søndag 4. desember 2016

Sævareid Heidi "Slagside"


Ungdomsbok om, kampsport, kjærlighet, skyldspørsmål og det å finne seg selv

Tidligere i år leste jeg en annen bok av samme forfatter, boka "Slipp Hold" den sjokkerte meg litt. Den tok opp tematikk som jeg ikke viste så mye om (å henge i kroker) egentlig, men som jeg vet utøves. Den var fascinerende, skremmende, kvalmende, suggererende og fin på en gang. Så når samme forfatter kom med ny bok var saken klar, den må jeg lese..

Denne gangen handler boka om Vilde. Hun er 19år og har reist til Bristol for å jobbe i et fri år. Hun jobber i Jill sin Cafe i Bristol, England. Hun føler seg ensom og har ikke så mye annet en jobben om dagen og hobbyen fotografering, ellers kjeder hun seg. Hjemme i Oslo, har Vilde kjæresten Magnus som hun snakker hver dag på nettet.  En rolig start hvor vi skjønner at hun har vonde minner, savn osv.

En ettermiddag sitter ei jente som heter Fiona i Cafeen, de begynner å snakke sammen og da hun skal stenge kommer de i en ivrig samtale og Fiona vil vise henne hengebroen. De møtes og går tur, noe Vilde liker veldig godt. De snakker om venner, bøker, forfattere osv.
I Oslo trente Vilde kampsporten Krav Maga og i Bristol finner hun en klubb og begynner å trene Krav Maga, Hun melder seg på et begynnerparti og tar med seg Fiona. Dette er ingen ting for Fiona og etterhvert trener Vilde med de drevne og harde kampgutta. En virkelig brutal sport!

Fiona forteller om sine mørke hemmeligheter og er en underlig, manipulerende og merkelig person.  Vi hører små bruddstykker av et forhold Vilde hadde til Karoline. Hun begynner å sammenligne de to, Fiona og Karoline. For hvem er denne Fiona som alltid velger feil menn, sender tekstmeldinger Vilde ikke vil ha og forsvinner i dage vis, uten å gi lyd fra seg.....
Vilde prøver å distansere seg fra Fiona og gleder seg til Markus kommer på besøk.Han er den gode gutten som elsker å gå på turer, treffe nye folk og er åpen og fri. De ble sammen på en klassetur i 3.kl på vg.

Vilde ser frem til hver tirsdag og torsdag hvor hun trener kampsport. Der får hun venner og en hun ikke liker Elliot. De er ute på byen og da prøver Vilde seg på litt av hvert.....
Ting begynner å bli vanskelig for henne.

Hun har bare vært i Bristol i en mnd da Markus kommer på besøk, han ser med en gang at det er noe i vegen. Hun vil ikke si noe og sperrer sannheten inne, sier han da de er på biltur sammen. En dag konfronterer Markus henne med at hun ikke har fortalt om Fiona og han krever at hun skal være mer åpen for han. Da begynner virkelig nettet og snøre seg til for henne.

De små bruddstykkene vi har hørt om før, ang Karoline blir utdypet og vi får vite mer og mer.  Vilde tar på pokerfjeset og viser ikke følelser. Hun blir mistenksom på alt Markus driver med og hvem han er sammen med, hjemme i Oslo.
Hun har hatt angstanfall og sliter med et voldsom spørsmål om skyld i forhold til Karoline. Vilde forsøker å kontrollere sinnet sitt ved å drive med kampsporten, for der får hun ut aggresjonen, men en dag klarer hun ikke styre seg.....

En spennende og flott fortelling som bygde seg mer og mer opp mot et klimaks. Veldig godt komponert og helt i tråd med hva mange unge sliter med. En velskrevet og naturtro roman om å være ung og streve etter å ha opplevd problemer som hun ikke klarer å takle, hverken med sine skjevheter eller hvordan man takler problemer generelt.

En knallgod ungdomsbok!
Den beste av de to bøkene som jeg har lest av henne, velskrevet, spennede og miljøene er troverdige og godt beskrevet.
 

Boka ble Nomininert  til Brageprisen.
Les mer om Heidi Sævareide her, hvordan hun går inn i miljøene og prøver ut

Utgitt på Gyldendal
Bokmål, 268 sider, ungdomsbok, utkom 2016
Lese eksemplar

Fra boka:
Jeg er en som aldri finner ordene, jeg er en som stivner, jeg er en som kjenner raseriet presse på under overflaten, men jeg gjør aldri noe, jeg bare stivner eller går, jeg bare stikker av, jeg er så sint, jeg er så feig – så feig at jeg egentlig fortjener å lide for det.

torsdag 1. desember 2016

En merkelig opplevelse på Vebjørn Sand utstilling, Hamar

 Jeg hadde lyst til å se Vebjørn Sand sin bilder i virkeligheten, særlig serien hans fra "Scener fra andre verdenskrig" så i går dro jeg til Kulturhuset på Hamar.
Jeg snikfotograferte dette bildet, da vakta ikke så meg. Så snudde jeg meg for å se hvem som kom i full fart bak meg, det var to menn. De gikk bort til dette bildet, å plukket det ned og bar det ut. Jeg sto litt sjokka tilbake, hva var dette?
Vaktmesteren kjenner jeg og fikk han i tale. Han kunne fortelle at dette maleriet var kjøpt av en tysk samler for 1.5 million kroner og skulle til Tyskland. Tenk to sekunder før fotograferte jeg det, flaks! (selv om mitt foto ikke ble så bra, det er ingen av bildene for det var så dårlig lys der)

 En skikkelig rotete salgsutstilling i Galleri Kulturhuset på Hamar.  Alt sto og hang om hverandre. Det var merkelig og uvanlig utstilling.

 "The surrender of Stalingrad" heter dette kjempe bildet og er ganske så groteskt, men med et vakkert lys.
Bildene ved siden av og stikkontakten sier litt om str på bildet.

  
Tre kvinner og soldater sammen med schæferen, den perfekte rase (mente Hitler)

Malerteknisk er han uhyre dyktig noe annet kan man ikke si, han fanger lyset så vakkert og komposisjonen fungerer fantastisk bra. Han er en skikkelig håndverker som kan gjengi naturen. 
Sier jeg som har vært/er tegne- form- fargelærer i en generasjon.


Disse dansebildene er også fabelaktig utført, både i kropp/anatomisk, farten, følelsene og ikke minst fargebruken . 

Derfor undere det meg at han skal ha med 145 bilder på en utstilling og noen av de er så dårlige som dette bildet. Det ser for meg mer ut som et elevarbeid.  
Har han kommet i pengeknipe, når man har mistet sin kritiske sans?
Jeg bare undrer!
(Beklager dårlig bildekvalitet på fotoene)

mandag 28. november 2016

Johnsson Lars "Vinterfugler"

Den perfekte julegave til alle natur og fuglevenner.

Da jeg åpnet denne tykke boka var mitt første utrop!,vowwww... så nydelig!
Jeg har ikke lest denne boka fra perm til perm, men jeg må innrømme at jeg har sittet og sett, fotografert og studert  forbrettet hjemme (noen jeg vanlig vis ikke gjør). Der har jeg funnet igjen fugler jeg kjenner igjen fra boka og etter bare noen uker kan jeg allerede kjenne igjen flere. Når jeg har sett en fugl, så ja det er en Stillits osv Dette pga av at de er så nøye beskrevet, både så vakre og detaljerte tegninger.
Fantastisk!

Johnsson vil i denne boka peke på ulike vanlige fugler som overvintrer i Norden. Han forklarer å peker på variasjoner, uttrykk og farger hos enkeltindivider. Deres adferd og hvor de opptrer. Hans beskrivelser av landskap og lys er virkelig gode og han forklarer på en enkel måte at snøen i desember ikke er hvit som i mars og fargene som tones og endre av dette, slik endres naturligvis kontrastene i fuglene også.

Hvordan fuglene kan overleve i Norden vintertid?  Dette er ingen bok om foring og frø, men mye annet. Eksempel vis at et grantre inneholder millioner av små godbiter av animalsk føde i form av dyr som går i dvale eller er lagt der som hamstring (et tankekors når julegrana skal inn).

Jeg har valgt fire eksempelbilder fra boka, som jeg sier litt om. Dette er en tykk bok på 343 sider så dette er bare en smakebit av de 59 artene som beskrives:

Dette er grønnfinken. Disse bildene er av hannen. De voksne feller alle fjærene og det kalles "Komplett myting". Grønnfinken han få opp til tre kull på en sommer og da kan det bli oktober før all fjæra er byttet ut. Han beskriver hvordan man kan se forskjell på unge og gamle fugler.
    Jeg har aldri sett så vakre akvareller, med så nøye og fantastisk beskrivende skisser og henvisninger.

Her ser vi Spurvehauken. En eldre hann sitter øverst i høyre hjørne og sprader med sin reverød underside og med en blågrå overside som en frakk. Dette er flotte komplimenter farger og fuglen virker så eksotisk i sin flotte fargeprakt. 


Dette er studier av Bydua, som ofte blir oversett, men akk for et fargespill som finnes. Han forteller morsomme historier om dua fra den hellige ånd til fugle-influensa og flygende rotter. En Bydua blir faktisk to år. Her er det tegnet og malt, det er med ulike varianter og fine studier av øyet og utprøvinger av farger til høyre.


Kjøttmeisen forteller han mye om og forklarer meg om den fargesterke og kontrastfylte fuglen. Den er en stor meis og nå vet jeg forskjellen på hann og hunn. Det kan man se på brystbåndet....
 Ingenting av det som er gjort i denne boka er tilfeldig, men nøye vurdert med detaljstudier med navn og fargeutprøvinger og detaljerte beskrivelser av fager og hva de heter.

Jeg blir skikkelig glad av å sitte å se i denne boka. Den er så nøyaktig og biologisk nydelig gjennomført. Lars Johnsson er en skikkelig dyktig svensk kunstner og ornitolg. Han bor på Gotland i Sverige og boka er oversatt av Ann Høydalsnes. Han har tidligere utgitt et fembindsverk  av alle Europas fuglearter, det gav han ut på 70 tallet.

 Alle bildene har jeg avfotografert fra boka og de er mye bedre der enn her. 
NB: Jeg har valgt å skråstille bildene for å forklare at de er fra boka.
Mannen på bildet er kunstneren og forfatteren bak denne boka.

Helt til slutt, jeg må bemerke at over alt har han disse små vakre skissene som sier noe om hvor man finner fuglene, steds angivelsene. Man ser teksten ved siden av og de er ikke store, men nok til å forstå utbredelsen.


Den vakreste og mest perfekte fuglebok, jeg noen gang har sett.
Er man ikke interessert i fugler, så blir man det!
Denne ligger klar på bordet ved fôringsplassen.
En super gave og en fantastisk bok!


Utgitt på Gyldendal 2016, i Sverige 2015
59 arter på 337 sider + litteratur liste osv
ISBN 978-82-05-49491-6

Lese eksemplar

fredag 25. november 2016

Bokkveld, samtale om bok og bokblogging på Gravdahl

I går hadde  Hilde Berit Evensen og jeg t.v. en hyggelig aften på Gravdahl bokhandel, Hamar

Da jeg så plakaten i vinduet ble jeg ekstra nervøs, hva har jeg begitt meg ut på?
Men, det gikk strykende.Vi kom oss igjennom programmet og de ca 50-60  fremmøtte var veldig godt fornøyd, så vi fikk masse ros. 

Dette var morsomt!

Hilde Berit signerte bøker i raskt tempo og fikk køen unna

Tantebarnet hennes, Celine ble dagens vinner ved utloddningen av dagens bok, det var hyggelig!

Gravdahl bokhandel er en meget aktiv og flott bokhandel som har mange slike kvelder.
Takk til dem.




søndag 20. november 2016

Hoem Edvard "Land ingen har sett"



Hoem skuffer ikke denne gangen heller!

I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.

Anton Edvard hadde det ikke så lett som barn, han kunne ikke forstå hvorfor han ikke kunne bo hos mor, far og søsknene sin, han savnet dem. Han lærte seg tidlig å tie, men hadde et kraftig sinne i seg. Dagene på skolen var ikke enkle, der han ble mobbet(som vi sier i dag). Han hadde sine drømmen, men 25 år gammel overtar han Hoemsbakken, et småbruk i Fren i Romsdalen. Han er en driftig kar med store drømmer og bygger hus. Han gifter seg med Berit Anna i 1908 og annet hvert år blir det en munn mer å mette. De klarer ikke bare å leve av gården  og Anton Edvard må hvert år dra på fiske.

Anton Edvard, skriver brev til broren Eilert  Knutsen i Donalda på Alberta- prærien. Det er han det handlet mest om i "Bror din på prærien" De har ikke sett hverandre siden Anton Edvard var 7 år og måtte flytte, men kontakt har de via brev og han forteller hvordan det står til og hvordan livet utvikler seg på den lille gården på 40 mål dyrka mark i Romsdalen. Via brev får vi innsikt i utviklingen og hva de driver med og kan på den måten følge dem, fra to tomme never og livet fremover i boka. Dette er nok både til inspirasjon, sjalusi og litt maktkamp mellom dem, hvem gjør det best.... De har en felles sterk tro i religionen begge to, noe som var vanlig dengang. Noen ganger hjelper det heller ikke med troen, når naturen vil det anderledes..
Husker bestemoren min som snakket om misjonsarbeidet, basarer osv, det var samlings punktene i livet deres. Jeg er imponerende at en slik kontakt ble opprettholdt via brev, selv om man kanskje aldri ville møtes igjen.

I Canada på Alberta -prærien bor Eilert, med kona Marta og etterhvert en voksende barneflokk. Han er en stri, stor og religiøs mann. Han har en stor gård, men det er et slit og strev fra morgen til kveld. Han føler at han aldri får gjort nok, han har så mange planer og noen ganger er ikke livet en dans på roser f.eks når tennene verker. Han er svært religiøs og mente at det var høyere makter som styrte livet hans, slik at han frelste Rob....
Han tenker allerede i 1914 å reies hjem, for da er det 20 år siden han dro til Amerika, men med krig i Europa dro han ikke. Moren var blitt enke to år før og sørget over mannen  og de to barna som var så langt unna,.

Boka handler mest om Anton Edvard og Eilert, deres liv og familie. Historiene om Tante Gjertine og Ole, som Eilert kom til i bok 2 er  virkelig med å "spriter" opp boka.
Vi møter dem igjen her og de er blitt helt  tause overfor hverandre, et ektepar i 60 årene. De slakter og gjør det de må gjøre, nærmest på automatikk. Men, så kommer det en mann inn om og tilbyr Ole en jobb. Det blir et virkelig brudd i romanen som er så spennende at man blir besatt.  Det var så uventet, selv om jeg viste at Gjertine var en meget egenrådig og spesiell kvinne, men jeg vil ikke røpe alt......
Jeg han jo si at hun etter 30 år på Dakota-prærien drar for å besøke sønnen Sivert og Klara, tre døgn på tog tar det å komme til dem. De har bo satt seg i Ravenscrag i Saakatchewan i Canada. Han kaller seg nå Severt Olson og er ikke så begeistrer for at hun kommer, uten å si ifra....

Hjemme i Norge opplever Serianna bybrannen i Molde og hun har nærmest blitt en "kjendis"i bybildet. Hun flytter etter brannen til Kristina, datter med fam.

Boka avsluttes med at Anton Edvard drar  tilbake til Europa for å besøke Norge, han har blitt 50 år og enkemann. Han stopper opp i København og besøker broren sin Bastian Georg Knutskov, så da får vi høre hvordan han har det og har hatt det siden han flyktet til København i 1916. Et flott møte....

En bokserie jeg elsker!
Fantastisk bra!

Hoem forteller i etterordet at han jobber med neste bok, så jeg gleder meg. Han leser boka selv og det er med en innlevelse og en vakker dialekt som gjør stoffet enda mer opplevelserikt og nært.

Boka handler om livet, kunsten å finne muligheter til å overleve og livet med  barnefødsler og kvinner som begynner å si i fra at nå får det være nok barn. "Barn er guds gave mener mennene", men det mente ikke kvinnene og legene. Slik blir det konflikter ut av.
Man føler slitet og strevet gjennom fortellingen. Utrolig godt fortalt, med alle ny-vindingene som kommer i jordbruket. Automobilen som kommer, livet som endrer seg med musikken og jaget etter skole ,utdannelse og lykke. Historisk veldig bra referert som en historiebok.

Boka er en roman og scenene er oppdiktet,  men med fakta om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem  bygger på innsamlett matriell. Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. ....planlagt utgitt?

Produsert av: LBF    LYDBOKFORLAGET      
Serie: Familien frå Rekneslia
Første utgivelse: 15.11.2016
ISBN Lydfil: 9788242163974
Målform: Nynorsk
Sjanger: Roman

Takk for lyttereksemplar

søndag 13. november 2016

Michelet Jon "Brennende skip" bok 5




Forferdelige scener opplever den 23 gamle Halvor på sjøen, både i Europa og i Stillehavet, 1944

Fjerde boka sluttet med D-dagen og her fortsetter vi på den 6.juni 1944 D-Dagen
Halvor Skramstad opplever et helvete om bord i køl damperen/båten "Malviken" denne dagen med blodige kamper ved Normandies strender. De fraktet soldater til Omaha Beach og er øyenvitner til enorme grusomheter. Alle likene og deler av lik som kommer flytende.....

Han holder ut og lengter både ette sin irske sykepleier kjæresten Muriel Shannon og å komme hjem til familien på Rena som han ikke har sett på mange år. Men slik går det ikke, hans ferd bringer han videre fra Europas kamper og til stillehavet som skytter og matros på skipet M/S Morgendal.  Flere av besetningen fra "Malviken" går ombord i Morgedal i Liverpool og det sterke vennskapet er med på å få livet på rett kjøl.

De får aldri vite hvor de skal, men havner i USA og videre til Colombia, Cartagena og Santa Mara. Der er de i  Simon Bolivar sitt hjem/museum. Dette syns jeg var veldig morsomt å lese for akkurat de stedene der har jeg vært i og jeg kjente meg så godt igjen i Michelet sin beskrivelse.

Turen går videre og de havner midt i verdenshistoriens største sjøslag ved Takloban i Filipinene. Der opplever de kamikazeangrep mot norske og amerikanske lasteskip Japanske unge menn som kjører sine fly rett inn i døden,de styrter i båtene . Det er en fryktelig anspent atmosfære hver gang de hører flydur.

Halvor har mareritt etter opplevelsen med de to amerikanske soldatene som døde om bord. Han sliter om natta og ser hodet rulle over dekk. Han ligger ute på dekk om natta for der er så varmt som på lugaren. Nettene er av og til urolige, med hyl og skrik fra land. Er det kvinner som blir voldtatt? eller er det mannfolk som skriker i smerte eller er det fanger som blir pint. Nei, kanskje det en noen som sloss/kamper der ute i nattemørket……
Om dagene når han har fri, bruker han er blanding av bakepulver og vann på sol-eksemen sin. Nå skulle Muriell ha sett han, da hadde hun fått en god latter. Han ser ut som han ligger til heving i skyggen, men heldigvis slipper hun dette synet tenker han.


De ligger flere båter samlet, dette for å være et bedre forsvar om det blir flyangrep. Det ligger også et annet Norsk skip der og de maler trofe bilder (flagg) av flyene de har skutt ned på skipspipa.
De aner fred og ingen fare før det plutselig braker løs igjen den 12 nov……..uff, de blir truffet

Dette gikk ikke helt bra, med Halvor overlever og våkner forvirret opp. Gudbrandsen er på samme sykehus og de ser frem til at krigen nå snart må ta slutt. Det er lille julaften i 1944.
Der slutter denne boka, og bok nr seks jobber han med, dette er spennende.

En fantastisk levende og god fortelling.
Jeg kunne fortalt masse fra denne boka, men du må lese den selv eller høre på den som lydbok.Fantastisk bra lest av Erich Kruse Nielsen, jeg syns han passer så flott til å lese denne serien. Han har denne rustne røsten som man kan tenke seg en sjømannen som forteller.

Jeg er imponert over den dokumentasjonen Jon Michelet refererer til på slutten av boka. Imponert over alt han beskriver så nøyaktige og informative om hendelser og hva som er sant og hva som er dikting i boka!

De andre bøkene i serien som jeg har omtalt er:
En sjøens helt 5. "Brennende skip"
En sjøens helt 4.  "Blodige strender"
En sjøens helt 3. "Gullgutten"
En sjøens helt 2.  Skytteren
En sjøens helt 1.  Skogsmatrosen

Produsert av: LBF LYDBOKFORLAGET Takk for lese eksemplar
Serie: En sjøens helt
Først utgitt: 18.10.2016
Spilletid: 19:59:20


Michelet har fått mye ros for denne serien:
For sitt arbeid med å løfte fram krigsseilernes skjebne ble Jon Michelet tildelt Østfoldprisen i 2013, Norsk Sjøoffisersforbunds hederspris i 2015 og Anders Jahres kulturpris i 2016.



Et bilde jeg tok på i Simon Bolivar huset i Santa Marta. Det er massevis av dukker med ulike nasjonaldrakter. Fantastisk fint, men vakta så meg og kom å skjelte meg ut. Han var sint og jeg måtte slette bildet, som var et nærbilde. Dette så han ikke at jeg hadde tatt.

torsdag 10. november 2016

Kunstbanken, Hamar åpnet ny utstilling sist lørdag

 Turid Haye, Ståle Blæsterdalen og Maya Øvrebø

Svar heter denne morsomme treskulpturen til  Ståle Blæsterdalen.
Hans utstilling heter "Langt nordi lyset"

  
Han er fra Folldalen og Solli kirke er med i bildet som heter "Vegskille".

Han stiller ut mange trefigurer i tillegg til bilder, de er fantastisk humoristiske og flotte, "Gyngedyret"


 Turid Haye bor Hamar er keramikker og kaller sin utstilling "Flate, Form og figurer"
Hun hadde flere varianter over byggestein(I porselen) med fantastisk flott dekor.
Det var noen i svart/hvit og andre med farger ispedd.

Porselens Tavler, som vakker grafikk. De er utført i Porselen

 
 Sammen -delt, heter disse porselens fatene og de var så myke og vakre i den hvite overflaten

 Maya Øvrebø er kunstneren som stiller ut i hvelvet


Jeg likte bildene hennes veldig godt. Nydelige blyanttegninger og noe tekstilt broderi.
Hun viser også skulpturell kunst.

En kjempeflott utstilling som varer til nyttår.

lørdag 5. november 2016

Evensen Hilde Berit " Hva gjør du resten av mitt liv?"





Når alt går galt i livet er det gode venner og humøret det viktigste....

Hovedpersonen i boka er Arild, 34 år gammel og gift med Marit. Arild er Vaktmester i Parksenteret og har nylig vært utsatt for ei ulykke, hvor han skadet seg skikkelig. Han syns ikke det er noe stas og gå sykemeldt så han stikker innom og hjelper folk som trenger det på Parksenteret. De er jo vennene han, men det er ikke alle som setter like stor pris på at han ferdes der...

Jørgen er en av vennene, han er beboerne som Arild har et spesielt forhold til og stikker innom han til stadighet, for å sjekke at alt står bra til med den 97 år gamle mannen. Jørgen har reist på de sju hav og opplevd mye, siden den gangen han dro hjemme fra i Øvre Rendalen og ut til sjøs i ung alder. Han har alltid en morsom historie å fortelle og er stort sett i godt humør. Selv han blir nostalgisk av og til og da er det kona Anny som han var så glad i han snakket om. Søstera si, ble han sur av å tenke på ....

Arild har fått legeskrekk etter ulykka og skjønner ikke hva som skjer med han. Fem ganger på to uker har han avbestilt timen i siste sekund. Marit maser på han, og sier han må følge opp timene. Ja, ja, men dette er ikke så mystisk, sier han.....( det skjer noe merkelig i kroppen hans etter ulykka

To tomatbokser blir et vendepunkt i livet til Arild, det vil jeg naturlig vis ikke røpe så mye om. Dette er noe av kjernestoffet som jeg likte veldig godt, alle historiene vi får fortalt. Her er man inne på mange vesentlig deler av hva livet handler om, nydelig tolket og beskrevet!

Det er noe underlig som skjer med Arild og frykten for at Skravlemannen fra TV vil ha han med i et talkshow og at han blir en sensasjon blir en skremmer opplevelse for han. Han en sensasjon, nei?...
Mediene venter på han hvor han går og livet hans oppleves som i et mareritt, hans menneskeverd blir satt på hodet føler han.

Totalt sett har boka mange lag og paralleller som handler om vennskap, kjærlighet,mediaoppmerksomhet, tap, savn, ensomhet, lengsler, om å ta vare på hverandre og bry seg om andre og ikke minst ha ryggrad til å ta egne valg.
Her flettes lyse og mørke tragedier inn i en godt komponert roman som er så fengende at man blir dradd inn i historien og livet rundt Arild.

Boka er humoristisk skrevet, over flere vanskelige temaer i livet. Humor kan handle om å bryte ned det onde, tragiske og triste og det har forfatteren flott fått til her i denne romanen.
Jeg må innrømme at jeg satt og gapskrattet over morsomme episoder og ble skikkelig trist andre ganger. Det er en bok som rører ved de nære ting i livet og jeg lot meg involvere i historien og likte den veldig godt.

Anbefales! Boka er humoristisk, tragikomisk, troverdig og originalt skrevet!


Det er jo litt spesielt og lese en bok fra nærmiljøet, det gir en ekstra dimensjon til fortellingen når det skjer på kjente trakter. Selv om det ikke står skrevet noen sted så skjønner man det ut i fra konteksten at det er i byen Hamar handlingen utspiller seg.


Hilde Berit Evensen (1961) har tidligere utgitt romanene Retur (2014) og Pendel (2007) i tillegg til skjønnlitterære bidrag i to antologier om hjembyen Hamar. Evensen har yrkesbakgrunn som journalist og billedkunstner.

Utgitt på Publica Bok, oktober 2016,
 215 s
Lese eksemplar
Bildet er fra baksiden-coveret til boka

Velkommen til Gravdahl Bokhandel, Hamar. 24 november kl 18.
Der vil Hilde Berit og jeg snakke litt sammen om boka.
Hun skal fortelle om boka og jeg skal si noe om å være bok blogger.

onsdag 2. november 2016

Enright Anne "Veien til Boolavaun"


En familiehistorie fra Irland

Familien Madigans, er mor, far og de fire barn Constanse, Dan, Emmet og Hanna bor i Irland. Tilsynelatende en vanlig familie......

Moren Rosaleen er av apotekerfamilie og faren, Pat var fra en bondeslekt. Fra en avsidesliggende gård i vakre Boolavaun. Rosaleen giftet seg under sin stand i 1956 og det  kommer hverken hun eller  familiene over og det er mye usikkerhet, uenighet som ligger i luften allerede fra de første sidene. Det er mange familiefeider mellom morens fam Considienes og Madigansene. Da 12år gamle Hanna går til apoteket for å handle for sin farmor kommer dette tydelig fram og Onkel Bart har sine meninger.....

En dag forteller Dan ved middagsbordet at han vil bli prest, moren blir så sjokkert at hun blir senge-liggende i to uker. Først da Hanna forteller at Dan har kjæreste står hun opp. Hanna har vært og besøkt Dan i Galway og truffet hans venninne Isabelle. Moren sier at hun ikke liker Dan, han er så rar.

Så får vi høre mer inngående om de ulike familiemedlemmene:
Dan dro til New York i 1986, der lever han det glade liv mellom kunstnere, homoseksuelle og studerte. Mange scener fra det homofile miljøet og frykten de opplevd når Aids ble kjent, og vennene døde som fluer. Presten, Dan finner seg Billy, for det måtte bli dem selv om Dan ikke er helt ute av skapet. Billy er smittet og dør.

Eldste søster Constance er gift med Dessie og de har tre barn. De har vært og besøkt Dan i Brooklyn en gang. Moren deres hadde mislikt Dessie i starten, men nå var de blitt perlevenner. De bor i Irland like ved moren Rosaleen sitt hus. Hun bor fortsatt i sitt gamle hus i Ardeevin hvor taket lekker og hun prøver å være familiens overhode.

Emmet er gutten som er tiltrukket av lidelser, sult, hjelpearbeid og bor i Mali. Kjæresten Alice jobber med barnedødeligheten i Afrika. Emmet har tidligere jobbet både i Kambodsja og Sudan. Han har opplevd mye og en dag drar Alice fra han og han sitter alene igjen med marerittene sine.

Rosaleen sitter i november og skriver julekort og tenker på Dan som har blitt 44 år. Hun har ikke sett han sin han var 18 år. Hun savner gutten hun kunne snakke med, som nå bodde i Toronto omgitt av rike mennesker. Emmet var bare negativ og stiv og i mot alt. Han var bare fylt av raseri. Hanna ville hun ikke skrive til, hun var en skitten protest mot alt, mener moren......skikkelig disharmoni.
Hva hadde hun gjort galt, alle er så sinte på henne og klandret henne for alt og  alle klaget de på henne.

Faren arvet familiens huset ute i Boolavaun, men han gjorde ingen ting med det. Hennes elskede Pat, men en dag døde han og hun satt igjen i huset sitt, ensom og alene. Hun ville selge huset skrev hun, fordi hun har jo blitt 76 år. Da kom alle barna hjem til jul.....
Constanse gjorde i stand og styra for å få alt slik det skulle være til en felles jul. Rosaleen oppførte seg helt umulig og dro avgårde med bilen 1.juledag for å gå en lang tur..........det ble mørkt, kalt og hun var lykkelig over å bli reddet, og ikke minst for det å bli sett!

Denne boka leste jeg meste parten av i sommer, men utstilling min var viktigere, så den ble liggende til nå. For dette er en  bok man må være litt konsentrert når man leser, så mye ble lest på nytt.

Det er en skikkelig godt bok, med tettpakket info i en forholdsvis kort tekst, så infoen og forståelsen av familien kommer lag vis frem. Boka handler om innlevelse, raseri, til tider ironisk situasjoner og noen ganger morsomme historier. Men det viktigste er at den viser mye medmenneskelig innsikt, hvordan det kan bli for noen. Flott komposisjon av boka i fortellerstil som veksler mellom både i før og nå tid.

Anbefales, den er god og spennende!

Utgitt på Pax, 2016
283 sider, bokmål
Lese eksemplar

Fra coveret: Anne Enright, f 1962 er en av Irlands mest anerkjente forfattere. Hun er født og bor i Dublin. Hun har vunnet flere priser og skriver både romaner, noveller og essay


Andre som har lest boka:, BeateRose-MarieArtemisia, Tine

mandag 31. oktober 2016

McCullers Carson "Hjertet er en ensom jeger"






Dette er en utrolig god bok om livet og menneskene på 30 tallet, fra Sørstaten

Denne boka kom ut i 1940 og ble skrevet av en 23år gamle forfattere. Hun skriver om livet, menneskene, fattigdommen, raseskille og mye mer. Bakteppet er naturlige skildret om dagligdagse hendinger om livet i byen, hva som skjedde og holdinger folk hadde den gang på slutten av de harde tretti årene i USA.

Om boka: 
John Singer er en sentral person i boka, han er døvstum og levde i 10 år sammen med sin venn grekeren Antonapolus. Han ble syk og endret seg totalt og kommer på asyl. Singer betrakter han som sin eneste venn og lever for de gangene han kan reise og besøke han. Singer er en spesiell mann som man blir fascinert over. Han er en god lytter, vil jeg si (leser på munnen) og folk åpner seg for han og han sitter rolig å lytter og endrer deres ensomme liv på en uventet måte.

Mick Kelly er også en sentral person, hun er en 12år gammel jente som passer på sine småsøsken og drømmer, hun vil bli noe stort og har store planer for livet sitt. hennes drømmer om musikk og hun vil så gjerne spille piano.  Men det har de ikke råd til, for far kan ikke være bygningsarbeider mer etter at han falt ned, og de må brødfø seg på annet vis. Fam Kelly har et hus og der bor det 14 personer, der iblant leier Singer et rom der og det er flere leieboere i det store huset.

Porce er jenta  som jobber på kjøkkenet hos familien Kelly og hun har en far som utdannet seg som lege, det var svært uvanlig den gang i sørstatene at svarte mennesker tok slik utdannelse. De hvite aksepterte ikke han på lik linje som en hvit og han er en en hard borgerrettighetsforkjemper noe han får lide for mange ganger.
Faren ble forlatt av kona og alle de fire barne for mange år siden, men datteren Porce tar seg av han og besøker han som voksen. Hun vil så gjerne holde familien samlet og at alle skal være gode venner, men det er ikke alltid så greit.

Døvstumme Singer er hver dag og spiser tre måltider på Kafe New York  som drives av Biff Brannon. Han har nattåpent og mange mennesker og skjebner kommer og går der. Biff er en anderledes mann, som liker anderledes og spesielle mennesker for han er ganske spesiell selv også....
På kafeen kommer fylliken og leve mannen Jack som rømte hjemme fra allerede som 10åring. Singer blir som en støtte for han, ved å lytte og hjelpe han på beina igjen.

Historien vekket meg og den kunne vært dobbet så lang, for jeg ble så glad i menneskene i boka. Jeg kunne fortalt så mye, men jeg vil ikke røpe for mye av handlingen heller

Hva jeg synes: LES DEN, det vil du ikke angre på!

Jeg likte denne boka kjempegodt og den er full av så mange flotte, triste og beskrivende historier. Forfatteren som utgav denne boka viser et menneskesyn og en menneskekjennskap som er ufattelig og treffer en midt i hjertet, med særlig med tanke på hvor ung hun var selv når boka ble utgitt. Den er så fri og modent fortalt.

Til mer man tenker på boka, desto flere fasetter finner man at hun har beskrevet. Den handler ikke bare om fattigdom og slit, men om følelsene til menneskene. Vi er ikke like og vi skjønner at folk blir ulike utifra opplevelser, seksuelle legning, politiske meninger, raseskille og outsidere av andre grunner selv om man er hvit i sørstatene.

Fantastisk at slike klassiske bøker blir løftet frem nå, slik at vi kan kose oss med dem. På lik linje med bøkene til f.eks: Lee Harper "Skyt ikke en sangfugl" og John Williams "Stoner".
Boka er filmatisert i 1968 med  Originaltittel: The Heart is a Lonely Hunter

Nydelig lest av Bodil Vidnes-Kopperud

Produsert av: LBF  LYDBOKFORLAGET  Takk for lytte eksemplar
Først utgitt: 20.10.2016
Originaltittel: The Heart is a Lonely Hunter
Spilletid: 12:10:21
ISBN Lydfil: 9788242163943
Målform: Bokmål
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sjanger: Roman


Andre som har blogget om den er Tine

Carson McCullers (født 1917 i Georgia, død 1967 i New York), skrev romaner, noveller og to skuespill, i tillegg til essays og noe poesi.

tirsdag 25. oktober 2016

Bilder fra utstillingen vår på Norsk Skogmuseum

 
Det er alltid hyggelig når det kommer mange på åpningen av utstillingen. Det var en flott stemning.

 Åpningsord av galleriansvarlig Elisabeth Løvold og nydelig fiolinkonsert ved Frida Tømmerberg

 Vi har laget en dekorasjon i taket under lys vinduet som er vi ble godt fornøyde med, så flott når sola skinner, men vanskelig med motlyset når man skal fotografere!

 Ingema Hoff sin skulptur har jeg fotografert foran Ragnhild Arneberg sitt maleri

 Et lite overblikk over et av hjørnene i galleriet, der har jeg tre monter og smykker i hver ende, på en akse

bak montrene mine er det disse høstglade bildene av Ragnhild og skulpturene til Ingema



Tre veldig fornøyde damer. Ingema, Ingun og Ragnhild

lørdag 22. oktober 2016

Kjølstadmyr, Inger Marie & Torseter, Øyvind "Fuglefrakken"



En gammel sann historie om en litt gal skredder  er utgitt som barnebok...

Boka bygger på en sann historie om skredderen Franz Reichelt (Se mer om han nederst) som levde i Paris til 1912. Her blir fortellingen om da han skulle fly fortalt på en morsom måte, ved at en ung gutt skal til frisøren og klippe seg. Han ser et bilde på veggen av en merkelig mann når han sitter i friørstolen og han spør hvem den mannen er og frisøren forteller historien som vi så får høre:

Det er historien om Skredderen Pierre, han var en populær skredder og hadde til tider veldig mye å gjøre. Noen ganger var det ikke så travelt at det var lang kø utenfor butikken hans, men på stille dager dagdrømte han om å fly. Det måtte jo være mulig å fly bare man sydde en frakk med vinger, mente han.  Pierre, gjør alvor av tankene og stenger seg inne for å syr en fuglefrakk.

Hans venn, frisøren Francois stod ved hans side og de sa farvel til hverandre på trinn 1665 i Eiffeltårnet. 
Det gikk som det måtte gå. Pierre hadde ringt og vaslet avisene, så de var der og dokumenterte.

 Historien  fortelles med en svært enkel tekst, så her er det tegneren Toseter som løfter boka skikkelig frem med sine fantastiske morsomme tegninger(utsnitt fra tegningene i boka). De er så beskrivende,  fantasifull og illustrative på en flott, enkel og lett forståelig måte.

 Alle bildene er fra boka!
Noe jeg virkelig syns var morsomt var hvordan frisøren i barneboka ufarlig gjorde skredderens dødsfall med å vise mange morsomme frisyrer som han fant på etter ulykken, så frisøren var flink til å markedsføre seg.

Det er så lite tekst og den er veldig tett opp til virkeligheten så det er tegningene som virkelig gjør denne boka flott.  Morsomt grep med å se bilder og lese fortellingen, som både har handling fra nåtid og fortid. Gutten som reflekterer over Pierre sitt hopp på en moderne måte osv.....

Det jeg syns mangler av tekst er en henvisning til at det er en sann historie og referere til hvem han var som gjorde dette. Det syns jeg burde vært nevnt i boka et eller annet sted.  Ellers likte jeg boka kjempegodt, særlig fordi jeg kjenner historien, var den morsom og lese.

Den passer kanskje ikke til de aller minste barna. Fint med harde permer, en godt innbundet bok som tåler litt. Det syns jeg er viktig.

Det var skredderen Franz Reichelt (1879 - 1912) som var besatt av denne tanken og til slutt, etter mange forsøk med dukker gjorde han dette hoppet selv. Det fins faktisk en video om hoppet på
You Tube: Klikk her så ser du hoppet fra 1912