Susanna Alakoski "Bomullsengelen" bok 1. i serie "Bomullskvartetten"

                                        

En historisk fortelling om kvinners liv gjennom fire generasjoner fra 1900 tallet i Finland, og Sverige. Om den historiske utviklingen, politikken og krigene som herjet osv.  

 

I denne første boka er Hilda hovedpersonen, født i 1905 fra Gården Sorala, en gård fra 1500 tallet som lå i Østerbotten. Finland var svært preget av uår og krig, og det er en historisk fortelling.

Hilda hadde en spesiell oppvekst. Når hun ble født fikk moren det de kalte stire-sjuka, dvs. hun ble psykiatrisk syk og forvirret. Moren kunne heller ikke redegjøre hvem faren var, bortsett fra at han hadde reist til Amerika. Hilda blir tatt hånd om av den gudfryktige Sanna-täti, som holder orden på alt. Katten Kisuli var Hildas store trøst, i barndommen. Hilda måtte delta både i slakt, og alt annet arbeid som måtte gjøres på familie gården.    

Året er 1917, det brygger opp til stor krig og mange dør, eller kommer skadet hjem. Det blir vonde og vanskelige tider for alle rundt henne. Vi hører om onkler, og tanter som venter på barna sine og all usikkerheten om de lever, eller hvor de har blitt av. 

Hilda, opplever å havne i ulykka, ble gravid og må reise fra hjemplassen sin og alle slektningene. Hun ble forvist til en annen gård,16 år gammel. Hilda hadde blitt gravid med konfirmasjons presten, en stor skam.

Hilda tok med seg den nyfødte gutten, men han ville ikke drikke fra brystet. Husmor på Rikkola -gården hjelper til så godt hun kan, men det hjalp ikke. Emil ble bare 6 dager. Savnet etter sønnen ville aldri forsvinner for Hildas minne, men hun snakket ikke mye om det. Arbeidet som taus på Rikkola-gården, var slitsomt og tungt, selv om hun bare er i slutten av teen-årene. 

Helli jobber på gården Hilda kom til, og sammen drømmer de to venninne om å komme seg vekk. Helli visste om bomullsfabrikken i Vasa, der kan vi få bo og der er det elektrisitet, sier Helli. De to jentene hadde helt ulik oppvekst og hjemmesituasjon. Hilda vokste opp med trygghet rundt seg, mens Helli kom fra en fattig arbeiderfamilie, som hadde et helt annet sosialistisk politisk ståsted i livet.

 Vi hører om utviklingen i Vasa etter den store bybrannen, som raserte byen, og oppbygningen av den og om Bomullsfabrikken. Fine historiske skildringer som jeg tror bygger på fakta.

Hilda, liker seg på en måte på den nye gården, men det var slitsomt. Helli fikk overtalte Hilda, de dro til Vasa, til den Orange Tekstilfabrikken. Hilda treffer Arvo, på bomullsfabrikken, de gifter seg og får barna Greta og Jonni. En lykkelig, og strevsom tid beskrives fra årene1923 - 1940, med alle drømmene, jobbing, barna og kjærligheten til Arvo.

Helli får Hilda med til kvinne-kafeen, der arbeidsforholdene til tekstilarbeiderne blir tatt opp og de snakker om å organisere seg, få bedre sosiale forhold osv. De får høre om arbeidsforholdene i Maryland i Amerika og blir litt skremt. 

2. verdenskrig kommer med fly og bombing. Arvo dør og Hilda går inn i en psykisk krise, hun vil ikke skjønne at hennes elskede Arvo er død. Helli tar omsorgen for barna og det blir noen harde krigsår i ytterste fattigdom. Hilda kommer seg på beina igjen, etter krigen.

Hilda og Helli ble med på flere organiserte turer i Finland og til Sverige, etter krigen. De ser og opplever mye nytt, som et nytt liv med ferie turer, en ufattelig opplevelse. Hildas savn etter  Arvo, Emil og over Sanna-täti, som også er død, trykker henne av og til ned.

Etterkrigstiden kommer med nye utfordringer. Greta som vil ut og feste, kle seg slik ukebladene viser. Greta har en drøm om å komme til London. Hun begynner på bomullsfabrikken, men får etter hvert en jobb hos en overklasse familie, der lærer hun mye om vin, mat og om å føre seg. Sønnen Jonni sin kjæreste Lilli blir gravid, de er bare ungdommer. Gregori blir født, men det er ikke enkelt. Det unge paret skaffer seg jobb i Sverige. I Borås jobber de to hardt og har det bra, mens sønnen deres Gregori blir boende hos Hilda. På bomullsfabrikken får han være i «barnekrybba» når hun jobber.

Brev1949, fra Jonni, de jobber hard, men kan ikke komme hjem denne gangen heller. Håper å komme hjem neste år, skriver Jonni og Lilli. Sverige er fantastisk, men språket er vanskelig.  

Hilda sliter med overgangsalderen, og over utseende som endrer seg. Datteren Greta, 25 år lever i sus og dus, hun går i delt badedrakt og er ei fri ung kvinne. Hun tjener egne penger og kan kjøpe og leve som hun selv vil, og jobber fortsatt i "Villa Sandviken". 

Hilda ser for seg livet, hva om hun hadde reist til Amerika? Tenk om hun hadde emigrert den gangen? Drømmer tilbake om hva hun kunne ha gjort, mens hun jobber med sterke farger i spolene, i fabrikken.

Hilda fyller 50 år, hun har alltid drømt om å ha ei symaskin. Greta og Gregori hadde ordnet gaver til mor og bestemor. Hun fikk en hofteholder, og en Singer Symaskin. Hilda fikk nesten sjokk og hjertebank! Det ble en fin feiring av dagen.

Historisk øyeblikk. Vasa Bomulls feiring av 100 års jubileum. Hilda hadde hun fått medalje, etter 30 års jobbing i Bomullsfabrikken, tidligere. Greta kom og Hilda beundra datteren. Hun så virkelig ut som ei filmstjerne Greta, hun som ble oppkalt etter Greta Garbo. Jonni var oppkalt etter James Dean. 

Greta har kjøpt billetter til Sverige, men vill videre til London. Hun skal ut i verden, har skaffet seg jobbe som husholderske hos en familie. Du kommer nok tilbake sier Hilda? Det vet jeg ikke, svarer Greta. Dette blir neste bok i serien: «Londonjenta» 

Om Boka: En skildring av samfunnsutviklinga, som ikke bygger på en sann historie, men en samling av og oppsummering av mange års jobbing, om tematikken om tiden. En miks av hvordan menneskene og brev fra mormorens liv tvinner seg inn og rundt hverandre, til å bli denne boka. 

En bok om vennskap, krig, fred, barn og kjærlighet. Dette ble en fin historisk bok, som jeg skal lese og lytte videre til. Jeg har både lest og lyttet til boka, som kan virke svært detaljert som bok, men som lydbok en utdypende korrekthet i sine beskrivelser.  

Utgitt 2023, på Samlaget, boka 504 s, lydboka spilletid 15t. 

Pedro Carmona-Alvarez "Chiquitita"

En fin fortelling om flukten fra Chile

Jeg må innrømme at jeg har begynt på denne boka tre ganger, for den er så flytende i starten at jeg ikke klarte å fange den på de to først gangene jeg forsøkte å høre den som lydbok. (Det var ikke teksten men, jeg som hadde tusen andre tanker i hodet, så jeg ikke klarte å konsentrere meg på lydboka). Jeg fikk fanget fortellingen ved tredje forsøk, da jeg skjønner at landet han skrev om hadde problemer og at de skal/måtte flykte, det var noe poetisk vakkert i tekstene, så jeg gav meg ikke, og kom inn i fortellingen.  

Pedro Carmona -Alvares (F. 1972) måtte sammen med familien sin som 10 åring flykte fra Chile. Til Argentina og endte opp i Norge/Bergen. Jeg synes det er fantastisk at han lar hovedpersonen være ei ung jente, det funka bra. Å fortelle sine traumer og livet som asylsøker var veldig bra. 

Til Boka: Marisol ser tilbake på livet sitt,  som liten var hun senge-veter, noe hun skammet seg over. Hun bodde for det meste hos bestemoren, hun følte seg skamfull og alene, hva drev foreldrene egentlig med??? 

Hun var 8 år og de må rømme fra landet, vi hører om forferdelige historier. Eks, når poeten blir drept og vanlige folk blir hentet til avhør, mishandlet, torturert osv. Forferdelige, kroppen husker alt! Hun søker trøst hos dukken sin, men en dag mister hun den. 

De er i transitt og faren lytter på radioen om hva som skjer i hjemlandet om natten (eller er hos en annen kvinne, Rachel). Moren er deprimert og takler dette livet ganske dårlig. Faren selger morens smykker for å få mat osv... 

Det fortelles om flukten over fjellene, og om tiden i nabolandet. De kommer til en ambassade og får hjelp, moren blir sett på som litt spesiell av de andre emigrantene. De sitter som stive, redde pinner og venter og venter, mens tiden går sakte og livet går sin vante gang. Hva med de som ble igjen, hvor skal vi? Mange traumer og volds-opplevelser er de vitner til og ser skader etter på de andre som har rømt landet.

Den lille familien komme med fly til Norge, det tok sin tid før de blir integrert, men det går seg til og Marit som hun ble kalt greide seg fint. Det er en voldsom bok, med mange triste historier, men også det gode håpet om et annet liv i Norge. 

For meg som adoptivmor kjenner jeg igjen en del av hvordan nordmenn tok imot folk med et annet utseende, på den tiden. Det var ikke like enkelt å bli godtatt i Norge. 

Veldig bra bok, jeg vil ikke nevne for mye, men denne bok er absolutt verd å lese eller høre som lydbok slik jeg har gjort. Lest veldig bra av Gisken Arman, men mye innlevelse.

Utgitt 2023, fra Kolon forlag, lydbok fra Book-bites. spilletid 4t 48 min. 

Boka fikk: Riksmålsforbundets litteraturpris 2023.

Maja Lunde "Skjermbarna"

En fantastisk opplysende og fin lyd bok, om hvor farlig skjerm kan være. 

Hvorfor må vi la barna være levende forsøks-kaniner, undere jeg meg på? 

Jeg har latt meg fascinere av denne lydboka. Maja Lunde referer til mye forskning, har egne meninger og erfaringer om hvordan hun selv har sett endringen i sine egne tre sønner sine forholdet til skjermbruk. For å nevne noe er det absolutt et farlig medium som vi ikke har tatt alvorlig i skolen. Hun forteller veldig konkret om hvor naive vi har vært og alt som har blitt tredd over hodet på oss foreldre og elever. Hvordan alt fra politikere, skolestyrer, osv. har vært ekstremt naive om pengesummene de snakker om f.eks. dyre lærer bøker er bare en unnskyldning, for å tro at man må lære alt via skjerm. All forskning viser at Norske barn får i Pad når de begynner på skolen er totalt misforstått. Og er enda mer skremmende i dag med KI osv.

 Skjermer er det over alt, i klasserommet, i stua, på barneværelse, på bussen, og til og med rundt middagsbordet, hos noen. Resultater fra viser forskning i 2015, der konkluderes det med at digitaliseringen og skoleresultater ble dårlige, spesielt i matte. 

 Barn får ikke lekt så mye som de ønsker mer, de begynner tidligere på skolen, noe som egentlig ikke skulle være en læringsarena for 6åringene. Det skulle være å samle barn på samme alder for å leke, -bli kjent med andre barn, -med annerledes utseende,- hudfarge, -dialekter og språk med pedagoger, men slik gikk det ikke. Har selv barnebarn som har fortalt om hva de gjorde på førskolen (som det het da). Der er det ikke mye fri lek, men lekser. Jeg synes synd på og tenker at den gang jeg var unge fikk vi leke fritt, i skogen, i gata med paradis og strikk, kappe-land, hoppetau osv. Nå er foreldrene livredde for å slippe barna ut i det fri, de blir holdt øye med hele tiden. Får de derimot velge, hva de vil i dag er det skjermen de unge velger, og der blir de sittende.

 Videre vet jeg, som har undervist i estetiske fag vet hvor viktig alle skjermen tar knekken på skaperevnen og det er dokumentert at barn lærer og husker bedre det de skriver eller tegner. I dag må alt skrives på skjermen, da lærer de ikke å skrive, sette opp regnestykker eller lese. Bruk pengene på gode lærer og lærebøker til de rette fagene. Lærerstyrt undervisning gir mest læring. 

 Når man hører om hvordan f.eks. om barneskole elever som har glemt passord, eller i-padden hjemme, har svart maskin for glemt å lade den, glemt ladekabler, kommer ikke inn på skolens nettverks osv. Da vet alle, at de som ikke kløner er allerede på spill og andre nett-sidene når lærerne må hjelpe mange med å komme inn osv. (dette gjaldt også i vg. skole) Jeg er overlykkelig over at jeg er ferdig som lærer, etter 26 år i skoleverket, og slipper å sloss med å få sagt noe viktig i timene. 

Maja Lunde sier at barn som er 15 år i dag, har en så dårlig sosial, emosjonell og så lite egne erfaring at de virker umodne. På noen måter områder kan de virke som 6 åringer med sin naivitet, på ulike problemer de får. 

Maja Lunde sier også at 85 % av norske ungdommer får da litt sovemedisin. Søvnmangel er farlig, men hvorfor får de lov å ha med mobilen eller i-padden i senga? Alt for mange unge beveger seg for lite, hvem hopper tau, nå eller leker med ballspill i hagen/gata.   

For ikke å snakke om hvordan nettverk bygges opp mellom elevene, skitkasting, stigmatisering osv. Vi får også en fantastisk forklaring på hvordan dataverden fungerer, med personvern, apper, merkevarebygging, hvordan Meta styrer osv. Maja, kommer også med gode tips om hvor man bør ha eller ikke ha skjermer i huset.  Utrolig lærer-rikt og bra dokumentert.

En fantastisk god bok! Den vil åpne øynene dine, hva dette medium kan ødelegge av barndom og et liv. 

Anbefales på det aller sterkeste!

Alle foreldre bør leste den, eller lyttet til den!

En super julegave til alle småbarnsforeldre!  

 Lånt fra book bites, spilletid 5t 43min. Lest av Anne Dahl Torp

Lene Berg "Fra Far"

 En fin, sterk og følsom biografi av Lene Berg, om faren sin Arnljot Berg. 

Denne boka omhandler faren til Lene, han var en kjent filmregissør, lærer og forfatter. Hun forteller om de dramatiske opplevelsene om når foreldrene skiltes, og om faren som ble arrester i Paris. Der ble han anklaget for drapet på sin tredje kone, Evelyne Zammit i 1975. 

 Lene ville finne ut alt om hva som egentlig skjedde i Paris, da hun var ni år gammel og faren ble arrestert. Hennes snille, lekne og gode pappa. Ingen ville tro at han kunne gjøre noe slikt. Boka er bygd opp av minner, faktiske hendelser, noen rettsdokumenter, publiserte tekster og upubliserte tekster, osv. 

 Arnljot Berg, var stadig på farten og var glad i livet, i alkohol og kvinner. Han var mye på farten og bodde periodevis i ulike land og steder der han skrev, eller jobbet med film. Han var en far som alltid var på farten, både før og etter skilsmissen fra moren.. 

 Forteller metoden i denne boka minner meg om bøkene til Annie Ernaux, som jeg liker veldig godt. Det er en veldig godt oppbygd bok, som sier så mye om henne og forholdet til faren. Hvordan hun så opp til han, - som far, som den mannen alle trodde de kjente, men egentlig ikke viste så mye om. Om farens barndom, - tiden han satt i fengsel, -hans alkohol-misbruk, - den fraværende far osv. 

 Hun legger mye av seg selv i teksten, og mesteparten av historien er sett fra et barns/ungdoms øyner. Hun forteller om en trist historie, men med humoristiske trekk innimellom. En bok om lengsel etter far, når hun som ung ikke ville innse at han er borte forsvant i desember 1982. Han ble funnet januar 1983 ved Tryvannstårnet. Hennes fortvilelsen, lengselen og letingen var sterke fortellinger. Denne boka må absolutt ha være ett sterkt minne-arbeide for henne. 

 Arnljot Berg laget over 30 kort film og dokumentarfilmer, var en periode ansatt i NRK. Arbeidet som pedagog ved flere filmskoler i inn og utland (Se mer på Wikipedia)  

Utgitt på Kolon Forlag, 2023, 217 sider. Lese eksemplar fra forlaget.

Bildet av Lene Berg som leser fra boka på Litteratur festivalen på Lillehammer 2024

 

Sofia Lundberg "Det sista Konstverket", svensk

En kjent billedkunstner åpner ny utstilling, der stiller hun ut noe som forteller om hennes oppvekst.

Den verdensberømte kunstmaleren Hanna Stiltje har utstilling på Moderne museet, i Stockholm. På åpningen proklamerer hun at dette er hennes aller siste verk. Folk blir sjokkert over at hun skal slutte å male, hvorfor? Det viser seg at hennes siste verk ikke er et maleri, men noe skrøpelig skammel som tilsynelatende skal se ut som en kommode. Galleristen blir forbanna.Vi får  berettelse om Hannas vanskelige oppvekst. Om foreldre som sviktet henne, og barnevernets blindhet over hva som er bra for barnet. Boka veksler mellom nåtid og fortid hele tiden.  

Hanna sin mor var stoffmisbruker,  hun hadde født en datter men, fortsatte å ruse seg. Morfaren kommer inn i leiligheten og finner Hanna, bare 4 uker gammel ligger hun og gråter, med full bleie og ingen bryr seg, alle er helt dopa. Han tilkaller politiet, og forteller om all dopen som er i leiligheten. Han sier ifra at han tar med seg Hanna, hjem til seg. Han er jo bestefaren og kan ta hånd om barnet. Han vil ikke sitte å se på at barnet skal vokse opp under slike forhold. 

Bestefaren er en trygg god person som bor på landet, og Hannas barndom virker lenge trygg. Men, en dag dukker moren opp, sammen med en mann og vil ha Hanna (6 år) tilbake. Dette fordi bestefaren har søkt om å få adoptere Hanna. Han synes ikke at Hanna skulle oppleve flere svik fra datteren. Hun skulle etter avtalen hente Hanna annen hver helg, men uteble totalt, et halvår og mer om gangen. Hanna gledet seg til hver gang moren skulle hente henne, men ble like skuffet hver gang, hun ikke kom.  

Det flytter inn noen nye naboer, Ingrid (lærer) og Victor (filmskaper). Hanna var vant til å besøke den forrige eieren som var bestemoren til Ingrid. Bestefaren til Hanna blir syk og kommer på sykehus. Hanna flytter inn i det store huset til Ingrid og Victor, dette blir etter hvert hennes permanent hjem. Dit kommer flere barn etter hvert. John med sin sterke historie, og snart er huset fylt opp med unger. 

Erik, en ung gutt kommer til fosterhjemmet, han er for ung for å bo alene fordi farfaren som han bor hos er syk. Hanna sin mor har skikket seg, og Hanna må flytte til moren i Stockholm. Hun har blitt 15 år og Erik savner henne. De to treffes, og det blir store endringer i livet deres. Røper ikke hva....

Hanna var et skapende barn fra hun var ei lita jente. Hun reiser til USA sammen med Daisy, der får hun utdannelse og etter hvert blir hun en kjent kunstner. Det går flere tiår før hun snur og reiser tilbake til Sverige. Der treffer hun igjen John og sterke minner dukker opp fra den gang de vokste opp hos Ingrid. De betrakter seg som søsken, selv etter alle disse årene.

Boka handler om barn som ikke kan bo sammen med sine biologiske foreldre pga. av dop, slagsmål, sykdom eller annen uro i hjemmet. Ingrid sitt hus blir det trygge sted på jord, og de føler at der ble de sett og tatt vare på. Det er noen litt konstruerte episoder, men totalt sett synes jeg at boka hadde mye positivt ved seg. Hvordan andre enn de biologiske foreldrene kan bli gode bindeledd videre i livet for mange som vokser opp under vanskelige familieforhold. De får personer som har god omsorgsevne og skaper gode oppvekstmiljøer for barna. Hvordan tilfeldig urolige hjem med dop og vold kan få barna tilbake, uten at barnevernet sjekker opp mer, er skremmende. Og hvordan barn føler ansvar for sine små-søsken når foreldre er ute, drikker, doper seg eller blir voldelige.  

Det var lite lite fokus på hvorfor hun laget denne kommoden og ikke viste bildene sine, men jeg skjønte det veldig godt når jeg kom helt på slutten av boka. En fin fortelling om hvordan barn kan skape sine egne familiebånd. Når de har vokst opp sammen, og hvor sårbare barn kan bli, om de ikke blir tatt hånd om. 

Lydbok fra Storytel, spilletid 9t21 min, svensk 

Joanna Rubin Dranger "Husk oss til livet" Nordisk råds Litteraturpris 2023

Vinner av Nordisk råds Litteraturpris 2023.

Vinneren var den svenske forfatteren Joanna Rubin Dranger. Verket er en tegneserie som formidler hvordan ordløse traumer kan være og brytes. Forfatterens slekt måtte flykte og mange forsvant under 2. verdenskrig. De var jøder og mange døde under holocaust. Her tar forfatteren oss med og forteller familiehistorien sin. 

Boka startet med at vi blir kjent med tanten Susanne til hovedpersonen, jeg.  Bildet V Susanne enger på veggen, et bilde av henne som syvåring. Alle og hun selv ser at de lignet på hverandre som en prikk. Hun ser opp til tanten som er en sterk og handlingens kvinne. Maleriet ble utført av Lotte som  ble en kjent malerinne (side 22), som fikk male-forbud av nazistene fordi hun var kvart jøde. Hun flyktet til Stockholm i 1937 og klarte seg. Susanne prøvde å redde flere av familien ved å la de komme til Sverige, men nei.  

Lotte Laserstei (f.1898-1993). Et bilde jeg kjenner godt og har sett mange ganger. Det var Lotte  som malte bilde av Tante Susanne.

Lotte flyktet til Sverige og malte og malte, men ble ikke anerkjent der, før en gallerist fra London tilfeldig kom over hennes bilder i 1986. Det ble to utstillinger samtidig og nesten alt ble solgt.

Vi ser Lotte som 88 åring, og tegning fra galleriets utside. 

Hjemme hos Lotte, med alle sine barn (som hun kalte bildene sine)

Hele boka har slike illustrasjoner, med et talende bilde, med tekst til.  

Susanne sine foreldre David og Lova bodde i Oslo. De klarte å flyktet i april 1940 med den nyfødte sønnen Faivel til Stockholm. Susanne ble født 1945-d.1993, i Sverige.  Jeg viste ikke at Svenskene hadde register over alle jøder i Sverige, under krigen.  

  

Krigen kom og hvor ble resten av familien av?  Veldig mange ble tatt av dage, men noen overlevde.  

Boka forteller en del om jødedommen, og oppvekst, hvordan jødene har egne tradisjoner med mat osv. Det var Ok å få vite litt mer om det. Men det ble et veldig personlig dykk i hennes slekt og slektninger synes jeg. Jeg synes det var imponerende at hun fant igjen slekt som enda levde, og de traff hverandre, rørende.

Mange fine tegninger og temaer som vi kjenner godt fra historien. Det ble veldig mye navn og fortellinger om hva enkelt familie gjord, barna deres osv. Det ble alt for mye for meg. 

Det jeg likte best med boka var alle tegningene, som på en morsom måte forklarte og fortalte mye. Jeg må innrømme at jeg orket ikke lese om alle menneskene, men likte godt alle tegningene som sa meg mye. Boka er en tykk bok, på over 400 sider. Tekstene ble litt for private noen ganger synes jeg.  

Joanna Rubin Dranger , bilde fra utdelingen, (lånt fra nettet)

I omtalen står dette: I detektivarbeidet med å få vite hvordan slektningene levde og døde, tar fortelleren leseren med på en reise over tre kontinenter, men også i tid. Mens de myrdede trer frem i lyset, levende og med en selvfølgelig livsvilje, truer mørket med å sluke den som dykker ned i det. «Husk oss til livet» er en tegnet dokumentar som handler om smerten ved å bli fremmedgjort og avskåret fra sin egen historie.

Boka kom ut i 2022, er på 427 sider. Lånt på biblioteket.

Nå er vi på slutten av 2024 og mye har skjedd i verden. Jeg er litt usikker på hva jeg synes om denne tildelingen, med tanke på alt som skjer i Israel for tiden. Det er naturligvis ikke folket, men styret i landet som på død og liv skal bomber i hjel alle palestinere.  

Boka kom ikke til meg i riktig tid, for jeg aksepterer ikke at Israel dreper og behandler Palestinere på den måten.  Vi er alle mennesker og har rett til å leve på denne jorda. 

Hadde jeg kikket i og lest i denne bok i 2022, hadde jeg nok hatt litt andre tanker og blitt veldig fasinert av historiene, og spesielt hvor flott den visuelle delen er laget. Nå klarte jeg ikke å konsentrer meg om innholdet på samme måte, når sjefene i landet Israel vil utrydde folket i Palestina. 

Isabel Allende «vinden kjenner mitt navn»

 

To historier om barn på flukt fra krig og uroligheter i verden...

En bok om to ulike skjebner, som med 80 års mellomrom opplever ubegripelige ting som barn. Litt tilfeldig plukket jeg ut denne fra bokhylla mi (en bok jeg glemte å avbestille i Bokklubben). Jeg har bestemt meg for at jeg må få unna uleste bøker i bokhylla, tok ut denne boka med en fargesprakende forside, og ante ikke hva den handlet om.)  Da viste ikke jeg at den skulle omhandle jøder og flukt, slik min forrige bok gjorde -Vinner av nordisk råds  litteraturpris 2023 (har ikke rukket å blogge om den enda, kommer).     

Vi er i Wien 1938:

Vi blir kjent med familie Adler, de er jøder og består av Rudolf, Rachel og sønnen Samuel, snart seks år gammel. Samuel får spilletimer hos tanten sin Lea, som er pianolærer og morens venninne. Lea er enke, og tjener til livets opphold ved å ha musikk elever. På vegen hjem fra Lea får vi en vakker beskrivelse av familien Adler sitt nydelige hus i Art Nouvea stil, en fornem og vakker bolig. Vi blir også kjent med faren, vennene deres osv. 

Så kom Krystallnatten og faren forsvinner. Moren skjønner situasjonen og ordner med å få sønnen Samuel på et tog fra Østerrike til England, bort fra nazistene. Moren overlater Samuel til en gruppe som skal redde jøde-barn ut fra Østerrike, og sier farvel til han på toget. Han er fremdeles fem år, men fiolinen sin har han med seg, og den skal bli hans trøst i mange år, og seinere hans arbeid.

Vi hører om hans tid som barn, oppvekst på ulike steder og hos fosterforeldrene som han ble hos. Som voksen flytter han til USA, for å bli kjent med Jazz musikken som imponerer han.      

En annen fortelling fra Arizona 2019:

Anita Diaz på syv år og moren kommer seg vekk fra massakren i El Salvador i 2019. De klarte å flykte mo USA, med toget. De to ble skilt ved ankomsten og moren kom til Isboksen, ufff... Moren forsvant og Anita kom til en flyktningeleir for barn. Der jobbet en sosialarbeider som ville hjelpe Anita for å finne moren Marisol. Dette handler boka mest om, hvor vanskelig det var og hvor korrupt det var i hjemlandet.  Lille Anita er blind etter en trafikkulykke, men klarer å leke seg inn i en magisk fantasiverden. 

 En veldig konstruert historie, med alt for mange navn og unødvendige sidehistorier, som går helt surr noen ganger. Men, når de to historiene i sin enkelthet flettes sammen, og vi skjønner hvem som er hvem løsner fortellingen. (røper ikke mer)

Ikke en av de beste bøkene jeg har lest av Allende, men ser man boka som et tegn og en historie som mange er ofrene og oppleve i dagens verden, men krig og flukt. Har den boka et absolutt dagsaktuelt tema. 

 

Fra min bokhylle, utgitt 2023 Gyldendal på 294 sider.  

 

Gunn Mari Nisja "Gullungen"

 

Om oppvekst, flytting og nye forhold. En sår oppvekstroman. 

Hedda er hovedpersonen som vokser opp i bydel utenfor Oslo. Hun og venninnen stjeler og hva var det egentlig faren hennes levde av? 

 Hedda og lillesøsteren flytter sammen med mor til et lite sted nær Åndalsnes. Flyttingen er ufrivillig fra morens sine, men slik blir ble det nå i deres tilfelle, når foreldrene flytter fra hverandre. Flyttingen er et sjokk for Hedda, å komme fra et urbant miljø og til et så lite sted hvor alle kjenner og vet alt om alle, er ikke lett. Jentegjengen kommer hun ikke inn i, så hun slår seg sammen med noen gutter, som hun henger sammen med dem. De finner på litt av hvert, på ung-gutters vis.  

Venninnen til Hedda kommer på sommerferie besøk, fra Oslo. Hun synes dette er en spennende, utfordrende og ser på livet her som eksotisk. 

Lillesøsteren Hilde som blir kalt Diddi har mange problemer, hun blir mobbet på det nye stedet og finner seg ikke til rette. Hun er stadig syk, hva skjedde egentlig med henne etter hvert? 

Hedda er veldig flink til å tegne som barn, og utvikler dette til å bli billedkunstner. Hun ser tilbake på sin barndom og vil helst ikke bli minnet om den som voksen. Men, en utstilling hun har i Ålesund åpner for minnene og tapet av vennskapet med Diddi, skal hun ta med henne? Det får vi ikke vite her, men kanskje det er flere bøker om Hedda...  

En roman som forteller om barn som blir overlatt til seg selv, og hvor de voksne ikke bryr seg om hva de driver med eller hvordan de har det. Foreldrene svikter barna sine, og er ikke åpne ovenfor dem om hva som skjer i de voksenes verden. En bok som skildrer både fortid og nåtid på en fin og balansert måte.

Absolutt en god oppvekstroman. 

Hørt som lydbok i Storytel, utgitt 2023

Øystein Morten "Jakten på Sigurd Jorsalfare "

          Denne boka til Øystein Morten gav meg mange, helt nye historier om Sigurd Jorsalfare. 

Forfatteren er egentlig på leting etter om hodes-kallen til Sigurd Jorsalfare, er det den som ligger på Akershus festning i Oslo? Øystein Morten har en usedvanlig morsom måte å formidle historien på. Han og hans medspillere får tak i skallen og tar DNA prøver av det. Øystein Morten reiser til mange av de kjente stedene der ting er nevnt historisk og beskriver stedene. Kryper inn i huler og klatrer i fjellsider. Sigur Jorsalfare skal visstnok være den første europeiske konge som dro på Korstog.  

NB: Dette er fortsettelsen av mitt forrige innlegg om Øystein, han som giftet seg med Ingebjørg fra Hundorp og ble DRONNING INGEBORG.

Olav Kyrre sine sønner: Magnus Olavsson kalt: «Magnus Berrføtt» Konge i Norge 1093-1103. Han ble far til tre sønner Øystein, Sigurd og Olav. (Olav bare ble 16år)

Magnus Berrføtt var bare 16 år da han fikk Øystein med en kvinne av lav byrd. Da han var 17 år ble Magnus far til Sigurd, hvor mor var en trellkvinne, med navn Tora. Plutselig hadde 17 år gamle Magnus to arvinger. Øystein skulle styre over Norge og Sigurd skulle styre over Orknøyene og flere andre steder i England og Irland. Sigurd ble giftet bort 12 år gammel til den 9 år gamle Biadmunio, bryllupet var antagelig i Dublin, man vet ikke. 

Magnus Berrføtt røvet mye og rikdommen vokste, men i 1103 ble han drept bare 29 år gammel. Det var i et bakholdsangrep i Ulster, England. Da var Øystein 14 år, Sigurd 13 år og Olav 4 år. De ble samkonger, men de var for unge til å styre så det gjorde følgende: Dag Eillivson, Sigurd Sigurdsson og Vidkun Jonsson for dem.  

I år 1108 har Sigurd blitt 18år og var blitt samkonge med Øystein. Men Sigurd ville dra på kors-ferd til Jerusalem. Han dro fra Norge, uti fra Bergen seilte han med 60 skip til England, med over 1000 menn. Det første stopp var i England for å hente farens etterlatte skatter, også dra videre på korstog til Jerusalem. Men, å få ut skattene var ikke bare- bare, så Sigurd og hans menn ble i England til våren 1109, hos Kong Henry. Da dro de videre på sin lange ferd, de herjet og sloss mange steder underveis.

For å være korsfarer må du ha bevis på dette når man kom hjem, man måtte blant annet ha med palmeblader hjem. Etter tre år kom Sigurd hjem, med noen menn.  For å gjøre en lang historie kort kom Sigurd tilbake med et skip, og med noen få menn. Alt som skjedde underveis må du lese selv, det var spennende.

Han kom tilbake fra sin ferd fra Jerusalem, men Sigurd oppførte seg merkelig, han kunne ikke helt styre seg selv og sinnet sitt. Sigurd Jorsalfare delte nå kongemakten med sin eldste halvbror Øystein. 

Sigurd Jorsalfare, styrte over deler av sørlige delen av Norge og sør-Sverige, bor i Konghelle. Broren Øystein styrte Østlandet og nordover i Norge. Her savner jeg en del info om Øystein, hvem var han gift med? _-- Jo, med Ingebjørg Guttorms datter fra Hundorp, (se innlegget før dette). Hvorfor står det ikke i boka. Øystein omtales bare som en godt og pen mann, godt gift og godt likt.

Sigurd giftet seg med den russiske Malmfrid, datteren til den russiske storfyrsten Mistislav i Holmgard. Hun fikk ingen sønner kun en datter, Kristin etter 10 års ekteskap. Sigurd sin psyke ble verre og verre og han var slem og spottet Malmfrid, offentlig mange ganger. 

Etter mange år ble han forelsket og han giftet seg ca. 40 år gammel med Cecilia, men det ble aldri godkjent fordi han var ikke skilt fra Malmfrid. Han døde året etter, 23 mars 1131. 

Etterspillet når Sigurd dør ble litt kaotisk. Plutselig dukker det opp en som hevder han var sønn til Magnus Berrføtt (utenfor ekteskap). Det som skjedde mye forferdelig, og hva Magnus den blinde opplevde, klarte jeg nesten ikke å lese, uff. 

Litt av en spenningsroman, sett med helt nye øyner. Her er det mye krig, vold, merkelige overtroiske ting og ildprøver man skal igjennom og hvordan folk på mange måter klarte seg, eller døde.  

Boka kom ut i 2014, sider 251, lånt. Jeg måtte høre lydboka også hvor Ole Thore Hasseldal leste, veldig bra, utgitt 2023.

Andre Bøker Øystein Morten har skrevet og jeg har omtalt: 5 stk HER.    

Lars Saabye Christensen, "Vrakeren"

Vraker, ja det kan man være på mange vis, ikke bare hos Banan Matthiesen.

Dette var en litt vanskelig roman, jeg må innrømme at jeg var ganske forvirra mange gang, før jeg skjønte hvem som var hvem. (jeg hørte den som lydbok). Boka handler om Jørgen Ribe som vokser opp på Frogner som enebarn. Moren var en pirk på mye av og om hva Jørgen foretok seg. Hun var svært nøye på hvordan gutten hennes skulle snakke og oppføre seg. Faren jobber på Banan Matthisen og han hadde en hobby på loftet, med å bygge slottet så smått at det skal kunne gå i en fyrstikkeske. 

En ny familie flytter inn i bygarden i Gabelsgate, det er Fru Simonsen med datteren Alice og sønnen Carl, en litt underlig familie, som vi ikke får helt taket på.                                                                                                                                Carl og Jørgen blir venner, men Carl har noe triste og voldsomt i seg og det går galt med han en dag....røper ikke mer om det. 

Jørgen blir vi kjent med i ungdomstiden og til han utgir boka "Pøbler" som fikk mye positiv omtale og Jørgen ble den store, nye forfatteren som alle snakket om. Bok kom som et lyn fra klar himmel og ble et pang start for forfatteren. Spesielt tematisk skjønner jeg, om å fortelle alt det gale de drev med. Det ble med den, en kort karriere, men, så kom det ikke noen flere gode bøker fra han og hva skjedde egentlig med han etter boka Pøbler?

Det er en Bendik Ries som har kontaktet forlaget, ved Redaktør H. og han har gitt Bendik Ries tillatelse til å skrive biografien om Jørgen og hans forfatterskap. Bendik sier han vet mye om Jørgen som snart fyller Jørgen 70 år, så det vil være en fin gest å få ut biografien om Jørgen, til hans store dag.  Bendik er en tidligere forbryter og har sittet mange år i et fengsel i Frankrike, faktisk 8år og 4 mnd.. 

Egentlig var ikke Bendik noen kamerat, men skjebnen deres hadde i ungdommen krysset hverandre. Bendik var badevakt på Frogner badet, og det var der Jørgen ble dyttet ut fra 10 meteren. Det var Bendik som reddet Jørgen.  Bendik sier at han vet mye om Jørgen og «vi» blir med på hans reis for å finne ut hva han skal skrive om. (vi følger skriveprosessen)

Bendik jakter på Jørgen og hans fotspor i nåtid og fortid, men han har en joker i ermet, en grønn koffert. Bendik henter ut fortellinger fra Jørgen sine skolekamerater, og historien om Jørgen begynner å formes på et underlig vis. Historien veksler hele tiden mellom nåtid fortid. I nåtid får vite når den litt mer om den ensomme eldre mannen Jørgen Ribe. Han kommer til sin morgenkaffe og spiser middag hver søndag på hotellet. Det er naturligvis hotell Gabel, rett over gata for Gabelsgate 19 der Jørgen bor. Hvem treffer Jørgen nå og hvem snakker han og omgås med?

Fru Simonsen, moren til Carl kommer en dag, men hun vil ikke snakke med Bendik. Hvem har egentlig rett til å skrive Jørgen sin historie, vil den historien fortelle noe om hvem Jørgen er og var?

Bendik får vite at hos frisøren kan han få en del svar, slik blir vi kjent med Henry. Han bor i en campingvogn på Bogstad Camping, men en dag ligger Henry død.... Han var litt småtjuv og hadde bilder og litt av hvert av Jørgen, for han var fan av Jørgen (hadde vært). Vi hører om Jørgen sine stilskifter i ungdomstiden, både når det gjelder, hår og klesdrakt, som Henry husker godt. Denne boka forteller om hendelser, løgnhistorier og om løst tankespinn. 

 Vi skjønner at Jørgen sliter psykisk etter hva som skjedde med Carl? Han påtok seg en skyld han ikke hadde, men som ble et traume for han. Alice prøver han å få tak i, hun bor i Paris og vil ikke snakke med han, det er snart 50 år siden.  

Jørgen har fått alkoholproblemer og er til avrusing, noe som blitt veldig lang-drygt, etter å ha skjønt hans problem, der han drikker seg full i en forfatter samtale, osv. 

Dette er ikke bare en bok om Jørgen, for etter hvert blir vi også kjent med historien til Bendik om hans liv som kriminell og hva han har opplevd av å bli truet, lurt osv. Egentlig to fantasi biografier i en og samme bok. Det er utrolig mange rare historier om skuld og soning, hvordan livet har utspilt seg for disse to og noen historier man kan kjenne seg igjen i tidsmessig. 

NB: Boka er overhode ikke ferdig når han kommer til etterord, for nå er vi i nåtid med Corona og mye viktig som skjer, ganske så uventet.... Dette endret mitt syn på boka ganske mye....mer sier jeg ikke.

Jeg synes det var egentlig en ok bok, etter å ha blitt ferdig med den. Jeg har undret meg over hvordan historien ble til, for Jørgen er som en gammel kjenning i typisk Lars Saabye stil. Har Lars prøvd å legge om skrive-stilen og tematikken sin til litt mer mot krim. sjangeren?

 Noen ganger er det bra å la boka ligge i bakhodet noen dager, før jeg skriver litt om den. Jo mer jeg tenker over hva han vil fortelle, så fortsetter historien i hodet mitt, særlig om Bendik som ikke har noen pårørende mer......

En bok jeg absolutt vil anbefale, selv om det var mange avsporinger underveis, som viste seg å falle på plass.  

Innlest av Kim Haugen, ca. 25 timer, utgitt september 2023

Øystein Morten "Jakten på Olav den hellige"

                 Ja, hvem var egentlig Olav den hellige? Er det hans rester fra liket som ligger i Norge? 

 Jeg har likt alle de tidligere bøkene jeg har lest av han, men denne bar preg av en litt for teoretisk avhandling. Vi fikk være med rundt omkring, for å prøve å finne ut om Olav Haraldsson som ble døpt i Rouen i 1013, og ble en helgenkonge. Hvor ligger han nå?

Øystein Morten er Religionshistoriker og har prøvd å finne ut av livet hans, hva er sagn og legender og hva er sant. Var han virkelig så brutal og voldsom som vi har hørt om og lest om i Snorre osv. Jeg likte godt å høre om livet hans, har lest en del om denne tiden: Tore Skeie "Hvitekrist"  om Olav Haraldsson og hans tid. De 5.bøkene til Jan Ove Ekeberg «den siste vikingkongen" som handler om broren Harald Hardråde, men hører en del om Olav og familien deres. De 5 bøkene om Jomsvikingene, er litt mer fantasifulle, men har historiske fakta.  

 Jeg synes det var litt rotete fremstilling, Dvs. det hoppet veldig i historiene fra Olav var en ung gutt og var med under stormingen av Canterbury l 1011også følger vi livet hans, ganske så kronologisk og greit. Samtidig beskriver han prosjektet som Øystein Morten og professor Per Holck har med DNA funn, røntgen og karbondatering og leting i ulike kjellere og snakk med diverse folk. Egentlig synes jeg dette var ganske spennende, for hva de kan finne ut av via DNA, men at kvinnens DNA er viktigere enn mannens, likte jeg. 

 Øystein Morten går kraftig inn for å bruke ulik teknologi osv. for å finne ut hvem han var og er hvem er det deler av som ligger i Nidaros? er det Olav? Han har flere morsomme fortellinger som jeg ikke har hørt mye om. Eks: Er det bare vandre-historier som har blitt tatt ut fra bibelen og hengt på Olav? Spennende tenking, og det er sikkert en god forklaring, synes jeg. For Olav er den mest kjente og brutale konge som har kristnet Norge, men var han det hele tiden?  Her hører vi også om at hår og negler grodde, men at det kanskje ikke er så uvanlig... hva vet jeg. 

 Likte alle historien om folk som levde parallelt og hva som skjedde i samtiden, hvordan folk gle glatt fra en allianse også over til motstanderen, uten å mukke. For ikke å glemme alle restriksjonene i samfunnet og storpolitikken. Han var kristen, men med kone og elskerinner, som han levde åpenlyst med, ja det var andre tider. Men, ombytting av likdelene og hvordan de fordelte likdeler var ganske så spesielt.

Øystein Morten skriver lekent og har liker å leke fram smilet hos oss, som leser eller lytter på boka.  

Utgitt 2023 på Spartacus, som lydbok i storytel , spilletid 5t. 58 min. 

Valerie Perrin "Glemt på en søndag"

En litt rørende historie med tre fortellinger fra en liten landsby i Frankrike.

 

Justine sine foreldre er døde, derfor bor Justine og fetteren Jules sammen med besteforeldrene. Foreldrene til Justin og Jules hadde fedre som var tvillingbrødre og deres koner døde i bilulykken. Alle fire satt i bilen på vei til en barnedåp da de kolliderte med et tre. 

Denne boka er bygget opp av tre historier som flettes sammen. Den ene av historiene er om hva Justine opplever i nåtid, som hjelpepleier på sykehjemmet og privat. Som flettes sammen med foreldrenes dødsulykke og hva som skjedde den gang da. Den tredje tråen i historien handler om Hèlèn, en eldre kvinnes historie fra krigens dager. Som Justins skriver ned i sin blå bok. Til å begynne med var dette litt vanskelig å holde rede på i lydbok, men det gikk seg til. 

Justine har nå blitt 21 år og jobber på et sykehjem, det heter Hortensia hjemmet og ligger i Milly. Det er en liten by med ca. 400 innbyggere, hvor alle vet alt om alle. Der trives Justine med å stelle for de gamle. Hun elsker å høre dem fortelle historier fra gamle dager. Hèlèn som snart fyller 100 år har blitt som en venninne for henne, og hun forteller om en kjærlighetshistorie fra krigens dager. Justin skrive ned hennes livshistorie i sin blåe bok, en fin historie fra krigens dager. 

Så skjedde det noe merkelig, for hver søndag dukker det opp slektninger som sørger over sine gamle som har gått bort, men det stemmer jo ikke. "Leonora Gentil er ikke død, se der er hun". Hvem var det som ringte og gav den beskjeden? Det ble politiavhør og oppstyr. 

Justine får høre noe om hva som skjedde da de fire i bilen omkom, for den ble forsket litt på som en sak, og det finnes et dokument på den. Dette sier den ene av politimennene sier uten å tenke seg om. Hun vil finne den mappen, men hvordan? Denne historien rulles opp og vi får vite hva som skjedde og hvem som utførte hva…. overraskende, men sjalusien kan gjør man mye rart med folk..... 

Selve boka har jeg kost meg med å høre som lydbok, den fenga meg ikke så mye i starten, men tok seg opp. Boka har noen triste sider, noen dystre og noe litt krim. over seg som gjør den spennende, der jeg har stått på stilas og sparkla, pussa og malt tak.

Jeg irriterte meg over noen litt tåpelige historier omkring "han jeg ikke husker navnet på"- hun kunne satt et navn på han i stedet for denne dumme beskrivelsen kom om han alt for mange gange, men en søt og litt uventet slutt, som jeg tolket gikk bra. 

En bok til hygge, gode fortellinger, fin komposisjon og fine spenningskurver, med familiedrama, kjærlighet, vennskap, gamledager, svermeri, krigshistorie, forbrytelse osv.

  

Denne boka har samme stemning og veldig mange likhetstrekk med boka: "Å vanne blomster om kvelden" som omhandler ensomhet, foreldre som er døde, kjærlighet osv. 

Jeg vet at det ikke var så mange som likte boka "De tre", som omhandlet mest om vennskap og ungdomstid-voksenliv. Jeg likte den også, for noen ganger trenger man litt søte historier også.

Lydbok fra Book Bites, spilletid 9.09 min, lest av Benedikte Kruse

Niels Fredrik Dahl "Fars Rygg"

En bok om ikke å føle tilhørighet noe steder, og ensomheten som følger!

Faren har vært død i 14 år, men han drømmer om faren og ser han for seg. Hvem var han egentlig? Faren var en autoritær far, som hadde makt både over kona si og sønnen sin, der de bodde i Alexandria, Egypt. Faren tok valg som ikke inkluderte kona eller sønnens meninger, han var mannen i huset og bestemte alt. Dette er en bok hvor etterlatte papirer, fotografier og brev danner grunnlaget for boka. Den forteller om farens oppvekst, savnet etter mor og hans vanskelige følelser for, faren "Dommeren". 

Faren har blitt 12 år, dommeren sier til sønnen sin, "nå har du blitt stor, og moren din har ikke mer å lære deg mer". Far og sønn kjører bil, - ferjer osv. slik de har gjort hver sommerferie i alle år. den lille familien har feriert ulike steder i Norge og gått i fjellet og har fått frisk luft og mosjon i Norsk natur. Denne gangen er et bare de to i bilen, far og sønn som tar turen fra Egypt til Stabekk, der sønnen skal bor hos familien K. De hadde en sønn som døde og han skal få bo på rommet hans. Det skal vise seg at han får bruke mye av den avdødes utstyr  som sykkel, ski, skøyter og klær osv. 

Dette ble en vanskelig tid for gutten, han kunne ikke kodene, hvordan man oppførte seg blant de andre i klassen og følte seg utenfor. Han var svært ensom og ble en ung gutt som på fritiden gikk og gikk, gatelangs for å oppdage nærområdene og naturen. 

Han bodde hos familien K i to år og lærte seg også kunsten å gå på ski, skøyter og ble med i speiderbevegelsen. Han prøvde en gang å bli kjent meden gutt som også var ensom og spesiell. Vi skjønner seinere i boka at han var en skeptisk liten jøde-gutt. (handler om tiden før 2. verdenskrig)

Etter to år kom faren og hentet han hos familien K, og de to kjørte bil ned til Genève, der han ble plassert på en internatskole. Der traff han raskt to elever som også likte å fotografere, og de ble han venner med. Krigen nærmer seg og det murrer i Europa. 

Moren Ellen, fant seg aldri til rette i Alexandria, hennes ekteskap var ingen lykke. Hun var en som ble betraktet som et spøkelse, der hun gikk kledde i hvitt ute om natten ved havet. Faren fant seg en ny kvinne og moren flyttet tilbake til Oslo. Mor, Ellen og sønnen flytter etter hvert sammen i en liten leilighet. Ellen hadde to søstre i byen, men moren er ensom og holder seg mest for seg selv. 

Dette er en roman, med et viktig budskap om å se, og bli sett. Hvor sterke noen kan klare dette, mens andre nærmest går til grunne. Hvor sterkt forhold mor og sønn hadde livet ut, selv om faren gjorde alt han kunne for å få gutten i andre rette miljøer osv. Faren gjorde mye rart, og skulle være den prektige dommer. 

En historie som setter spor i meg, og som jeg nok ikke glemmer så lett, med tanke på at dette var i en helt annen tid enn den vi lever i, i dag. Eller er det fortsatt slik for mange som blir sendt på kostskoler i dagens samfunn også opplever denne å bli skilt fra foreldre og ensomheten?  Jeg tror det! 

En historie som har mye ømhet og fordommer i seg, men også forteller om kjærlighet og humor inn i de mange mørke historiene. Historien hoppet litt frem og tilbake, men det synes jeg ikke gjorde noe. Det ble ekstra fokus og nye detaljer kom inn. En sterk bok som man vil huske en stund. 

Lydbok fra Book bites, utgitt 2023, 7t, 21 min. Forfatteren leser.