Viser innlegg med etiketten semiotikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten semiotikk. Vis alle innlegg

lørdag 7. januar 2023

Helga Flatland "Etterklang"


 Byjenta, Mathilde som søkte etter frihet og lykke på bygda 

Mathilde en jente, 30 år. Hun er norsklærer på vg. skole. Hun forelsker seg i en av eleven sine, Jacob. Dette startet når han gikk i tredje klasse på vg. skole og de har et hemmelig forhold. Forholdet varte nesten hele skoleåret, frem til Jacob blir russ. Han begynner å studere statsvitenskap. Så faller bomben og hun må opptil rektor og blir konfrontert om elev-lærer forholdet til sin tidligere elev på 18 år, siste skoleåret. Hun mister jobben, men tenker at hun vil bli forfatter. 

 Det er korona tid og hun møter venninnen Andrea som vil flytte ut av byen med familien sin. Mathilde tar det samme spranget og leier ut leiligheten sin i Oslo og flytter til Telemark. Der hun får leie ei gammel stua. Gården drives av to brødre. Andres som er gift og har to barn og Johannes, kalt Johs som er felespiller og fri mann. Han bor i det store hovedhuset fra 1600tallet. Moren som har drevet gården før dem er svært kontrollerende kvinne som er stolt av å ha bygget opp gården til det den er i dag.

 Vi hører om Andres og Johs sin bestefar som også het Johannes, han var litt av en fele og skrønemaker. Unge Johannes har arvet fele-spillinga etter han og vi får høre gamle sagaer og eventyr. Samtidig som vi får et blikk inn i den moderniserte gårdsdrifta, som moren har bygget opp.   

 Mathilde liker ikke Johs noe særlig i begynnelsen, men etter hvert som hun får jobb på ungdomsskolen og lærer seg mer om de sosiale omgangsformene og kulturen i Telemark, endres dette gradvis. Hun er en freidig og frampå kvinne, som tror hun kan gjøre hva hun vil og holde det skult for bygda. Men, det går nok dessverre ikke helt slik hun vil ....

 En veldig fin skildring av by og bygde-Norge, hvor ulike og like de er på mange måter, med å dømme folk og å ha drømmer. Jeg likte egentlig ikke hovedpersonen Mathilde, men det var nok naturligvis meningen. Hun var et ganske manisk, egosentrisk enebarn, synes jeg. Et fint oppbygd persongalleri.

Kan absolutt anbefales, den er fengende og spennende.

 Lest på Book Bites