mandag 24. februar 2020

"Byens spor- Skyggeboken" av Lars Saabye Christensen


 Avsluttende, tredje bok i serien "Byens spor"

En god og fantastisk bra bok om gamle Oslo- om livsendringer og om hvilke spor vi etterlater oss, og ikke minst hvor fort alt endrer seg.
Byen, hvordan lyder har den egentlig? Hva ser og sier vi om de skiftende forandringene i byen. Tiden, det tidstypiske og gruppetilhørighet man er i. De stadig oftere skiftningene i livet og ungdomstiden og dens rask skiftninger og hvordan man prøver seg på å finne sin plass i samfunnet.

Maj Kristoffersen er limet i denne fortellingen også. Hennes liv, Røde Kors, barna hennes, jobben, og livet på Fagerborg.  Det er ikke like enkelt å følge med på hva ungdommene driver med. 
Stine er hovedpersonen i denne boka og den det handler mest om, tross alt. Stine er ferdig på gymnaset, og fått seg en kjærest, Are heter han og er en ung opprører i Afghaner-pels fra Vindern. Hun begynner å studere medisin, men så var det all den påvirkningen og ungdommelig kjærlighet som førte henne på litt omveger i livet. Der følger vi henne.

Jesper hvor er han? Han stakk til sjøs i bok 2. Men hvor er han?
Jesper kommer hjem, som psykiatrisk pasient og rett inn på Gaustad, sendt hjem på statens regning fra Italia. Det var  ingen lett beskjed å få i familien. 
Vi får høre om noen av hans opplevelser som musiker i Italia. Livet på Gaustad og noen av pasientene der inne. Jesper er taus og lite medgjørlig, men det endrer seg heldigvis. Trude er den som er hos han hver dag og støtter han.

Jostein er supergutten som er hele bokas muntrasjon og kommer med overraskelser og nye påfunn hele tiden. En romanfigur jeg synes virkelig var morsom, fordi han tenker og gjør ting litt annerledes enn andre og bryr seg ikke om hva andre mener om han og hvordan han handler. Jostein ble Henry Wilder sin reservesønn etter at Elisabeth døde i bok 2. og han støtter Jostein i alt.
Margrethe Hall sin leilighet står tom, så dit flytter Jostein inn og etterhvert skjønner vi at Margrethe ikke har det så bra med Olaf Hall. Det samlivet ble ingen dans på roser, slik livet er noen ganger.

Stine skal jeg ikke røpe noe mer om, for hun fortelles det mye om. Dette er 70 tallet og jeg kjenner meg så godt igjen at det kunne vært en beskrivelse av en av mine venner, troverdig til tusen. Sier ikke mer om den saken.

Fantastisk flott avslutning på serien, en tankevekker om livet. Hva betyr egentlig noe for oss, er det de som koster penger eller er det hyggelige ord, som Lars Saabye Christensen snakker litt om i etterordet.

Lars sin refleksjon over livet når han får beskjed om at det var kreft han har og hva livet er, forventninger og aksepten over levd liv. Flotte refleksjoner vi alle kan ta med oss og bør tenke mer over.

Det at han ble syk, har gjort denne boka helt spesiell, for han skriver litt om sine egne følelser og hva som skjer rundt han og blander det inn i historien. Han skriver om barndommen, hjemplassen sin Fagerborg, barndomsminner og morens Røde Kors bok. 

Dette er hans siste bok skriver han, vi får se! Håper han vil skrive mer! 
Jeg liker hans måte å se verden på, hvordan han sanser og fanger så mange daglige situasjoner. Hvordan han fletter inn personer på en fin, naturlig og på en nøytral måte.

En utrolig flott bok! 

De to første bøkene finner du omtale av  HER

Utgitt på Cappelen Damm, 2019
Lest av Kim Haugen
tid 15 timer og 28 minutter
Kilde: biblioteket!


lørdag 22. februar 2020

"Røverbruden" av Margaret Atwood


Røverbruden var litt av en kvinne, men lykken fant hun den noen gang?

En gang var de fire venner som delte stort og smått av livet og opplevelser.  Det var Tony, Roz, Charis og Zenia. De gikk på skolen i sammen og har nå blitt voksne damer. De tre førstnevnte møtes en gang i måneden til lunch på en kafe i Toronto. Zenia har dødd for fem år siden og de var i hennes begravelse. Midt i lunchen dukker plutselig Zenia opp, lys levende og later som hun ikke ser dem....

Tony, den kortvokste jenta som hadde liten tro på seg selv, men øvde og øvde på alt for å hevde seg. Historie og store slag fra all-verdens kriger var og ble hennes hobby. Hun utdannet seg til professor i historie og skrev flere bøker. Hun er gift med West.

Roz kom fra en fattig barndom, men familien fikk mye penger etter hvert. Hun ble en mektig og rik kvinne med stor makt som sjef over et firma i mediebransjen. Har sønnen Larry på 22 som bor hjemme og tvillingene på 15 år, mannen hennes heter Mich.

Charis bor ute på en øy. Hun har jobb inne i Toronto, som yoga instruktør og jobber i en butikk. Hun har datteren Augusta. Faren til Augusta var Billy, som var i Toronto på rømmen fra forsvaret. Charis, eller Karen som hun egentlig heter har hatt en merkelig og skremmende barndom. På øya har hun fått livet sitt på rett veg, med å leve av sine egne grønnsaker og hønene, et slikt liv som mormoren hadde. 

Zenia.  det var slangen i paradiset, hun var en fascinerende kvinne, vakker, utspekulert og fikk det alltid slik hun ville. Særlig ble mennene fascinert av henne og tok for seg av dem. Hun var manipulerende, hensynsløs og fremstilte seg selv som svak. Alt dreier seg til syvende og sist om alt det hun klarte å få i stand av ødeleggelser.......

Alle tre tenker mye på henne. Hun døde for fem år siden i et bombenedslag i Beirut, de var alle tre i begravelsen hennes. Tony, Roz og Charis trodde de var kvitt Zenia for alltid, men så var hun ikke død. Da Zenia plutselig dukker opp blir alle livredde, skal de aldri bli kvitt henne? Skal hun enda en gang få ødelegge alt de selv har bygget opp?

Atwood forteller om de tre kvinnene sine barndom, ungdom og fram til voksenlivet. Her er det fantastisk mange flotte beretninger om hva er liv er. Ikke bare livet men drømmene deres og marerittene deres blir også fantastisk flott beskrevet. 

Dette er ikke bare en fortelling, men det psykiske aspektet på hvordan Zenia påvirket dem. Hun forteller ulike historier til alle om seg selv og ingen skjønner egentlig hvem hun er. Hun er en skikkelig psykopat (synes jeg). Hun griper tak i svakhetene til hver enkelt av dem og bruker det for alt det er verdt, for å få sin vilje. Hun har så mye ondskap i seg, samtidig som man kan si at dette er en bok som viser hvordan en kvinne bruker seg og kvinnekjønnet i kampen om å nå målet sitt,  på det verst tenkelige måten.

En bok som virkelig engasjert meg. Kampen om rivaliseringen og kampen mellom kvinnene. Mange morsomme og skremmende episoder, så jeg nesten blir redd. 
En fantastisk bra bok! Margaret Atwood er en god forteller som ikke lar deg hvile. Komposisjonen er så fengende og spennende så jeg var overlykkelig når jeg fant den på Storytel. (på svensk)

Anbefales!

Jeg har blitt skikkelig Atwood fan, hun skriver så bra!. 
De andre bøkene jeg har lest av henne finner du HER

Utgitt på Aschehoug 1994
org tittel : The Robber Bride, 1993
oversatt av Inger Gjelsvik og Bjørn Alex Herrman
sider 574. Fra biblioteket
Lydbok storytel,20 timer, utgitt 2019


Linket til: Smakebit på søndag

søndag 16. februar 2020

Ninas barn av Nina F. Grünfeld og Espen Holm



En fin og rørende historie om jødebarna som kom til barnehjemmet i Oslo rett før krigen!

Dette er boka om den lille barneflokken som ankom Norge i 1938 -39. Alle var underernærte, uten familie og var under ti år og kom fra Østerrike og Tsjekkoslovakia. I Norge skulle de få mat, trygghet og omsorg.

Nina F. Grünfeld, en av forfatterne av boka er datteren til et av disse barna som kom til Norge i 1939 ved hjelp av Nansen hjelpen: Berholdt Grünfeldt, psykiateren.
Nina har filmatisert mye fra boka, jeg har sett filmen , den var bra og den var så troverdig laget.
Det var så godt å se alle disse stakkars barna som fikk lov å bli i Norge, da det ble for utrygt å sende dem tilbake til Østerrike og Tsjekkoslovakia på grunn av krigen som truet. Anbefaler alle å se filmen. Boka forteller mye mer enn en film og den er grundig og god. Den blir lest av Nina selv.

Det ble etablert et barnehjem i Holbergs gate 21, Oslo. Barnehjemmet ble styrt av ildsjelen Nina (født Hackel) Hasvoll. Hun var selv en flyktning, familien kom fra Russland, men som 8 åring flyktet hun med familien til Tyskland.
Der traff hun Nic Waal (som var gift med Sigurd Hoel). Det ble et varig vennskap som betydde mye for Nina. Uten Nic og hennes mot fikk hun barna over grensen til Sverige under krigen.
Nina blir som en mor for disse barna, særlig får vi et bilde av dette i og med at det finnes så mye brevdokumentasjon mellom Berthold og Nina.

Vi får følge Berthold og Gunhild (kona) og høre om turen de tok til Bratislava på begynnelsen av 60 tallet. Der klarer Berthold å finne pleieforeldrene han kom til en uke gammel og ikke hadde sett siden 1939. Pleiforeldrene  trodde han var død, siden Norge kom inn i krigen.
Joschi Fenster, som ble baker i Norge, han fikk brev fra Røde Kors fordi farene hans lette etter han. 20 år etter at han så han sist, møtes de. Faren hadde både vært i konsentrasjonsleir og vært i fangeleir i Russland og slitt seg helt ut. Rørende møte!

En bok som fortelleren en litt annerledes historie, om hvor godt det gikk for disse barna. Tenk Winerbarna de fikk ikke Norsk pass før på -50 tallet. Seks av barna ble boende her i landet fikk høye stillinger og gode liv.

En god bok jeg virkelig har kost meg med, for den handler ikke bare om hvor fryktelig de hadde det, men hvor fint de hadde det på barnehjemmet!

Boka: Utgitt 2015, Kagge forlag
Lydbokforlaget 2020, med oppdatert etterord.
spilletid 6:12:03

En annen rørende bok som også Odd Nansen/Nansen hjelpen var involvert i er: 
Thomas Buergenthal "Et lykkebarn", veldig bra bok, det er hans biografi som er utrolig!
Marte Michelet sin bok referer hun til, den er informativ om jødenen.


Linket opp til en smakebit på søndag

onsdag 12. februar 2020

"Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født" av Mona Høvring

 


To søstre skal som tyveåringer bo noen uker sammen!

Vi møter to søstre som har stått hverandre veldig nært som barn. Nå er de i begynnelsen av tyveårene og Martha har akkurat blitt utskrevet fra et nervesanatorium. Martha trenger mer ro og Ella følger henne for å ta seg av henne, se etter henne så ingenting galt kan skje. De skal tilbringe noen vinteruker på et hotell, fredelig og rolig. 

Egentlig handler denne boka mest om Ella og hennes syn på Martha som har vært borte fra henne en stund og har mange historier hun ikke finner troverdig. Det høres mest ut som drømmer.
Kjærlighet og forvirring er et viktig tema her og vi skjønner det når vi hører om deres liv. Sjalusien er en drivende kraft til at Martha drar første gang, fra hotellet og hun vil jo gjerne ha med seg festen på lørdag og da er hun solgt til neste drøm. Som hun bare hopper ut i uten skylapper, hun har ingen sidesyn om hvordan dette kan bære i veg. For nå, nå er den fantastiske kjærligheten her og man må henge på
Så kan man spørre seg, Ella skulle passe på søsteren, men hvordan kan man bestemme livet til søsteren sin? Hun kunne ha veiledet henne, men det ble det ikke, for Ella hadde sine egne drømmer. Og livet er like så uforklarlig som dette. Tittelen på boka sier også en del om dette.

Jeg liker at barndomsminnene kommer så tydelig fram, i de små blaffene. Det er noe mystikk som ligger under alle de små glimtene. Farens yrke som gjør den spennende, og hva de har opplevd sammen med han. Mor og far lever tydeligvis i hver sin verden, med sine egne drifter. Er det da så rart at søstrene også gjør det? 


En veldig kort bok, men den har mye livsvisdom!
Jeg tror jeg skal høre den en gang til! Runa Eilertsen leser den veldig bra!


Utgitt på oktober 2018
128 sider
Kilde: Biblioteket

Lydbokforlaget
2.37 minutter

søndag 9. februar 2020

"Vanære," av J. M. Coetzee


Vi er i Sør- Afrika

 Elida sin "1001 bøker" har en afrikansk forfatter som tema nå i  februar. Mitt valg ble denne!
Professoren David Lurie, jobber på universitetet i Cape Town. Han er 52 år og har to ekteskap bak seg, skilt fra begge med en voksen datter, Lucy.
Hans liv er litt tomt alene, så hver torsdag har han besøkt en elskerinne i et år som han betalte for. En dag ble det brått slutt. Dette synes han var synd og savner henne, hun avviser han.

Han treffer en av sine unge kvinnelige student i parken en dag han går en tur. Det utvikler seg etterhvert til et voldsomt mareritt for David. Når dette ble oppdaget forventet skolestyrelsen at han skulle be om unnskyldning, men han følte seg lurt opp i en felle og sier heler opp jobben.
Han føler seg forfulgt og drar til sin datter Lucy. Hun eier en liten farm, der hun driver med blomster og hunder.  Der bor hun nå alene, etter at kjæresten hennes Helene har dradd tilbake til Cape Town. Faren er ikke så lykkelig over at hun har en kvinnelig kjærester, hvordan er de mot hverandre undrer han seg på..

David tenkte bare på besøk en ukes tid, men blir involvert i landsbylivet og folkene. Et totalt annerledes liv en det han er vandt med å leve. Petrus, som hjelper henne har fått jord av Lucy og skal bygge hus til seg og kone nr. 2. David liker ikke Petrus og mistenker han for å ha mange baktanker.

En dag kommer det tre mannlige personer til gården, som ligger et godt stykke utenfor storbyen. De spør om å få låne telefonen og Lucy slipper dem inn. Det skulle hun ikke ha gjort, for dette utvikler seg til et skikkelig drama. De blir utsatt for et brutalt angrep, som skader og skaker han og Lucy blir skjendet på det groveste.

Dette forandrer dem begge på en måte han aldri kunne ha tenkt seg. Lucy vil ikke snakke om det, men det viser seg at hun har blitt gravid og vil bære fram barnet, noe faren er helt uenig i. David liker ikke at Lucy bor på gården alene, uten noen form for beskyttelse så han føler at han må ta hånd om henne. Hun vil ikke ha han boende der, hun kan ikke være hans barn for evig, hun er voksen.
Etter å ha vært borte fra leiligheten sin, har den blitt robbet også, så han drar tilbake til Lucy.
David får et bosted i nærheten og begynner å jobbe på en mottak for dyr, dyreligaen. Han tar oppgaven alvorlig og særlig behandlingen av å redde døde dyrs ære.

Dette handler mye om maktbalansen i landet, hvordan de fattige svarte har urimelige relasjoner og tanker, til den hvite befolkningen og går til angrep på dem og tar seg tilrette. Det er en bok som på mange måter vil si noe om Sør Afrika etter apartheidregimets fall. 
Også om mennesker sine relasjoner til hverandre, til dyr, skam, om å ta ansvar  og politiet som ikke bryr seg/maktesløse.
En bok som er velskrevet, spennende, ærlig og sannferdig. 
Jeg likte boka!

Boka utkom i 1999, Orginaltittel Disgrace,
oversatt av Aud Greiff.
Storytel, spilletid 8t 4 m 
Det var Lasse Kolsrud som leste.

J. M. Coetzee fikk Nobelprisen i litteratur 2003

Elida sin "1001 bøker" har en afrikansk forfatter som tema nå i  februar.

Jeg var tre uker i Afrika for noen år siden og husker frykten hos de jeg besøkte, da jeg ikke kom hjem til rett tid og det begynte å bli mørkt. 
Vaktene og hundene de hadde og redselen for at bilen skulle stoppe eller punkterte etter at det var blitt mørkt og man ikke hadde kommet seg i hus.  

Tar med noen bilder for moro skyld, for boka fikk meg til å minnes min reise.
To jenter sitter i skyggen bak hytta og slapper av

 Skal L. ta den klippen der? Litt annen standard!

på markedet!

Handel over alt i bredden og høyden

torsdag 6. februar 2020

"Under krigen, vi må ikke falle" av Ingar Sletten Kolloen




En god, ryddig og lærerik fortelling om okkupasjonsåret 1940

Jeg har lest veldig mange bøker om krigen og dette temaet spesielt i disse to bøkene: 

Ingar Sletten Kolloen har lagt til noe som de andre bøkene bare skildrer i nøkterne tall og hendelser, her får vi hele gode historier om hva vanlige folk opplevde personlig etter som krigen nærmet seg, de ulike stedene i Norge.  
Hva de trodde skulle skje, hva de snakket om osv. og plutselig var landet okkupert!
Hva nå?

Hvordan de taklet det den gangen, både kongen, regjeringen og alle nordmenn rundt i landet. Det blir mange personlige inntrykk som er sterke og vanskelige for oss som ikke har opplevd krig til å skjønne helt.
Det er god flyt i de historiske fortellingen, hvor enkeltpersoner blir trukket fram og fortalt om, det er som vi ser dette for oss og alt blir et troverdig dokumentasjon.

Å omtale denne boka på en fornuftig måte er vanskelig. Kongefamilien og hva politikerne gjorde ble godt dokumentert i filmen "Kongens Nei!
Mine valg blir naturligvis å trekke fram noen historiene til folk og steder man kjenner godt til. Jeg velger å vise til noen små eksempler om hvordan de vanlige menneskene hadde det:

Hanna Hansen var tretten år og bodde i Harstad. Hun var den fattige jenta som bodde i kjelleren under Sangerhallen, sammen med mor. De betalte husleia ved å vaske det 150 kvadratmeter store gulvet etter alle sammenkomstene og Hanna måtte hugge ved og bære koks til oppvarming etter skoletid. Hennes fortelling om forelskelse og drømmen om å bli sykepleierske er fine skildringer. Denne Hanna ble Hanna Kvanmo.

For meg som bor på Hamar, ser jeg for meg alle stedene Kongen og Stortings folkene var og oppholdt seg. Historien om de 22 sivilistene som ble drept i Ringsaker har jeg ikke hørt før, grusom. Det var mange fryktelige historier om folk som fikk voldsomme lidelser da de ble skadet.
En historie om flyet som ble skutt ned, der Kyllingmark og Eggen ble hard skadet. Hvordan i all verden klarte de å kom de seg til folk og fikk hjelp. For så å bli satt i hver sin halve likkiste for å stabilisere bruddene i en fiskeskøyte til Tromsø.  Det er vanvittig hvordan noen måtte lide.

Andre historier er så vakre at tårene trillet.  Horst Karl Götz sin historie. Han var tysk bombeflyger som skulle bombe Bodø. Han var en farløs fattiggutt som i fire sommere på rad var blitt send til familien Heggelund på Andøya for å bli foret opp etter 1.verdenskrig, han elsket Norge og nordmenn. Han og kona hadde vært der året før på besøk, nå skulle han bombe byen! 
Han slapp de åtte bombene i Vestfjorden i sted. Tenk om dette hadde blitt oppdaget?

Sensuren av aviser, bøker og ukeblader var også ganske vanvittig! Avisfolket som ble fengslet. Særlig var Sigrid Undset sine bøker spesielt farlige...

Rolf Jacobsen som brente alle sin kommunistiske bøker og meldte seg inn i NS (han holdt det hemmelig),slik at han ble redaktør som takk for medlemskapet. Hmmmm..
Han fikk sin Petra og sjarmerende at han tok med diktet om dagen de giftet seg, det er så fint!
.

Jeg sier LES BOKA!
Gi den til den oppvoksende generasjonen!

Til slutt vil jeg si:
Boka er virkelig godt organisert og dokumentert. På side 435 starter etterord, ærlig og bra.
Viktige datoer er kronologisk satt opp med viktige hendelser. Det er 30 sider med Noter og en lang Litteraturliste som bekrefter hans leting og dokumentasjon av hendelser.
Personregister til slutt. En ryddig bok, som et oppslagsverk over hendelsene. Takk for flott utført arbeid, gleder meg til neste bok !

Utgitt på Gyldendal 2019
sider 434 + div = 493
Kilde: Leseeksemplar

Lydbokforlaget 2020
spilletid 17.02.55
lest av Håkon Ramstad

tirsdag 4. februar 2020

"Tsarens datter" av Gill Paul

 

Faren sin hemmelighet fra ungdomstiden i Russland i 1918!


Dette er andre boka Gill Paul skriver om Tsarfamilien Romanov, hovedpersonen her er Maria. Den første handlet om Tatjana i "I gode og onde dager".

I denne boka er det også to historier som sømløst går om hverandre og i hverandre. Den ene er farens historie fra Tsarens fall i 1918. Den andre historien handler om hans datter Val Doyles som bor i Australia. Hvem og hva var faren til Val ?

1918 -  i Jekaterinburg i Russland. Romanov familien er fanget der og vet ikke helt hva som skal skje. Maria, er 19 år og kjeder seg, for søsteren Tatjana har sneket seg ut, forkledd som vaskehjelp. Maria flørter litt med vaktene ved å fotografere dem. Hun tegner og spiller spill, ellers er det ikke så mye å fordrive tiden med i fangenskapet. 

De skulle drepes.Peter redder Maria, for hun var ikke død, bare skadet. De flykter og lever et godt liv sammen på mange måter til Borgerkrigen kommer, da bor de i Leningrad. 
I 1937 blir Peter fengslet av NKVD, da naboen angir han og noen lange år tar til for Maria og ungene... mer sier jeg ikke om den historien  

1973- Val har ikke sett sin far på 17 år, den gang de ble uvenner. Faren mente at hun ikke  skulle gifte seg med Tony. Val tok et valg og var hard, slik han var, som ikke vil fortelle hvorfor moren hennes He Suran ikke kom tilbake etter et familiebesøk i Kina. Hun og faren kom ikke overens, han var bare sur og grinete. 
Val sitt ekteskap med Tony var ikke noe lykkelig ekteskap, han var konemishandler og ikke helt god. De var gift i 12 år før de fikk Nicole, han forgudet henne, helt til en dag han
 eksploderte og Val fant ut at hun og Nicole måtte forlate han.
 Det ble mye rabalder. 

En dag ringer de fra sykehjemmet der faren til Val ligger for døden, han sier at han ikke har noen datter og heller ingen kone. Det eneste han gjentar er "Jeg ville ikke drepe henne!". Hva snakker han om? 
Han dør og Val går til advokat for å ordne skilsmisse papirene seg. De kommer inn på økonomi og advokaten spør hva faren jobbet med, så stort fint hus osv...
Hun finner en koffert med et fotografiapparat og et lite juvel besatt skrin. Litt av en historie om hans liv....

Vall og kjæresten Bill drar til Russland i 1976. Der er de rundt på ulike museer og begynner å skjønne noe, og ser hvordan folk reagerer på tingene hun har med seg for å få vite litt mer om faren sin. Alt dette røper jeg ikke!

Litt om hvem som er hvem i Romanov familien: 
Far Tsar Nikolaj 11 og mor Aleksandra F. Romanov. De var å fire søstrene: Olga f 1895, Tatjana f. 1897, Maria f. 1899, Anastasia f. 1901, og bror Aleksej 1904-.


Fakta:
Det var Lenins om gav ordre om at tsarfamilien skulle henrettes. Graven ble funnet i 1979. Det gikk noen år, i 1991 og i 2007 ble de som lå i graven testet med DNA osv. Det er bekreftet at alle tilhører samme familie og ble drept samtidig, 16. juli 1918 av Jurovskij og hans menn.
Historiene om Romanov familien og konspirasjonsteorier om hvem som overlevde og folk som har utgitt seg for å være en av de som overlevde har det vært mange historier om og det har det vært skrevet mange bøker om dem..

Til slutt: 

Jeg synes det var en helt grei fortelling, med fine spenningskurver og intensitet. Men, det ble litt for mange klisjeer, hvordan skal jeg si det, litt amerikansk film. Derfor likte jeg historien om Maria i Himmelfall av Kari Brænne bedre(se under).

Mange detaljer stemmer helt overens i disse bøkene, om hva som historisk er kjent. Men alle historiene som det har kommet romaner om skiller seg veldig ut fra hverandre..
Jeg vil nevne en av disse romanene som jeg likte mye bedre enn denne: 

Den er skrevet av Kari Brænne "Himmelfall", om den russiske familien Romanov. De som ble henretter under den russiske revolusjonen i 1918. Den boka handler om Maria. En fantastisk godt skrevet bok, som en reiseskildring.



Utgitt på Aschehoug 2020

originaltittel: The Lost Daughter 2018
oversatt av Bente Rannveig Hansen
527 sider, 
Kilde: lånt på Biblioteket


Fra Lydbokforlaget 2020

spilletid 12.57.5
Lest av Kirsti Løvås
Kilde : Lytteeksemplar







fredag 31. januar 2020

Oppsummering Januar



 Denne Januar har gitt oss utrolig mange flotte perlemors skyer. Deilig og mildt!


Alias Grece av "Margaret Atwood" en 16 år gammel jente blir satt i fengsel på livstid for å ha deltatt i et dobbeltmord i 1843. Men, var hun delaktig!
En utrolig fin
"Bøker 1001", utgitt 1996, på norsk 1997








"Henrik Falk" av Vigdis Hjorth,
Fritt etter Henrik Ibsen "Hedda Gabler". Knalbra og moderne ble denne romanen, satt inn i vår tid!









Illusjonenes bok av Paul Auster fra 2002, en spennende og god roman om å miste noen, hva er rett, riktige avgjørelser?











"Nei og atter nei" av Nina Lykke, utgitt 2016,
MÅ LESES, oppleves!




Dette er en flott historisk roman!
Man klarer ikke legge den fra seg. De tar for seg emigranter fra krigen i Spania til Chile og hva som skjedde der 30 år etter.







Vernon Subutex 3, siste og avsluttende bok om Vernon.
En glimrende serie som speiler dagens samfunn i Frankrike.
En tankevekker!









Morten Øystein "Norske Ødegårder, historiene om stedene vi forlot"  En spennede, bok med fine historier og fantastisk mange flotte bilder.











"Diktlesersirkelen: Tema en dikter du aldri har lest noe av før
 "Om hvor langt det er til Ullern" av Cecilie Cottis Østreng.
En spesiell diktsamling!




 Historien om: Harald Hårfagre av Asle Sveen
En kort og grei oversikt










Det ble 9 bøker + et par-tre jeg bare har begynt på og fortsetter med i februar

Dette bildet er fra en annen dag, jeg har storkost meg med solnedganger i januar!?


Harald Hårfagre av Asle Sveen


      En kort og grei historie om Harald Hårfagre!

Nå skjønner jeg at så mange mener de nedstammer fra Harald  Hårfagre, hadde fikk vist nok 19 sønner.
Han var en skikkelig jente og litt stormanns-gal mann, allerede som 18 åring fant han ei vakker jente med navn Gyda i Hordaland. Hun ville ikke ha han før han hadde lagt alle høvdinger og småkonger i Norge under seg, sa hun som svar da han fridde. Hans svar ble jeg skal styre hele Norge eller dø. 

Harald Halvdansønn  født i år ca 850, var sønnen til Ragnhild og Halvdan Svarte. Halvdan  Svarte var bare 18 år når han ble konge over Agder, der han vokste opp. Han la under seg mye: Romeriket, store deler av Hedmark og Oppland, Vingulmork og deler av Vestfold. Han døde bare 40 år gammel når han gikk over isen på Ransfjorden. Det han kanskje var mest kjent for, er at han var en så populær konge at alle ville ha et gravsted over han. Det resulterte at kroppen hans ble delt i fire og gravlagt på  hver del ble gravlagt på Ringerike, Romerike, Vestfolk og Hedmark..
Da Kong Halvdan døde var Harald bare 10 år gammel og Høvding, han fikk god hjelp til å styre av morbroren Guttorm. Han hadde regjeringstid fra 872 - 931/32. 

Harald Hårfagre var gift med 6 kvinner:
18 år gammel prøvde Harald å fri til den vakre Gyda, men hun svarte han: "Når du har samlet Norge til ett land, da skal jeg si, JA! Han ble kalt Hårfagre for han klippet ikke sitt vakre hår før Norge ble samlet. 
Han gifter seg med mange kvinner: Åsa som styrte i Trøndelag fikk 4 sønner.
Ragnhild er nok den mektiske fra Jylland som fikk styre på Huseby, sønnen Eirik Blodøks
Gyda, har han minst tre sønner
Snøfrid, den han sørget mest over når hun døde, 3 eller 4 sønner,
Åsta mange barn med han og i tillegg alle frillene. 

Da han var 50 år hadde han 18 sønner( og hvor mange døtre?). De ville alle styre Norge. Han innkalte dem til ting på Eidsivatinget, Eidsvoll og der fordelte han ansvar til hver enkelt.
 I ettertid er det mange som  påsto at de var barn etter Harald Hårfagre, som kanskje ikke var det.

70 år gammel får han enda en sønn med Tora, Håkon som Sigurd Lade gav navn. 
Han ble Håkon den gode Adalsteinsfostre, var Norges konge fra ca. 933 til 961
83 år gammel dør,  Eirik Blodøks styrte Norge i tre år mens Harald levde og ca to år etter hans død, 931/32. Eirik var sønnen han hadde med Ragnhild.


"Om hvor langt det er til Ullern" av Cecilie Cottis Østreng, - Diktlesersirkelen


En litt spesiell diktbok!

Denne boka har jeg nok kjøpt på Mammutsalg og satt rett i bokhylla, ulest.
Nå har jeg lest denne tynne boka med lite skrift opptil flere ganger, men synes den var litt vanskelig å skjønne. Men har jeg først begitt meg ut på den så må jeg jo si noe om den.

Boka er til H.
Det er en diktsamling om kjærlighets og om  avskjed, han er tydelig vis en landeveisrytter, med mange damer på sin veg.
Den er til tider litt depressiv og jeg skjønner ikke helt alt sammen, men tror det handler noen ganger om dop eller være i en døs. For hun har også elskere som hun ikke vet hvem er...og blir misbrukt og mishandlet..
Denne har med mye om blod, kniver og å henge i kroker i lufta.(slikt skjønner jeg ikke helt)

Ullern er med i tittelen på boka og hun kommer tilbake til det par ganger, noen ganger opplever jeg det som et drømmested, et vanskelig sted å komme til. Andre ganger som et fast bestemt sted. EKS:

Du forstår ikke
hvor langt det er til Ullern
før du elsker noen der

hvor bredt
et frokostbord er
en halv madrass
hvor
forbløffende drøy
en millimeter er

Vi
har ikke plass
til avstand
mellom oss

Et annet dikt: Fantasien:
En du kan kjøpe, vi slår opp og drar til byen, kjører rundt og leter men mørket kryper inn i oss, jeg sier ikke plutselig hvis vi blir tatt, fornekter jeg deg, du spør ikke; gjør det du? ler som du ikke
vet det helt, for vi har ikke mista grepet, ramla ut i virkeligheten
Det er den aller siste sommernatta, jeg lurer på hvordan du ser ut på en tirsdag

Denne falt nok ikke helt i smak, men spennende nok å les noe nytt.

Utgitt på Tiden Norsk Forlag 2013
70 sider.

Les flere dikt i Diktleseresirkelen til Anita
Januar:Tema en du aldri har lest noe av før.

torsdag 30. januar 2020

"Hannah Ryggen, En fri " av Marit Paasche


En betydningsfulle kunstner i det 20 århundre  Hannah Ryggen! 
  


Hanna Josefina Jønsson -  1894 - 1970, kom fra Malmø, hennes foreldre var fra arbeiderklassen, men foreldrene var opptatt av at barna skulle få en utdannelse.  Hun utdannet seg til barneskolelærer og jobbet lenge med det. I 1916 begynner hun på et tegnekurs, etter seks år med undervisning/kurs i tegning og maling. Drar hun til Dresden sommeren 1922, der treffer hun den norske kunststudenten Hans Ryggen, fra Ørlandet, Trøndelag. 
De ble etterhvert mann og kone. De flyttet til Ørlandet, Hans (odelsgutten frasa seg odelsretten for å være kunstner). 

Hannah var på vei til å bli en dyktig maler som vi ser i bildet over, men i januar 1923 finner hun ut at hun vil uttrykke seg i noe annet enn maleri. 
Hun vil satse på vevnader der farge og materiale blir ett. Å veve billedvev kunne hun ingen ting om, men var svært opptatt av å lære seg langsomhetens disiplin, som hun sa. 

Hun plante farget alt ganet selv og brukte de kunstneriske virkemidlene hun hadde lært. Jobbet mest med politiske motiv. Hun tegnet skisser, men laget ikke mønster som hun jobbet med i bakgrunnen, som er vanlig. 
Hennes stil er en miks av alt, i et intervju med Håkon Bleken mener han at hun er en like stor kunstner som Picasso. 
I vevnadene hennes finnes tekniske spor fra middelalderens store vevnader til ekspresjonisme og noen går mot et kubistisk uttrykk.
Hennes bilder er originale, politiske og har stor slagkraft, man kan si de har en blanding mellom kunsthistoriske referanser med noen fotografiske trekk. Collage og ornamentikk  binder alt dette sammen til en helhet.

Hannah og Hans fikk datteren Mona, de var det vi vil kalle lut fattige. De hadde husdyr på  husmannsplass sn og Hannah hold kurs, for å tjene penger. Det var en ting hun var ekstremt opptatt av og det var at hennes billedvever ikke skulle selges til private, men at de skulle kjøpes inn til offentlige utsmykninger. Hun hadde et kommunistisk grunnsyn, hevdes det. 


Denne billedveven heter" Freihet" fra 1941. 
Den er i lin og ull (farget alt garnet selv) str 190 x 193 cm. Quisling møter sin dommer.

Allerede på 30 -40 tallet fikk hun glimrende kunstkritiker av sitt arbeid. Hun vevde livet slik det var, hverdagen, livet på gården, på havet og ville vise hvordan menneskene i veven ble fremstilt som vanlige mennesker.  Hennes syn på urettferdighet, krig og politisk urett kommer tydelig fram. Mye av informasjonen og kunnskapen om det som skjedde ute i den store verden fikk hun via aviser. Hun skildret store internasjonale konflikter.   


 På 50 tallet var ikke vevnader kunst og hun ble sett på som kona til kunstneren Hans Ryggen. Hun ble kalt brukskunstner og heks, noe hun ikke satte særlig pris på. 
For hun var Kunstner.

Krigshendelsene fikk de tett innpå seg. På Ørlandet var den tyske flyplassen. De var vitner til lange opptog med russiske og serbiske krigsfanger, de var utsultet på veg til tvangsarbeid.  De levde på gravens rand og ble utsatt for tortur.

Begge var med i motstandsbevegelsen, i mai ble Hans tatt av nazistene og satt på Falstad,  den 27 november 1944 ble han fraktet til Grini.


"Grini"-1945. Det er 190 cm x 170 cm.
Denne vevnaden begynte Hannah å veve sommeren -45. Hans sitter i midten med fangenr på brystkassa og maler skilt med dødningehoder som nazistene plasserte ut på minefelt.
bak han utpinte fanger, bak piggtråd. Inn fra venstre komer datteren Mona ridende, som i en drøm.


"Henders bruk" fra 1949 vevde hun etter at familien hadde hatt et lengre opphold i Frankrike. Dette var det første innkjøp fra et museum som bare samlet billedkunst, som kjøpte inn. Da følte hun seg fri som kunstner.
Hender kan gjøre både godt og ondt og hun minnes krigen og opplevelsene hun har derfra i motivet. Hun vevde dette i protest mot Nato- medlemskapet.

 De levde et kunstnerliv sammen, her med datteren Mona. Som ung og eldre dame

"En Fri" fra 1948. 
Et fantastisk teppe med bruk av flaten og kombinasjonen av figurene og ornamentene.


Her har Hannah jobbet med diktet  "The Little Gidding" av T.S. Eliot


Jeg tatt noen bilder fra denne boka som jeg også har lest, så det ble litt om hverandre her. Hannah døde 1970, en fantastisk kunstner. 

Jeg vil avslutte med kunstkritikker Tommy Olsson sine ord"En av Norges største kunstnere noen sinne. Jeg ser på dem som maleri, selv om det er det ikke. Hun var skolert i maleriet og det skinner igjennom. Hvordan hun brukte fargene, formspråket og komposisjonen".

En veldig flott bok som forklarer bildene hennes, hvordan hun jobbet og om livet hennes, med familien, krigen og alt hun ble opptatt av. En sterk kvinne,!


Marit Paasche sin bok utkom på Pax forlag 2106
268 sider
Leseeksemplar fra forlaget

En kvinne jeg har jobbet med nå i januar og hedret henne ved å lage et smykke til henne, men en liten vevnad og sølv.