tirsdag 27. juli 2021

"Høyt, en reise i Himalaya" av Erika Fatland

 Et eventyr av en bok jeg har lang-lest, i små porsjoner og kost meg med, som om jeg var med på turen!

Erika, er en modig kvinne som reiser alene på kryss og tvers, denne gangen på høytliggende steder i Himalaya. Boka er delt i to deler som omhandler to ulike reiser, selve boka er på over 600 sider. Jeg kjøpte denne i mars/april og begynte å lese, sakte men sikkert har jeg nå kommet meg gjennom den, jeg nyter å følge henne på tur. Denne reisen bukter seg gjennom fem ulike land i Himalaya. Himalaya betyr "Snøens hjem". 

Erika forteller at hun elsket å lese Donald Duck fra hun var liten og hennes første møte med Himalaya var gjennom Carl Barks sine fortellinger om Donald som ville dra "Langtvekkistan" og hun ble inspirert til å dra til land som slutter med "stan". Da Erika var 19 år reiste hun første gang til Himalaya og India. 

Jeg er så imponert over hvordan hun tør å reise helt alene. Hvor flink hun er til å snakke med folk og har lest seg opp på hva som er viktig historisk og kulturelt på de stedene hun drar igjennom. Hun er utdannet sosialantropolog og behersker mange språk. Det som imponerer mest er henses spontane fortellergleder som er så naturlig, men mange sidehenvisninger som er morsomme. Eksempel, de farlige stedene hun dro igjennom, maten som hun fikk servert som hun ser kravler, men spiser osv. 

Del 1. Noen korte glimt: Det er fra hennes reise som varte fra juli - desember 2018. Denne reisen starter langt vest i Kina i byen Kashgar, den berømte gamlebyen, der filmen Drageløperen ble filmet.  Dessverre sier hun, at byen ble restaurert i 2009. Dvs. den ble mer eller mindre revet og nå fremstår den bare som dekorativ kulisse.

All venting i Kina før hun endelig får reise til Pakistan, etter mange kontroller. Folk på bussen som tror på konspirasjonsteorier av ulike slag og mange diskusjoner om jøder, tvilling-tårnene osv. på vei mot grense som er verdens høyeste grenseovergang, på 4693 over havet til Passubreen som smelter og blir fire meter kortere for hver mnd. Hun blir med opp på en kort fjelltur og er sjokkert over all søppelet. 


Bildene er fra boka: Zaina i sin flott drakt fra Kalashfolket og en Apatani-kvinne i fra Zirodalen som har pyntet seg med propper i nesa. Tatoveringene i ansiktet var vanlig pynt.

Hos Kalashfolket blir hun tilbudt ekteskap, av en mann de besøker, som har kone og åtte barn, og kone støtter mannen i at han kan gifte seg med en utlending. Men, Erika er gift og ikke interessert. Hun treffer også Zaina, (bildet) som forteller mye, hun er ugift og har tatt mastergrad. Hun drar og besøker en hun traff på mini-bussen, Muhammed. Han slår kona si åpenlyst og sier det er tradisjon??? Er det rart det blir uenigheter. Det er Taliban de er redde for, i Swatdalen sprengte Taliban i 2007 mange gamle monumenter og mange andre grusomme angrep, f.eks.: skjøt de 132 barneskoleelever osv. UFF!

Videre til India, hun oppsøker Krishna -tempelet og blir med et par hjem for å feire høytid. Hvordan i alle dager tørr hun alene å sette seg inn i en bil og bli med helt ukjente folk?  India er et land hun har reist i før, og hun forklarer godt hvorfor hun liker å reise alene (noe jeg selv synes er nitrist). India har tydeligvis mange sider. Fra store fjell og fjellklatring til verdens beste cannabis i Manala, som de stolte av.

Hun forteller kort om landets historie og delingen av India og Pakistan i 1947.Om Kinas okkupasjon av Tibet i 1950. Til Tibet, der ingen har ytringsfrihet pga. at landet er okkupert av Kina og de folket har ingen rettigheter, de sier at de er fanger i eget land. Det sitter ca. 2000 politiske fanger i Tibet, mye pga. at de er Buddhister, hun besøker templer i Dalai Lamas rike.  

Den livsfarlige vegen gjennom Spitidalen, der reiser man på eget ansvar, noe hun gjør. Det er en vakker beskrivelse når hun er tilbake i India ved den store elven Ganges utløp og fra oppholdet hun hadde i Darjeeling. Der den berømte teen kommer fra, her får vi vite sorter jeg aldri har hørt om og prosessen med te-bladene. 

Hun tar fly fra India til Butan (et kongerike) med hovedstaden, Thimpu 2334 m.o.h. For å komme dit må man kjøpe en full pakke, med hotell, guide osv. Tilbake til India flyr hun til Guwahati, et folk med tatoveringer i ansiktet. De blir giftet vekk ved 12-15 års alderen. Mye snakk om religioner underveis i hele boka, her møter vi også sjamaner som røyker opium, og han som jobber i undervisningsdep. Det er bare når det kommer viktige folk på besøk han behøver å være der, ellers driver han med sitt. India slik vi snakker- ironiserer og tuller med, også er det slik. 

Del 2, fra april- juni 2019: et lite innblikk av hva hun opplever:

Nepal, hun blir med på tur til Mount Everest, et stykke oppover til campen på 5369m. Den turen skildrer hun med all galskap av folk, bærer, søppel, mål som skal nåes og hun selv som opplever høydesyke. Underholdene lesning på en side, men tragisk på en annen måte, med all søppel, turisme og kampen for å overleve. og alle som omkommer der oppe, bare i 2019 var det 11 som omkom. Eks på søppel: 13 tusen kilo med bæsj bæres ned av fjellet av sherpaene på et år. 

I Nepal hører vi også om barnegudinnene. Jenter fra 3 års alder til de får menstruasjonen er kumarier. I Katmandu er det mye fattigdom, folk som har opplevd at husene deres har brent ned og bor i skur ved flyplassen. Mange menn havner på fylla når de mister alt og kvinnen og barna sitter igjen. Jenter som blir tvunget ut i trafficking til India. Jeg visste ikke at Nepalske jenter ble bortført til i et slikt omfang, ca. 30 jenter hver dag blir kidnappet og tvunget ut i prostitusjon. Erika interjuvet en kvinne som ble utsatt for menneskehandel og var på et bordell i India i 22 måneder. Hun ble fri og startet en frivillig organisasjon som hjelper kvinner som blir utsatt for menneskehandel, prisverdig!         

Bildene er fra boka: Angel - vinner av Nepals første skjønnhetskonkurranse for transpersoner. Kvinner med bønneflagg og bønnehjul i nydelige kostymer og smykker ved det hellige fjellet Kailash, de er fra Tibet.

Hva vet vi egentlig om menneskene i Himalaya, her får vi høre noen historier. De forteller om sine tradisjoner, klimaendringer, om politikk, religion, om kjærlighet og politikk. Utrolige skildringer av islam, buddhisme og hinduisme og ikke å forglemme sjamantroen, han som måtte drikke blod fra 120 geiter gjorde inntrykk på meg. En skikkelig kul bok!

Boka rommer så mye, ikke bare de fem landene. Boka har fine kart som jeg liker å følge med på, mange fine bilder og hennes beskrivelse av folk, drakter, skikker, og hva de har opplevd er fantastisk godt skildret. En ren eventyrbok synes jeg. Hun er fantastisk dyktig til å få kontakt med folk og har et stå på mot og energi, man bare må ta av seg hatten for. 

Fantastisk! Fantastisk! For en reise, jeg har drømt meg vekk!

Utgitt på Kagge i 2020, side 624 + mange fine bilder. Oppdaget at boka kom ut som lydbok, da jeg øyeblikkelig var ferdig. (kom ut på storytel ca. midt i Juli) Jeg har faktisk lyst til å høre henne selv lese hele boka, engang (det får bli til vinteren).

Link til omtalen av boka hennes: Grensen, veldig bra

torsdag 22. juli 2021

"Morfar pustet med havet" av Trude Teige

 


Hvordan havnet ca. 900 nordmenn i Japanske fangeleirer under krigen!

 Det er krig, året er 1943 og det er ikke bare i Europa, men også ute på det indiske hav det var krig. Ombord på båten Anitra er Sverre, han er telegrafist og hans fem år yngre broren Konrad er matros på samme båt. De ble torpedert av en Japansk ubåt, og Sverre, kapteinen og fire andre nordmenn ble ført ombord i den Japanske ubåten, og forsvant før Anitra ble sprengt i stykker. 

Konrad kaster seg ut i havet og kommer seg etter hvert opp i en livbåt, som hadde blitt kraftig beskutt. Ombord i livbåten var det fem døde menn fra skipet, Konrad kaster de døde kroppene ut til haiene. Konrad og Jacob er de enste overlevende igjen på havet. I livbåten var det litt kriseforsyninger og medisiner. Jacob var hard skadet og de ble i livbåten i 19 dramatiske dager før noen fiskere finner båten drivende. Fiskerne fikk båten inn til Java, da var Konrad helt utmagret og dehydrert, og Jacob livløs.

Sigrid var ei jente på tjue år fra Kristiansand som hadde kommet til Java ti år tidligere med familien, faren var hotelldirektør på et hotell på Java. Familien hadde levde et overklasse liv der i mange år. Sigrid hadde utdannet seg til sykepleier og det var hun som tok imot Konrad, på sykehuset. Hun pleier han og det oppstår søt musikk mellom dem. Det er disse to som er hovedpersonene i boka, familiene deres blir vi kjent med og mange av de andre som havnet i de Japanske leirer, både av nordmenn og folk fra andre land.  

Sverre, telegrafisten og de andre fire norske ble hardhendt behandlet under avhørt på ubåten. Da de kom til land ble de ført bort med tog i tropevarmen uten mat og vann til en fangeleir. En kjempestor leir hvor japanerne herjer, med sitt strenge regime drepte de for den minste filleting. Dette ble et sjokk, med lite mat og hardt arbeid.

Konrad ble etter hvert arrestert og kom til en japansk fangeleir på Java, hvor de ble ekstremt dårlig behandlet. Sigrid, moren hennes og lillesøster Ingerid havnet i en kvinneleir ikke så langt unna. Sigrid var sykepleier og gjorde en stor innsats, men opplevde veldig mye forferdelig. Hva de opplevde må du nok lese selv, for jeg røper ikke mer om det..... 

Bortsett fra at det tok veldig lang tid før de slapp ut av leirene, etter at Japanerne kapitulerte, det var først på høsten 1945 at de kom seg på en båt og hjem til Europa.

Dette var en historie som grep meg, jeg har lest mange krigshistorier, men denne var ganske så spesiell, særlig slutten var uventet. Vi høre om hvordan de opplever dagene og nettene, og hvor vanskelig det ble for mange å skulle vende hjem til Norge. 

Konrad er så bra skildret, hans vesen og fremtreden preger hele boka og kommer så tydelig fram. Her blir det en nydelig avslutning som binder sammen denne boka og den første boka om Lilla, som heter: Mormor danset i regnet., den utkom i 2015. (den ble ikke jeg så begeistret for, men kanskje jeg må lese den 1. boka på nytt ser jeg.)

Denne kan jeg virkelig anbefale, den var hjerteskjærende! Hvem du leser av de to bøkene først har ingen ting å si, det er en bok som omhandler hver av besteforeldrene til Lilla.

Forfatteren skriver i etterordet at det var 900 norske menn, kvinner og barn i japanske fangeleirer under andre verdenskrig. Det var misjonærer, sjøfolk eller forretningsfolk, 134 av dem døde der. Mange hadde psykiske og fysiske skader etter opplevelsen, som preget dem resten av livet. De fikk ikke hjelp fra den norske stat, først i 2001 gjorde stortinget om et vedtak om erstatningsordning (56 år etter krigen). de burde skamme seg, dette er en skamplett vi ikke har hørt så mye om i norske historier fra krigens dager.

Utgitt på Aschehoug 2021, boka har 330 sider. Leseeksemplar! 

Hvordan Japanerne tok krigsfanger og behandlet dem under krigen har jeg bare lest en bok om tidligere og viste egentlig lite om dette. Det var i boka: Nevil Shut, i boka "En by som Alice" , der fortelles det om kvinner og barn som er fanger, på vandring. De gikk og gikk på Sumatra under Japansk ledelse i to og et halvt år, mange døde av sult eller utmattelse underveis. Grusom historie som bygger på hva som hadde hendte, en sann virkelighet vi aldri må glemme!


mandag 19. juli 2021

"Den svarte viking" av Bergsveinn Birgisson



En biografi om den mektige, men lite omtalt i sagaene - Geirmund Heljarskinn, f 846. 

 En litt merkelig biografi om kong- sønnen Geirmund Heljardskinn. Bergsveinn Birgisson har skrevet denne boka om sine forfedre, og med særlig vekt på Geirmund, en mann det ikke finnes noen saga etter men som forfatteren er i slekt med ca. 30 slektsledd tilbake.. En veldig teoretisk og vel dokumentert biografi, eller kall det historisk saga. Vi vet nesten ingen ting om denne manne som levde for 1100 år siden, det finnes få spor etter han i sagaene. Men, moderne forskning på genetikk har spor man ikke kommer unna. 

Sitat fra boka: "Geirmund vokste opp som et forsømt barn. Han vokste opp sammen med barn av treller, men seinere kom det fram at han stammet fra en av de store kongeslektene i Norge. Han endte sitt liv som den største adelsmannen i islandshistorie "Den gjeveste av alle Landnåmsmenn". I sine velmaktsdager red han mellom gårdene sine på Island med et følge på åtti mann, til sammenligning red Harald Hårfagre med seksti mann i fredstid."    

Faren var konge Hjør, i Rogaland, moren var fra Sibir. Geirmund hadde asiatiske trekk og mørk hud som moren og derfor fikk han tilnavnet "Den svarte viking". Det var tvillingbroren Håmund (den førstefødte) som overtok makten etter faren. Litt av en historie.

Geirmund gikk ikke i slag mot Harald Hårfagre, men dro vesterveg til Irland og Skottland. Der herjet han sammen med Olav Hvite. Det som er morsomt er jo at Olav Kvite heter vikingbåten jeg er med å ro. Olav den Kvite var gift med Aud den djupsindige, fra Suderøyene og de fikk sønnen Torstein Raude.

Geirmund giftet seg med Ildpurka/-Torkatla (fra et jegerfolk på Grønland) morsomt å høre om alle hvordan hun antagelig vis så ut i bryllupet, med alle smykkene. Hun hadde svart hår og rundt mongolsk ansikt, og ble sett på som en "volve" trollkjerring. Sammen fikk de en sønn som døde og datteren Yri. Geirmund hadde flere koner, de fikk bare døtre alle sammen.

Jeg synes det er morsomt å høre hvordan Bergsveinn har funnet ut utrolig mye informasjon via DNA, eks: folkestammer fra Mongolia. Og at det i dag kan spores i DNA at folk kommer derfra og Irland osv. på Island. Som eksempel peker han på sangerinnen Bjørk. 

Geirmund tok med seg hundrevis av kristne fra Irland slaver og bosatte seg på Island. Der ble han den mektigste landnåmsmannen på Island. Han robbet ikke landet for gull og sølv, men hans gull var slavene.  

Dette er en lang og kronglete historie han hekler fram, det er morsom på mange måter, men vanvittig mange navn. En bok for de som er spesielt opptatt av historie, vil jeg nok si.    

Bergsveinn Birgisson (f 1971) er doktor i norrøn filologi. Han ble nominert i 2012 til nordisk Råds litteraturpris med boka "Svar på brev frå Helga" den er veldig bra. Han ble også nominert til samme pris i fjor med boka "Reisen til Tidevannet".  Har den på lista mi. 

Utgitt 2013, Spartacus, ca. 300 sider + 86 sider med kilder. Biblioteket.

søndag 11. juli 2021

"Babettes Gjestebud" av Karen Blixen.

 


En fin fortelling fra Berlevåg i Nord-Norge! 

Jeg har hedret Karen Blixen med et smykke, og det er ikke til salgs (se foto under). Typisk da er det mange som viser interesse for det. Jeg ble stående sammen med noen å diskutere Karen Blixen på min siste utstilling på Biri. Vi kom inn på denne novellen og jeg husket egentlig svært lite av den fortellingen. For mange år siden så jeg filmen som gjorde et sterkt inntrykk på meg, men film og bok er ikke det samme. Derfor har jeg nå lest denne skjønne novellen på nytt.  

Vi er i et nordnorsk bygdesamfunn på slutten av 1800-tallet, rettere sagt i Berlevåg. Sitat: Berlevåg by ligger som et leketøy by av små klosser, malt i grå, gule, hvite og andre farger. (fint sagt av den danske forfatteren). Der i Berlevåg bor to litt eldre peppermøer, døtre etter den avdøde presten, som var en svært streng prest. Kvinnene heter Martine og Philippa, og de bor i det gule huset. Martine hadde hatt en beiler, i en ung offiser ved navn Lorens Lövenhielm, men det ble ikke til noe. Philippa forelsker seg i en sanger Achille Papin fra Paris, men det rant også ut av tiden.   

En regnværsnatt i juni 1871 banker det på døren i det gule huset. en utslitt, likblek kvinne faller besvimt om på dør-terskelen deres. Hun har med et brev, skrevet på fransk fra Achille Papin, der han skriver at han har tenkt på Phillipa i 16 år og han håper Babette kan få være hos dem, hun er en dyktig kokke. Den franske revolusjonen herjer i Paris.  

Babette forteller ikke mye om sitt liv i paris, men en dag opplyser hun at hun har vunnet en stor gevinst på det franske lotteriet, som hennes venninne i Paris har fornyet. Babette vil gjerne hedre søstrenes far, den døde prosten på hans 100 års fødselsdag.  Hun vil lage et fantastisk måltid for han, noe søstrene ikke helt liker tanken på ... men, selskap ble det. 

 En fantastisk fortelling om kokekunst, festen og hvordan vi blir kjent med gjestene livshistorier gjennom de første kapitlene og hvordan personene endres under måltidet. 

Dette er en novelle som kan tolkes på mange vis, uti fra hvilket perspektiv man ønsker å se dette: -på handlingen, - den religiøse, -det medmenneskelige, - menneskesynet generelt, -kjærlighetens alle sider, -mat, -penger, fellesskap, trygghet osv. 

 Utgitt på Gyldendal 2011, 83 sider. Novelle fra boka Skjebneanakdoter fra 1958. Bibliotekbok


 Jeg ville se filmen på nytt (den fikk Oscar i 1987) og skulle bestille den på biblioteket, men der kom jeg over denne fantastiske boka om Babettes Gjestebud. Den rommer alt, novellen, tolkninger, bilder fra filmen, mat oppskrifter av hva Babette laget og varianter over disse. 


En bok med et skikkelig dypdykk i Babettes gjestebud. Der står novellen, tolkninger, bilder fra filmen og mye om maten hun laget til selskapet. Anbefales!  

I denne boka finner du oppskriftene på hva Babette servert i prestens minnefødselsdag, 100 år. 
Den til venstre er forretten,  "Blinis Demidoff", den andre er "Vakler i butterdeigskiste". 
Det er mange andre varianter, med tips til hvilken viner eller annet passende å drikke til.
En skikkelig fin bok!


 Dette er smykket jeg hedret Karen Blixen med. Mitt smykket heter:" Afrikaminner" Det er koraller jeg har plukket på stranda på Zanzibar, Tanzania i 2007. Tidlig om morgenen før badegjestene kom og tråkker korallene i stykker. Jeg tok med meg disse fem fingerkorallene og en blondekorall derfra, som ble til dette smykket. 

Det symboliserer den hvitkledde, hvite kvinnen Karen fra den tiden hun bodde på farmen sin og livet i Øst - Afrika, litt nord for Zanzibar. Smykket har en hvit mink over skuldrene slik Karen alltid gikk med, etter at hun kom hjem fra Afrika, hun synes det var kaldt i Danmark og var mye syk. Ellers er det sølv, hvite kulturperler på den hvite lærsnoren. 

torsdag 8. juli 2021

Hanne Ørstavik "48 rue Defacqz"

 


Dette var en meget spesiell bok, vet ikke helt om jeg skjønte den helt. 

Vi blir kjent med tvillingene Rakel og Paul. Rakel er fortelleren og kunstmaler. Broren Paul er arkitekt og arbeider sammen med Samuel, en ca. tyve år eldre arkitekt. De planlegger den store Kongo-utstillingen. Samuel og Rakel skal gifte seg, men vil hun egentlig det?

Det ble litt mange halvfortalte eller gjemte historier, men tross alt dette var den en bok som grep meg følelsesmessig på mange plan. Måten historiene ble fortalt på, og usikkerheten i Rakel "jeg vet ikke" hele tiden. Det sanselige, usagte som dirrende i rommet hun er i, en merkelig tidløs uvirkelighet, men i Paris. 

Alle de merkelige drømmene Rakel har og hva som i virkeligheten har utspilt seg i familiens liv tidligere får vi hører om. Den voldelige faren, og moren som til stadighet har blåmerker og gråter. Forholdet mellom Rakel og Paul, tvillinger javel.  De er svært tett, alt for tett på noen plan mener jeg. Faren med den hvite hjelmen i steinbruddet som ser og betrakter Paul, med forakt. Faren dør og de to blir alene igjen i den  store leiligheten. 

Kan hun gifte seg og starte livet med Samuel, i et hus som er møblert med foreldrenes gamle møbler. Jeg kan ikke gifte meg, eller vil ikke! Drømmen om barnet i jordhytta, ungen på brisken, det hjelpeløse barnet skal det bare dø?   

Mange vakre scenebilder av Paul som jobber med Kongo-utstillingen og hun som prøver å male. Men, hun er svært skeptisk til hele utstillingen og hvordan den vil fremstå. Men også har hun usikkerhet i seg, for verken Paul, Samuel eller Rakel vet egentlig ingenting om Kongo. Hvordan levde de og håndterte materialene, særlig de store steinene. Hva med politikken og styret av Kongo er det virkelig noe å vise, at så mange mennesker har lidd så mye? 

Har hun tvangsnevroser eller er det bare spiseforstyrrelser? Hvem var kvinnen som sto på gata og så inn? Hun kom inn, men jeg fikk ikke tak i hvem og hva hun ville, var det Paul hun ville ha? 

En bok å gruble over, tror jeg må lese den en gang til på et senere tidspunkt, for den dannet mange fine scenebilder i mitt hode og kanskje de tok mer/ jeg hang meg mer opp i de enn i  fortellingen boka ville ha fram. Fine skisser av dørene i Art Nouveau stil, i boka, så vi skjønner at den ikke skildrer vår hverdang, men i begynnelsen av 1900 tallet.

Utgitt 2009, Forlaget Oktober , sider 165, lånt på biblioteket. 



onsdag 7. juli 2021

Deborah Levy " Sånt jeg ikke vil vite"


En vakker liten selvbiografisk bok, om barndommen og hvordan bli en forfatter!

Dette er den første del av Deborah Levy, sin selvbiografi. Dette er en trilogi om å være en kvinnelig forfatter, hvordan hun har blitt sett på og hvordan hun jobber. På coveret står det:  hun er født 1959 og er en prisbelønt britisk romanforfatter. Hun har skrevet i ulike sjanger og tre av hennes seineste romaner ble nominert til Booker-prisen. 

Boka starter med at hun gråter i rulletrappen, hvorfor? Hun må bort og reiser til Mallorca, selv om det er tidlig vår og skiftende temperaturer på Mallorca. Til et hotell hun har bodd på før som ligger avsides oppe i fjellene og taxisjåføren nekter å kjøre henne helt fram. Det er iskaldt, men Maria, hotelleieren kommer henne i møte. 

Det er iskaldt og det må fyres i alle ovner, hun setter seg i restauranten ved peisen. Den kinesiske butikkeieren hun hadde snakket med før på dagen setter seg sammen med henne. Han har lest en av hennes bøker og spør hvor hun kommer fra, hun begynner å fortelle om barndommen i Sør-Afrika.

Hun var fem år, det snør i Johannesburg. Hun og faren bygger snømann i hagen. Samme kveld kommer politiet og henter faren som var medlem i ANC, det var forbudt, (De kjempet for menneskerettighetene i Sør- Afrika ledet av Nelson Mandela) Det er først når hun er syv år hun skjønner dette, hun sa på skolen at han var i England. Hun levde litt i sin egen verden og ble sendt vekk til gudmoren sin i Durban. Der åpnet det seg en ny verden for henne. Gudmoren hadde en datter Melissa på 17 år som hadde et tenårings-laboratorium av sminkesaker på rommet sitt. Afrikanere og hvite, skulle ikke blandes og hun lærte om hvor viktig det var å følge alle skiltene "Kun for hvite" på benker, badestranden osv. av Gudmoren. Men, Melissa brydde seg ikke mye om dette og kalte faren «en jævla nazist", for Melissa hadde venner som var både asiatiske  og svarte, kvinner og menn. 

Hun gikk på en nonneskole hvor de ble slått om de ikke gjorde ting rett, hun sa ikke noe om at hun kunne lese og skrive, men det fant nonnen ut etter hvert. Tanten hadde en fugl hun var svært opptatt av og hun slapp fuglen Billy boy fri, da måtte hun flytte. Da pappa hadde vært fengslet i nesten fem år kom han hjem, vi flyttet til England to mnd. etterpå, da var hun ni år. Ekteskapet og kjærligheten forsvant mellom foreldrene og de ble skilt. 

Hun er 15år i 1974 og har en drøm om å bli forfatter, går på kafe og later som hun er forfatterinne. Det var ikke enkelt å bli akseptert med slike drømmer. Hun referer stadig til kjente kvinner i teksten sin som for eksempel: Virginia Woolf, Marguerite Duras ... om hvordan de strever for å finne egne rom og få frem kvinneligheten i tekstene sine.  

Tilbake på Mallorca har det også begynt å snø, (som en metafor for endring), iskald og hun får et nytt varmt værelse på hotellet der hun kan skrive. om fortiden, barndommen, i denne vakre lille boka. 

En forfatter jeg fikk lyst til å lese mer av ! Gleder meg til de to andre bøkene blir oversatt,  og har allerede bestilt en bok på biblioteket av henne.   

Andre som har lest boka: Anita 

Utgitt på Solum Bokvennen, 2021, 146 sider, leseeksemplar


torsdag 1. juli 2021

Juni oppsummering

 

Jeg liker å sitte i drivhuset om morgenen eller om kvelden å lese. Drivhusboka er i år: "Det åttende livet". Det er en tykk bok så jeg har bare lest to sider så langt. 
I drivhuset har jeg tomater, paprika og chili. 


Juni har vørt en fantastisk måned, med flere festligheter og vakre blomster i blomsterbedene.


Peoner er en av mine favoritter og har utrolig mange planter i ulike fargevarianter og tidspunkt de blomstrer på. 

Fuglene tar ikke telefonen- Britt Karin Larsen, noveller. Veldig mange fine noveller om utenforskap, ikke bli sett, mobbeoffer, ensomhet og mye mer.



Hanne Ørstadvik "Kallet - roman" En roman om å skrive, hvordan skal man egentlig vite hvordan beste foreldrene hadde det i Kina og forholdet deres. Men, å vokse opp med en far som  barn av disse misjonærene var nok ikke like greit. De hadde helt andre verdier enn vi har i dag.  

 Kjartan Fløgstad "Nordaust passasjen" en litt vanskelig bok av godeste Fløgstad som jeg vanligvis digger enormt. Denne var litt flytende og fikk ikke helt tak i alt hva som skjedde underveis, men mange fine historier. Litt vell mye mystikk og underlige ting som skjedde, men storkoste meg da han var i Spania og i Colombia, for akkurat de stedene har jeg vært som han beskriver veldig godt. 

Geir Jacobsen har skrevet en roman  om en gutt som mistet sin far som liten. Faren var en leken og god venn. Hvordan skal han komme over savnet etter han. Han har heldigvis farens venn Trond han gå til i blokka og andre gode venner. En bok om sorgarbeid. 

Stedene En informativ bok om hva Margurite Duras har tenkt og hvordan hun har jobbet med film og bøkene sine.

 "Det angår også deg" er en virkelig fortelling av den eneste av de ni i familien Sachowitz , fra Larvik som overlevde krigen. En forferdelig historie. Jeg har lest så mange bøker om dette temaet og jeg skjønner ikke at det gikk å overleve alt det Herman måtte igjennom. Boka ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøker om andre verdenskrig.  


En bok om Gertrud Stein skrevet av venninnen Alice B. Tolak. En bok med temaet: bok mellom 1901-1960 i desember "1001 Bøker"












Annie Ernaux. En vakker liten bok om foreldrene sine og oppveksten, en vakker skildring.
 
Susan Abulhawa : En morgen i Jenin
,
Hvordan Palestinerne har blitt fordrevet fra sine hjem i Palestina av bosetterne.

Dødsranet, David Toska og veien til Nokas Av Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass. En spennende bok om Nokas ranet, Munch tyveriet og hvordan politiet og ranerne jobbet.

10 bøker av svært varierende innhold!

Ellers går nå dagene til å skrape og male vinduer på hytta, mye jobb og tildekking må til.

Det ble bra tilslutt, de hvite gardinene mangler og noen småbilder skal opp i kroken. Så var det neste vindu…

"Far/En Kvinne" av Annie Ernaux

 


Boka er delt i to, en del om far, og faens oppvekst, og hvem han var. Del to handler om moren.

Dette var en nydelig liten bok. Boka starter med at faren dør i 1967, rett etter at hun var ferdig utdannet lærer. Han derimot hadde vokst opp i svært fattige kår og måtte ut i arbeidslivet som 12 åring. Der har jobbet med gårdsarbeid og det var et slitsomt liv fra tidlig morgen til seine kvelder, med dårlig mat. Han var lykkelig når han kom seg vekk derfra og skulle i militæret, og lovet seg selv aldri å bli landbruksarbeider.  Han var opptatt av at hun skulle få seg en utdannelse, men samtidig likte han ikke at hun stadig satt med bøkene sine og leste. 

Foreldrene kjøpte først en kolonialforretning med kafe, seinere en annen i hjembyen. De hadde en datter som døde i av difteri. Så ble Annie født, et krigsbarn. 

Moren var den som sto henne nær, hun var den hun så opp til i barndommen og tordnet mot i tenårene for så å føle omsorg for de etter at hun selv ble voksen. Moren døde på 1980 tallet, på et pleiehjem. Hun følte nok et stort ansvar for henne som enebarn.

En bok hvor hun blottlegger sine følelser om foreldrene, hvor hun skriver både om deres gode sider, men også om forakten av deres dårlige sider og uvaner på en vakker måte. Hvordan hun hatet livet deres i ungdommen og kjærligheten til dem, etter at hun fikk litt avstand fra dem. 

En bok som er så gjenkjennbar på så mange punkter og derfor likte jeg den. Hun beskriver utviklingen av hvordan vi mennesker vil være fri, men samtidig være en del av en familie. Vakkert beskrevet! 

Boka lånt på biblioteket. 


fredag 25. juni 2021

"Dødsranet, David Toska og veien til Nokas" Av Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass.

 


På innsiden av et norsk kriminalmiljø, som handlet om mye penger, dyre biler og dumdristighet!

En dokumentarisk bok om Nokas ranet, og alt rundt det som skjedde i april-dagene 2004 i Stavanger. Norges historiens største ran, over 50 millioner kroner ble tatt og en politimann ble drept. Hovedpersonen David Toska, var inspirator og planla dette og inspirasjonen han hadde om historien av det store posttog-røveriet som skjedde i England, for lenge siden. Her hører vi ikke bare om Nokas ranet, men vi får også vite den egentlige historien bak Munch- ranet, hvor tre menn på oppdrag fra Toska stjal to Munch bilder og klarte å komme seg unna, med bildene.  

Dette var egentlig ikke en bok jeg hadde tenkt til å høre/lese, men sønnen (34 år) kom og spurte meg om jeg hadde den på lydbok. Jeg fant den på Book Bites som lydbok og vips satt man klistra i en historie fra virkeligheten mye bedre enn noen krimbøker jeg har vært borti på lenge. Boka starter med å fortelle om hovedpersonen David Toska, vi hører om hans barndom, oppvekst og hvordan David Toska og vennene hans tenkte og handlet, de hadde ranet mye på Østlandet. Toska hentet menn han viste kunne hjelpe seg og alle kom fra ulike bakgrunner og fra flere land. Menn med ulike bakgrunner og erfaringer, noen slet med dop-gjeld, andre var norgesmestre i boksing, sterke, eller gode biltyver, smugling osv. Det planlegges ned til minste detalj absolutt alt, i måneder og år på forhånd. Vi blir også ganske godt kjent med mange av de som ble med. Jeg er nok kanskje mest sjokkert over hvor forskjellige de 13 involverte var, hvilken bakgrunn de hadde for å være med. 

Her får vi vite alle detaljer om hvordan de planla dette store kuppet og metodene de brukte. De var ganske så dumdristige til tider, mens andre ganger utrolig skjerpa. De hadde et kameratskap, et samhold som gikk på ære om ikke å gjøre bommerter, alle ville fremstå som eksperter på sitt område.  Men, det ble mange feilskjær og uhell på vegen.. 

Den sleipeste av dem, bortsett fra Toska er nok Schumann, hvordan han klarte å stjele så mange biler og var kald som en fisk. Et eks: da han kolliderte med en stor oppsiktsvekkende bil på veg til Stavanger, stakk av, snudde og kjørte forbi bilen han hadde kollidert med og dro tilbake Gardermoen for å bytte til en annen bil, for så å kjøre tilbake til Stavanger.  Det var han som skjøt politimannen. Schumann fikk 16 års forvaring og er ute igjen og bor i Solør et sted. Toska fikk 18 års fengsel, det var han som planla og organiserte ranene. Han utdannet seg innen matematikk, mens han satt inne. Lurer på hva han gjør i dag?

Dødsranet er en utrolig spennende fortelling. Vi ble sittende apatiske å høre på hele innbruddet alle tre, både sønnen min, mannen og jeg. Denne fortellingen er som en actionfilm. Boka er basert på dybdeintervjuer og samtaler med flere av de sentralt involverte i nettverket som vokste fram på Østlandet fra midten av 90 tallet. Jeg synes det var så fint å høre om sønnen til politimannen som ble skutt, hvordan han ønsket og snakket med de involverte og hvor viktig det var for han.

Mange ble tatt ganske raskt, men Toska klarte å gjemme seg i Europa i over et år, og det var ganske slitsomt skjønner vi. Imponerende å høre hvor dyktige politiet er til å spane, avlytte, involvere seg i miljøet og bli venner ransmennene. Eks: det tok en politimann 8 mnd. å bli så god venn og nabo til en av dem, før han røpte seg.  

Skal du lese eller lytte til en spennende bok kan denne trygt anbefales. 

Book bites, 7t.57min innlest veldig bra av Bendik Østbye Johannesen, utgitt 2018. Jeg ble så nysgjerrig, så jeg lånte boka på biblioteket, utgitt 2009. Der var det mange bilder av de involvert og kart osv. Toska hadde en liten sønn i 2004, han savnet han når han var på rømmen, så helt følelses kald var han ikke.

noen av gutta som var med på Nokas-ranet


tirsdag 22. juni 2021

"Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa


Debutboken til forfatteren som skildrer Palestina-konflikten over flere generasjoner.

Dette er en fortelling hvor vi følger familien Abulheja, Hasan og kona Dalia som bodde i landsbyen Ein Hod i Palestina i 1941. De fikk etter hvert sønnene Youset og Ismael tett på hverandre og mange år etter ble Amal født. Det er Amal som forteller sin familie historien i boka. En varm og fin start, med hvordan foreldrene traff hverandre, kjærligheten, også kom barna. Historien om Youset, som er araber og muslim, han fikk en god venn i jødegutten Ari Perlstein, noe de ble så lenge de levde og at Ari også er med i slutten av boka, binder alt sammen.  

År 1948 ble familien fordrevet/tvangssendt fra landsbyen og markene sine i Ein Hod til en flyktningeleir i Jenin. I alt kaoset som oppstår blir Ismael, med det markante arret på kinnet røvet av en israelsk soldat. Kona hans som også er jøde hadde opplevd helvete i konsentrasjonsleiren og blitt steril. Deres høyeste ønske var å få barn og Ismael er liten nok til aldri å huske (tror han). Ismael vokste opp som David uten å vite noe om dette, han ble et elsket barn hos det israelske ekteparet. 

Amal ble født 1955 i flyktningeleiren og det er hennes historie som trer frem, den er både grusom og skildrer vakre sider med vennskapet til sin venninne Hudo og en forferdelig historie om hvordan palestinerne har mistet landet sitt. Amal får stipend til USA og flytter dit, men Palestina er alltid i hennes tanker og hjerte. Amal treffer en mann Majid, de skal gifte seg, men han dør i et Israelsk angrep. Amal går helt ned i kjelleren psykisk, hun er gravid med deres barn og får datteren Sara.

Mange år går og en dag ringer telefonen til Amal og broren Ismael eller David vil gjerne treffe henne, det blir et rørende møte. I 2002, etter 30 år drar Amal og Sara tilbake til Palestina og flyktningeleiren Jenin. Her opplever de atter nye mareritt, uff..... 

En historie hvor jeg har blitt sint, tårene har trillet og jeg har psykisk engasjert med i boka på en underlig måte, fordi vi vet at dette skjer om igjen og om igjen hele tiden og nå! Vi ser det på tv daglig.  Palestinerne er et folk som oppleves som fritt vilt i eget land. Jeg blir frustrert over at et folk må leve på den måten. Vi er helt maktesløse over hva som skjer, men jeg skammer meg over at ikke politikken og politikkere som står på for at det må det slik at det kan bli slutt på alt dette. Her dør faktisk ikke bare palestinere, men også israelere i dette systemet. Det må da gå an å få en slutt på dette snart! Jeg synes Susan Abulhawa har fått skrevet flere bøker som viser Palestina-konflikten veldig bra. I denne boka skjønner vi at det er ikke enkelt, men hun forklarer og har med historier både fra Israels side og fra Palestinsk side. 

Har tidligere lest boka: Det blå mellom himmel og hav , fra 2015 og Nahrs siste dans  fra 2020

Utgitt 2010, Aschehoug, 361 sider, bibliotek-bok og litt lydbok på slutten.

søndag 20. juni 2021

" Gertrude Stein" Alice B. Toklas selvbiografi



En litt gammeldags, men fin fortelling om kunstnere og livet i Paris på begynnelsen av 1900 tallet.

Dette er en biografi om Gertrud Stein, (Wikipedia)  nedskrevet av venninnen Alice B. Toklas som levde og arbeidet sammen med Gertrud i over 40 år. Gertrud Stein var født i USA i 1874, men flyttet til Paris i 1902. Der bodde hun i Rue de Fleurus, sammen med sin bror som var kunstkritiker. Dette ble et viktig møtested for mange kunstnere i flere tiår. Gertrud var selv forfatter og strevet med å skrive bøker, men var en bemidlet kvinne. Hun var en viktig mentor, formidler og oppkjøper av moderne kunst. 

Boka lar oss bli kjent med mange av de kjente kunstnerne og forfatterne som levde i Paris på den tiden. Det sies om denne boka: Denne "selvbiografien" er kalt "En av de rikeste, viktigste og mest respektløse som noen gang er skrevet (ref. William Troy). Vi får et litt annerledes bilde av en del av kunstnerne som jeg ikke kjente til. (Tross at jeg har undervist i kunsthistorie i mange år, og lest mye om dem).

Jeg synes nok at historiene rundt Picasso, Braque, Matisse og Juan Gris var mest spennende og givende for meg. Her skildres deres liv og arbeidsmetoder veldig godt, og hvordan de reagerer på hverandres bilder. Hvordan de har brukt Gertrud som modell, sponsor og velgjører på alle måter. Alice har også beskrevet vennskapet og uvennskapet på en levende og god måte. Hvordan Gertrud en dag hang opp bildene hun hadde kjøpt av hver enkelt kunstner og hengt det opp rett ovenfor dem, i et selskap med tilviste plasser. Morsomt!

Dette var jo svært betydningsfulle år for mange av kunstnerne, som var i en brytningsfase inne det kunstneriske uttrykket. De var ferske kunstnere, som strevet med stilen, økonomien og sitt selvbilde som unge og utviklingen deres frem til hva de skapte. Gertrud ble en god venn og hjelper for mange av disse unge kunstnerne, som stadig møttes i Rue De Fleurus, noen ganger bare for et måltid mat og litt støtte, til de frustrerte penge lense kunstnerne.

Ernest Hemingway, var også innom Gertrud sitt hus, seinere. Gertrud veiledet han i mangt og meget angående skriving. Han jobbet som journalist i Paris, men Gertrud ment han måtte satse på å skrive bøker og var hans mentor. 

Bildet av Gertrud som Alice beskriver er om en meget spesiell kvinne. Jeg ser henne for meg, en amerikansk overklassekvinne som elsket å kjøre bil, men som var ganske så hjelpeløs i alt annet enn å skrive, administrer og hjelpe andre verbalt og pengemessig på sin veg. Hun hadde et stort hjerte for å trå til, men var ganske egosentrisk, selvsikker, forfengelig og sta på mange punkter. (eks i klær og hårmoten). En original, spennende, fascinerende og sjarmerende kvinne, må hun ha vært. 

Alice sin tekst kan noen ganger virke som dagboknotater, og er i en litt gammeldags stil, men sidekommentarer til hva hun mener. Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og spennende, den har jeg lest i små porsjoner og hygget meg med og sjekket bilder av de ulike kunstnerne som ble omtalt etter hver i Kunstleksikon.

En bok jeg ikke skjønner at jeg aldri har lest før, jeg har storkost meg med den. 

Denne boka har jeg lest i prosjektet "1001 bøker" med tema bok i desember: En bok utgitt mellom 1901-1960.

Utgitt første gang 1933, revidert 1961, norsk utgave 1977, sider 265, lånt på Biblioteket

lørdag 19. juni 2021

Lyst mørke av Geir Jacobsen


En varm fortelling om en fars død og minnes hans lyse, lekende far.

En barndom hvor far dør bare 34 år gammel, savnet og alt hva de hadde sammen? Han er bare tolv år, og lillesøsteren Siri blir alene med sorgen, sammen med en mor som har opplevd en ung families mareritt, at far dør. Det høres ut som en trist bok, men den fokuserer på å minnes pappa og alt fint de hadde sammen. Det var faren som var glede sprederen og varmen i familien, han tullet med alt og alle og hadde alltid en god historie/ løgnhistorie og fortelle. Hvordan vil livet bli nå uten han, de ser mørkt på framtiden. Året er 1986, familien må fortsette som en familie på tre, ikke fire.  

Far forteller de villeste historier fra sin barndom og ungdomstid. Hvordan det var å bli med et omreisende sirkus og bli kjent med så mange spesielle folk og steder. Han fortalte alltid morsomme historier "nesten for fantastiske ting skjedde", og hvor gal han var og hvor sinte foreldrene hans ble da han sluttet skolen og ble med sirkusfolket. Våren og sommeren går med mange minner, som kommer som perler på en snor. De mest utrolige historier om hva faren hadde opplevd eller hørt om.

Jeg synes brevet som far skrev til sønnen var vakkert, nydelige og med fine refleksjoner og tanker om livet videre.  Det var pedagogisk fint vinklet og utformet. Den teksten skar meg i hjertet og måtte lese det to ganger. Vi er ikke like og vi går egne veier, og vi er gjør ting vi aldri trodde vi skulle gjøre eller oppleve. Ting som kan styrke oss og gjøre oss til ulike individer. Dette brevet sier så mye flott!

Å miste far som ung gutt er et stort sjokk, og dette temaet synes jeg kommer fint fram i fortellingen, hvilke tanker om livet uten far. Far som var limet og hans aller viktigste støttespiller i livet. Sorgen er tung, men han har heldigvis Trond som var farens venn boende i blokka, og til han går ofte. Han har også mange gode venner og familie, han kan bryne seg på og får støtte hos.

Tidsperioden er godt skildret,  videofilmer og hva som var "inn" og hva de lekte med og holdt på med på fritiden, ofte sammen med vennen Børge. Farens forhold til for eksempel biler, var ganske så spesielle. Hans gamle bil som skulle vaskes to ganger i året, og de fikk godteposer for å hjelpe til. (At de godteposene var så store at de måtte ta seg fri fra skolen på mandag for å spise opp godterier, synes jeg var pjatt). Det er flere slike "liksom morsomme" spell, jeg ikke synes var noe morsomme. De er der naturligvis med for å sprer lys i fortellingen, men nei!   

Boka vil absolutt egne seg for barn- ungdom som har mister en av sine foreldre. Det er aldri lett og miste noen og denne boka får dette temaet fram på en fin måte.  En bok som tar opp både de mørke tunge tankene og farens lyse sjel som hadde så lett for å finne på noe sprell. Vi må leve mens vi kan, det er viktig!

Utgitt på Forlaget: Publica, utgitt 2021, 300 sider, Kilde Leseeksemplar

onsdag 16. juni 2021

"Nordaustpassasjen" av Kjartan Fløgstad

En usedvanlig fortelling!

Dette var en bok jeg ikke helt har klart å skjønne, eller rettere sagt jeg skjønner hva han prater om, men finner ikke så mange knagger å henge alle fortellingene på slik at det blir en helhetlig roman/fortelling. Fortellingen er som et overfylt beger som vil fortelle alt på en gang og de litt sære og noen ganger litt morsomme historiene kommer snublende over hverandre i tid, sted og med så mange ulike mennesker at det er helt umulig å få en klar sammenheng. I alt dette som er en miks av fakta, drømmer og fiksjon. Hva vil han egentlig forklare?

Om boka står det bakpå: Spania under borgerkrigen. Demokratiet er på vikende front. To små gutter blir evakuert fra den tapte siden. En av dem havner i Sovjet, den andre i Mexico. Samme utgangspunkt to helt ulike livsløp, hvor er de i dag to mannsaldre seinere? Hvem er fortelleren, og hva vet vi om samfunnet i dag? Nordaustpassasjen er en roman om livsveier, sjøveier og utveier gjennom nye farvann, når isen smelter og det ideologiske klimaet skifter. Er det fabeldyr vi ser for oss når vi hører hovtramp over sletta?

Boka starter på en båt som drar nordover og vi blir kjent med ulik personer. Fortellerstemmen er Kjell Kistefoss, som sier:  Vi blir leverandører av en handelsvare:  

Pål Likør, han har vært barnevernsbarn, mobbeoffer og har gått på ski over Grønland. Der møtte han ei spansk jente i - 42grader som spurte han om hun kunne parkere her? Han er opptatt av polarområdene, polarlitteratur. Plotter Doggerland er en sjømann som har seilt over alt, i sør og mellom Amerika, sovjet - over alt. Han starter tidlig på kvelden før han blir for full å drømme om ikke og våken fyllesjuk. Birger Barens, fikk gebiss til konfirmasjon og har seilt verden rundt og vil alltid fortelle. "Eg” og vil alltid ha det siste ordet og skyter inn,"men"…. Han skryter av å ha har vært toppidrettsutøver, spilt baryton over alt i verden. Alle hadde jobbet på store båter og er kjente i hver en havn. 

De forteller sine historier og plutselig er vi i Spania, på filminnspilling i ørkenen på en western spagetti-film. Her er det flettet inn mye politisk og Kjell lurer på hva han har rotet seg opp i. Plutselig får han et postkort om at han skal dra til Colombia, til Cartagena (de Indias). Det gjør han og hans turer langs kysten der, er spennende for meg som har vært der, og er veldig godt og riktig beskrevet. 

Siden Fløgstad hopper i tid og sted, så gjør jeg det også, med disse ferietur bildene  fra Colombia, rundt og i  Cartagena, i Colombia. Mannen min i typisk Colombia hatt og Maribel, februar 2001


Cartagena er en flott by, og øyene i caribien utenfor Cartagena er helt magiske.

Kjell Kistefjell startet et slags frilands prosjekt for Radio Free America (RFA), med formål å berge kapitalismen, fra en senderstasjon på en båt i karibien. Her forteller han om det republikanske gullet og tsarskatten, som ble smuglet fra Spania til Sovjet og om: Kista som det var mye mystikk rundt og ble åpnet, der lå det ingen skatt, men….

Tidligere i historien forteller han om Fredrik Hakking, som ble rik på sitt bordell med toppløse jenter, hvor jeg så for meg tv serien Exit ( som nylig har gått på tv 2020-21).

Men hvor er historien om de to guttene, jo om man leter med lys og lykter klarer man og mane frem disse, men det er ikke lett, for de drukner i alle historiene. Men for meg er ikke det så farlig. Jeg betrakter dette som en eventyrbok, men mange rare folk og historier.

 Fløgstad skriver så morsomt og har så mange flotte ord og vendinger i sitt ordkløveri og ordspill, så jeg blir betatt av hans skrivekunst.  

Bok ble utgitt på Gyldendal, 2012, har 425 sider. Heldigvis fant jeg boka som lydbok på Storytel med spilletid 15 t, 26 min, lest av Anderz Eide. Utrolig bra. Men, her hadde jeg ikke klart meg med lydboka uten å kunne følge med og lese på nytt i selve boka, han hopper frem og tilbake til, fra 50 tallet til attentatet A.B. B hadde i Oslo i 2011. Slik kommer han innpå mange ting og setter dagens samfunn i et nytt perspektiv, er demokratiet i fare?.. Den boka har tatt sin tid, men har var absolutt verdt det å få med seg om man liker Fløgstad og det gjør jeg!  

Ord Fra Omslaget: OM Å REISA LANGT OG LENGER BORT FOR Å KOMMA HEILT TIL KORT


søndag 13. juni 2021

"Stedene" Marguerite Duras og Michelle Porte

 


En fin liten informativ bok om Marguerite Duras

Denne boka er oversatt av Hanne Ørstavik som har et fint forord om hvordan skrive, elske og leve et liv. Boka bygger på et tv program (fra mai 1976) mellom Marguerite Duras og Michelle Porte, begge er regissører og filmskapere. 


Stedet er ofte viktig for Marguerite enten konkret, fysisk eller som et foto, eller som indre bilder. Stedet er ikke et punkt, det romligheten der man er alene eller sammen med andre. 
Vi ser et bilde av huset hvor hun har laget nesten alle sine filmer og alle kvinnen i hennes bøker har bodd i det huset, sier hun. Det har myldret med kvinner der og i parken og skogen i nærheten.
(Bildet over) Der sitter hun i et rom som tidligere var låve, fra 1875, men finner ingen rester etter liv som inskripsjoner eller annet. Ute på jordene finnes det stadig gamle ting. 
Hun er opptatt av hvor viktig huset har vært for kvinner, mye viktigere enn for mannen, og konkretiserer dette på en god måte. Det er mange bilder i bok og hun forklarer hvilken rom som er bra, eller aldri brukes til skriving.  Skogen og hvordan vi ser på den, med egne opplevelser som bakgrunn, hennes spesielt fra barndommen i Vietnam. 


Faren hennes døde da hun var fire år og hun husker ikke han, hun har kun et foto av han. Det er mange foto av henne som ung sammen med ulike familiemedlemmer. Hun forteller om livet ved Mekongfloden og oppveksten i Vietnam. Om moren, fra bondeslekt med lærerutdanning. Hun kjøpte et stykke landjord som var helt ubrukbar og hun var ved å bli gal, fordi hun ble lurt. Derfor er havet er et sentralt tema i alle hennes bøker på en eller annen måte sier hun. Stranden, havet som bakgrunn.

Mye snakk om filmen India Song, (har sett den) hva om Russland og Amerika kommer til å overta Europa, hva da når Europa forsvinner, da er vi historisk døde..... mange tanker som kanskje er kommet nærmere oss nå, enn i 1976.
Hele vegen sitere hun fra bøkene sine og filmene sine og forteller sammenhengen. 
Jeg har kost meg med denne billedboka, og hørt hva hun, Marguerite egentlig har tenkt rundt bøkene sine og hvorfor de har blitt slik de ble. 

Alt formidlet på 86 sider, e-bok fra Book Bites

lørdag 12. juni 2021

"Det angår også deg" fortellingen til Herman Sachowitz av Arnold Jacoby


Herman som kom tilbake til Larvik etter krigen og alle de grusomme opplevelsene.
 

Jeg har i årenes løp lest utrolig mange bøker fra krigens dager, fangeleirene og hva som skjedde under krigen. Jeg har ikke noe svare på hvorfor dette temaet fanger min interesse, for jeg vet hvor forferdelig det var og synes krig er forferdelig. Jeg skjønner at de som opplevde krigen ikke vil lese slike bøker, men for oss som ikke opplevde dette er det noe annet. Samtidig er jeg imponert over alle de som kan se tilbake på hva de har opplevd og klarte å leve et tilnærmet normalt liv. De har ikke latt ondskapen få blomstre i dem, men har sett veien videre.  

Moren til Herman døde før krigen, men faren og hans åtte barn ble sendt, med Donau 26 nov fra Oslo. Søstrene og faren ble gasset ved ankomsten til Auschwitz. Herman og broren Frank holdt sammen, når Frank døde følte Herman seg alene i verden. Han kom med i orkesteret i Auschwitz og fikk frynsegoder. Han spilte trompet og det var det som gjorde at han klarte å overleve, de holdt sammen i orkesteret og støttet hverandre. 

Mange forferdelige episoder fortelles, svært levende og troverdig. Herman hadde bare flaks hele tiden og klarte seg så vidt. "Døds-marsjen" ut fra Auschwitz var nok det som drepte mange av de som hadde overlevd så langt. Å gå ca. 8 mil hver dag i minus 20 grader på et minimum av mat tok knekken på mange i utmattelse, kulden. Sovnet mann eller snublet og ble liggende ble en skutt. Det var bare skuddene som brøt stilheten. Herman fikk en pose sukker av en døende mann, det hjalp han videre.  

Han var innom mange leire Dora og Northausen hvor han fikk nytt nr. tatovert inn i armen. Turen gikk videre til Bergen-Belsen. På den turen var det utrolig mange som døde, det var lik over alt. De var halvgale av sult, men våren 1945 kom og de spiste gress, bark og knopper på trærne og håpet på fred. Friheten kom 15 april 1945. Engelske og amerikanske flagg vaiet og ungarske soldater hjalp dem. De fikk brød med smør på og kakao av dem den dagen, noe han aldri glemte.

Herman var språk-kyndig, han kunne norsk, tysk, engelsk og litt polsk, så han ble tolk.  

Herman var ekstremt opptatt av hva som ventet han når han kom hjem til Larvik. Etter å ha vært fange i to og et halvt år, hva venter meg når jeg kommer hjem? Han var den eneste overlevende i familien og huset i Larvik var ribbet for eiendeler, men folket i Larvik møtte han på stasjonen og ønsket han velkomment hjem. 

Jeg blir utrolig rørt av disse historiene, hvordan kan mennesker gjøre hverandre så mye vondt?

Dette var en fin bok. Denne boka ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig. Ja, så måtte jeg få med meg den også.   

En av de alle beste bøkene og mest rørende bøker jeg har lest om temaet er "Et Lykkebarn", det var en helt utrolig historie. Historien handler om en liten gutt, et barn og han skildrer sine opplevelser og møte med Odd Nansen som skulle prege hans liv og hans arbeid som voksen. De forble gode venner og les den. Ja, det den må du lese selv..... En utrolig glad (men trist) historie fra krigen.  

Hvorfor jeg nevner denne boka er fordi Herman var i Auschwitz på samme tid og de gikk dødsmarsjen, selv om de endte i ulike leirer. De opplevde også begge togturen i åpen togvogn i minus 20 grader over flere døgn, med veldig likt skildret, forferdelig!