Wencke Mühleisen «Alt jeg frykter har allerede skjedd»

 Når blir man for gammel som kvinne på Tinder? 

Hun har blitt eneboer, bor i egen leilighet og har blitt skilt fra mannen sin, etter 35 års ekteskap. Han har truffet en ung ny kvinne. Hun har mange venner som hun ønsker å ha noe med å gjøre, men frisør dama er det trygt å besøke å betro seg til.

Hun savner noen å ligge ved siden av, og går til en ny arene, ulike sjekke appene. (NB: denne boka ble skrevet under pandemien, derfor ble situasjonen enda vanskeligere for henne å takle). Hun oppsøker ulike nett-sider for å treffe folk, men det er ingen ting for henne, skjønner jeg etter hvert. To ganger på rad treffer hun menn som hun sjatter med, og en av dem møter hun, men det blir med det. Hun bestemmer seg for at hun vil ikke ha en mann som hun ikke kjenner, og føler på forfallet i kroppen sin.

Det ble sommer og hun dro til sommerhuset, der sjatter hun med Geir på Tinder, men da hun møtte han skjønte hun at han ikke var mannen hun ville ha. Ulf, som har forlatt henne var mannen i hennes liv, skjønner vi. Han er også far til sønnen deres, som bor på andre siden av jordkloden nå. Mange sterke følelser, tanker trenger på henne.  

Hun drar til Berlin, derfra tar hun kontakt med sin gamle venn/kjæreste Kristian, det ble et godt møte for henne. Vi hører om faren som var en plageånd for store søstera, Siren og hvordan han behandlet henne. Det kommer mye minner fram om barndommens opplevelser, søsteren, familien og sommerhytta. 

Vi hører også om en voldtekt Wenche opplevde som 17 åring, dum og naiv, noe hun trodde ikke hadde satt synlige spor i henne, siden hun mente hun ble med på det, den gangen. Men en tredje mann hun møter i Berlin, får henne til å minnes.

 En historie jeg ikke helt klarer å sette meg inn i, siden jeg ikke er i hennes situasjon. Men, den er skrevet så overbevisende at jeg etter å ha hørt lydboka, synes den absolutt var verdt å lytte til. Hun skriver godt, og jeg begynte etter hvert å ønske at hun kunne treffe den rette. Gjorde hun det?  Det må du finne ut av selv .... 

Utgitt 2024, Lydbok fra book Bites. Lest av forfatteren selv 5 t 13 min. 

 

"Årene" av Annie Ernaux

 

Annie skildrer oppveksten og livet i Frankrike fra 1941- 2006.

Annie Ernaux har skrevet en biografisk bok om seg selv og tiden hun har opplevd, i Frankrike fra 1941 til 2006. Mye av dette er biografisk stoff om henne selv men, vi hører også om kvinners liv og alt som endres, skikker, status og holdninger, folk, politikk og tiden som endres.

Hun sitter å betrakter gamle bilder og skriftlige kilder hun har tatt vare på og minnes tilbake. Skriver om hvordan dette har vært for henne og for sikkert for mange andre kvinners liv. Livet som datter, mor, hustru, skilt og alt som parallelt skjedde med dem i storsamfunnsendringene og forbrukskulturen. Fra klasseskillet, innvandringspolitikken og klassekamp til studentopptøyer og kjønnskamp. 

Annie starter med at hun sitte og betrakter seg selv som baby og som liten, "er det virkelig meg?" Hvordan var det å være datter til foreldre som tilhørte arbeiderklassen, men som ville at hun skulle få god utdannelse. Hun vokste opp i liten by i Normandie og fikk gå på gode privatskoler, hun var deres eneste barn og hun skulle få utdannelse, noe foreldrene sto på for.

Vi får vite litt om barndommen, og seinere ungdomstiden. Hvor hun begynte å registrere avstand til sine foreldre og vennen som brukte nye ord og kalte foreldrene gamlinger. Hun sitter og betrakter et bilde to jenter, 14 år gammel fra 1955, hvordan de så ut. (hun og venninnen) Halvlangt skjørt, omsyn fra konfirmasjonskjolen med sort genser til. Hun skilte seg ikke ut fra andre jenter, bare fra de rike eller fra dem som jobbet på kontor. 

Hun kommer fra en familie som ikke har mye penger og drømmer om seksualitet og å begynne med leppestift, å feste, bli forelsket. Frykten for å bli gravid og drømmen om å bli fri fra sine foreldre, alle årene hun ventet på å bli voksen. Denne biten er ganske selvbiografisk og danner fine bilder i mitt hode. 

Videre i boka blir teksten dreid mer mot hva "vi" opplevde i livet og endringene,. Det blir et mer kollektivt syn med historiske referanser. Det handlet om at hun giftet seg, fikk to barn og alt ble et familieprosjekt, slik alle rund dem hadde det. De var normalen og vi så ned på de ensomme, ugifte, familien og barna ble det viktigste, politikken glemte vi, sier hun. Vi overtok stafettpinnen etter våre foreldre. 

Hun selv jobbet som lærer, men savnet det frie liv til å skrive Hun var blitt en småborgerlig kvinne og ser på sine foreldre som veldig gamle-modige mennesker. Hun og mannen er moderne og føler seg at livet er her og nå, med barn, mann, jobb, fritid og reiser. Hun ser på bildene fra Paris 1963, det var første gang hun var i Paris og Mary Quant hadde oppfunnet strømpebuksa og hun betrakter seg selv i mini kort kjole.  (Hun jobbet som lærer i alle år helt til hun gikk av med pensjon.)

Studentoppgjøret i 1968 kommer som en frigjøring, fra alle tabuer. En frigjøring for kvinnene, men ble det mer likestilling? Mye om den tiden, sett med franske øyner. 

Hun hadde mange drømmer om å flytte til Paris, ekteskapet og alt endres. Hun føler seg lykkelig som 44år gammel kvinne med en ung elsker, voksne barn og har fått et fritt liv til å gjøre hva hun vil. Men, verden står ikke stille og mye skjer, innvandringen og euroen som ødelegger frankrikets identitet osv. 

Hun har fått med mye i denne boka om hva som har skjedd fra 2. verdenskrig og fram til bokutgivelsen, både med henne og resten av samfunnet og i verden. 

En veldig fin biografisk og tidsbeskrivende memoar bok. 

Boka som kom ut i 2008 fikk et internasjonalt gjennombrudd, den ble kortliste til den internasjonale Man Book-prisen i 2019, regnes nå som en moderne klassiker. En moderne kollektiv selvbiografi, sies det om boka. En veldig populær forfatter i Frankrike

 Kom ut på norsk i 2020, hos Gyldendal, 248 sider. Lydbok fra Lybokforlaget, leseeksemplar