fargerike hus. 

Vi måtte jo bade på El Rodadero stranden, det var ikke så veldig varmt vann, 
men en rask avkjølig ble det, i varmen. Det var ca.30 grader, hele tiden.

 



 
En fargerik by med store variasjoner fra Kolonistil til andre byggestiler, men fargerikt.

 
Ana Rita ville prøve alt mulig av gatemat, den kostet nesten ingen ting og smakte godt. 


Kveldstur, ut å spise og oppleve byen, fine små bygninger og vindusutstillingene var flotte.

Masse fine restauranter i en egen del av byen, mye å velge mellom. 
Her hadde jeg et lite uhell, måtte til legevakta og sy i panna. Det gikk bra. 


Atter en kveld, med vakkert lys.

Mye fint å se, og parker til å slappe av. 

Vi var med på en liten båttur, vi fikk utdelt disse redningsvestene som vi måtte ta på (fra 1922)
Ok, vi gjorde så, og håpet vi ikke fikk brukt for de. Huset er en forskningsstasjon, litt forfallen.


      Vi er i havneområdet her er det fult av containere og og en stor turistbåt, som kom inn kvelden før.

Her ser vi turisthotellene ligger på rad og rekke. El Rodero stranden regnes som den beste i Colombia. Den strekker seg hele vegen, og inn mot byen der turist promenaden ligger. 

En kveldstur, vi så byens folk dra inn garnet og hvordan delte fiskelykken undret jeg meg på.... 

Hyggelig kveld-stemning.

En liten oversvømmelse, 



Solnedgangen tatt fra promenaden, fantastisk flott.

                            Denne mannen satt og gav is til hundene sine i varmen. 


svært flotte solnedganger hver kveld

Gatekunst over alt, et vakkert sted på jord.


Del 1:  BOGOTA, finner du Her 
Del 2:  Bogota, finner du Her
Del 3,  Fra Bogota til Manizales. Finner du her


                                                          Hjemturen:
Så var uka gått og hjemturen stod for tur. Ricardo hjalp oss å fikk tak i en stor bil til flyplassen.

Dit kom vi heldigvis tidsnok, og mer enn det slik at vi kunne kose oss ute på flyplassen, en stund.

Jeg var jo blitt skadet og måtte inn til lege sjekk på flyplassen, det gikk bra. Jeg tror nok det var mer en sjekk for å høre om jeg var utsatt for noe kriminelt, slått ned eller lignende. Men jeg kunne dokumenter at jeg hadde snublet og fått sydd 5 sting i panna, da var det ok.
Nå er jeg helt ok igjen, stingen var nydelig sydd, flott arbeid. 


Fly tilbake til Bogota. Fly til Amsterdam 10 timer lang kjedelig tur, så hjem.

Det var en fin nattflyvning, 10 timer lang kjedelig tur, etter to uker i Colombia
Tror nok ikke at jeg skal reise flere ganger til Colombia, tre ganger denne lange reisen er slitsomt.
Det var nok en stor opplevelse og se fødelandet for Marcel og Ana Rita, nå når de er blitt voksene.
Vi opplevde mye spennende og hadde det fint, selv om ikke alt gikk smurt, men slik er det noen ganger. 
En vellykket tur, tross alt!

I morgen, den 28., april drar jeg til Gotland, det blir spennende!