tirsdag 21. mai 2019

Leine Kim "Rød mann - Sort Mann"


En veldig god, spennende og historisk flott bok 


Dette er hans andre bok om det historiske Grønland. Den første boka: Profetene i Evighetsfjorden, handler om en litt seinere periode da Morten Falk drar dit i 1782. Den boka fikk han Nordisk råds Litteraturpris for i 2013
Denne boka handler om koloniseringen av Grønland i 1728, da presten Hans Egede drar dit. Så egentlig er dette bok1. i et historisk perspektiv. 

Denne boka handler mye om far-sønn, noe han ofte skriver om, han har sterke opplevelser rundt denne tematikken og bruker den ofte i sine bøker. I erindringsboka "Kalak" der skriver han mye om forholdet til faren sin og trossamfunnet han vokste opp i. Kim Leine hadde sin barndom i Norge, flytte til Danmark i tenårene.
Han har god kjennskap til Grønland gjennom sine 15 år som sykepleier der oppe. Den biografien er en virkelig god bok for å skjønne Kim Leine sine fortellinger og hva han er opptatt av og vil formidle. Han har virkelig gode kunnskaper om Grønland, religion, legekunst, medmenneskelige forhold, dop, liv og død osv.

Til denne boka:
Dette er en fortelling som er basert på virkelige hendelser og personer, fra 1728. Det gjør den ekstra spennende synes jeg. Hva som egentlig skjedde vet vi ikke, men dette er stor fortellerkunst som man blir skikkelig fanget av, både historisk, kulturelt og hvordan folkene levde den gangen på Godthåb. 

Vi følger hva som skjedde under den store koloniseringen av Grønland i første del av 1700 tallet. Helt fra horehusene, tukthusfangene, de militære og alle de andre. Det var mannlige tukthusfanger som ble tvangssendt oppover, mennene var alt fra desertører til tyver. Hvordan de giftet med prostituerte og ble 24 ufrivillig par, nærmest etter loddtreningsprinsippet fraktet til Grønland, som innbygger og arbeidskraft for den nye kolonien. De skulle bosette seg og formere seg der oppe, det var planen. Slik kunne Danmark få inn mer skatt og makt.

 Det er prestefamilien, med misjonæren Hans Egede, hans gjenstridige kone Gertrud Rasht og deres fire barn som dro fra Lofoten i Nord Norge for å frelse Grønlenderne. Det er den sorte mann.
Hans Egede var en mann som hadde sine tanker og var en streng fundamentalist i troen. Han mente at folket der opp var «noen ville folk». Han var rasistisk i sitt indre og mislikte at grønlenderne som sa ja takk både til å beholde sine hedenske skikker og ta imot gud.

Den røde mann er åndemannen Aappaluttoq. Han er i bitter strid med Egede, etter at hans kone døde og sønnen var ved å dø. Sønnen fikk pleie hos Gjertrud og overlevde. Egede likte han og ville at han skulle bli prest.
Sønnen til Aappaluttoq fikk det danske navnet Fredrik Christian, også kalt Paapa. Han kunne både grønlandsk og dansk/norsk og var Egedes elskede pleiesønn. Faren ønsket å få han tilbake, men det fikk han ikke.  


Det var et ubarmhjertig og kaldt land de kom til. De bygde ikke ordentlige hus, bare jordgammer og det var bare iskaldt, for de hadde så lite bendsel og alt for dårlig mat. De døde som fluer både tukthusfangene og de militære som var med.  Når de klaget over for lite mat og bredsel fikk de økt spritkvote, det ble et kaotisk liv med mye drikking, fyll og spetakkel.

Noen personer ble vi mer kjent med enn andre, eks gjennom Jomfru Titia, som var husholderske hos Egede, hun var katolikk. Hennes utrolige historie, om graviditeten, frykten, sykdommen hennes og livet hun hadde både nå og før.

Det er ikke alle som var like profesjonelle i sitt arbeid, legen Christian Kieding som var kirurg ved kolonien og hans medhjelper, bartskjærer Tomas Tode. De prøver seg fram, med forferdelige konsekvenser, særlig nå Jens Smed, blir satt på saken......fjerning av tenner, uff!

"Kajakksvimmel", det opplevde pleiesønnen Fredrik Christian, en fantastisk beretning.(flott ord)
De innfødte og deres liv hører vi også om, deres form for renslighet, kjærlighetsliv, kjønnsvesker så man nesten lukter dem, ånder, overtro og hvordan de gamle som ikke duger til noe mer må forlate bostedet.

Egede hadde sin egen teori på forkynning og dåp, men det sier jeg ikke noe mer om. Han var en sleip fisk, særlig ovenfor kona. Gjertrud hadde sine sider hun også, så hvem var verst?
Solformørkelse og et skip kommer fra Danmark med smitte, da ble det ille.. les selv!

Dette er en bok med så mange historier flettet inn i hverandre, med mange fortellerstemmer som gir stemme til hvordan folk levde der. Det er en uhyrlig spennende fortelling, både om naturen, vitenskapen, sykdommer, tro, frelse og alt hva de viste og trodde på den gangen.

Jeg ble helt fanget der oppe i isødet. Fantastisk flott fortelling, ikke bare om danskene/nordmennene men også om den grønlandske befolkningen!
Denne boka anbefaler jeg på det varmeste, lærerik på mange plan om oss mennesker, land og tro!

Utgitt på Cappelen Damm 2018
sider 602 + litteraturliste.
Biblioteket

Andre som har blogget om boka Tine og BokbloggBerit.

søndag 19. mai 2019

Del 8: Vannfolket, de bor, jobber og lever på Mekong-deltaet, Sør Vietnam


 Mitt siste innlegg fra Vietnam turen, nå skal jeg ta deg med på, 
en kveldstur på Mekong-floden.
Klikk på bilde så blir det større.. 

 Vi kjørte moped et stykke til et fergeleie (satt på)
Der møtte vi denne mannen som skulle på marked med geitene sine.

 Stakkars dyr, tenk å bli fraktet slik?

 Ferger er et viktig transportmiddel i Mekong-deltaet

 Vi dro nedover en elv, idyllisk


 Spesielle båter!

Så kom vi ut på det store deltaet, der folk bodde og lever sine liv. 

Tett i tett er samfunnene, der de lever og har fiskekummene sine

 Fiskeoppdrett og handel lever de naturlig vis av, her ser du et bruk

De var strengt bevoktet av hunder, store hunder.
Der turde nok ingen snike seg inn.

Noen bodde i store båter

En familie og deres båter, de bor i grupper

Garnet henger foran på båten

Vietnameserne er så blide. Guiden vår kjente og småpratet med folkene vi møtte.

Samme familie sett fra en annen vinkel

Tredje bilde av samme familie. De har både hus, og båter av ulik størrelse

Høner hadde de også!

En annen familie. 1

2. skikkelig folksomt der
3. full aktivitet av mor, hunder og far 
4. jentene som leker på taket

Det livet virker litt slitsomt? eller er det et godt liv?
Barna blir fraktet inn hver dag til skole i nærheten, på land.

De dyrket også mat i store trau og baljer.

Ungene badet

Det var hus av alle slag

Bosted og fiske kummer

Disse ser ut til å bo på land

Kveldslyset skinner, så kveldsmørket kommer sigende

En stille og fredelig plett på jord

Et helt annerledes hus.

Det var nok noen med estetisk sans som bodde der, frodig og fint

En kvinne ordner garnet, mye fisk


To karer har en prat...
En fantastisk flott opplevelse.

Jeg og Marit koste oss på turen. Takk til den ene eieren av stedet vi bodde på for flott tur!

 Fantastisk å se at folk kan leve slik, ute på vannet.
Et minne for livet, vi kom oss hjem og måtte pakke, neste dag dro vi tilbake til Saigon 

Turen går mot slutten, her er vi i Saigon og tar noe mat.
Vil bodde like ved flyplassen siste natta, for tidlig fly tilbake til Norge.

Det plasket ned noen minutter, men trafikken fortsatte. 
Det var forfriskende med regn!
Farvel Vietnam!

De andre innleggene jeg har publisert fra turen før påske:
Del 6: Fra Nord til Sør Vietnam
Del 7: Vi bodde i  Mekong - deltaet
Del 8: Vannfolket, som bor, jobber og lever på Mekong- deltaet

tirsdag 14. mai 2019

Sæterbakken Stig "Selvbeherskelse"


Kan man noen gang komme over en sorg

2. bok i S- serien:
Andreas Feldt, gift med Helene, de fikk etterhvert to døtre og har hele tiden bodd i den samme lille leiligheten.. En dag må Andreas møte datteren Marit, sin eldste datter. Det er mange år siden de traff hverandre, selv om de bor i nærheten av hverandre. De må møtes for å ordne noen økonomisk papirer.

Møtet er kjølig, til og med stolen er iskald. Andreas prøver å være hyggelig mot datteren og spør henne ut om kjæresten Carl Martin. Det blir et kort møte, der Andreas sier noe tatt ut av luften som han ikke kan stå inne for, en impulsiv løgn - hva skjer med han?  Han blir helt forvirret over seg selv og han blir usikker på seg selv, forvirret.

Andreas irriterer seg over mye på jobben, sjefen og fluene (ekkelt). Ikke engang vennene synes å ha det er hyggelig å ha på besøk, de går han på nervene. Særlig Hans Jakob som han egentlig ikke liker, for ikke å snakke om kona hans Elise, som maler og maler om sønnen som døde.  Stakkars Helene som sitter der taus og ikke kommer til orde, hun må være den passive lytter hele tiden.

Han sloss med sin egen problemer, mens utad prøver han å være forekommen og hyggelig mot folk.
Hvorfor har han ikke fortalt kona hva han sa til Marit, han blir helt forvirret og usikker på seg selv. En dag går han ikke hjem, etter jobben, trasker rundt og opplever mange fristelser, men han står imot.

Det er først når han kommer hjem at vi skjønner noe av hans frustrasjon og avslutningen er svært uventet og plutselig, men da skjønner man hvorfor han sliter slik. Han har opplevd en mørk tragedie, å miste noen, som han tydeligvis har prøvd å fortrenge, men noe er der og han kan ikke glemme.



En sterk historie, om et ensomt menneske. Selv blant venner og arbeidskamerater. En som ikke snakker om seg selv og sine problemer, fortrenger alt vondt, men aggresjonen sitter i bakhodet.

Innlest av Jan Grønli, han leser så bra!

Stig Sæterbakken, f 1966. 2012 fra Lillehammer. Alle hans bøker er litt dystre bøker, men de har en viktig fortelling i seg som gir en god historie, men ikke glemmer med det første. Han ble bare 45 år, men ble hedret med mange priser for sitt arbeid som forfatter, oversetter.

Utgitt1998
Nr 2 i S- Serien     Bok: Nr 1- Siamesisk
Storytel
5 timer og 25 minutter

fredag 10. mai 2019

Del 7: Vi bodde i Mekong- deltaet, Sør Vietnam

Vi tok en buss et par timer sørover fra Saigon, de gav beskjeden om hvor vi skulle av. 
En taxi kjørte oss til Riverside Homestay der vi hadde booket plass. 
For et paradisisk sted å komme til, etter Saigon med ti millioner skutere og støy!
Egen hytte på pæler, fantastisk! 

Det var lekkert, rent, ryddig og et flott bad. Det var en 6-8 slike bosteder/hytter.
Nå var vi virkelig kommet til varmen, det var ekstremt varmt og fuktig. 

Skikkelig solide gulvplanker, vannet renner under huset.

Skyggen ved hytta  ble et yndet oppholdsted. Her fikk man virkelig fred og ro.

Det var skjønne stier  over alt. Det var to brødre, med familie som eide og drev stedet.

Nede ved elva lå tre hyggelige ute plasser, hvor man kunne få servert frokosten om man ville eller bare være der og slappe av  

Jeg tok på med bikini, men det ble litt for varmt i sola som stekte mot min vinter blasse kropp.

Ligge å kikke nedover elva eller inn på stien hvor det hang frukt over alt.

Plutselig kommer det en båt forbi, han smiler og vinker!
Elva ser veldig skitten ut, men vannet er klart og fint å bade i (det er sand).
Det fristet ikke meg å bade, for litt engstelig for ukjente dyr, insekter, bunn når man bader

Her drar noen av de andre gjestene ut på en liten tur nedover elva

Vegen fra hytta vår og ned til terrassene, den bananklassen gikk jeg på hver gang jeg gikk der.
Jeg elsker bananer og er de ikke vakre der de henger? 

Et flott gratis tips for å stoppe opp noen dager, fra meg.
Riverside Homestay, het stedet vi bodde. 
Det kan virkelig anbefales, har topp karakter hos Booking

Overalt på eiendommen var det pyntet og laget oppdagelses steder, som dette på en stor stein.

Planter av alle slag blomstret over alt

Over alt var det steder man kunne sitte ned og slappe av på eiendommen.

Sitteplassene var alltid i skyggen, men med noe vakkert å se på.

Utenfor hytta vår, og kvelds stemning.

Kvelds stemning ved elva!
De serverte god mat og dyrket mye av grønnsakene selv.

Jeg tenkte at jeg skulle gå meg en tur på vegen, men det var sikkert 35-40 grader varmt, så det ble ikke så langt. Fint inngangsparti fra et av nabohusene.

Vi ble med på en liten båttur på elva, dette er bilde av ute-plassene fra elva.

fra den andre siden!

En fantastisk herlig opplevelse å flyte inn i det grønne!

En svanemor med unger

Mange fine refleksjoner i det stille elveleiet

Mange fine former og farger som speiler seg.

Noen båter dukker opp

Det må være ferger for det var det mye av der.

Man kan jo ikke ha broer over alt

Men de er jo idylliske også.

Mye flott å se! 

Så var vi tilbake.

Det siste innlegget fra denne turen blir fra Mekong-floden og folket som lever på floden.