Mikael Niemi "Stein i silke"

                             Hvordan skal jeg starte å fortelle om denne boka, hm?

 Vi er i Sverige utenfor Pajala, et sted som ligger like ved den finske grensa, i Tornedalen langt nord, men sør for Kiruna. Dette er hjemplassen til forfatteren også. Det skal bygges en vei, og i en myr finner de i år 2017 levninger etter et menneske, hvem kan det være....?

Historien starter tidlig på 1900 tallet, det er fattigdom, et sterkt klassedelt samfunn. Mange finske har emigrert over grensa til Sverige, for å livberge seg. Hvordan skal man få tak penger? De brenner tjære, en helvetes hard og slitsom jobb. De hugger furu og stubbene skal også opp, alt skal med, for at det skal bli mye fortjeneste ut av tjærebrenningen.

Vi møter husmannen Eino, kona Saara og deres tre barn, Algot, Martha og Lasse, gjennom boka.  Vi følger familien gjennom flere slektsledd.  Eino Vanhakoski kom fra en gård, broren Wilhelm fikk overta den og Eino fikk ingenting. Siste gang de møttes var i morens begravelse, etter det var de uvenner på livstid. Begge brødrene var forelsket i Saara, Eino vant Saara sitt hjerte så han fikk henne. Gjorde hun det rette valget?

Eino ble en fattig mann som levde med hardt arbeid og forbannet broren som gjorde det godt, med nybrott og stadig flere kyr på båsen.  Jeg synes romanen tok helt av når Eino må selge kua Tahti for å betale for husrom på torpet, da ble jeg skikkelig trist og rørt av situasjonen. Kona Saara sørger og prøver å stanse han, for hva skal de leve av, spør hun? Hun har et helt annet syn på livet enn Eino. 

Vei-foreningen skal ha arbeidsfolk til utbedring og vedlikehold. Eino og flere med han ser en mulighet til å tjene penger. Det er Wilhelm som på 30tallet er bonde, kontor mann og står i spissen for å ruste opp vegen. Han er en hensynsløs mann og går imot arbeidernes krav, det er mange om jobbene og de underbyr hverandre slik at de jobber nesten gratis, men mat må man ha.  

Einos stolthet og stahet er sterk, han slite i det harde arbeidet og tjener nesten ingen ting. Det blir opprør når akkorden på jobben blir mindre og mindre lønnsomt, og det ender i et opprør bland de fattige i området. Saara undrer på hvordan hennes liv hadde blitt om hun hadde valgt Wilhelm som mann, han gir henne i gave et vakkert sjal. Barna til Eino gjør også opprør, Algot og Martha får også nok av familien de drar og Saara?  Det er bare Lasse av barna, som ble igjen. 

Boka hopper frem og tilbake i tid, men det er tydelig merket. Sakte men sikkert i disse frem og tilbake blikkene og hendelsene rulles historien fram. Siw og faren hennes drar nordover til Wilhelm som er dødssyk i1979. Siw har det med å se inn i ting som har skjedd og som skal skje, en egenskap faren også har. Ingen fra Einos familie dukker opp i Wilhelms begravelsen. 

Etter hvert skjønner vi hvem Siw og faren David er, men det røper jeg naturligvis ikke. Det kommer fram sein i boka, hvem forfedrene var. En bok om klasseforskjeller, sult og ungdom som lever ut sine drømmer og det får noen konsekvenser. De tar noe valg som endrer livene deres totalt.

 Algot fikk sine drømmer oppfylt, byttet navn til Svensson og fikk datteren Hedvig. Av henne får Siw vite mye om slekten og hun skjønner hvem tante Lindeløw egentlig var, og hvorfor hun var så energisk ovenfor henne. Martha sine drømmer om flere barn, det ble ikke mulig.... Algot og Martha var sammen som venner i sør Sverige, mens lillebror Lasse ble boende i Tornedalen. 

 Vi følger utgravingen av hvem levningene var, og hører den, en trist historie.

For en fantastisk bok, den leste jeg ferdig for en uke siden, men den surrer stadig vekk og dukker opp i hjernen min. Mikael Niemi skriver så man glemmer alt rundt seg og historiene fanger meg på en spesiell måte, med beskrivelsene av folket, livet, slitet, hatet, kjærlighet osv.... En fantastisk god bok

Utgitt på Oktober Forlag, 2024, 491 sider.  Kjøpt i bokklubben, glemte å avbestille den, heldigvis!