Thomas Hylland Eriksen "Veien til Barranquilla"

 

  

 Jeg startet dagen, med å lese i Klassekampen fredag den 29 nov.  Forfatteren Thomas Hylland Eriksen, av boka jeg leser nå er død, etter åtte års sykdom. Jeg har faktisk aldri lest noen bøker av Thomas Hylland Eriksen før, men han er en kjent stemme fra radio, aviser og tv. Han ble bare 62 år. Trist!

 En merkelig opplevelse var det å åpne denne boka som starter med handlingen fra Bogota på Helloween, en feiring jeg skjønner er meget spesiell i Bogota. Men, for oss lesere viser det seg at denne dagen endret alt for den unge gutten, som heter Pablo Henriquez. Han hadde en drøm om å bli rik en dag, helst før han ble tyve år. Han ville dra til Grønland eller Australia, der ville han tjene mye penger, ikke leve i fattigdom slik familien hans. Pablo opplevde denne kvelden å bli forfulgt av to menn. Tilslutt sovne han på ei trapp, etter å ha gått seg vill utpå natta. Plutselig våknet han, og der var det en seddel. En stor seddel som det sto: 50 Mil pesos på. (ca. 5000 n.kr.)

Den andre personen vi blir kjent med er professor Simon Arriba de las Casas. Han bor i Bogota, gift med Gloria og har to voksne barn. Han er professor ved Nasjonal Universitetet i Bogota som samfunnsforsker, og kommer egentlig fra byen Barranquilla. Simon hadde ikke vært tilbake til sin barndoms by på mange, mange år. Nå var han lei jobben på universitetet, og kona Gloria. De hadde sklidd fra hverandre. De to voksne barna var bare opptatte av sitt og brydde seg ikke om han mer.. 

Ganske frustrert, går Simon rund og tenker på hva han skal gjøre. Han er lei alt og møter Pablo, der de har vært og tisset på en kafe. Vakta skal til å kaste Pablo (14 år) ut av stedet, men Simon kjenne han igjen fra Den Protestantisk Stiftelsen han har jobbet med. Simon tar hånd om Pablo. De to finner hverandre og blir enige om å forlate Bogota sammen, allerede neste dag. Simon finner et billig sted Pablo kan sove og henter han neste dag.

Så starter den lange turen, hvor det skjer mye rart, og Pablo er litt av en historie forteller, selv om han bare er 14 år. Han har opplevd mye og reflekterer over mye rart. Han forbinder og tolker alt fra miljø, stemning osv. med ulike lukter. En svært spesiell gutt, som tenker og føler på er stort ansvar ovenfor sine to søsken Caro og Gabi. Faren som bare drikker og kommer hjem, full og moren er hun død?

Det er en lang biltur Fra Bogota til kystbyen Barranquilla. Bilturen ble mer og mer surrealistisk, de kjører seg vekk og kom til noen merkelige landsbyer. Bensintanken som aldri blir tom, osv. Det tippet nesten over når Simon blir tatt av FARC og Pablo redder han. Her ble det så mye merkelig og magisk at jeg synes det lignet for mye på Gabriel Garcia Marques sine fortellinger. Det ble litt ugreit i mitt hode. De to kom seg til Barranquilla til slutt, og ble der .... 

Oppsummering november 2024

 

Novemberlys, fra Furnes

Sofia Lundberg "Det siste kunstverket" en bok om omsorg, omsorgsvikt, kunst, dop og barndom. Lydbok på svensk fra 2023 

Novellesamling av Haruki Murakami, En samling med mange ulike noveller, en bok jeg har lest over en lang periode, med en roman av gangen. 

Skjermbarna" Maja Lunde, En fantastisk bra bok. En vekker!

Knut Hamsun "Sult" en klassiker det var godt å høre på nytt. lest i"1001 Bøker": Kategori 6. "Forfatter fra Europa"

 "Klokkerens Evangelium" En litt vond, men vakker førjuls-historie,  barn og ungdomsfortelling av Gaute Heivoll

Thomas Hylland Eriksen  "Veien til Barranquilla", en fin bok om Colombia. Har faktisk vært der. Omtale kommer, mangler litt for å bli ferdig...

Tove Jansson sine minner fra barndommen "Billedhuggerens datter", en sjarmerende vakker og morsom historiefortelling. 

Ellers: 

November ble en mnd, med veldig forskjellig vær, sol, vindfull, litt kald med snø, og noen dager veldig milde.

Novemberhimmel

November kaktusene mine svikter aldri, de og levende lys med lilla tilbehør er min førjuls-pynt.

Resten ang. pynting kommer lille julaften her i huset.    

Ellers har jeg brukt ekstremt mye tid foran datamaskinen. Timene har flytt av gårde med å få planlagt, booket flybilletter og opphold i Colombia til våren, for fem voksne familiemedlemmer. Alle har ulike ønsker og drømmer. Mange ting å forholde seg til, men mesteparten er nå i boks.  

             Var på julebord i helgen med Vikinggildet, og har vært mye på farten. 

              Bilder fra før alle kom på Trollstua, lørdag, et fantastisk vakker sted med mye sjarm.

Gaute Heivoll « Klokkerens evangelium»

En veldig spesiell julefortelling, en  barne ogungdomsbok.  

Bendik har mistet faren sin, han var klokker og ble kaldt "Ole klokker". Det er snart jul og et år har gått siden faren til Bendik døde. Han var så glad i faren sin og savner han fælt, faren som skulle lære han å lese..... 

Sist sommer måtte de rive den gamle kirken, for den sto på en alt for dårlig grunn, slik at den sank og ble skjev og utett. Kirka ble revet av folket i bygda. Alt av  innholdet og tømmeret ble det holdt auksjon over, slik at kirkas enkeltdeler forsvant til alle kanter av bygda. Den gamle Skolemesteren Nils som alle synes var blitt litt halvgal på sine eldre dager, og bodde for seg selv med noen geiter som han hadde i fjøset. Det var ingen i bygda som brydde seg om han og hva han drev med. Nils skolemester gav et bud på prekestolen og Bendik finner ut etter å ha spionert på han en stund, fant ut at Skolemester Nils har satt prekestolen i høyløa. Bendik spionerer på hva Niels gjorde med denne prekestolen, holdt han tale for geitene sine? En dag Bendik spionerer blir han oppdaget og de to finner hverandre og blir gode venner. Nils vil gjerne lære Bendik å lese, nå når faren er død.

Det er snart er juleaften og de sitter og prater og spiser kringle som Nils har laget. Nils sier at det er så trist å være alene på jule- kvelden, noe Bendik tar på alvor og løper hjemover for å spørre moren sin om Nils kan få komme og feire jul med dem. Bendik løper over vannet, det er is på det. men han går igjennom isen og kommer til en merkelig drømmeverden.

En varm og vakker historie, fylt med et barns sorg over faren. Mye mystikk, og en vakker beskrivelse av livet til Nils og geitene hans. Alt sett fra et barns vinkel om hvem man kan stole på, og hva som er riktig å gjøre når juleaften kommer, for ingen skal sitte alene den kvelden.  

Det er Gaute Heivoll som leser selv. Boka er visstnok vakkert illustrert, men jeg har bare hørt lydboka. 

Barnebok fra 7-12 år, utgitt 2019 av Vigmostad &Bjørke. Lydbok fra Book bites.

Knut Hamsun "Sult"

Når sulten tar tak i enn, klarer man da å jobbe med fortellinger?

Wow, for en fortelling! Jeg ble revet med og har levd meg inn i livet til den unge skribenten. Han som vil leve av å skrive, men som ikke fikk alt han skrev på trykk. Han er en stolt person som ikke lar seg pille på nesa, men når han ikke har flere penger. 

 Vi er i Kristiania, ca. år 1880 og sulten griper tak i han, han har vært å pantet alt han har, for å få seg mat. Nå har han ingen ting mer å pante og har ikke penger til husvære mer. Når vesten også må selges, synes han selv at han må ta seg sammen, for å få seg mat og tak over hodet for natten. Han har så høye ambisjoner om å klare seg som skribent, men ingen vil se, eller være imøtekommende med det han skriver. 

Han er loslitt - fillet, arbeidsløse og en sulten mann. Han har ingen venner eller et kunstnermiljø som han kan oppsøke for å få sove hos, eller hjelpe han. Han er en ensom ulv med en fremmed dialekt, som ingen ønsker å komme nær. 

 Sulten blir han og mer og mer desperat gal av å gå sulten. Han drømmer om de mest fantastiske historier han vil skrive. I hodet hans bobler det nærmest over, men de kommer nok ikke slik ned på et papir som han vil ha til. Å være forfatter eller journalist som han også kaller seg er vanskelig. Tekstene er for desperate til å komme i avis osv. 

Han prøver  også  å skrive et drama fra middelalderen, men innser at han ikke kan nok om den tiden. Vi følger han i all hans galskap og idiotiske påfunn. Hvordan han ikke innser sine egne behov, men takker nei i beskjedenhet og stolthet over å få ting. Det ble kjønn vending der han legger igjen en kake den lille gutten. En veldig spennende og godt skrevet roman om sult, skrive-angst, fattigdom, selvoppholdelsesdrift og stolthet. Han kom seg heldigvis videre, men ville han klare havet? 

Det har gått mange år siden jeg leste boka, så jeg fikk lyst til å høre den som lydbok. Jeg fant den på Book Bites som lydbok, lest av Aksel Hennie, han leste veldig bra. 

Det var godt med en repetisjon av romanen. Jeg har lest denne boka flere ganger som ung, -voksen og som student. Jeg har også lest og blogget om den fantastiske tegneserien om boka. , den kan absolutt anbefales å ta en titt på.  

Boka kom ut i 1890, og er i "lesesirkelen 1001 bøker". Kategori 6: Forfatter fra Europa

Maja Lunde "Skjermbarna"

En fantastisk opplysende og fin lyd bok, om hvor farlig skjerm kan være. 

Hvorfor må vi la barna være levende forsøks-kaniner, undere jeg meg på? 

Jeg har latt meg fascinere av denne lydboka. Maja Lunde referer til mye forskning, har egne meninger og erfaringer om hvordan hun selv har sett endringen i sine egne tre sønner sine forholdet til skjermbruk. For å nevne noe er det absolutt et farlig medium som vi ikke har tatt alvorlig i skolen. Hun forteller veldig konkret om hvor naive vi har vært og alt som har blitt tredd over hodet på oss foreldre og elever. Hvordan alt fra politikere, skolestyrer, osv. har vært ekstremt naive om pengesummene de snakker om f.eks. dyre lærer bøker er bare en unnskyldning, for å tro at man må lære alt via skjerm. All forskning viser at Norske barn får i Pad når de begynner på skolen er totalt misforstått. Og er enda mer skremmende i dag med KI osv.

 Skjermer er det over alt, i klasserommet, i stua, på barneværelse, på bussen, og til og med rundt middagsbordet, hos noen. Resultater fra viser forskning i 2015, der konkluderes det med at digitaliseringen og skoleresultater ble dårlige, spesielt i matte. 

 Barn får ikke lekt så mye som de ønsker mer, de begynner tidligere på skolen, noe som egentlig ikke skulle være en læringsarena for 6åringene. Det skulle være å samle barn på samme alder for å leke, -bli kjent med andre barn, -med annerledes utseende,- hudfarge, -dialekter og språk med pedagoger, men slik gikk det ikke. Har selv barnebarn som har fortalt om hva de gjorde på førskolen (som det het da). Der er det ikke mye fri lek, men lekser. Jeg synes synd på og tenker at den gang jeg var unge fikk vi leke fritt, i skogen, i gata med paradis og strikk, kappe-land, hoppetau osv. Nå er foreldrene livredde for å slippe barna ut i det fri, de blir holdt øye med hele tiden. Får de derimot velge, hva de vil i dag er det skjermen de unge velger, og der blir de sittende.

 Videre vet jeg, som har undervist i estetiske fag vet hvor viktig alle skjermen tar knekken på skaperevnen og det er dokumentert at barn lærer og husker bedre det de skriver eller tegner. I dag må alt skrives på skjermen, da lærer de ikke å skrive, sette opp regnestykker eller lese. Bruk pengene på gode lærer og lærebøker til de rette fagene. Lærerstyrt undervisning gir mest læring. 

 Når man hører om hvordan f.eks. om barneskole elever som har glemt passord, eller i-padden hjemme, har svart maskin for glemt å lade den, glemt ladekabler, kommer ikke inn på skolens nettverks osv. Da vet alle, at de som ikke kløner er allerede på spill og andre nett-sidene når lærerne må hjelpe mange med å komme inn osv. (dette gjaldt også i vg. skole) Jeg er overlykkelig over at jeg er ferdig som lærer, etter 26 år i skoleverket, og slipper å sloss med å få sagt noe viktig i timene. 

Maja Lunde sier at barn som er 15 år i dag, har en så dårlig sosial, emosjonell og så lite egne erfaring at de virker umodne. På noen måter områder kan de virke som 6 åringer med sin naivitet, på ulike problemer de får. 

Maja Lunde sier også at 85 % av norske ungdommer får da litt sovemedisin. Søvnmangel er farlig, men hvorfor får de lov å ha med mobilen eller i-padden i senga? Alt for mange unge beveger seg for lite, hvem hopper tau, nå eller leker med ballspill i hagen/gata.   

For ikke å snakke om hvordan nettverk bygges opp mellom elevene, skitkasting, stigmatisering osv. Vi får også en fantastisk forklaring på hvordan dataverden fungerer, med personvern, apper, merkevarebygging, hvordan Meta styrer osv. Maja, kommer også med gode tips om hvor man bør ha eller ikke ha skjermer i huset.  Utrolig lærer-rikt og bra dokumentert.

En fantastisk god bok! Den vil åpne øynene dine, hva dette medium kan ødelegge av barndom og et liv. 

Anbefales på det aller sterkeste!

Alle foreldre bør leste den, eller lyttet til den!

En super julegave til alle småbarnsforeldre!  

 Lånt fra book bites, spilletid 5t 43min. Lest av Anne Dahl Torp

Haruki Murakami « Elefanten som forsvant»

    En svært typisk Mukakami samling med ulike fortellinger. 

 Noen av dem likte jeg godt, andre ble utrolig kjedelige, f.eks. om han som satt og skrev klagebrev-svar, da ble det flere dagers opphold. Ganske absurd, historier han skriver om, men føler jeg lærer meg mer om japanere, deres tanker og samfunn. Historiene om hvordan man som arbeidsledig, får dagene til å gå. Mange har ensomhet som fellestrekk, også der de lever med ektefelle eller søster. Alle de rare jobbene noen har og man kan ha og leve av i Japan.

Andre fortellinger var så typisk japanske at jeg skjønner at Japanere ikke er helt likt land som oss. Eks: om hvordan foreldre forholder seg til barnas utdanning, giftemål og tradisjonen om at de må godkjennes av dem, ha nogen lunde lik status som dem, eller bedre osv.

 Historiene fra drømmenes verden er det også, noen av dem nærmest panikk historier. Hvorfor rane en Mac Donald? var ganske nerve pirrende. "Brenne låver"(låve-bygninger, uthus) var nærmere også en novelle i krimsjangeren. Den var spennende oppbygd og tankevekkende, synes jeg.  

Kona som dro til Tyskland/Europa for å besøke søsteren sin, med streng beskjed fra mannen sin om å kjøpe Leder-hoser. Da oppdaget hun noe, og foraktet sin mann og dro aldri hjem. 

Mange merkelig fortellinger, men jeg liker disse historiene og lar meg fascinere av dem, men jeg hører bare en av gangen, hver enkelt måtte fordøyes. 

Disse novellene er skrevet i 1980 - 1991. 

Noen av historiene kjenner jeg igjen og utdypet i nyere bøker, eller brukt stemninger fra. 

Hørt noe på lydbok og lest vekselsvis i boka mi. 362 sider, utgitt på Pax 2018  

Lene Berg "Fra Far"

 En fin, sterk og følsom biografi av Lene Berg, om faren sin Arnljot Berg. 

Denne boka omhandler faren til Lene, han var en kjent filmregissør, lærer og forfatter. Hun forteller om de dramatiske opplevelsene om når foreldrene skiltes, og om faren som ble arrester i Paris. Der ble han anklaget for drapet på sin tredje kone, Evelyne Zammit i 1975. 

 Lene ville finne ut alt om hva som egentlig skjedde i Paris, da hun var ni år gammel og faren ble arrestert. Hennes snille, lekne og gode pappa. Ingen ville tro at han kunne gjøre noe slikt. Boka er bygd opp av minner, faktiske hendelser, noen rettsdokumenter, publiserte tekster og upubliserte tekster, osv. 

 Arnljot Berg, var stadig på farten og var glad i livet, i alkohol og kvinner. Han var mye på farten og bodde periodevis i ulike land og steder der han skrev, eller jobbet med film. Han var en far som alltid var på farten, både før og etter skilsmissen fra moren.. 

 Forteller metoden i denne boka minner meg om bøkene til Annie Ernaux, som jeg liker veldig godt. Det er en veldig godt oppbygd bok, som sier så mye om henne og forholdet til faren. Hvordan hun så opp til han, - som far, som den mannen alle trodde de kjente, men egentlig ikke viste så mye om. Om farens barndom, - tiden han satt i fengsel, -hans alkohol-misbruk, - den fraværende far osv. 

 Hun legger mye av seg selv i teksten, og mesteparten av historien er sett fra et barns/ungdoms øyner. Hun forteller om en trist historie, men med humoristiske trekk innimellom. En bok om lengsel etter far, når hun som ung ikke ville innse at han er borte forsvant i desember 1982. Han ble funnet januar 1983 ved Tryvannstårnet. Hennes fortvilelsen, lengselen og letingen var sterke fortellinger. Denne boka må absolutt ha være ett sterkt minne-arbeide for henne. 

 Arnljot Berg laget over 30 kort film og dokumentarfilmer, var en periode ansatt i NRK. Arbeidet som pedagog ved flere filmskoler i inn og utland (Se mer på Wikipedia)  

Utgitt på Kolon Forlag, 2023, 217 sider. Lese eksemplar fra forlaget.

Bildet av Lene Berg som leser fra boka på Litteratur festivalen på Lillehammer 2024

 

Sofia Lundberg "Det sista Konstverket", svensk

En kjent billedkunstner åpner ny utstilling, der stiller hun ut noe som forteller om hennes oppvekst.

Den verdensberømte kunstmaleren Hanna Stiltje har utstilling på Moderne museet, i Stockholm. På åpningen proklamerer hun at dette er hennes aller siste verk. Folk blir sjokkert over at hun skal slutte å male, hvorfor? Det viser seg at hennes siste verk ikke er et maleri, men noe skrøpelig skammel som tilsynelatende skal se ut som en kommode. Galleristen blir forbanna.Vi får  berettelse om Hannas vanskelige oppvekst. Om foreldre som sviktet henne, og barnevernets blindhet over hva som er bra for barnet. Boka veksler mellom nåtid og fortid hele tiden.  

Hanna sin mor var stoffmisbruker,  hun hadde født en datter men, fortsatte å ruse seg. Morfaren kommer inn i leiligheten og finner Hanna, bare 4 uker gammel ligger hun og gråter, med full bleie og ingen bryr seg, alle er helt dopa. Han tilkaller politiet, og forteller om all dopen som er i leiligheten. Han sier ifra at han tar med seg Hanna, hjem til seg. Han er jo bestefaren og kan ta hånd om barnet. Han vil ikke sitte å se på at barnet skal vokse opp under slike forhold. 

Bestefaren er en trygg god person som bor på landet, og Hannas barndom virker lenge trygg. Men, en dag dukker moren opp, sammen med en mann og vil ha Hanna (6 år) tilbake. Dette fordi bestefaren har søkt om å få adoptere Hanna. Han synes ikke at Hanna skulle oppleve flere svik fra datteren. Hun skulle etter avtalen hente Hanna annen hver helg, men uteble totalt, et halvår og mer om gangen. Hanna gledet seg til hver gang moren skulle hente henne, men ble like skuffet hver gang, hun ikke kom.  

Det flytter inn noen nye naboer, Ingrid (lærer) og Victor (filmskaper). Hanna var vant til å besøke den forrige eieren som var bestemoren til Ingrid. Bestefaren til Hanna blir syk og kommer på sykehus. Hanna flytter inn i det store huset til Ingrid og Victor, dette blir etter hvert hennes permanent hjem. Dit kommer flere barn etter hvert. John med sin sterke historie, og snart er huset fylt opp med unger. 

Erik, en ung gutt kommer til fosterhjemmet, han er for ung for å bo alene fordi farfaren som han bor hos er syk. Hanna sin mor har skikket seg, og Hanna må flytte til moren i Stockholm. Hun har blitt 15 år og Erik savner henne. De to treffes, og det blir store endringer i livet deres. Røper ikke hva....

Hanna var et skapende barn fra hun var ei lita jente. Hun reiser til USA sammen med Daisy, der får hun utdannelse og etter hvert blir hun en kjent kunstner. Det går flere tiår før hun snur og reiser tilbake til Sverige. Der treffer hun igjen John og sterke minner dukker opp fra den gang de vokste opp hos Ingrid. De betrakter seg som søsken, selv etter alle disse årene.

Boka handler om barn som ikke kan bo sammen med sine biologiske foreldre pga. av dop, slagsmål, sykdom eller annen uro i hjemmet. Ingrid sitt hus blir det trygge sted på jord, og de føler at der ble de sett og tatt vare på. Det er noen litt konstruerte episoder, men totalt sett synes jeg at boka hadde mye positivt ved seg. Hvordan andre enn de biologiske foreldrene kan bli gode bindeledd videre i livet for mange som vokser opp under vanskelige familieforhold. De får personer som har god omsorgsevne og skaper gode oppvekstmiljøer for barna. Hvordan tilfeldig urolige hjem med dop og vold kan få barna tilbake, uten at barnevernet sjekker opp mer, er skremmende. Og hvordan barn føler ansvar for sine små-søsken når foreldre er ute, drikker, doper seg eller blir voldelige.  

Det var lite lite fokus på hvorfor hun laget denne kommoden og ikke viste bildene sine, men jeg skjønte det veldig godt når jeg kom helt på slutten av boka. En fin fortelling om hvordan barn kan skape sine egne familiebånd. Når de har vokst opp sammen, og hvor sårbare barn kan bli, om de ikke blir tatt hånd om. 

Lydbok fra Storytel, spilletid 9t21 min, svensk 

Joanna Rubin Dranger "Husk oss til livet" Nordisk råds Litteraturpris 2023

Vinner av Nordisk råds Litteraturpris 2023.

Vinneren var den svenske forfatteren Joanna Rubin Dranger. Verket er en tegneserie som formidler hvordan ordløse traumer kan være og brytes. Forfatterens slekt måtte flykte og mange forsvant under 2. verdenskrig. De var jøder og mange døde under holocaust. Her tar forfatteren oss med og forteller familiehistorien sin. 

Boka startet med at vi blir kjent med tanten Susanne til hovedpersonen, jeg.  Bildet V Susanne enger på veggen, et bilde av henne som syvåring. Alle og hun selv ser at de lignet på hverandre som en prikk. Hun ser opp til tanten som er en sterk og handlingens kvinne. Maleriet ble utført av Lotte som  ble en kjent malerinne (side 22), som fikk male-forbud av nazistene fordi hun var kvart jøde. Hun flyktet til Stockholm i 1937 og klarte seg. Susanne prøvde å redde flere av familien ved å la de komme til Sverige, men nei.  

Lotte Laserstei (f.1898-1993). Et bilde jeg kjenner godt og har sett mange ganger. Det var Lotte  som malte bilde av Tante Susanne.

Lotte flyktet til Sverige og malte og malte, men ble ikke anerkjent der, før en gallerist fra London tilfeldig kom over hennes bilder i 1986. Det ble to utstillinger samtidig og nesten alt ble solgt.

Vi ser Lotte som 88 åring, og tegning fra galleriets utside. 

Hjemme hos Lotte, med alle sine barn (som hun kalte bildene sine)

Hele boka har slike illustrasjoner, med et talende bilde, med tekst til.  

Susanne sine foreldre David og Lova bodde i Oslo. De klarte å flyktet i april 1940 med den nyfødte sønnen Faivel til Stockholm. Susanne ble født 1945-d.1993, i Sverige.  Jeg viste ikke at Svenskene hadde register over alle jøder i Sverige, under krigen.  

  

Krigen kom og hvor ble resten av familien av?  Veldig mange ble tatt av dage, men noen overlevde.  

Boka forteller en del om jødedommen, og oppvekst, hvordan jødene har egne tradisjoner med mat osv. Det var Ok å få vite litt mer om det. Men det ble et veldig personlig dykk i hennes slekt og slektninger synes jeg. Jeg synes det var imponerende at hun fant igjen slekt som enda levde, og de traff hverandre, rørende.

Mange fine tegninger og temaer som vi kjenner godt fra historien. Det ble veldig mye navn og fortellinger om hva enkelt familie gjord, barna deres osv. Det ble alt for mye for meg. 

Det jeg likte best med boka var alle tegningene, som på en morsom måte forklarte og fortalte mye. Jeg må innrømme at jeg orket ikke lese om alle menneskene, men likte godt alle tegningene som sa meg mye. Boka er en tykk bok, på over 400 sider. Tekstene ble litt for private noen ganger synes jeg.  

Joanna Rubin Dranger , bilde fra utdelingen, (lånt fra nettet)

I omtalen står dette: I detektivarbeidet med å få vite hvordan slektningene levde og døde, tar fortelleren leseren med på en reise over tre kontinenter, men også i tid. Mens de myrdede trer frem i lyset, levende og med en selvfølgelig livsvilje, truer mørket med å sluke den som dykker ned i det. «Husk oss til livet» er en tegnet dokumentar som handler om smerten ved å bli fremmedgjort og avskåret fra sin egen historie.

Boka kom ut i 2022, er på 427 sider. Lånt på biblioteket.

Nå er vi på slutten av 2024 og mye har skjedd i verden. Jeg er litt usikker på hva jeg synes om denne tildelingen, med tanke på alt som skjer i Israel for tiden. Det er naturligvis ikke folket, men styret i landet som på død og liv skal bomber i hjel alle palestinere.  

Boka kom ikke til meg i riktig tid, for jeg aksepterer ikke at Israel dreper og behandler Palestinere på den måten.  Vi er alle mennesker og har rett til å leve på denne jorda. 

Hadde jeg kikket i og lest i denne bok i 2022, hadde jeg nok hatt litt andre tanker og blitt veldig fasinert av historiene, og spesielt hvor flott den visuelle delen er laget. Nå klarte jeg ikke å konsentrer meg om innholdet på samme måte, når sjefene i landet Israel vil utrydde folket i Palestina. 

Oppsummering okt . 2024

                                 Oktober har vært en fargerik, arbeidsom, fin og opplevelsesrik mnd.                                                                      

Anne -Britt Harsem "Din vilje skje"

Dette var en sterk og heftig bok, en biografi om omsorgssvikt fra en dominerende religiøs far, som styrte hele familien. Bygger på en sann historie. Heftig, troverdig og opplysende. Absolutt en opplysende bok om hvor farlig noen eksteme religiøse folk kan bli. 

Pappi av Mimir Kristjansson er absolutt en god bok, som sier litt om hvorfor folk drikker, og slår i hjel en del myter om fedre som drikker. Mimir hadde en god, snill, morsom far. 

 Kyrre Andreassen "Ikke mennesker jeg kan regne med". Litt av en skildring fra et ekteskap i bygdesamfunnet, tatt på kornet!

 Allende " Vinden kjenner mitt navn" en bok om to barn som pga av uroligheter må flykte. Det er 80 år mellom hendelsene, men de bindes sammen på et magisk vis. 

  En fin krim bok jeg likte godt :Alle lyver

 En historie i skrift og tegninger, flott laget. Boka ble Vinner av Nordisk råds pris 2023. Tematikken med  beskrivelsene av familien over flere kontinent, var ok. 

Men passet det seg at den ble Nordisk Råds prisvinner i 2023. Med tanke på hva som skjer i Palestina.... NB:  jeg leste den i slutten av 2024, da Israel har drept over 43 000 mennesker i Palestina, så les gjerne hva jeg mener.

 "Fra Far" Av Lene Berg. Her forteller hun om, Arnojot Berg som var forfatter, filmregissøren og forfatterens datter. Om hans liv, og hennes forhold til han. En svært god bok, som bygger på minner, brev, avisartikler osv. 

Det ble syv bøker denne mnd. Har ikke rukket og skrive om alle, men kanskje kommer det etter hvert. Jeg har hatt en travel og nydelig oktober.  

Kunstfestivalen i  3dager, Kunstbanken, senter for samtidskunst på Hamer. Var vi ca 50 kunstnere som deltok på den. Det var morsom, hyggelig og veldig sosial. Litt lite salg, men pytt!

 Denne nydelige konserten på Hamar fikk jeg med meg siste dagen i oktober. En forestilling hvor de tolket og hedret 4 kvinner fra Innlandet med sang, og musikk. Den gikk tematisk og flott rett inn i mitt hjerte. 

Ellers har det gått i et, med alt annet. I hodet mitt har jeg hatt tusen ting og ordne. Ikke minst fått bestilt familietur til Colombia, hvor fly og hotell i Bogota nå er i boks. Vi reiser hele familien (5) i to uker til våren. Så nå er det søramerikanske bøker som ligger klare på bordet mitt, så får vi se hvor vi drar videre. 

 

Camilla Grebe "Alle lyver"

En god og veldig spennende historie.  

Vi blir kjent med Maria, hun har en sønn Vincent, som har Downs syndrom. Han er hennes øyensten og betyr alt for henne. Maria treffer en mann på fest, Samir. Han har røtter fra Marokko, men er født og oppvokst i Frankrike. Han var gift med en svensk kvinne og sammen hadde de to barn. Kona og den ene datteren omkom i en bilulykke, men Yasmin overlevde.  

De to ble kjærester, og Samir og tenåringsdatteren Yasmin flytter inn hos Maria. Det ble noen konflikter, men ikke de helt store greiene. En dag forsvinner Yasmin, bare støvlettene og et avskjedsbrev ligger i dem, ved stupet. Kan hun ha begått selvmord? Faren Samir blir den mistenkte og utskjelte i bygdesamfunnet. Kan Maria stole på han, Hvem er han? Han dør og hele familien går i oppløsning. 

 Utover i boka hører vi de ulike stemmene forteller sin historie og da skjønner man at ting ikke er som man trodde. Colombianske barnepiken Paola, som alle trodde hadde stukket. Hun ble derfor ikke ettersøkt.

 En spennende, godt oppbygd historie og fine skildringer av personene som vi ble kjent med underveis. Litt skremmende hvor lett det er å skylde på folk fra andre land, og etterforskere som trekker for raske beslutninger uten å ser seg rundt i nærmiljøet.

 Utgitt Gyldendal 2021, sider 444, Vinner av Glassnøkkelen 2018 og 2020. Fra egen bokhylle. 

   

Isabel Allende «vinden kjenner mitt navn»

 

To historier om barn på flukt fra krig og uroligheter i verden...

En bok om to ulike skjebner, som med 80 års mellomrom opplever ubegripelige ting som barn. Litt tilfeldig plukket jeg ut denne fra bokhylla mi (en bok jeg glemte å avbestille i Bokklubben). Jeg har bestemt meg for at jeg må få unna uleste bøker i bokhylla, tok ut denne boka med en fargesprakende forside, og ante ikke hva den handlet om.)  Da viste ikke jeg at den skulle omhandle jøder og flukt, slik min forrige bok gjorde -Vinner av nordisk råds  litteraturpris 2023 (har ikke rukket å blogge om den enda, kommer).     

Vi er i Wien 1938:

Vi blir kjent med familie Adler, de er jøder og består av Rudolf, Rachel og sønnen Samuel, snart seks år gammel. Samuel får spilletimer hos tanten sin Lea, som er pianolærer og morens venninne. Lea er enke, og tjener til livets opphold ved å ha musikk elever. På vegen hjem fra Lea får vi en vakker beskrivelse av familien Adler sitt nydelige hus i Art Nouvea stil, en fornem og vakker bolig. Vi blir også kjent med faren, vennene deres osv. 

Så kom Krystallnatten og faren forsvinner. Moren skjønner situasjonen og ordner med å få sønnen Samuel på et tog fra Østerrike til England, bort fra nazistene. Moren overlater Samuel til en gruppe som skal redde jøde-barn ut fra Østerrike, og sier farvel til han på toget. Han er fremdeles fem år, men fiolinen sin har han med seg, og den skal bli hans trøst i mange år, og seinere hans arbeid.

Vi hører om hans tid som barn, oppvekst på ulike steder og hos fosterforeldrene som han ble hos. Som voksen flytter han til USA, for å bli kjent med Jazz musikken som imponerer han.      

En annen fortelling fra Arizona 2019:

Anita Diaz på syv år og moren kommer seg vekk fra massakren i El Salvador i 2019. De klarte å flykte mo USA, med toget. De to ble skilt ved ankomsten og moren kom til Isboksen, ufff... Moren forsvant og Anita kom til en flyktningeleir for barn. Der jobbet en sosialarbeider som ville hjelpe Anita for å finne moren Marisol. Dette handler boka mest om, hvor vanskelig det var og hvor korrupt det var i hjemlandet.  Lille Anita er blind etter en trafikkulykke, men klarer å leke seg inn i en magisk fantasiverden. 

 En veldig konstruert historie, med alt for mange navn og unødvendige sidehistorier, som går helt surr noen ganger. Men, når de to historiene i sin enkelthet flettes sammen, og vi skjønner hvem som er hvem løsner fortellingen. (røper ikke mer)

Ikke en av de beste bøkene jeg har lest av Allende, men ser man boka som et tegn og en historie som mange er ofrene og oppleve i dagens verden, men krig og flukt. Har den boka et absolutt dagsaktuelt tema. 

 

Fra min bokhylle, utgitt 2023 Gyldendal på 294 sider.  

 

Kyrre Andreassen "Ikke mennesker jeg kan regne med"

En ganske navlebeskuende roman fra et 20 års ekteskap.

Svein har gått lei av kona etter 20 års samliv. Linda Hansen var bare 17 år gammel og stormforelsket i han, da hun ble plukket opp av Svein i den blå bilen. De endte som et ektepar og fikk etter hvert to barn. 

Linda flyttet inn i kjellerleiligheten hos de vordene svigerforeldrene, der svigermoren ikke likte Linda, og hun skjønte ikke hva sønnen så i henne. Svigerfaren ble hun derimot gode venn med. Paret flyttet etter hvert videre til eget hus og hele historien er bygget opp om hvordan det ekteskapet ble, fortalt av Linda som er hovedpersonen. Hun var ei sports-jente som gjorde det bra i ungdommen, og som folk i bygda så opp til. 

Hun forteller  mange episoder som sier noe om Svein og hennes ekteskap, og hvorfor det endte slik. De gikk i samtaleterapi hos en slesk type og det ble ikke bedre etter den samtalen. Svein hadde flere perioder i løpet av de 20 årene de holdt samme, skylt på depresjon. Jeg oppfatter at  han  som en passiv mann med lite tiltak. Det er Linda som ordner alt i huset med barna, følger dem opp og drifter hjemmet. Hun tror ikke han engang reflekterte på at barna vokste opp, fikk nye klær, hobbyer osv. Han er mest opptatt av sin lidenskap biler og sin integrerte garasje i huset. 

Svein jobber i et bilfirma, men gjør det ikke særlig bra. Han juger så han tror det selv og har det ikke godt med seg selv. Men, selvfølgelig sier han, han er lei Linda og at det er hennes skyld at ekteskapet ikke fungerer mer. 

Det er utrolig mange navn og historier som rulles opp, og vi skjønner at her er det bygdesladder så det holder. Eller kall det bygdedyret i folket, som snakker seg imellom og gjør opp egen status. Svein har lagt seg etter rypa Veronika Hagen, bygdas glamour jente.  

Her er det mange som får sitt pass påskrevet og Linda sparer ikke på noe, når hennes sannhet skal fram. Hun er stolt over hva hun har fått til i livet, selv om hun bare jobber i kommunen. Linda vil virkelig  hevne seg over Veronika og hun blir beskrevet fra alle vinkler, av den hevne lystige Linda. 

Absolutt er humoristisk og tankevekkende bok om hva man sikkert tenker når ekteskapet går i dass. Jeg har humra og sett for meg sladderen, hvordan folk i ei lita bygd reagerer og hvordan hun ser på seg selv. Her graves opp i alt hva et ekteskap og skilsmisse kan skyldes. Utrolig nok skrevet av en mann, med hovedpersonen som opplevde dette sett fra et kvinneperspektiv. Imponerende iakttakelser av både Linda og Svein.   

Utgitt på Gyldendal 2024, som bok 397 sider. Lydboka lånt i Book Bites, 13t. Lest av Tone Mostraum, veldig bra. 

Mimir Kristjansson «Pappi»

                                            En troverdig, vond og kjærlig bok om sin egen far.

Dette var en sterk bok, som handler forholdet Mimir hadde til faren sin.  Mimir hadde en god oppvekst, selv om faren var alkoholiker og moren mye syk. Faren ble så skuffet over at det sto så lite om han i boka Mimir skrev om moren sin, Mamma er trygda. Derfor måtte faren også få en bok som omhandlet helt andre ting enn morens sykdom. Dette er en bok som på ingen måte er trist og kjedelig, men ærlig og modig skrevet av en som selv har arvet et alkoholproblem, eller han han det?

Boka startet med at Mimir må dra ned til Spania, fordi faren hans har død. På flyet ned til Malaga må han styrke seg på noen små flasker Underberg. Mimir forteller om barndomsminner, faren var en god far, morsom og snill far. Han var ingen dårlig mann selv om han drakk, svært mye.

Hytteboka er en sentral kilde som Mimir ofte går tilbake til for å minnes. Faren er fra Island og har nok arvet drikkingen etter sine forfedre, sier han. Drukkenskapen har gått i arv, mener Mimir. Han sier selv at han ofte skal ut å ta seg en øl eller to, men det ender både med ti og flere.  Hvorfor lyve om at man drikker. ....

Jeg skjønner at både mor og far til Mimir var glad i en fest, men det er først på Pappis 50 årsdag at moren får nok av farens drikking. Da avtalte de at de begge skulle ha noen hvite mnd. Det ble tre mnd. fra jul til påske uten drikking. Mimir ble ikke blandet inn i kranglene eller diskusjonen foreldrene hadde, for da snakket de kinesisk og det skjønte ikke Mimir et ord av. 

Når moren ble syk overtok faren morens jobb. Hun fikk kreft og Pappi var livredd for å bli enkemann. Hunden Backus, var hans gode venn. Han var flink til å gå turer med han, men en hund har ikke evig liv, så det ble trist når hunden døde. Det tok ikke lang tid før han fikk seg ny hund med samme navn.   

Jeg har hørt denne boka som lydbok, der Mimir selv leser. Det gjør han meget bra og det er fantastisk flott å høre hvordan han hjerteskjærende forteller om sitt og farens liv.

 Anbefales, den sier mye om drikking, og man kan undre seg over at noen må drikke så mye. Her får man kanskje noen svar på det man lurer på...... 

Lydbok 3timer15 min, Book bites, 2024

Anne - Britt Harsem «Din vilje skje»

                    En bok om hvor skadelig en familie blir skadelidende av fars fanatiske tro.

 Boka tar for seg hvordan oppveksten til Mariann. Hun kom fra et hjem hvor faren ble fanatisk religiøs på 70 tallet. noe han brukte resten av livet sitt på.  Hvordan dette preget datteren og hele familien. En skremmende historie. Det er en sann historie, (med nye navn). Boka bygger på samtalene mellom forfatteren og den nå godt voksne datteren, som i dag har barn og barnebarn.  

 Vi hører om en helt vanlig norsk familie som opplever at faren ble frelst, av de nye vekkelsesmøtene som det var flere av på 70 og 80 tallet. Hvordan faren tolket, tyranniserte og drev familien nesten til vanvidd, med sin forkynning. Han var bare opptatt av å dyrke guds ord, og å hjelpe andre mennesker, til å tro det han ville, med demonutdrivelse, osv.

Han så eller registrert ikke sin egen familie lide, i sitt engasjement. Hjemmet deres ble et sted for vekkelsesmøter og fremmede folk. Han tok med ulike skjebner hjem og f.eks.: lot de få senga til Mariann, og hun må sove på sofaen i stua. 

 Faren var sterkt inne i pinse-menigheten og trodde på dommedag profetier, tungetaler og demonutdrivelser. Mariann, måtte stadig vekk være med på slikt og så aldri noen ble helbredet fra rullestolen eller på annen måte, under møtene slik faren påstod. 

 Mariann, den skoleflinke jenta begynte å dope seg på videregående og skolen begynte hun å ikke bry seg særlig om, det ble utagerende festing, drikking og annet som var mer spennende. Hun hadde helge jobb i en kiosk og tjente litt penger.  

Hun fikk beskjed fra faren som 19åring om å komme seg vekk, når hun ikke ville omvende seg. (Det ble ord hun aldri kunne glemte selv om det nå er 37 år siden.) Hun tok baggen over skuldra og dro av gårde med T-banen til sentrum av Oslo. Der startet et liv, uten fast bopel, dop, drikking og festing i flere år. 

 Det som egentlig ble hennes redning var at hun ble gravid, med sjefen der hun jobbet i oppvasken. Hun fikk streng beskjed fra legen om å lære seg å spise sunn mat og leve et ryddig liv, ellers ville hun miste barnet. Det fikk hun til og ble alene mor. Hun gikk i terapi i tretten år, for å komme over farens, menighetens og sine egne traumer. 

Hun forteller også om andre predikanter som tjente store penger, som de puttet i egen lomme. En skremmende historie om dobbeltmoral og løgner. Hun ble forent med sine foreldre, på en avklarende måte før de døde. 

 

Utgitt 2023 Cappelen, som lydbok i 2024 i storytel, 5t 17 min.