En vakker roman om livet, og de siste valgene man tvinges til å ta...
Bo, har blitt 89 år gammel, han bor for seg selv
på landsbygda. Hunden Sixten er hans store trøst og venn i livet. Han har vært
sagbruksarbeider i hele sitt liv i Jämtland. Kona Fredrica har kommet på
sykehjem, PGA at hun ble for dement å kunne bo hjemme. De er foreldre til
sønnen Hans, som bor for seg selv, etter å ha blitt skilt fra Sonja. Bo er
farfar til Ellinor som kommer av og til på besøk. Hans er den som følger opp og
ser om faren, sammen med hjemmesykepleierne som stadig kommer
innom.
Sønnen Hans mener at faren ikke kan ha hunden mer,
for den får for lite trim og faren har blitt for skrøpelig til å ta vare på
den. For Bo er elghunden Sixten, hans trofaste venn, selskap, trøst, varmen han
gir han og lyset i tilværelsen hans. Bo blir irritert på Hans, som styrer for
mye over hans liv.
Jeg likte romanen god, den
satte ord på mangt om å bli eldre, ensomhet og leve den siste tiden av livet sitt.
Hvordan man ønsker å leve på slutten, skal eller kan man gjøre som man vil med
livet sitt? Eller skal man tvinges av andre til å ta valg. Absolutt en
vakker roman, vemodig som handler om det virkelige livet, og konsekvensen som
kan bli så fatale om andre bestemmer over en.
Bok lånt i Book bites 279 sider, utgitt 2024 på Norsk