Året er 1942, vi er i Berlin og Bruno er 9 år. Han blir helt forvirret når Maria, hushjelpen begynner å pakke alle sakene hans, skal vi flytte? Bruno ser at øynene til moren er sorgtunge, vi skal flytte alla fire: mor, far, søsteren på 12år og han. Det er pga. av at faren må flytte til et nytt arbeider, noe en liten mann med liten bart, krevde. Etter å ha vært på et besøk hos dem.
Hva drev faren egentlig med, tenke Bruno? Han har et arbeid med fin uniform, det var det eneste 9åringen viste. De levde i et stort hus, hadde mange selskaper, en rik familie. Hva skal vi gjøre med Lars, kokka og Maria, når vi flytter? spør Bruno, og huset hvem skal bo der?
Er det langt vekk vi skal flytte spør han. Ja, vi skal flytte langt, sier moren. Din fars jobb, er viktig og han har fått en enda finere uniform. Vi kommer nok tilbake en dag til vennene dine, sier moren. Bruno følte seg forrådt som ikke har fått vite noe om dette. Han hadde jo andre planer med vennen sine, så Bruno var imot å flytte, men det hjalp ikke.
Det nye huset lå helt ensomt til, og det var mye mindre. Moren sier: "vi må gjøre det beste ut av dette" her skal vi bo nå og vi må godta det. Fra vinduet på rommet så han omtrent 6 meter unna huset at der var det et høyt gjerde med piggtråd på toppen. Bak det mange mennesker, barn og menn, i det fjerne røyk fra et hus.
Så stygt det er her, bare lave hus i det
fjerne. Dette må være landsbygda, sier søstera på 12. Berlin, der vi bodde
er hovedstad, mens dette er landsbygda fordi her er det store tomme områder, sier hun. Hvor er
alle dyrene? lurer Bruno på. Det burde ha vært husdyr her, det er bare leire på
bakken.
Dette er ikke landsbygda, men noe annet....
Der er en flokk barn, på andre siden av gjerde. De ser ut som de
gråter, er skitne og triste. Hva er dette? Alle folkene der på andre siden av gjerde har på seg grå
stripete pysjamas og lue. Hmm...
Bruno, måtte snakke med faren om dette,
men han fikk ikke noe svar. Moren misliker at faren har den jobben, og begynner å drikker, mye for hun mistrives og vil ikke være vitner til hva som skjer der.
En dag går Bruno på oppdagelsesferd, da ser han en liten gutt i pysjamas som har et bånd med en stjerner på armen, han er på andre siden av gjerde. Bruno synes gutten ser trist ut, han snakker til den magre gutten. De kommer i samtale og gutten sier at han heter Smhuel og de finner ut at de er akkurat like gamle, et vennskap oppstår..... Dette ble en søt historie om disse to guttene, om vennskapet som endte så veldig trist.
Formidlet litt barnslig til å være en ungdomsbok, men utrolig bra i henhold til mindre barn. Jeg ble så rørt at tårene trillet hos meg.....
Kan absolutt anbefales for at barn, men boka avsluttes med at dette vil nok aldri skje igjen. Boka er fra 2007, så dessverre gikk det ikke slik, for krig og djevelskap driver folk med verden til enhver tid, også nå.
Innlest veldig bra Pål Christian Eggen, spilletid 4timer 22 min
