søndag 22. april 2018

Gjernes Birgit "Marie Hamsun, et livsbilde"

  
Biografi om Marie Hamsun.
Marie Hamsun f. 19. november 1881 på Elverum – 1969 Nørholm, hun var skuespiller, forfatter og gift med Knut Hamsun
Jeg har lest så mye om Knut Hamsun(1859 – 1952) og føler at kona hans Marie må ha vært en utrolig person som har klart å holde ut med han. Jeg fikk vite en del om henne i Kolloen sine to bøker om Knut, men vil gjerne vite mer. Jeg dro på biblioteket og fant meg tre biografier om og av Marie Hamsun. 
Denne boka er skrevet av kulturjournalisten Birgit Gjernes, de ble kjent sommeren 1959 på Nørholm  og de to holdt kontakt de siste tiårene Marie Hamsun levde. 

 Marie Andersen var av bondeslekt. Hun var eldste barnet og moren Gjertrud og Carl fikk etter hvert 9 barn til hvorav 7 vokste opp. Foreldrene hadde en butikk i Leiret i Elverum, når prisene falt på tømmer i midten av åttiårene gikk den konkurs. Det ble tvangsauksjon og de overtok en ny butikk som også gikk konkurs. De ble «Konkursfanter». Faren Carl ble forsikringsagent og de kjøpte et vanskjøttet og i dårlig stand gårdsbruk i Strandbygda, Elverum. De hadde heldigvis en sæter «Nupen» som gikk godt. Marie gikk på Svanåsen skole og var gjeter og måtte passe søsknene, hun måtte arbeid som en voksen, fra hun var liten. De solgte gården i 1897og flyttet til Kristiania.


                                 Marie som Agnes i Ibsen sitt stykke "Brand " i 1905
Marie gikk på Ragna Nielsen private middelskole og fikk studenteksamen i 1902. Hun fikk skolejobb i Solør, men hadde en stor interesse for teater. Hun traff  skuespilleren Dore Lavik og blir med hans trupp. Dette er en stor tragedie for foreldrene og de klarer ikke å akseptere at Marie gav seg sammen med en halvgammel gift skuespiller, de var samboere i seks år. Lavik vil sette opp Hamsun sitt stykke og Marie skulle spille dette på Nasjonalteateret, slik treffer hun Knut Hamsun.
En lang kjærlighets historie, med sykdom og Dore som dør. Hamsun var svært ustabil, hun måtte lære seg å leve med det skjønte hun tidlig. Han kalte teateret for «Gjøglerlivet» ganske så ironisk. Knut fikk sin skilsmisse i april og 49 år gammel giftet han seg med Marie på 26, (det var 23 år mellom dem). De gifter seg 25. juni 1909. Allerede noen uker etter drar han fra henne for å være sammen med datteren Victoria og skrive. De flyttet etterhvert til Elverum, men var på utkikk etter en gård.

De fikk tak i Skogheim på Hamarøy, en gård på 100 mål. De flytter dit i 1911, bare noen kilometer fra Hamsund der Tora, Knut sin mor bodde. Tore ble født 1912 og de fikk fire barn på fem år.  Marie følte seg som en sjømannshustru, for Knut var stadig på farten. 
Marie var lykkelig og hadde tre nordlandskuer og gris, hun var litt av et arbeidsjern tidlig og seint. Etter 6 år finner Knut ut at de skal selge og de flytter til Larvik. Der bor de i et år, men liker seg ikke. Knut skriver på Markens grøde og har en drøm om jord, da er Knut nesten 60 år.
Nørholm var et gammelt herresete fra dansketiden, uten vann og lys. Det lå vakkert til, men Marie ville helst flytte tilbake til Hamarøy, men i 1918 kom flyttelasset til Nørholm. Hun elsket å jobbe i hagen, «Min største glede er arbeidsgleden», sa Marie


Med barna på Nørholm: Barna vokste opp. Knut var ofte urimelig på småting, når barna kranglet, men han var en snill far. Han regjerte og tok raske beslutninger,hun var langsint. 
Tore 1912-1995, maler hennes eldste sønn ble Marie sin beste og fortrolige venn. 
Arild 1914- 1988 overtok gården. Ellinor 1916-1987 var skuespiller men slet med store psykiske problemer, hun ble lobotomert to ganger. Cecilia 1917-1985 slet også med psykisk problemer. Begge søstrene var ut og inn av institusjoner.
Marie drømte om å stå på scenen igjen og i 1922 fikk hun dra på opplesningsturne i Tyskland.
Rettsaken mot Marie Hamsun i Grimstad tinghus 23. august 1946. Marie har på seg sølvcapen, selv om det var en fin sommerdag.
Marie var lojal mot Knut og hva han men mente under krigen. Marie og sønnen var medlemmer av NS, ikke Knut. 26 mai 1945 ble de informert og satt i husarrest, det skulle gå fem år før de møttes igjen. Tore satt sin straff på Grini og Arild i Åkebergveien og i Arendal.
En langhistorie ble rettsoppgjøret, noe jeg har skrevet om HER


Marie mellom Leif Hammer og Arne Johnson Ved utdelingen av Kirke og undervisningsdepartementets barnebokpris i 1958.

Marie gav ut «Smaadikt» i 1922, Knut like diktene hennes og oppmuntret henne. Hun gav ut to diktsamlinger og flere barnebøker, bygdebarn-serien i fem bind 1927-57. Knut likte ikke at jeg skrev romaner, men var stolt over barnebøkene mine.
 Marie var på mange rundreiser/foredrag i Tyskland 1939-43 med fulle hus. Hun snakket om Knut sine bøker og sine fortellinger. Dette synes hun var veldig greit, for det var nærmest borgerkrig mellom ektefellene. Nørholm var et ensomt sted hvor de knapt snakket sammen.

Etter krigen var de pålagt å betale mange bøter og fra 1957 fant de ut at de kunne tjene litt penger på omvisning, Marie var da 76 år. Hun viste grupper rundt i mange år, før hun ikke orket mer, sammen med seg hadde hun svigerdatteren Brit og eldste barnebarnet Anne Marie som overtok jobben etter hvert. Det var på en sånn visning forfatteren ble kjent med Marie i 1959. 


  
Marie ble gravlagt etter hennes eget ønske ved siden av Esben som døde i en trafikkulykke vel 20 år gammel, på Eide kirkegård. Hun var så glad og opptatt av barnebarna sine.


Marie under maleriet av Knut. 
Atskillelsen hadde vært en tragedie for begge. Nørholm hadde forfalt, taket lakk og malingen flasset. Marie ofret seg for å stelle så godt hun kunne med få midler. Marie skammet seg over at det ikke var penger så Knut fikk ordentlige klær den siste tiden han levde. De hadde heller ikke penger til begravelsen da Knut døde.  De var fem rundt kisten i hans begravelse, ingen prest, ingen taler, ingen blomster og det gikk åtte år før urnen kom i jorden. «fattigdommen var det verste av alt» minnes hun.
Marie var en kunstnersjel og likte å ha det vakkert rundt seg, både inne og i hagen.
Hennes nevø Kai Fjell, prøvde hun å støtte så godt hun kunne, med oppdrag i Gyldendal, men det falt ikke i smak hos dem.
Jeg har en opplevelse av at Marie var en god kvinne, som gjorde så hun kunne, det var mange stunder hun følte seg alene med barna, og at de to døtrene slet psykisk var tungt for henne, hun hadde mange tunge stunder, men også gleder i livet.
Marie døde på Nørholm den 4. august 1967, på Knut sin 110 årsdag, bitter og resignert, trett av dage.
Teksten på bildet: Kjære fru Birgit. Takk for alt. Marie Hamsun 14/12 - 68.

I forordet skriver forfatteren: sitat Marie var et menneske mange mente noe om. Sterk og dominerende, sa noen. Svak og ettergivende på samme tid, sier sønnen Tore som var hennes gode venn. Om hun var politisk svarte hun: «Jeg måtte rette meg etter den kongen jeg var gift med i det som i alt annet»
Birgit skriver: Marie var et menneske som hadde lett for latter og lett for tårer og kunne bli veldig rasende. Glad og slagferdig, men med en melankoli som etter hvert ga seg sterkere utslag. Full av kjærlighet og omsorg for sine nærmeste, men med liten evne til å være lykkelig. Liten tro på seg selv.
Hun var et betydelig menneske. Det viste seg i måten hun håndterte livet med Knut Hamsun på. Og selv om hun som regel føyet seg, beholdt hun en indre styrke, som særlig kom til uttrykk i årene etter krigen.

Boka er litt mye frem og tilbake i tid, litt vanskelig å følge kronologisk hva som skjedde. Men en personlig og fin bok fra en som tydeligvis kjente Marie godt og hadde fått mye informasjon av henne gjennom de gode samtaler med Marie Hamsun, og hennes familie.

Jeg skal nå til slutt ta en titt på Marie Hamsun sine egne selvbiografiske bøker Regnbuen (1953) og Under gullregnen (1959).
 Dette ble et skjematisk overblikk over Marie Hamsun, men jeg skal hedre henne ved å lage et smykke tilegnet henne til mitt Hommage til ..., prosjekt.

Utgitt på Aschehoug, 1994
Sider 185
ISBN 82-03-17201-6
lånt, biblioteket

tirsdag 17. april 2018

Aisato, Lisa "Snokeboka"


Dette er en helt spesiell og morsom billedbok!

Underteksten til Snokeboka er «En forbløffende ballade om alt det folk kan skjule bak en kjedelig fasade» Fantastisk morsomt konsept!Jeg som voksen har virkelig storkost meg med å kikke på bildene og lese tekstene. Jeg har bladd igjennom mange ganger og ser noe nytt hver eneste gang.  


Ta en titt i snokeboka så treffer du 16 mennesker som er helt annerledes enn det du trodde. De ser så kjedelige ut der i heisen, men det er helt annerledes hjemme hos dem. Hvor de kan være seg selv og gjøre hva de vil, og det gjør de!

Det er flua som er fortelleren og den suser inn i heisen og blir med disse 16 menneskene oppover og følger dem hjem. Flua finner raskt ut hvem de egentlig er, bak fasaden de egentlig prøver å fremstå som. Vi har så lett for å dømme folk etter utseende, men stemmer det?

Vi voksene er ekstra flinke til å overføre våre fordommer om andre mennesker om stil, trender, kjønnstilhørighet, hudfarge, kroppsholdninger, hva de gamle foretar seg og hvordan de ser ut.
Eller er man bare veldig forelsket og gjør hva man kan får å få sin kjære. Ligner jeg egentlig på mor og far?  

Her har noen og en hver noe å lære. Ikke bare barn, som denne er myntet på aldersgruppe 3- 6 år. Denne vil funke bra i mange andre settinger også. Eks: en fin bok til å lære utlendinger norsk på, til å skjønne norske ord, uttrykk og vanlige begreper på norsk. Rett og slett å bruke den som en samtalebok. Her finner man tematikk som er helt dagligdags og lett gjenkjennelig, en tematikk som det ofte er fremstilt kjedelig i bøker, denne er humoristisk!


Flua synes dette er så morsomt å avsløre alle hemmeligheter hos disse menneskene og det er så skummelt at så den får hjertebank av alle hemmelighetene.
Flua tar oss med på eventyr og avslører alle i heisen. Det har ikke jeg tenkt å gjøre, for det må bli en hemmelighet helt til du har skaffet deg boka.


Lisa som har tegnet boka hadde trengt å rydde litt, hun er et skikkelig rotehode ser det ut som. Det er viktig å ha det ryddig rundt seg, for man kan bli syk av å ha det så møkkete og rotete rundt seg, særlig når det begynner og vokser sopp på arbeidsrommet.

Lisa er en fantastiske tegner, hun har tegnet alle tegningene, skrevet alle tekstene og laget omslaget.
Utrolig godt tegnet, fått frem mange flotte karakterer i ulike mennesketyper. Typer som provoserer, er fortapte, på søking, utgir seg for noe annet enn den de er osv. osv. Vi kan det med å skjule oss, lage en myte om hvem vi er i klærne vi går med, hårfrisyren vi har, brillene, hvordan vi smiler eller er sure osv.

Er du en av dem som prøver å være en annen en den du er, spør flua?

Så vær OBS!


Bildet av forfatteren er tatt av: Trine Sirnes, Jeg har lånt bilde fra Gyldendal

Lisa Aisato, er f.1981 og bor i Oslo. 
Les mer om alt hun har gjort ved å klikke på navne hennes over.

Hun har skrevet alle tekstene, tegnet de fantastisk illustrasjonene og omslaget. 
KNALL BRA! 
Kan det lages bedre?   Jeg er målløs!

Utgitt på Gyldendal
40 sider
Leseeksemplar fra forlaget

Andre som har lest den: Reading Randi , Beathes Bokhjerte

søndag 15. april 2018

Hamsun Knut "Konene ved vannposten"



Hvordan småbylivet og utviklingen endres på begynnelsen av 1900 tallet! 

 Dette er en av bøkene som bør løftes frem mener mange Hamsun kjennere, noe som kanskje har med tittelen å gjøre. Tittelen på denne boka stemmer ikke helt overens med innholdet i boka, eller den er litt misvisende på en måte. Man tror at det skal handle om de kvinnene som samles rundt vannposten, men slik er det ikke. 

Dette er en bok om en liten småby ved kysten der sladderen rundt vannposten får vind i seilene om griskhet og sladder. Det er en bok som ikke fikk nok noe særlig oppmerksomhet når den kom ut, og heller ikke etterpå, det under jeg meg egentlig også over. Denne romanen ble utgitt i 1920. Den er en samfunnskritisk roman, sannheter beskrevet med mye ironi, rundt teknologiutvikling og nyere forskning som blir beskrevet i typisk Hamsun stil. Her tar han ikke bare opp typiske norske problemer, men europeiske problemer fra samtiden.

Det hele utspilles over en 20 årsperiode i en sørnorsk kystby, der vi følger først og fremst Oliver og de som omgir han. Oliver er sjømannen som ble utsatt for en ulykke og mistet det ene beinet og har fått et trebein. Han hadde seilt på mange hav og ligget lenge på sykehus i Italia. Oliver er en typisk Hamsun person som liker å leve på sine små livsløgner om alt han har opplevd der ute i den store verden. Selv om han kommer hjem invalid, er det ingen penger å innkassere som «forsikring» etter skadet på jobben. Han må klare seg som best han kan.

Oliver var ringforlovet med Petra, men hun kommer og leverer tilbake ringen da hun ser hvordan forfatning Oliver er i. Han har måtte amputere et bein og fått seg trebein. Han selv forteller i lystig tone om sine 7.mnd på hospital i Italia, med alle de vakre sykepleierne, han briljerer og legger ut med voldsomme illusjoner om mulighetene han hadde og ble tilbudt. 

Vi skjønner at livet ikke blir enkelt når han kommer hjem og han og moren sliter med å overleve. Han er storsinnet og gir vekk ting, for å vinne tillit hos venner, selger det han har av kostbarheter. Han ser det som en nødvendighet og hevde seg, mens han egentlig går til grunne. Men en dag er det ikke mer å selge og moren presser han til å gjøre noe og han drar ut på fiske og eventyr. Det er fattigdommen som regjerer og det er mange problemer å håndtere for dem, ikke bare moren krav om at han skal være mann og tjene penger.
Han har enda sin overkropp og styrke og drar på fiske med vennen Jørgen. Han overdriver, men får fisk og tjener penger, så moren slipper å gå på fattigkassa. Han får skryt og blir overmodig og drar på lange turer.  En dag kommer han hjem med en dansk båt, som han har berget, denne  får bergelønn for og livet skinner.

Petra vil ha han og livet går sin gang, de får to sønner Frank og Abel som Oliver forguder. Disse to barna gjør to helt ulike valg i livet noe og sier mye om utviklingen i samfunnet. Frank, den skoleflinke blir sendt på skole, han blir underholdt av konsulen. Kommer hjem som skolebestyrere og vil ikke kjennes med sitt opphav. Abel kommer i lære hos smeden og tar i bruk moderne hjelpemidler og ser tydelige utviklingsmuligheter i byen og samfunnet. 

Petra og Oliver får etterhvert fem barn, noen har brune øyne og andre har blå? Et vesentlig tema som ikke må oversees av leseren, her er han inne på moderne forskning, den godeste Hamsun.
Det er ikke bare Petra som får brunøyde barn, det skjer også med fru Henriksen og doktoren involveres. Doktorfruen er barnløs, mens den gamle husholdersken til Mattis får også barn, men hvem er faren til disse?
Et moderne livssyn, eller er det noen kvinner har bedrevet til alle tider?

Ved vannposten møtes konene og sladderen går og historier utspilles, de følger med i alt som skjer i småbyen. Sladderen går også om industrialiseringen som inntar byen, alt diskuteres. Det er et skikkelig delt samfunn, med borgerskapet, konsulen, doktor, postmester og arbeiderne. Dette skaper en konkurranse og jaget etter å ha materielle og sosiale goder og å bli sett. Dette blir et tegn på forfall og godhet i småbyen.

Småbyens griske og de forkvaklede sjeler som bare er fiskere og arbeidere, settes opp mot hverandre. Det er det moderne samfunn og naturalsamfunnet, et viktig tema og som det settes fokus på i romanen.
Har de som lever i pakt med naturen samme muligheter nå når det moderne samfunn kommer inn i livene deres som et damptog fremover, til å endre seg, følge med?
De moderne mennesker har de beholdt på gamle verdier eller har de manglet evnen til å leve i pakt med naturen?

Dette er en veldig god roman, man må ta med når den ble skrevet, kunne se tidsbildet. Jeg skjønner at denne boka viser et realistisk bilde på tiden. Hvorfor denne boka ikke har/ikke fikk mer blest undrer jeg meg også over. 
Den har aldri blitt nevnt i skole- studietiden min som noen viktig bok, det undres jeg egentlig over.
Han tar småbylivet så på kornet, slik jeg kan tenke meg det var!

Nils Johnson leser veldig bra!

Spilletid 13,41.36
Utgitt 1920,
Lydbokforlaget 2009
Lånt på biblioteket

søndag 8. april 2018

Kolloen, Ingar Sletten "Hamsun, Erobreren" del 2,




Biografien om Knut Hamsun: Bok 2 er Erobreren.

Det var bok to jeg skulle lese som bok, hadde jeg tenkt nr.1 eide jeg selv. Det endte som lydbok, siden alle i papir utgave var opptatt på biblioteket. Hadde jeg vist at disse var som lydbok, hadde jeg kanskje lyttet til Svermer også fordi Ola B. Johannessen leser veldig godt, for meg som elsker lydbok ble dette perfekt.

Bok 1, Svermere: Den handlet om Knut Hamsun (1859- 1952) sine unge år, oppvekst og på jakt etter arbeid i Norge og Amerika. Målet var å tjene nok penger til bare å skrive. Det klarte han ikke og levde et landstryker/slusk  liv. Dette livet preget hans roman hvor vandreren er sentral og samtidig en outsider, med fremmedfrykt.
Sult fra 1890 ble hans store gjennomslag, en psykologisk bok om hvordan han roter seg opp i konflikter med sine omgivelser, sulten og en desperat mann med en tydelig jeg person som hovedperson. Den ble den moderne klassikker.
Mysterier fra 1892, om Nagel mener mange er hans viktigste bok, outsideren som tar seg til rette og ikke er til å stole på. Som Munch sine bilder er han ikke inkludert, men alltid en med ensomhet som står utenfor alt.
Pan 1894, Glahn var ikke landstryker, men jeger. En som handlet på impuls og på sin sære måte også i Victoria som tar for seg kjærligheten og problemene rundt den.

August-triologien, er en miks mellom oppveksten i Nord-Norge, hans jobber som krammersvenn der og livet, både fra Norges land og ting han hadde opplevd her og fra tiden han levde i Amerika. Boka: Landstryker fra 1927 er den mest kjente ute i verden av de tre bøkene i triologien.
Han ønsket seg stabilitet med jord, det ble Markens Grøde fra 1917. Han fikk Nobelprisen for denne og sitt forfatterskap i 1920.
Det som er felles i alle hans verk er, søken etter seg selv, romantikken, erotikken og den kompliserte kjærligheten.

Denne boka, nr 2: EROBREREN:
Vi har kommet til 1925. Knut Hamsun går i psykoterapi hos Dr. Strømme, det liker han godt og for han kom barndomsminnene tilbake. Det blir også viktige elementer i hans skriving og er tydelige i August serien, den kom ut i 1927.
Knut Hamsun var så begeistret for denne terapien at alle i familien måtte går i psykoterapi hos Dr. Strømme. Derfor flyttet hele familien til Bygdøy. Marie synes dette var bare noe tull og mislikte det hele. De flytter tilbake til Nørholm etter noen mnd., men Knut klarer ikke skrive med barna som krangler og bråker, han irriterer seg over dette og Tore ble sendt vekk på skole til Valdres. 

Landstrykere kommer ut i 1927 og det ble store konflikter bland anmelderne. Sigurd Hoel mente den var fullkommen, andre mente at boka inneholder mye tull og sier: To menn, som bedrar folk med overdrivelser og søte forelskelse, den er ikke dedikert. Hamsun bryr seg ikke om den dårlige kritikken og ser bare de positive anmeldelsene og særlig de tyske som satte hans litteratur høyt. En tysk forfatter vil gjerne skrive en biografi om han, da svarer han at: «det står i min bokhylle åtte biografier om meg selv, de har jeg ikke lest».

Marie kommer ut med flere barnebøker og får gode kritikker. Knut nekter henne å skrive romaner, det holder med en forfatter i huset. Da Knut nærmet seg sin 70 årsdag var ekteskapet på bristepunktet. Marie er mer og mer bitter, mens Hamsun - dyrkelsen og hans popularitet vokser, særlig i Tyskland.
Der det blir økonomisk krise i 1929, Knut følger veldig godt med på hva som skjer. Vinteren 1930 sier Hitler at bare jeg vinner.... dette støtter Knut Hamsun.

Hans forhold til sin eldste datter Victoria er anstrengt, hun skriver til han, men han svarer ikke. Hun var på besøk til Nørholm, men han ville ikke snakke med henne. Hun har to sønner og bor i Frankrike. Plutselig en dag bryter han stillheten og skriver til henne, han vil betale henne ut som arving. De møtes og skilles som uvenner.
Barna er et stort konflikttema mellom Knut og Marie. Tore og Anders er sendt til Valdres på skole og Ellinor er reist til Tyskland for å bli skuespiller. 

I 1932, drar Knut til Egersund for å få fred, der klarer han og få ferdig siste boka i August serien, der August går på land i Segelfoss. Knut sliter med prostata problemer og skildrer det å bli gammel i denne boka "Men livet lever".

Året etter bryter Marie helt sammen og flytter til København, da har datteren Cecilia også flytter ut. Det går mot hardere tider og krig. Det er veldig mye om den tiden i forkanten av krigen og om barna. Marie er mye på turne i Tyskland, de to siste årene før krigen bryter ut, der får hun igjen bruke sine skuespillerevner som foredragsholder.
Etterhvert bryter krigen ut og vi vet at Mari og Knut støttet Tyskland. Mye skjer rundt de fire barna deres, både av giftemål, psykiske problemer og Arild som drar til Østfronten. Men på Nørholm er Mari og Knut i borgerkrig med hverandre, det eneste de kan enes om er at de støtter tyskerne.

Etter krigen er det straffesaken mot den ærede og beundrende Knut Hamsun som startet i -46. En lang og morsomt skrevet avhandling, om hva som skjedde. Hele prosessen mot han, var som en farse. Det ble til forsvarsskriftet, boka: Paa gjengrodde stier som ikke kom ut før i -49
Marie fikk fem år i fengsel, men hun fikk ikke komme hjem til Nørholm da hun slapp ut i 1949 fra fengselet. Mannen hennes Knut, han ville ikke se henne. Hvordan Knut Hamsun herset med Marie, gjorde henne arveløs og hvordan Victoria plutselig ble hans øyenstein, en voldsomme ustabil og vinglende mann i mange situasjoner. 

Ja, hans liv var som i romanene han skrev. En skikkelig vinglete, litt stormannsgal og egosentrisk person, man viste aldri helt hvor man hadde den mannen, faren eller ektemannen.

Jeg ble rørt over at han vil ha Marie hjem. Den 17. april 1950 satte han himmel og jord i bevegelse for å få sin Marie hjem til Nørholm. Han møter henne med "Du var lenge borte", da var det over fem år siden de så hverandre sist. Det var også utrolig trist at de var så fattige, at han døde i sine gamle utslitte klær. 
Det er så mye man kunne ha skrevet, men dette får holde.

En fantastisk flott bok både denne og Erobreren, som forteller om livet, tids perioden dette er fra og hva som skjedde i samtiden i Norge og ute i Europa.


Er man interessert i Hamsun er dette en flott biografi å bli kjent med han og tiden han var en aktivforfatter på. For det er viktig å skjønne tidsbildet han skrev i for helt å skjønne hans bøker.
 Disse bildene har jeg lånt fra boka "Under gullregnen" skrevet av Marie Hamsun - 59.
Her ser vi at huset hadde trengt litt oppussing, med Arild sine barn og Marie og han under gullregnen. Dette er typiske bilder fra filmen som ble laget om dem. Filmen Hamsun fra 1996 av jan Troell. Med Max von Sydow som Knut og Ghita Nørby som Marie, uforglemmelig.

 Jeg har virkelig blitt imponert over kvinnen Marie Hamsun, hun har virkelig ikke hatt et lett liv sammen med Knut Hamsun "Kongen på Nørholm". 
Så nå er jeg isgang å lese om henne, har fått skaffet meg noen biografier. Hun må ha vært litt av et rivjern, sterkt og myndig på sin måte.  

Lydbokforlaget 2009
Boka utkom i 2004

fredag 6. april 2018

Innlandsutstillingen, Galleri Hamar Kulturhus

   

Innlandsutstillingen 2018

Innlandsutstillingen 2018, Galleri Hamar Kulturhus
Lørdag 7 april kl.12 - 19 mai

Jeg fikk juryert inn to av mine bilder.


Juryen har gjennomgått totalt 264 verk og funnet frem til 51 verk som antas til Innlandsutstillingen. Alle kunstnerne har tilknytning til Innlandet.

Noen bilder fra ÅPNINGER finner du HER


torsdag 5. april 2018

Kove, Torill "Hvor skal kattene bo?


Ordfrie bøker. Det er bare tittelen som har tekst! 

Torill Kove kjenner man fra flere animasjonsfilmer og jeg liker uttrykket hennes veldig godt. 
Jeg liker måten hun tegner på som ikke virker skremmende for barn. Det er så enkle tegninger at barn identifisere seg med dem og vi kan kose oss med dem som voksne. 

Her har jeg ikke tenkt at dette skal bli helt ord fritt, boka har 40 sider, med ulike størrelser på tegningene, noen ganger mange små på ei side, uten bakgrunn og noen ganger helsider. Jeg skal vise 7 bilder, tilfeldig tatt i boka.
Tenk hvor mye man kan tolke dette til.   
Med de to kattene som liker hverandre like godt som oss, fullkomment!

Full familielykke! 
Men er det bare kattene de snakker  med ? .....

Alt ser ut som det har skjært seg. 
Katter er følsomme dyr så de merker at paret ikke snakker sammen, de er 
heller ikke gode venner mer slik de sitter i sofaen. Lite lek, bare taushet og grublerier!

Fine tegninger, med enkel og tydelig strek som sier noe om at her må vi kattene holde sammen.
De voksne bare kjefter, uff så redde vi blir av alt bråket! 
Paret flytter fra hverandre, med hver sin katt.

Jeg vil ha oppmerksomhet jeg også, sier pusekatten, det er så ensomt..


Besøk av den andre, se hvordan vi koser oss sammen. 
Helt ned i tåspissene!

Kattene finner ut at de skal stikke av, hva oppnår de da?
Veldig flott og fortellende bilde, man kan snakke mye rundt.
Om de vil vite hva paret gjorde må du finne det ut selv og ta en titt på boka. 
En søt fortelling!

Ordfrie bøker er et helt fantastisk bra tiltak! Ordfrie bøker er noe Gyldendal startet med i 2016. Det er en flott og morsom form for bøker.
Barn i alle aldre og sammen med voksne kan man tolke teksten, slik man vil. Kanskje nærme seg et tema som ikke handler om katter i det hele tatt. Det kan være et fint samtaleevne og starte opp med, kanskje starten på en samtale rundt et samlivsbrudd, tenker jeg. For det de voksne som bestemmer og hva vil de små? De har sjelden noen meninger og om de har det  blir de hørt?

Målgruppa er 6-9 år, de kan ved hjelp av denne boka få en spesielle mestringsfølelse av å ha lest en hel bok. Denne boka har veldig tydelige gode illustrasjoner, klare farger som er lett å tolke og detaljer tross den enkle streken. Barna vil kunne oppdage tegn, mønstre og lære seg til å tolke visuelle bilder, noe barn ofte tolker raskt og skjønner. 
Det er en god variasjon mellom helt enkle bilder uten perspektiv og bilder hvor hele flaten er tatt i bruk. Der er det flere bildeflater som kan diskuteres, som forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Hva skjer i samspillet mellom dem når lyskjeglene kommer inn? Er det flere med lommelykt i skogen?

Å lære å se er viktig og det opplever de i denne boka! F
En flott bok!

Torill Kove, født på Hamar, men bor i Canada. Hennes animasjonsfilm "Den danske Dikteren" fikk hun i 2006 Oscar for og i 2015 ble det Oscar for beste animerte kortfilm som het "Moulton og meg".

Utgivelse: 5 april 2018, Gyldendal
sider: 40
ISBN/EAN: 9788205499829
Leseeksemplar fra forlaget

tirsdag 3. april 2018

Vasquez, Jean Gabriel "Ruinene form"


En veldig spesiell bok fra Colombia, den handler om konspirasjonsteorier, korrupsjon og om å være forfatter 

Dette er andre bok jeg leser av denne forfatteren. Den første var "Lyden av ting som faller", en god bok fra Colombia. Ta gjerne en titt på den lenka. Denne boka refererer han fra mange ganger i denne boka også. Jeg er så fascinert over hans historier fra Colombia. Veldig mye av hva som skjedde politisk, sosialt og i narkoverden er også her svært vesentlige deler av denne fortellinga. 
Dette er en bok som handler om svært mye, men en lite smak får du.

Til Boka:
Boka er skrevet med Jean Gabriel Vasques som forteller, hovedpersonen er derfor jeg.  Vi venter på at min kone M som skal føde våre tvilling døtre, men hun er bare i 24 uke og har ligget på sykehuset i flere uker allerede, vi er redd for en for tidlig fødsel og alt for tidlige to premature barn. Hun ble liggende på sykehuset i mange uker, der traff jeg igjen, min gamle venn. Francisco Benavides er kirurg og jeg ble kjent med han da han fjernet en klump i kjeven min for mange år siden i 1996. Jeg ble kjent med Benavides og ble invitert hjem til han. Der traff jeg en venn av Benavides, advokat Carlos Carballo. Han ble jeg så sint på at jeg kastet et glass på han.
Vi er i 2014, jeg ser på tv at min venn Carlos Carballo blir ført inn i en politibil. Han har gjort innbrudd i et museum, for å stjele en dress med fire kulehull som tilhørte Gaitan, som ble drept i 1948! 

Historien handler om en besettelse av hva som egentlig skjedde med Jorge Eliécer Gaitán, han var en colombiansk politiker og en leder av den populistiske bevegelsen i Colombia, da han ble skutt på åpen gate den 9. april 1948. Han var presidentkandidat og folkets helt. Mordet på han ble innledningen til borgerkrigen i Colombia fra 1948 til 1965. Det var hans motstander Juan Roa Sierra som av folkemengden ble beskyldt for å ha drept presidentkandidaten.
Her snakker vi om en mann som var like kjent i Sør-Amerika som mordet på Kennedy, Kennedy gåten fra 1963. Hvem skjøt egentlig? 
Oswald ble fengslet, men var han alene? 
Masse konspirasjonsteorier finnes, se: The Zapruder Film
Oswald var Kommunist og Roa var nazisympatitør, her er det mange konspirasjonsteorier som svirrer.....

Carballo er advokat og besatt av å finne ut alt om dette. Jeg møter han igjen i min forfattervenn sin begravelse R.H, en god venn jeg har kjent siden studietiden. Carballo leser alt jeg skriver og vi liker det samme. De diskuterer Orson Wells han med filmen Citizen Kane, den verdensberømte filmen fra 1941. Hvorfor kom ikke han til Colombia, men har skrevet noveller om at han har vært her... 
Carballo vil at jeg skal skrive en historie, som han sier R.H. har påbegynt. Du må gjøre den ferdig. Han kommer med et papir som viser at R.H. ønsket det, kona til avdøde forfatter avviser dokumentet som løgn og fantasier. Det er mange spenningsmomenter. 

Døtrene mine ble tatt med keisersnitt i 33 uke. De kommer hjem men de er helt avhengig av oksygenbeholderene. Men når jeg glemmer å møte kona og ungene på kontroll på sykehuset eksploderer hun over min egoisme, som selvopptatt forfatter. 

Vasquez flyttet fra Bogota til Barcelona allerede i 1996, han ville vekk fra all volden i Colombia. Boka har med mange historiske hendelser og utrolig mye om Escobar/narkostridigheter og mye av det
 som skjedde av bomber i Bogota og særlig i Medellin. Dette husker jeg veldig godt fordi jeg var der i noen uker på slutten av 80 tallet og det var voldsomt med væpna vakter og politi over alt i Andesfjellene.

Etter 16 år i Barcelona, flyttet han og familien hjem til Colombia igjen. Han møter igjen Benavides, som han hadde løyet for angående en hemmelighet han hadde fortalt til Carballo om noen gjenstander. Benavides hadde hatt et innbrudd og var sjokkert det. Egentlig rene kriminalromanen midt oppi alt.

Etter å ha flyttet tilbake til Bogota gjenopptar han kontakten med Carballo, han jobber hver natt med en radiosending «Nattuglen" Der er Vasques invitert som gjest og da kommer drapet på Rafael Uribe Uribe 15. oktober 1914 opp. 
Her kommer det opp veldig mye spennende om hva som har skjedd i Colombia opp gjennom tiden av uro og politikk.

Det ble veldig mye om saken R. U. Uribe og etterforskningen etterhvert, men på slutten av boka skjønte jeg hvorfor det var med. (men det var kjedelig, litt eventyraktig der og da).
Boka avsluttes med at vi skjønner Carballo sin søken etter sannheten, og slutten likte jeg veldig godt
  

Jeg likte historien veldig godt, den har fine historiske korrekte skildringer og historier. Den var tykk og litt seig å lese, ikke fordi den var kjedelig, men på grunn av at jeg måtte slå opp og undersøke litt mer underveis. 
Veldig mange henvisninger og diktere jeg bare måtte sjekke opp underveis som han henviser til. Han underviser i litteratur og det ender med at vi som leser også får litt av en undervisning i hvor ulike forfattere har hentet sine personer fra. 
Eks: Hvor G. Marques henter sine romanfigurer fra til boka "hundre års ensomhet" og hvordan han løy ang. når han var født. Mange spennende og fine detaljer.

Alle kjenner vi jo til Ingrid Bertancourt sin opplevelse med å sitte 6 og 1/2 år i fangenskap i Colombia. 

.
Bilde fra coveret av forfatteren, han regnes som en av de viktigste latinamerikanske samtidsforfatterne. Han har fått mange høythengende priser for bøkene sine.

Utgitt på Aschehoug, 2018
Utgitt i 2015 orginaltittel: La forma de las ruinas
Boka har 522 sider
Norsk oversettelse: Christian Rugstad
Leseeksemplar fra forlaget.


søndag 1. april 2018

Oppsummering, bøker lest i mars


Mars gikk som en vind, nå er våren her snart!


 En by som Alice. av Nevil Shute, det er en flott klassiker! Spennende med ramme fra krigen og Malaysia i den første delen der den engelske jenta Jean er japans krigsfange på vandring, denne delen bygger på en virkelig hendelse fra krigen. Jean sin grunder og kjærlighetshistorie i Australia. Lydbokforlaget. Veldig bra!

 "Om nettene brukar mor dråpeteljar" Denne diktsamlingen er skrevet av en norsk dubutant, Svanhild Amdal Telnes.. En utrolig følsom og sterk diktsamling, man blir berørt av! 


 Verda er ein skandale av Ragnhild Ravatn. Forfatteren flytter hjem til vestlandet og den handler om det gode livet på landet som forfatter med gode naboer. Nydelig bok!
 Kari F. Brække "Himmelfall", er historien om den russiske tsarfamiliens fall i 1918, men på en ny vri fortellerteknisk. En fin miks mellom historie, tidsperspektiv og fiksjon.Lydbokforlaget. Jeg likte denne boka veldig godt!

 Audur Ava Olafsdottir fra Island har skrevet "ARR". En mann ønsker å ta sitt eget liv, men når han reiser til et krigsherjet land finner han seg selv.PAX. Veldig bra!

Jane Gardam "Venner til sist"  er tredje boka i serien om Old Filth og hans venner som advokater styrte det engelsk imperiet. Her kommer vi tett innpå dem.Lydbokforlaget Veldig nydelig og flott serie

 Olau Nilssen  "Tung Tids Tale" er en voldsom sterk liten bok om å ha et Psykisk Utviklingshemmet barn og alt papir og møteproblematikken rundt det å få den daglige hjelpen man trenger, for ikke å bli helt utslitt.           Boka fikk Bragerprisen 2017 og er nominert til Bokbloggerprisen. Riksteateret setter den nå opp som teater.

Kollogen sin biografi om  "Hamsun, Svermere"  dette er Del 1 Fra barndom og fram  til 1925. En god biografi, god informasjon om tiden, strevet med å skrivet, spillegalskap, kjærlighet og livet ellers! Gyldendal. Veldig bra!
 Den underjordiske jernbanen, Handler om hvordan noen slavene klarte og rømme og hvordan noen personer livnærte seg av å finne rømte fanger. En historie om slavehandel og hvordan de hvite så på sorte mennesker i Amerika på 1800 tallet. Det fantes også mange gode hjelpere på vegen.
Historisk bra fortelling om slaver og Amerika!
Boka fikk Pulitzer-prisen  2017
Juan Gabriel Vasquez,  Ruinens Form er en bok om Colombia, kriger, konspirasjonsteorier. korrupsjon og om å være forfatter. En veldig spesiell bok, som omhandler mye politikk, samfunnsstrukturen og sier litt om hvorfor det ble uro i landet.
Ashehoug, utgitt på norsk 2018.

7 Romaner
1 Essaysamling
1 Biografi
1 Diktsamling
= 10 bøker, noe jeg er veldig fornøyd med, for mange av dem var skikkelig tykke.

Dette har vært en måned hvor jeg via bok-verdenen har fartet rundt i Malaysia i to av bøkene, Australia, Russland, Island og et krigsherjet land?, England, USA, Norge og Colombia.

Kost meg masse i sola og gått på ski nå i påsken. Herlig! 


Våren er på vei i vinduskarmen!