Coetzee John M.,"Ungdom" i " 1001 bøker"

 Jeg har lest hans første selvbiografisk bok «Barndom», nå er dette bok 2 i serien. Lest i Elidas Lesesirkel "1001 Bøker"

John har blitt 19 år og har reist til London, året er 1963.Bort fra alle konfliktene i Sør-Afrika. Han har studert matematikk og engelsk. Han er mest interessert i litteratur, og poesien opptar han. Hans drøm er å bli forfatter, en kunstner. Han strever og får seg hybel og jobb på IBM, som data-operatør. (Det er enda på hullkort stadiet) Han kjeder seg og får ingen gode venner, er en ensom ulv i London.

Heller ikke en kjæreste, som er til å stole på får han. (hun er ustabil og hva jobber hun egentlig med på kveldene?) Kjærligheten leter han etter og ønsker å finne en kvinne han kan bli glad i, det er en viktig drift i han. De engelske jentene ser ikke på han en gang. Han har truffet Astrid, den Østeriske jenta, men hun er ikke hans type. Er noe feil med klesdrakten, oppførselen, språket eller hva? 

Han kan mange språk og vil lese så mye som mulig, men får ikke tid til alt, selv om all tid brukes på biblioteket, som hans andre hjem. Han klarer ikke helt å innordne seg etter oppførselen til de engelske kollegaene på jobben, han har mange drømmer. Han tar jobben på IBM seriøst, og får i oppdrag å sjekke alle hullkortene for flyvåpenet, ang et bombefly. Tenk om han hadde sabotert dette, hva ville skjedd? John tenker mye. Blir det krig, skal jeg flytte til Sverige?

John hater dans, en avsmak fordi moren elsker å danse. Hun sender han brev hver uke som han også mislike. Skjønner hun ikke at han har forlatt Sør - Afrika for godt? Han er litt desperat over å løse koden til å bli akseptert som et engelsk middel klasse mann. Jentene på IBM er fra arbeiderklassen og har ingen drømmer annet en mann, barn og mat på bordet. Han har så mange andre drømmer om livet, og synes vinteren i London er hjerteløs kald, hvorfor er jeg her spør han seg stadig om ... Hva var drømmen, fine sin poetiske åre eller kjærligheten? Han slutter på IBM.

Hva skal han leve av? En litt rotløs tid, men han får seg en jobb i Dataverden igjen og må innse at livet må ha sin rytme sammen med medmennesker. Spise sunn mat og ha gjøremål, for ellers går det som det må med hans indiske venn Ganapati?

En litt dyster bok, men som tross det gav meg ganske mye. Livet er ikke som på film, man må leve sitt eget liv og strebe etter å leve ut sine ønsker og drømmer. Det finnes ingen oppskrift for det.

Boka er fra 2002, det heter "Youth" på engelsk. det er bok nr 2 i serien, selvbiografier. Den står på Elidas liste "1001 bøker".

Bok nr 1. i serien er  "Boyhood" fra 1997. Den starter med barndommen, og oppvekst i Sør Afrika. (Den er ikke på lista til "1001 bøker")

John M. Coetzee fikk Nobelprisen i 2003, og har fått mange andre priser. Link til Wikipedia 

Lest av Anders Ribu, spilletid 5t.17min, storytel

Oates Joyce Carol "Dyr"

 

Romanen starter i 1975. 

Brannalarmen går midt på natten på internatet, det er en iskald høst natt. Alle på internatet er elever ved Catamount College og alarmen skaper en utrygghet i tilværelsen deres. Det er ikke hos dem det brenne, men i et nærliggende hus.  Hvem var det som utløser alarmen? 

Gillian Brauer, er hovedpersonen i boka, en ung jente på 20 år. Hun er student og forelsker seg spesielt i faget poesi, ikke bare i faget men i læreren sin Andre Harrow også. De får oppgaver om å skrive dikt, hun blir rost av læreren for sine dikt. Etter hvert gir han elevene ulike temaer de skal skrive om, noe som ender i mye rart og uventet. Dagbok blir det neste de skal skrive, og der utlevere de seg selv....sine drømmer, lengsler osv. Her er det mye sjalusi og dramatikk mellom elevene.

En dag forfølger Gillian kona til læreren, Dorcas på hjemvegen for å se hvor de bor. Docas er kunstneren som lager kunst av treverk og kaller dem totem. Gillian lurer seg til å se inn i huset deres på kveldstid. Gillan blir inviter hjem til dem og der skjer det litt av hvert. Et spesielt og sært par med sære interesser skjønner vi.......røper ikke mer

Gillian begynner å skjønne hva de driver med, og det får hun svaret på når hun passer huset deres når de er i Frankrike. Vi får vite om Melissa, hun som skader seg selv. På valium låser hun seg inn på et rom og tenner på. Hun blir tatt og havner i psykiatrien. Men, klarer Gullian å komme seg vekk fra det hun er involvert i ??? 

En fortelling om misbruk, besettelse og lidenskap, som blir som et mareritt. En kort, men fin roman som sier mye om hvor sårbare unge jenter er, og ikke helt skjønner hva de er med på, før det er for seint. 

En roman som er like aktuell i dag, og temaet vil være der i all fremtid også.

Spilletid 4t.9m, svensk lest av Marie Göranszon, lydbok fra Storytel, utkom i 2014 som lydbok.

Maren Uthaug "Ein lykkeleg slutt"

 

En bok om kjærlighet, ulike familie skjebner, døden, og begavelses-byrået. 

Denne begynte som en krim, (følte jeg,) når jeg leste om Gravferds konsulenten Nikolas. Men, der tok jeg feil for den handlet om noe helt annet. Vi følger en familie over flere(seks) generasjoner. 

Litt av en familie historie, historisk morsom og en merkelig historie med tilbakeblikk helt til den første Christian som levde på 1800 tallet. Han var dansk sjømann og havnet på stillehavsøya Tikopia. En merkelig historie om strenge regler på at det ikke skulle være flere innbyggere på øya en 989 mennesker. Når noen giftet seg måtte de vente med å få barn etter at de fikk godkjennelsen,  etter at en av øyboerne døde, slik at befolkningen ikke økte. Dette ble til uventede og vonde opplevelser for mange....

Christian forelsket seg og gifter seg med en av øyas innbyggere, den vakre Konkylie. De måtte vente med å få barn til tre av innbyggerne døde, og da fikk de en sønn, med navn Christian 2. Etter ni -ti år får de en datter og det har de ikke søk tom, så  hun ble født ulovlig, måtte hun dø? Christian 2 har blitt ti år og rømmer hjemmefra og ut på havet, han ofrer seg for familien. Han blir plukket opp svært forkommen av en båt etter mange dager ute på havet i en liten båt. Etter flere år som sjømann, går han i land i Nederland. Der treffer han Fencke og de drar til København. Der resten av historien utspiller seg. 

Historisk sett hører vi hvordan gravferds seremonier, lover og regler rundt dette har endret seg til hvordan det er i dag. For her følger vi historien gjennom denne familien og gravferds-bedriften de etablerte. De får sønnen Christian 3, som får som voksen sin Laura og går i farens fotspor, og bygger opp bedriften. De fikk tvillingene Lillianne og Christian 4. Han er en merkelig skrue som jeg synes ble litt for mye :(.  Christian4 får barn med den dobbelt så gamle Paula. Hun dør rette etter at Kristian 5 ble født. Han er en våken og gløgg gutt og familiebedriften gikk meget godt. 

Christian den 5 bestemmer at sønnen ikke skal hete Christian, men Nikolas. En merkelig mann som naturligvis fortsetter i farens bedrift og bestemmer seg for at hans barn ikke skal bli begravelses agenter..... 

Dette er en bok man nærmest kan lukte stanken, fattigdommen og folke i. Den har ganske mange groteske scener som spriter opp og andre scener ble jeg nesten kvalm av. Den har mye humor i hvordan folkene blir beskrevet, og hvordan folk kan bli rike av at folk dør. For en familie, litt utenom det vanlige.... men, ganske morsomt å høre om så vanvittige skjebner og en veldig godt skrevet bok.  

 

Dette er den tredje romanen Maren Uthaug gav ut. Hun er født norsk, bosatt i Danmark og fikk Læsernes Bogpris i 2020 for denne boka. 

Utgitt på norsk 2021, 375 sider, Samlaget, lånt på Book bites.

Andre bøker jeg har lest av Maren Uthaug, klikk på navnet under innlegget.

Lea Ypi "Fri"

En biografisk fortelling om en ung jentes oppvekst i Albania. Lea forteller om livet sitt i Albania fra 80 og 90-ttitallet.

Lea, er 11år og elsker hjemlandet sitt Albania. Et land som var sosialistisk, som hun opplevde som trygg og god. Hun forteller på en humoristisk måte mange ting vi trekker på smilebåndet av. F.eks. alle køene for å kjøpe melk og brød osv., hvor folk gikk og la fra seg en stein eller annet i køen. Alt tok så langt tid, man måtte opp grytidlig for å sikre seg plass i køene for å få varene de trengte. Når varene kom mistet du plassen om du ikke var fysisk til stede, et merkelig system. 

Hele hennes verden raser sammen en dag hun ble møtt av rasende studenter, og hodet til statue av Josef Stalin var hugget av. Hele verden raser sammen for henne, for foreldrene hadde snakket i koder og ikke fortalt sannheten, om hvordan ting egentlig hang sammen. Et konkret eksempel: Lea ble fortalt at Farfaren hadde kommet hjem: «Han hadde fått tatt eksamen på universitet». Dette var en kode, for sannheten var at farfar ble frigitt etter å ha vært innesperret i 15 år, som fange. 

Alt ble forandret da "Onkel Enver" døde.  Jeg visste egentlig lite om Albania (er ikke så polisk int., så googlet litt). Så hvem var onkel Enver egentlig? Jo det var generalsekretæren i det Albanske kommunistpartier og leder i Albania fra 1943 til han døde i 1985. Det var altså ikke Lea sin onkel, slik hun trodde han var. Først da, skjønte hun hvorfor foreldrene ikke ville ha bilde av han hengende på veggen.

Lea forteller om barndommen, om det gode naboforholdet. Samtidig hvor lite som skulle til for at det ble ødelagt, eks historien om colaboksen.  Mormoren til Lea var ikke albansk. Hennes familie bakgrunnen kom egentlig fra en overklassefamilie i Hellas, som hadde blitt tvangsflyttet fra Hellas i sin tid. Mormoren som bodde sammen med dem snakket fransk, og bestemoren lærte Lea fransk. 

Albania, har mange etniske grupper, som alle de andre landene på Balkan. Faren var tosker og moren geger. Moren tok med seg lille broren til Lea og rømte til Italia, uten å si ifra til faren i 1985. Noe faren aldri ville tilgi henne. Faren som hadde vært Parlamentsmedlem ble i Albania og fikk seg ulike jobber. I ettertid skriver Lea at han hadde lært seg ironi som overlevelse strategi, og ble boende i Albania. 

Det var voldsomme episoder om hva som skjedde under revolusjonen og mange prøvde å flykte. Jeg husker selv episoder som kom fram i media, eks: om smuglerbåten som Italienerne rente i senk og bortimot hundre mennesker døde. Masse strømbrudd, skyting og fryktelige scener utspant seg. 

Overgangen fra å være en sosialistisk stat til å bli et fritt marked endte med mye korrupsjon, kaos og kriminalitet. Det skjønner vi godt, alle jo ville fram og tjene penger osv. slik som vi her på berget gjør.

Hva er frihet? Frihet til å velge hva man og vil bli osv. Lea ville studere Filosofi, hun ville endre verden og filosofiens tanker, ikke et diktatur som de hadde levd under. Bestemoren støttet henne i hennes valg, men det gjorde ikke faren som måtte studere matematikk, noen han ble tvunget til i sin tid.

Lea dro til Italia og studerte Filosofi og ble lærer, hun dro aldri tilbake til Albania.  Hun ville ikke glemme, og heller ikke romantisere barndommen og Albania. En svært spennende og historisk god og ærlig bok om livet i Albania. Skrevet i dagbok stil.    

Utgitt 2023, Gyldendal, 316 sider

Maren Uthaug "Og sånn blei det"

 

 

Barnet som flyttet med far fra Nord Norge, til stemor i Danmark

 Knut er norsk, gift med Rihtta som er same, de bor i Nord Norge. Ekteskapet går ikke helt på skinner og Knut treffer en dansk kvinne, Grethe. Rihtta blir forbanna på Knut fordi han har forelsket seg i den andre kvinnen, Grethe. Rihtta synes at han burde slår seg sammen med denne Grethe, og han tar med seg det syv år gamle jenta Risten til Danmark! Slik vokser Risten opp. Hun fikk navnet Kirsten i Danmark. 

Risten/Kirsten hadde svært god kontakt med sin bestemor Ahkku, hjemme i Kautokeino. Bestemoren var læstadianer og trodde på de underjordiske og mye annet spesielt, som hun fortalte fortellinger om. Risten var en oppvakt jente som elsket å tegne, hun tegnet til alle tider, gjerne folk som kom innom og alt annet som hun opplevde. 

I Danmark glemmer hun mer og mer av livet i nord, men får en god venn i Vietnameseren Niels, som bor i kjelleren hos Grethe. Grethe er derimot den stemor ingen ønsker seg, hun er dominerende, herskesyk og tror ikke barn og ungdom har egne tanker. Hun har noen merkelige tanker om barn, og synes disse to barna er vanskelige å skjønne seg på. 

Kirsten og Niels finner på mye rart, og en dag må han ut av huset. Kirsten reagerer på sin måte...Plutselig skaffer Grethe seg flere hunder, som hun overdriver foringen av, så de blir plagsomt feite. Hun diller med hundene som om det skal være barna hennes?! 

Årene går Kirsten, blir mor og reiser til Nord Norge for å besøke moren sin. Et møte som etter en stund får henne til å føle noe for Rittha, moren sin.

Dette er en sterk bok om å bli forflyttet som liten vekk fra mor, familien, kulturen og alt det kjente fra barndommen, som hun kjenner hun har i seg. Hun finner noen tegninger hos moren, som hun har tegnet som barn.  Hvem er jeg? hvem er mor? Faren min, hva feiler det han? ...her røper jeg ikke mer.... spennende avslutning.

En velkomponert og fin bok, som tar opp mange fine temaer, absolutt verd å få med seg. 

Utgitt på Samlaget i 2022, 239 sider, Bookbites.

Maren har samiske røtter, flytte til Danmark som syvåring. Denne boka er ikke biografisk, Les mer om Maren Uthaug her.

"Skammens historie" av Thomas Vestergård og Sigmund Aas

 

                                              

Her var det mye som var skremmende nytt om Norge fra 1814-2014, de siste 200 år.

Viste du at håndverker og de som ikke var storbønder ble regnet som tredjeklasses menneske, det var kun de rike eller menn som hadde utdannelse som telte den gangen riksforsamlingen ble dannet i 1814. 

Langskaller og kortskaller har jeg hørt nevnt, noe som kom opp rundt år1850. Da startet Nasjonalismen og vi var livredde for jøder, andre raser osv. Ulike folke-raser måtte holdes fra hverandre. Nordmenn, skulle være den herskende rasen i Norge. Noe en mann i Tyskland på 1930 tallet var helt enig i, ja tenk hva Hitler, hvordan han også likte den tanken.......

Kortskallene er de som var invaderte byene våre, som det står i boka. Det var f.eks. samer, jøder, romanifolk og tatere. Alle med ulike spesial reglene. Nevner: Kvener som innvandret til Norge og bosatte seg i Lyngen, Alta, Karasjok osv. på 1850 tallet, pga. av krig og sult. De måtte snakke norsk for å få kjøpt jord. Skogfinnen på Finnskogen som kom til Norge på 15 hundretallet med sin spesielle jordbrukskultur, svedjebruk og trolldom, de ble sett ned på. Begge disse gruppene ble trakassert i Norsk Politikk og det ble ofte reist tvil om man kunne stole på et slikt folk?

Taterne/Romanifolket som var et reisende folk ble utsatt for sterilisering loven, og barna tatt i fra dem. Mange barn havnet på ulike barnehjem, der de led og ble mishandlet. Det var Misjonen og staten som driftet dette. Her nevnes Svanviken som eksisterte fra 1949-1965, et fryktelig sted. 40 % av romanifolket ble tvangs steriliserte, den yngste var bare 14 år. Man sterilisering av disse unge jentene helt til 1977. Det var ikke samtykke, men under tvang. Taterne i Norge ble sett på som avvikere, fengselsfugler osv. NRK hadde i 1989 en tv program, der dette kom opp og de fikk en viss respektert, etter det (står det i boka). 

Staff og fengsel var det også forferdelige fortellinger om. Barn som kom til Bastøy eller Toftes gave på Helgøya, har jeg hørt og sett filmer om. Fengslene, staff, og mange grusomme forferdelige historier om hvordan de led. Hvordan helsevesenet så på psykisk syke og lobotomerte folk, som aldri ble seg selv mer. For ikke å snakke om alle de som døde av følger etter inngrepet, det ble skult at operasjonen var mislykket og forklarte det vekk med annen sykdom!

Videre er det et langt stykke fra rett etter krigen. Alle de som bygde de lange jernbanesporene og vegene under krigen. For ikke å snakke om alle de tusenvis som døde og som skulle fraktes vekk etter krigen. En forferdelig opprydning og stanke, få klarte å jobbe med.

Hvor redde alle var for kommunismen i Norge og overvåkingen av de som var suspekte eller som man trodde var kommunister....og fravær av handlinger. Beredskapen den 22 juli, da ABB herjet i Oslo og på Utøya, var alt for dårlig. Har den blitt bedre....????

Vi tror vi er så sabla bra, men er vi egentlig det?  Her var det mye å ta tak i. Boka er skrevet som en motvekt, kontrast og har en stemme som får oss til å tenke to ganger over mye rart som har skjedd her i landet de 200 siste årene. Vi er en Nasjon som snakker mye, men kanskje ikke handler der etter? 

En opplysende og historisk sett en god bok. En bok man må å lese et kapittel av gangen i, ellers blir den for heftig. Jeg anbefaler lang lese av denne bok, for det er mye å fordøye. 

Boka kom ut i 2015, 318 sider. Cappelen Damm

oppsummering August 2023

 

Litt seint, men travle dager med bygging av ny inngang i Furnes: 

Steinar snekrer og jeg skraper vinduer, kitter og maler, tre av de gamle skole vinduene. 

Vi må få det tett før høsten, regnet og kulda kommer.

"Idioten"av Dostojevskij, lest i Elidas "1001 bøker" kat: murstein

Kim Leine "Karolines kjærlighet", dansk krim fra 2022, del1. i trilogi

Marie Takvam , Dikt i Anitas diktlesersirkel

          

 "Du er bonde" av Kristin Auestad Danielsen. Om jenter, odelsrett og drift.

           

 "Skammens historie" av Thomas Vestergård og Sigmund Aas. En ganske heftig bok, man må leses i små posjoner. Lærerik og opplysende på mange måter. Omtale kommer  ....

Lewis Carroll "Alice i eventyrland", et fantastisk eventyr! "1001 bøker"

 August har bare rast avgårde:  

Tur til: Warszawa og Plock ,    Del 2: Om utstillingen  ,

Vil du lese mer om utstillingen se Kulturnett Innlandet HER

Hjemme på Hamar gror det igjen, der er det lite ro å få, tror naboen borrer etter Gull, tror jeg ? ;)  

Det graves, borres, og rister i hele huset når vi hjemme, fra de to nærmeste naboene. Til å bli gal av.

 

Bjørn Ransve åpnet utstilling på Norsk Skogmuseum, Elverum

Utstilling i Kunstbanken, 12 glasskunstnere, m. flotte foredrag. 

Naboene, ungdyra i Furnes, koser seg rundt huset

Ganske så spesiell sopp, er nok ikke spiselig.

 

" Du er bonde" av Kristin Austad Danielsen

En litt surrealistisk og morsomt bok om odelsjenter, og alle forventningen til dem 

Boka handler om to jenter (navnløse)som bor i Gjesdal kommune, der alt er litt gammeldags og "Slik har det alltid vært" og slik skal det være.

Handlingen starter på 1990 tallet, da vi fikk ny konge. Hvorfor var det Harald som fikk tronen og ikke søstera, når Kong Olav døde? Lady Diana døde og jomfrudommen skulle man bevare til den rette, var jentenes motto.. 

 

Det er to jenter som overtar hver sin gård, men hva skal de drive med? Må de ha den samme driften som har det har vært på gården i alle år? De to jentene drar på Landstreff med bygdeungdomslaget, der opplever de mye og får inspirasjon til å tenke nytt. (mange sprø ting man vil prøve ut og leve av).

 De storkoser seg og fester drikker og jomfrudommen, hvordan gikk det med den?

Den ene jenta tar en seriøs beslutning og startet med sau, og nye saueraser. Den andre jenta er mer en drømmer og synes det moderne landbruket har gått for langt, hun vil ikke drive med griser og kuer. Hun lanserer tanken «antdrift». Hun vil at skogen skal vokse, og sprer eikenøtter over hele Jæren. Det blir alvorlig etter noen år og hun kommer i en alvorlig klemme, ikke bare for henne men for hele området.

 Tanken til den siste er jo morsom og god, (med eikenøtter), men hva levde hun av? Hun hadde bare ei gammel ku. Tross dette synes jeg boka tar opp et spennende tema, og jeg tenker på Sitkagrana som overtar store deler av landet vårt. Spesielt ille er det på Vestlandet, der den sprer seg med en voldsom kraft. Ødelegger dyrka jord og skogdrift. For ikke å si landet gror igjen. 

Utgitt 2022, Book Bites 

Alice i eventyrland, av Lewis Carroll. 1001 bøker.

I  sommer hørte jeg lydboka "Kreativitet" av Hilde Øyen , en bok  Tine hadde hørt, og som jeg også fikk lyst til å høre. Da viste ikke jeg at Hilde Øyen hadde brukt boka Alice i Eventyrland som inspirasjon og mal til sin bok. Jeg har sett en fantastisk film på 70 tallet, men aldri lest fortellingen, så slik ble det to fluer i en smekk, både en lest barnebok og en bok på Elidas 1001 bøker lista kan krysses av.  

Boka er nydelig illustrert av Tove Jansson. 

Alice, en liten jente sitter og leser i en bok. Plutselig ser hun noe merkelig, en hvit kanin med et lommeur i hånden. Dette synes Alice var merkelig og løper etter kaninen. Men, plutselig faller hun ned i et hull og en helt ny merkelig verden. Dette blir en reise i Eventyrland. 

Kaninen er på mange måter ledersnoren i fortellingen. Alice følger etter kaninen, men får ikke tak i han, for han smetter unna hele tiden. Nede i hullet hvor kaninen bor et det står det en flaske på et bord. På den står det "drikk meg" og det gjør Alice.  ÅÅÅÅ, så krympet hun så hun ble bitteliten. 

Hun misliker å være så liten, men møter to morsomme typer som gjøgler med henne. Hun kommer til slutt langt inne i skogen fram til kaninens fine hus. Kaninen sier hun kan komme inn og der ligger det noen småkaker, som hun spiser. Det var kaker hun vokste av og hun ble fanget i huset. en gulerot fra kaninens hage gjør at hun krymper, men har blitt så liten at hun forsvinner i gresset. En kålorm redder henne, hun får litt sopp av han. 

Alice treffer Hattemakeren og for et selskap hun havner i, men hun vil hjem! Heldigvis havner hun bort i dronningen som hun spiller krokkert med, og dronningen taper. Dronningen sitt yndlingsuttrykk er "Av med hodet" og det får Alice til å flykte.

Alice våkner fra drømmen og er lykkelig over at det bare var en drøm. For det var bare gresset som raslet i vinden og sauebjellene klirret som tekopper, mens dronningens stemme langt borte bare var gjeteren som ropte på sauene sine. 

En søt historie som kom ut i 1865 og har blitt lest av nesten alle barn, eller sett filmer om Alice i Eventyrland, som det er laget mange versjoner av opp gjennom årene.

Mange illustratører har latt seg begeistre og blitt inspirert av Eventyret. Denne boka kom ut i 2014 på Aschehoug. Boka er illustrert av Tove Jansson.  

Boka kom ut i 1865 og står på 1001 boklista.

Alle illustrasjonene er fra boka, det er mange flotte illustrasjoner. 

Marie Takvam, dikt i Anitas diktlesersirkel

 

I Anitas diktlesersirkel har jeg valgt meg dikt fra Marie Takvam sin diktsamling, i kat. 4 Fritt valg. 

Jeg lest sønnens, Magnus sin biografi om moren tidligere i år. En flott skildring av moren som slet på flere plan: 

Ta en titt på biografien om henne: Magnus Takvam 

TIL AUGUST

Du er den siste måned å le i.

Den siste å bruke lettsindige kle i.

Den siste til sol og sanselaus mumling.

Den siste til sommarleg elskhugsfortumling.

Men kven vil døy med meg?

TIL SEPTEMBER

September, dine auger har glimt av is

under den klåre kvelving.

Eg kler meg i silkekjole

og dansar varmen i meg

Du skrattar med raude visnande gras for mine føter

og kvit røyksopp i hagen

Tropiske stormer herjar mitt blod.

Snart varmt, snart kaldt.

Alt skjer langt, langt borte

og mine hender kan ikkje lindre noko!

STØTTE

Gå ikkje frå meg.

Avgrunnen langs vegen gjer meg svimmel.

Lat meg få halde deg i handa

du som aldri går støtt

som drikk for mykje vin og ler og synger

og aldri merkar fåren

og derfor vinn over den. 

VÅREN TRASS I ALT

Drep de oss menneskje og våre born

med formlar og med uran,

så vil eg be for den blyge stjerne

ho er utan skuld!

Anemone nemorosa: Kvitveis

Forpestar de pardis for våre sjeler

med drivande bombestøv,

Så bed eg for himmelens trubadur,

han er utan skuld!

Turdus merula: Svarttrasten

Vi går mot litt mørkere tider, og mørke tider er det også ute i den store verden, men det finnes håp og drømmer hos oss alle. Så derfor måtte jeg ta med dette som et siste diktet. Et dystert dikt, men det finnes heldigvis lys å se etter, om man prøver. 

Bilder fra utstillingen i Plock, Polen og omtaler, del 2

Kort om oss ni kunsthåndverkerne som var med på utstillingen "Håndlagde historier" i Masovian Museum i Plock, Polen

Jeg viser 15 smykker fra "hyllest til unike kvinner" serien på utstillingen. 

Derav var det tre Polske kvinner , Marie Curie og to nye:

 
Rosa Luxemburg 1871Polen - 1919 skutt i Berlin. 

Polsk revolusjonær politiker, filosof, redaktør og forfatter. 

"Ved reisens slutt" sølv, marmor, kalsitt og lær. Rosa, 47 år ble skutt, kastet i elven og liket fløt avgårde. Liket ble funnet og 13.juni 1919 fulgte rundt 200 000 mennesker henne til graven i Berlin.

   

Magdalena Abakanowicz, 1930 - 2017 fra polen. 

Verdenskjent for sine store vevnader og tredimensjonale skulpturer i fiber.

"Samtalen"sølv, forgylt sølv figurer, inspirert av hennes skulpturer

 

Kari Håkonsen, div glass

Torbjørn Kvasbø, keramikk i forgrunnen og to til diagonalt inn i bildet

Inga Blix, flere tekstiler

Vidar Koksvik, div glass

Liv Blåvarp, viste div smykker i tre

Kari Mølstad, viste div glass

Ragnhild Enge, med flere vevde tepper

Tor Alex Erichsen, keramikk. 7 ulike vaser/krukker, en for hver dag. 

En høytidlig mottaking på rådhuset i Plock, ang utstillingen og samarbeidet

Politikere, ordfører, de ansvarlige for utstillingen, folkene fra Kunstbanken og oss utstillerne.

 

Det var åpning på ettermiddagen, med taler av alle slag. Direktørene i museet i Plock og Ingrid Blekastad og tolken. 

Det var også blitt utformet en vakker katalog over utstillingen:

Morsomt å få fin omtale i avisa!

Inga Blix, Torbjørn Kvasbø, meg og Ingrid Blekastad, fra åpniningen i Plock

NB, dette er et: Klippet er  fra Kulturnett Innlandet:

Suksess for Kunstbanken

Kunstbanken, Hamar, viser ni norske kunstnere i utstillingen Håndlagde historier i Masovian Museum i Plock i Polen. Klikk på den blå tekste over for å se bilder

Den 10. august åpnet Kunstbankens utstilling Håndlagde historier med ni norske kunstnere i Masovian Museum i Plock i Polen. Dette museet har Polens største samlinger av kunst og design fra Jugend- og Art Deco-periodene. 

Begeistret publikum i Polen

- Å være med på utstillingsåpningen av Håndlagde historier ble en stor opplevelse. Et kyndig kunstpublikum i Plock, Polen tok begeistret i mot stjernelaget av Innlands-kunstnere som kurator Ingrid Blekastad hadde valgt ut, forteller Seksjonssjef kunst og kultur i Innlandet fylkeskommune, Kurt Ole Linn. Klikk øverst for å se bilder

- Prosjekter som Håndlagde historier er selvsagt først og fremst et samarbeid om kunst, men skaper også dialog, forståelse og samhørighet på tvers av landegrenser. Noe som er viktigere enn noen sinne, slik tidene er. Og neste sommer vises utstillingen på Ullinsvin i  Vågå. Det norske publikum kan bare glede seg, avslutter Linn.

Utstillingen del av EU-prosjekt

Utstillingen som viser samtidig kunsthåndverk fra Innlandet, er del av et bilateralt EØS-prosjekt mellom Kunstbanken og Masovian Museum. Tittelen på utstillingen spiller på hovedtittelen av prosjektet: Historier. Verden er mer komplisert enn våre sannheter om den. Kunsthåndverkerne bruker hendene til å fortelle sine historier.

Alle kunstnerne bosatt i Innlandet

Kunstnerne som deltar er alle bosatt i Innlandet: Ragnhild Enge (tekstil), Inga Blix (tekstil, Vidar Koksvik (glass), Kari Håkonsen (glass), Kari Mølstad (glass) Torbjørn Kvasbø (keramikk), Tor Alex Erichsen (keramikk), Liv Blåvarp (smykker tre) og Ingun Kleppan (smykker metall).

Til sammen viser de 73 kunstverk, flere er produsert spesielt for denne utstillingen.

Ønsket norsk kunsthåndverk

Bakgrunnen for utstillingen er Masovian Museums interesse for kunsthåndverk fra Norge og Innlandet, basert på arbeider de tidligere så i Kunstbanken på Hamar. Norsk samtidskunsthåndverk er spesielt interessant sett opp mot art nouveau og art deco epokene.

Norsk og Skandinavisk kunsthåndverk har en svært høy kvalitet og flere av kunstnerne som deltar på Håndlagde historier er blant de fremste i sitt fag i Skandinavia. Mange er ettertraktet internasjonalt og har tilknytning til utenlandske gallerier, de inviteres til utstillinger internasjonalt og mottar internasjonale priser, forteller kurator for utstillingen og leder av Kunstbanken Ingrid Blekastad.

Kunstneriske utforsking viktig

Kunsthåndverket har utviklet seg siden 1970-tallet, og for mange kunstner har de kunstneriske verdiene de siste tjue årene blitt viktigere enn bruksaspektet.

Se lenken øverst: Arbeider av Vidar Koksvik, utstillingen Håndlagde historier.

Torbjørn Kvasbøs kunstneriske produksjon er et godt eksempel på denne utviklingen. Han startet som pottemaker, men rundt 2000 beveget han seg bort fra bruksfunksjonen, slik at arbeidene hans nå karakteriseres som keramiske skulpturer, eller materialbasert kunst. Materialet og utforskingen av dette, blir dermed avgjørende når produktet klassifiseres.

Både bruksgjenstand og estetisk objekt

Andre kunstnere som Liv Blåvarp og Ingun Kleppan, kombinerer bruksaspektet og estetisk objekt, slik at smykkene deres både kan være vegghengte kunstverk og bæres som smykke.

Samme veksling mellom bruksgjenstander og estetiske objekter gjelder glasskunstnerne. Fra å inngå i en fabrikkproduksjon, startet de sine egne glasshytter på 1970-tallet og fikk dermed hånd om hele produksjonen.

Tekstilkunsten har røtter både innen billedkunsten og kunsthåndverket og da kunsthåndverket ble etablert i Norge var det opp til hver enkelt kunstner å definere hvor de ønsket å organisere seg. Flere har også dobbelmedlemskap i fagforeningene til kunsthåndverkerne og billedkunstnerne. Dette gjelder både Inga Blix og Ragnhild Enge.

Ønsker å finne nye forbindelseslinjer 

Utstillingen Håndlagde historier ønsker å sette samtidens kunsthåndverk og de eldre samlingene fra Jugend- og Art Deco-periodene i perspektiv. Den ønsker å åpne opp for utvidede refleksjoner over den materialebaserte kunsten på tvers av århundrene, og for nye forbindelseslinjer, kontraster og historier.

Utstillingen vises i Masovian Museum i Polen frem til 15. oktober 2023, og på Galleri Ullinsvin i Vågå, Norge, sommeren 2024.

Kurator for utstillingen Håndlagde historier er

Ingrid Blekastad

Direktør, Kunstbanken - senter for samtidskunst
Epost: ingrid.blekastad@kunstbanken.no 
Telefon: 62 54 22 60 / 922 18 343

Hjemmeside Kunstbanken