Del 3: Fra Bogota til Manizales

Turen gikk videre fra Bogota til Manizales, hvor vi i 1989 hentet de tre barn våre. 

Vi forlater Bogota, en kjempestor, mange-millioner stor by, hovedstaden i Colombia. 

Litt grått og skiftende vær på flyturen. Byen Manizales ligger i Andesfjellene

Morsomt å se landskapet med hus,  kaffe og bananplantasjer om hverandre fra lufta

Hotellet lå midt i byen og var rent og hyggelig, med god frokost.

Det har vært så mye fokus på adopsjon i media det siste, seinest et tv program i går 22 april. (der trakk de fram nesten bare negative siden ved å bli adoptert) 

 

Vår eldste adoptiv datter Ana Rita, var syv år da vi adoptert henne. Hun  fikk noen sterke opplevelser når hun kom til hjembyen sin Manizales. Å møte tiggere, og å se og oppleve folk som lette etter mat i søppel-sekkene som var kastet på gata. Det ble flere ganger svært vanskelig for henne, for sterke minner  kom opp i henne, hun hadde selv levd det harde livet, med moren på jakt etter mat.

For henne var denne turen spesielt viktig tror jeg. Å få kjenne atmosfæren, luktene og å se, og ikke minst få spise Colombiansk mat. (Det er veldig mye god mat i Colombia). Hun er glad for at hun i dag bor i Norge, og at hennes tre voksene sønner får vokser opp her i trygge, rolige Norge. 

 

Jeg må legge til at vi vekket en del oppmerksomhet, når vi (to blekansikter) var rundt sammen med de to Colombianske voksene barna våre. Alle vi møtte, og de vi kom i snakk med synes var våre barn var heldige som ble adoptert, bort fra fattigdom. Og de roste oss for at vi tok dem med tilbake til føde-landet, slik at de kunne se og oppleve landet selv som voksene. De to hadde ikke vært tilbake siden vi hentet søskenflokken. 

Manizales, denne vakker kirken og plassen lå rett bak hotellet vårt

                                Plassen var omringet av flott hus og kunst, en viktig  møteplass i byen.

Politiet var veldig synlig over alt i Colombia, mange hyggelige restauranter. 

 

Hovedgata kalte vi "Palmegata", den var som en hovedgate i sentrum, hyggelig og spennende.

Vi tok gondolbane til den andre siden av byen, hvor det var nye  høyhus og boliger. 

Gatene i selve byen Manizales er veldig bratte og husene er fargerike over alt.

En helt vanlig gate hvor søppelet blir kastet ut på gata, til venstre i bilde. 

Slik at folk kunne forsyne seg av det de fant. 

 

Skutere var nok det mest vanlige fremkomstmiddel i byen, og det var mange verksteder.

 

Her er vi og tar en pust i bakken på et typisk fattig serveringssted. Dette området var det faktisk ganske skummelt å være i, så vi kom oss kjapt unna når brusen var drukket opp.

 

Trapper og bakker opp og ned. Utsikt over en dal, hvor det gikk hester og kuer. 

En typisk bolig litt utenfor bykjernen. En kaktus vokser i et tørt tre.

Manizales var en pen by i sentrum, men man skulle langt unna før slummen møtte oss. 

 

Manizales har en av Colombias mest kjente Tyre-fekter arenaer. 

Bananer grodde i de bratte sidene, og mange steder var det der, de bostedsløse bodde svært primitivt. 

 

Det ble en liten nedtur da vi skulle dra fra Manizales. Hotellet hadde lovet oss å bestille en stor taxi  til flyplassen Pereira (ca to timer unna), men det hadde de glemt. Vi tapte de flybillettene, så vi måtte kjøpe nye fly-billetter til vårt siste stopp, til Santa Marta i Karibien. Der skulle  hvor vi være den siste  uka. 

Hotellet påtok seg ingen skyld og vi måtte også betale for en ekstra natt. En litt sur opplevelse.

Dagen etter kom en gammel bil, med en hyggelig mann til avtalt tid og kjørte oss til flyplassen.

Historien fortsetter i Santa Marta. 

Del 1: Fra BOGOTA, finner du Her 

Del 2: Fra Bogota, finner du Her

Del 2:  Bogota, finner du Her  

           

Del 3,  Til Manizales. Finner du her 

 

Del 4  Santa Marta, karibien, og hjem HER 

Thomas Hylland Eriksen "Veien til Barranquilla"

 

  

 Jeg startet dagen, med å lese i Klassekampen fredag den 29 nov.  Forfatteren Thomas Hylland Eriksen, av boka jeg leser nå er død, etter åtte års sykdom. Jeg har faktisk aldri lest noen bøker av Thomas Hylland Eriksen før, men han er en kjent stemme fra radio, aviser og tv. Han ble bare 62 år. Trist!

 En merkelig opplevelse var det å åpne denne boka som starter med handlingen fra Bogota på Helloween, en feiring jeg skjønner er meget spesiell i Bogota. Men, for oss lesere viser det seg at denne dagen endret alt for den unge gutten, som heter Pablo Henriquez. Han hadde en drøm om å bli rik en dag, helst før han ble tyve år. Han ville dra til Grønland eller Australia, der ville han tjene mye penger, ikke leve i fattigdom slik familien hans. Pablo opplevde denne kvelden å bli forfulgt av to menn. Tilslutt sovne han på ei trapp, etter å ha gått seg vill utpå natta. Plutselig våknet han, og der var det en seddel. En stor seddel som det sto: 50 Mil pesos på. (ca. 5000 n.kr.)

Den andre personen vi blir kjent med er professor Simon Arriba de las Casas. Han bor i Bogota, gift med Gloria og har to voksne barn. Han er professor ved Nasjonal Universitetet i Bogota som samfunnsforsker, og kommer egentlig fra byen Barranquilla. Simon hadde ikke vært tilbake til sin barndoms by på mange, mange år. Nå var han lei jobben på universitetet, og kona Gloria. De hadde sklidd fra hverandre. De to voksne barna var bare opptatte av sitt og brydde seg ikke om han mer.. 

Ganske frustrert, går Simon rund og tenker på hva han skal gjøre. Han er lei alt og møter Pablo, der de har vært og tisset på en kafe. Vakta skal til å kaste Pablo (14 år) ut av stedet, men Simon kjenne han igjen fra Den Protestantisk Stiftelsen han har jobbet med. Simon tar hånd om Pablo. De to finner hverandre og blir enige om å forlate Bogota sammen, allerede neste dag. Simon finner et billig sted Pablo kan sove og henter han neste dag.

Så starter den lange turen, hvor det skjer mye rart, og Pablo er litt av en historie forteller, selv om han bare er 14 år. Han har opplevd mye og reflekterer over mye rart. Han forbinder og tolker alt fra miljø, stemning osv. med ulike lukter. En svært spesiell gutt, som tenker og føler på er stort ansvar ovenfor sine to søsken Caro og Gabi. Faren som bare drikker og kommer hjem, full og moren er hun død?

Det er en lang biltur Fra Bogota til kystbyen Barranquilla. Bilturen ble mer og mer surrealistisk, de kjører seg vekk og kom til noen merkelige landsbyer. Bensintanken som aldri blir tom, osv. Det tippet nesten over når Simon blir tatt av FARC og Pablo redder han. Her ble det så mye merkelig og magisk at jeg synes det lignet for mye på Gabriel Garcia Marques sine fortellinger. Det ble litt ugreit i mitt hode. De to kom seg til Barranquilla til slutt, og ble der .... 

Knut Hamsun "Sult"

Når sulten tar tak i enn, klarer man da å jobbe med fortellinger?

Wow, for en fortelling! Jeg ble revet med og har levd meg inn i livet til den unge skribenten. Han som vil leve av å skrive, men som ikke fikk alt han skrev på trykk. Han er en stolt person som ikke lar seg pille på nesa, men når han ikke har flere penger. 

 Vi er i Kristiania, ca. år 1880 og sulten griper tak i han, han har vært å pantet alt han har, for å få seg mat. Nå har han ingen ting mer å pante og har ikke penger til husvære mer. Når vesten også må selges, synes han selv at han må ta seg sammen, for å få seg mat og tak over hodet for natten. Han har så høye ambisjoner om å klare seg som skribent, men ingen vil se, eller være imøtekommende med det han skriver. 

Han er loslitt - fillet, arbeidsløse og en sulten mann. Han har ingen venner eller et kunstnermiljø som han kan oppsøke for å få sove hos, eller hjelpe han. Han er en ensom ulv med en fremmed dialekt, som ingen ønsker å komme nær. 

 Sulten blir han og mer og mer desperat gal av å gå sulten. Han drømmer om de mest fantastiske historier han vil skrive. I hodet hans bobler det nærmest over, men de kommer nok ikke slik ned på et papir som han vil ha til. Å være forfatter eller journalist som han også kaller seg er vanskelig. Tekstene er for desperate til å komme i avis osv. 

Han prøver  også  å skrive et drama fra middelalderen, men innser at han ikke kan nok om den tiden. Vi følger han i all hans galskap og idiotiske påfunn. Hvordan han ikke innser sine egne behov, men takker nei i beskjedenhet og stolthet over å få ting. Det ble kjønn vending der han legger igjen en kake den lille gutten. En veldig spennende og godt skrevet roman om sult, skrive-angst, fattigdom, selvoppholdelsesdrift og stolthet. Han kom seg heldigvis videre, men ville han klare havet? 

Det har gått mange år siden jeg leste boka, så jeg fikk lyst til å høre den som lydbok. Jeg fant den på Book Bites som lydbok, lest av Aksel Hennie, han leste veldig bra. 

Det var godt med en repetisjon av romanen. Jeg har lest denne boka flere ganger som ung, -voksen og som student. Jeg har også lest og blogget om den fantastiske tegneserien om boka. , den kan absolutt anbefales å ta en titt på.  

Boka kom ut i 1890, og er i "lesesirkelen 1001 bøker". 

Kategori 11, forfatter som har mottatt Nobelprisen 1903"

Viola Ardone "Gutten fra Napoli"

                     En rørende italiensk historie om et barns oppvekst i etterkrigstiden.

Vi er i Italia, Napoli i året 1946. Syv år gamle Amerigo bor sammen med moren sin i et av Napolis fattigkvarter. De lever i fattigdom og selger filler, slik at de får mat på bordet. More er eneforsørger, og faren vet han ikke hvem er. Moren får tilbudet om at Amerigo kan få bli med en gruppe barn som skal sendes til velstående folk i Nord-Italia. De skal der være en stund som familiemedlemmer, få mat, klær, skolegang og stell. Det ble et vanskelig valg for moren, men hun så ingen annen utvei enn å takke ja til tilbudet om å sende han vekk over vinteren. Hun har mistet en sønn som døde fra henne, og ville denne sønnen det beste.

Han og noen kamerater fra fattig-kvartalet blir send av gårde til Bologna, med tog. De vet ikke hvor de skal og hva som skal skje. Amerigo er heldig og kommer han til en stor familie, på en gård som har kyr, melk, kjøtt og han får nye varme klær og skolegang. Familien er en kjærlig familie som tar godt vare på han. Der i huset er det mye latter, leker og musikk og han trives etter hvert veldig godt i familien. Far i huset spiller fiolin og han lager en liten fiolin til han som han lærer å spille på.  Amerigo trives så godt at han gruer seg for å komme hjem til moren all fattigdommen, tausheten, lite mat og lite kjærlighet. 

Etter hvert må han reise tilbake til moren, fattigdommen og skomakerlære. Ingenting kan måle seg av opplevelser og hjertelighet slik han opplevde hos fosterfamilien. Der utviklet han seg til en trygg gutt, som viste hva han ville. Moren forsto han ikke, når han kom hjem og det ble konflikt. Han rømte tilbake til familien, og ble der. Han utdannet seg som musikker og ble kjent, men reiste sjelden hjem til moren, etter hennes svik i barndommen. 

Moren dør da Amerigo er nesten femti år, han begynner å få andre tanker om moren i begravelsen. Han vil aller helst ikke gi seg til kjenne, men det var ikke mulig. Han har en ny bror, er onkel og kjenner ikke familien sin. Han søker etter alle svar om hvem han var, hvem var faren osv. 

 Jeg likte boka godt, både det historiske med fattigdommen i sør etter krigen, som ble en voldsom kontrast for Amerigo da han kom til Nord -Italia. Men, også hvor kald og lite forståelse moren hadde til han, i forhold til varmen og fellesskapet han opplevde i sin nye familie. Han tok et valg som endret livet han på godt og vond, ser han i ettertid. 

Hans egne følelser førte han fram og videre ut i verden, men som det også ble problematiske for han å takle fult ut. En sterk roman om identitetsproblematikk, familie, tilknytting og valgene han tok så tidlig i livet. Kunne han tatt seg mer av moren som voksen, ikke vært så egosentrisk? Han fikk noen svar etter begravelsen som endret litt på synet hans, skjønte jeg eller håpet jeg bare det? 

 

Boka ble utgitt 2021, hørt som lydbok fra Book Bites

 

Mikael Niemi "Stein i silke"

                             Hvordan skal jeg starte å fortelle om denne boka, hm?

 Vi er i Sverige utenfor Pajala, et sted som ligger like ved den finske grensa, i Tornedalen langt nord, men sør for Kiruna. Dette er hjemplassen til forfatteren også. Det skal bygges en vei, og i en myr finner de i år 2017 levninger etter et menneske, hvem kan det være....?

Historien starter tidlig på 1900 tallet, det er fattigdom, et sterkt klassedelt samfunn. Mange finske har emigrert over grensa til Sverige, for å livberge seg. Hvordan skal man få tak penger? De brenner tjære, en helvetes hard og slitsom jobb. De hugger furu og stubbene skal også opp, alt skal med, for at det skal bli mye fortjeneste ut av tjærebrenningen.

Vi møter husmannen Eino, kona Saara og deres tre barn, Algot, Martha og Lasse, gjennom boka.  Vi følger familien gjennom flere slektsledd.  Eino Vanhakoski kom fra en gård, broren Wilhelm fikk overta den og Eino fikk ingenting. Siste gang de møttes var i morens begravelse, etter det var de uvenner på livstid. Begge brødrene var forelsket i Saara, Eino vant Saara sitt hjerte så han fikk henne. Gjorde hun det rette valget?

Eino ble en fattig mann som levde med hardt arbeid og forbannet broren som gjorde det godt, med nybrott og stadig flere kyr på båsen.  Jeg synes romanen tok helt av når Eino må selge kua Tahti for å betale for husrom på torpet, da ble jeg skikkelig trist og rørt av situasjonen. Kona Saara sørger og prøver å stanse han, for hva skal de leve av, spør hun? Hun har et helt annet syn på livet enn Eino. 

Vei-foreningen skal ha arbeidsfolk til utbedring og vedlikehold. Eino og flere med han ser en mulighet til å tjene penger. Det er Wilhelm som på 30tallet er bonde, kontor mann og står i spissen for å ruste opp vegen. Han er en hensynsløs mann og går imot arbeidernes krav, det er mange om jobbene og de underbyr hverandre slik at de jobber nesten gratis, men mat må man ha.  

Einos stolthet og stahet er sterk, han slite i det harde arbeidet og tjener nesten ingen ting. Det blir opprør når akkorden på jobben blir mindre og mindre lønnsomt, og det ender i et opprør bland de fattige i området. Saara undrer på hvordan hennes liv hadde blitt om hun hadde valgt Wilhelm som mann, han gir henne i gave et vakkert sjal. Barna til Eino gjør også opprør, Algot og Martha får også nok av familien de drar og Saara?  Det er bare Lasse av barna, som ble igjen. 

Boka hopper frem og tilbake i tid, men det er tydelig merket. Sakte men sikkert i disse frem og tilbake blikkene og hendelsene rulles historien fram. Siw og faren hennes drar nordover til Wilhelm som er dødssyk i1979. Siw har det med å se inn i ting som har skjedd og som skal skje, en egenskap faren også har. Ingen fra Einos familie dukker opp i Wilhelms begravelsen. 

Etter hvert skjønner vi hvem Siw og faren David er, men det røper jeg naturligvis ikke. Det kommer fram sein i boka, hvem forfedrene var. En bok om klasseforskjeller, sult og ungdom som lever ut sine drømmer og det får noen konsekvenser. De tar noe valg som endrer livene deres totalt.

 Algot fikk sine drømmer oppfylt, byttet navn til Svensson og fikk datteren Hedvig. Av henne får Siw vite mye om slekten og hun skjønner hvem tante Lindeløw egentlig var, og hvorfor hun var så energisk ovenfor henne. Martha sine drømmer om flere barn, det ble ikke mulig.... Algot og Martha var sammen som venner i sør Sverige, mens lillebror Lasse ble boende i Tornedalen. 

 Vi følger utgravingen av hvem levningene var, og hører den, en trist historie.

For en fantastisk bok, den leste jeg ferdig for en uke siden, men den surrer stadig vekk og dukker opp i hjernen min. Mikael Niemi skriver så man glemmer alt rundt seg og historiene fanger meg på en spesiell måte, med beskrivelsene av folket, livet, slitet, hatet, kjærlighet osv.... En fantastisk god bok

Utgitt på Oktober Forlag, 2024, 491 sider.  Kjøpt i bokklubben, glemte å avbestille den, heldigvis!

Cora Sandel«Alberte og friheten»

Bok nr. 2 i Alberte trilogien, vi er i Paris i årene 1912-13.

I.ste boka i serien finner du Her 

 Det har gått mange år og Alberte har bodd syv år i Paris, og før det noen tid hos onkelen sin i Kristiania. Alberte snakker flytende fransk og underviser andre utlendinger i Fransk. Hun tjener også penger på å skrive artikler til noen norske aviser og er modell for enkelte malere. Hun lever et stille og sparsommelig liv på billige hotell. Hun kan være seg selv og styre livet som hun vil.

Alberte omgir seg med kunstnere av ulikt slag som holder til rundt Monterparnass. Hun elsker store kontraster, og å vandre gatelangs i Paris, det er noe annet enn turer i småby i Nord - Norge. Hun kjenner de ulike luktene, studerer folk og suge i seg inntrykk. Hennes store drøm er å skrive, så hun noterer seg mange stemninger og scener på papir lapper. Kanskje kan det bli til noe en dag ?

Noen ganger er det ikke så mye hun tjener, så da deler hun billige hotellrom med ulike venninner. En av dem er malerinnen Lisel. En dag dukker det opp en Norsk maler, Sivert Næss. Alberte liker ikke han noe særlig, han er ensom og trenger seg på og vil være med over alt. 

Den Danske mannen Veigård forelsker hun seg i. De opplever å bli låst inne i Versailles parken en natt, hun er forelsket. Han drar tilbake til Danmark, og hun hører aldri mer fra han. Det tar lang tid før hun tilfeldigvis får høre at han døde i en ulykke. Dette preget Alberte og hun ble syk av det og holdt på å gå til grunne. Heldigvis dukker Sivert opp og han redder henne fra sult, savnet, smertene og kulden. Sivert har ved ovn og mat. Han har orden på det meste, men snakker håpløst fransk. Hun skjønner at han har noe i seg og kjærlighet oppstår.

Hun får jevnlig brev fra broren Jacob som er sjømann, han blir iallfall et år til, skriver han. Vi hører også om ulykken som rammet foreldrene og mange med dem, i Nord Norge, trist.

 

Hva jeg liker med denne boka: Mange fine betraktninger fra Paris fra den tiden Cora Sandel bodde i Paris. Hun bodde der faktisk i 15 år, så man skjønner hun kjente byen. Hun levde et bohem liv der fra 1906. Akkurat nå tenker jeg veldig på Sigrid Undset sin bok «Jenny» fordi de tolker kunstnermiljøet og naturopplevelsene ganske likt. Men jeg opplever at skrivestilen deres er svært ulik,  det er spennende.

Denne boka kom ut i 1931 og er sterkt inspirert av hennes eget liv. Biografien om Cora Sandel, skrevet av Janneken Øverland har jeg faktisk ulest i bokhylla. En bok jeg har arvet etter mor, ser hun fikk den til jul 1995. Den biografien må jeg lese etter at triologien er ferdig. Har smugtittet i den alt.

Lest fantastisk bra av Gjertrud Jynge, utgitt på Storytel, spilletid 10.17 min.

Thomas Korsgaard "En dag vil vi le av det"

Bok nr. 2 om Tue

Lonny er moren til Tue, hun har fått utbetalt masse penger i pasientskade-erstatning. Hun har kjøpt seg bil, blitt fri og farter rundt. Hun forteller Tue at hun har fått seg kjæreste på Fyn, og skal snart skilles. Det må være en hemmelighet sier hun, først skal det feires kobber- bryllup. Fest ble det, med mange morsomme episoder. Lonny bestemmer seg og kjøper en ferietur til familien, 5stk + Iben (Tue sin venninne) til Tyrkia.

Den dysfunksjonell familie endrer seg ikke i Tyrkia. Ferieturen og penger endrer ikke på familien vaner og samvær. Alle drev med sitt, og et naturlig samvær i familien virket fraværende, men sol fikk de alle sammen.

Tue går andre året på videregående skole. Første skoledag blir han kjent ned Solveig, hun med fotografi-apparatet. De har det en stund spennende sammen, og utfordrer hverandre på mangt... Tue er ensom gutt og sliter med å finne seg selv. Foreldrene som burde være voksene oppfører seg egosentrisk og fjerne fra barnas hverdag.   

Moren fantaserer stadig om å forlate faren, og flytte til Fyn. Tue sender en melding til morens kjæreste, fra hennes telefon om at det er slutt, men da ble det bråk. Faren eksploderer totalt. Kalle, og en kollega av faren sitter og røyker hasj, og drikker hele natta. Litt av noen dop kamerater. Faren er ikke helt god, han tyr ofte til vold og bryr seg lite om Lonny.  

Et kaotisk hjem hvor ingen tar ansvar, det flyter av ting og dritt over alt. Huset ser ut som en rønne, og bedre blir det ikke når Tue sine vegger blir malt svarte. Jula og bestemoren virker heller ikke mye samlende, men kaotisk. En veldig trist oppvekst. Morten, broren til Tue kom seg vekk, og det var bra. Virker som han har bein i nesa.

Tue og moren kunne ha noen gode samtaler, men en dag rømmer han til Iben som bor på Internat. Morris blir en venn som vekker noen begjær hos han..... 

Han kom fra en fattig familie i utgangspunktet, at moren fikk mange penger mellom hendene så drypper det ikke på barna eller omgivelsene. Livet går sin vante gang, med far som jobber og prøver å få tak i penger. Moren som er arbeidsudyktig, nærmest dyrker det nye livet og lever i tv- sofaen. 

Boka avslutter med at Tue skal inn på et utested, moren velter full ut av stedet. Tue kjenner henne igjen i kostymet og tar kontakt.  Hun spurte Tue om han ville være med henne hjem i Taxien. Nei, han skulle flytte til København, noe han ikke fortalte henne om. 

En trist historie, men samtidig må man stadig trekke på smilebåndet, for den er humoristisk. Det er en skremmende historie om å vokse opp under slike forhold. Ser fram til å få med meg siste boka i serien, for å høre om hvordan livet i København ble.

Fakta fra Bindestreken:

Det er ingen hemmelighet at trilogien om hans oppvekst er delvis selvbiografisk.

Thomas Korsgaard, f 1995 Jylland DK. Bøkene ble nominert til EUs litteraturpris, for trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for.

Første boka: Hvis det skulle komme et menneske.

Andre bok: Denne

Tredje boka: "En måtte nok ha vært der" 

Hørt den som lydbok fra Book Bites 6t.16 min.

 

Jon Fosse «Trilogien» Nobelprisvinneren i Litteratur, 2023

  

Nobelpris vinneren i Litteratur for 2023, for en ære!

Jeg har faktisk bare lest ei bok av Jon Fosse før, og når han nå fikk Nobelprisen må man jo lese litt av hans bøker. Derfor måtte jeg se litt mer på hans forfatterskap, og gjett hva jeg hadde i bokhylla, denne boka. Trilogien består av tre små bøker: Andvake, Olavs Draumer og Kveldsvævd.

Spillemannen Asle og Alida er kjærester, de er husløse og ha ingen steder å sove i Bjørgvin. Foreldrene til Asle er døde og Alida har vokst opp hos en mor som ikke har mye godt å si om henne, hun kaller datteren sin for hore. Det unge paret venter barn, de har ikke mer enn det de bærer på.  Asle har to bylter og fela si, og Alida som er høygravid bærer på noe mat. De får ikke husrom noen steder, det er sein høst og kaldt, vil hun føde snart? Det blir natt og en mann kommer og vekker dem, her kan dere ikke sove, sier han. Dere får husvære i herberget der borte, sier mannen. 

Vi høres hvordan de to møttes i et bryllup, der Alida var tjenestejente og Asle spilt sammen med faren sin, spillemannen Sigvald. Kjærligheten mellom Alida og Asle er som en virkelighetsflukt, de stikker av sammen. De stjal en båt og dro fra Dylgja, og kom seg til Bjørgvin. 

De presset seg inn i et hus, hos en kone. Alida ser for seg fremtiden, der de sovner på kjøkkenet i Instegata i Bjørvika. Asle vil gå ut å søke arbeid....  Alida skal kanskje føde, hvor er føde kona? Alida har fått veer, Asle må finne noen som skal hjelpe til. Alida føder vesle Sigvald. Asle var nok ikke helt ærlig på alt og mellom linjene avdekkes det litt av hvert. 

Olav heter han nå, før var han Asle. Alida har blitt Åsta, og nå har de blitt Åsta og Olav Vik. Hvorfor det? Han vil gå til Bjørvika og kjøper ringer, men han havner et annet sted....

Kjærlighetshistorien skildres gjennom nydelig gjennom ungt, håpefull og blind kjærlighet, gjennom en merkelig bevissthetsstrøm og dialog. Historien fanger meg som i en krimgåte, og Åsleik hadde nok med en finger i mye av det som skjedde videre, han var også litt av en luring.

En fortelling som kan tolkes på mange vis, om å bli lurt, fattigdom, kjærlighet, drømmer, skyld og overtro.

Jeg ble helt betatt av historien og skal nok få med meg flere bøker av Jon Foss. Dette likte jeg!

Denne boka vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2015. 

Jeg har aldri sett så mange priser og utmerkelser før på Wikipedia, som om Jon Fosse

 Denne boka utkom som 3. opplag 2019 på Samlaget. Som separate bøker kom Andvake ut i 2007, Olavs drømmer i 2012 og Kveldsvævd i 2014.

Kerstin Ekman "Vargskinnet, guds barmhjertighet"

 

                                                      1. bok i trilogien av Kerstin Ekman.

Boka begynner med fortellingen om Hillevi, det er hennes fosterdatter Kristin som er fortelleren. Hillevi Klarin har kommet til fjellbyen Svartvattnet i Jemtand. Det ligger like ved norske-grensa på høydegrad med nord Trøndelag, Namsos. Året er 1916 og Hillevi er ferdig utdannet Jordmor i Uppsala.  Hillevi ankom Östersund med toget, det var en kald dag i mars, og kom seg videre til et gjestgiveri i Lömsjö.

Det ble verre der, for hun måtte vente i flere døgn for videre skyss. Hun begynte å undre seg på hvor mye galskap som lå i dette valget hun hadde tatt om å dra opp til Svartvatten. Hun hadde fått jobben som jordmor der, og det var bare fordi kjæreste Edvard som var prest skulle ha jobb der oppe i Nord. Hun får endelig skyss med Halvorssen til Svartvattnet, hun synes han er en snodig mann. 

Hun er ikke lenge på stedet før hun skjønner at ei ung jente skal ha barn. Hillevi har aldri gått på ski, men kommer seg av gårde og møter en fattig familie, i Ludden. De er ikke imøtekomne når hun kommer, men hun finner Serine i en seng. Den gravide er bare ca.14 år og skal føde. Hun sliter og har ligget i flere døgn alt. Det ble en hard fødsel, og ingen sa takk. Betaling det torde hun ikke si noe om. Notatboka sin glemte hun og må snu. Der kom det noen henne i møte med en bylt.... Hun skjønner at hun har kommet til en hard verden, med mye fattigdom og uvitenhet.

Etter at den gamle presten er død, kommer endelig Edvard. De bor avskilt fra hverandre i presteboligen, sammen gamle-prestens kone. Edvard er kald og ufølsom ovenfor Hillevi, og hun som har lengtet slik etter han. Ingen må vite at de kjenner hverandre, og ikke noen må få vite at de er kjærester, for de er ikke gift. Hillevi får overtalt Edvard til å møtes et hemmelig sted. 

En dag kommer han ut ikledd sportsklær og skal på jakt, Hillevi undres over dette? Han skal på rypejakt, med noen fra Östersund, sier preste-kona. Hillevi oppsøker stedet hører hvordan de omtaler Edvard, hun må vekk derfra, vekk, vekk ,.... Halvorsen kommer og henter henne, men på vegen skjer det utrolige......

Elis er en ung gutt som blir jult opp av faren, er han far til barnet? Hvor ble han av. Han rømmer hjemmefra, han sliter med å få tak i mat og et sted å sove. Han kommer til ei hytte, der mor og et ganske nyfødt bor, de har ingenting å spise, men han får bo der og hjelper dem å fange fisk, hugge ved osv. En dag er moren borte og Elis klarer å redde barnet fra sultedøden. Han oppsøker en gård og der tror de han er en tulling...., men han vil ikke røpe hvor han kommer fra, om han har foreldre osv…

Han blir syk og kommer på sanatorium for tuberkulose. Han vil fremdeles ikke si hvem han er og sier han er 12 år, det stemmer naturligvis ikke og legen skjønner at han har rømt hjemmefra. Overlegen på Breidablikk (i Norge), hjelper og støtter han med pensler og maling, for han ser at gutten har en fin strek og skryter av hans ferdigheter. Overlegen veileder han litt også, og Elis kommer seg.

Elis blir flyttet til ulike sanatorier og ender i Oslo. Der overlever fra hånd til munn med småjobber. Han er mye på biblioteket og studerer kunstbøker og anatomi. Han får litt undervisning også om han har penger. En dag selger han et bilde til 500kr. Han blir bevist og vil dra til Berlin, han vil opp og fram og han drar. Han ble flere år i Berlin. Elis Elv som han kalte seg fikk seg jobb, studerte kunst og bodde bra. Han så og opplevde at tyskerne planlegger noe, dette er i førkrigstiden og Elis opplever starten på jødeforfølgelsene i Berlin, noe som også rammer han....... 

Årene har gått og Hillevi fikk sin kjøpmann Trond, har fått to barn og et fosterbarn og lever et godt liv. Men, Hillevi klarer ikke å glemme hva hun opplevde i Ludden. Hun misliker Eriksen og han har hadde stor gjeld i butikken. Hun nekter på å gi han mer på krita og en dag er det tvangsauksjon i Ludden. Det er hennes skyld tenker hun. Og alt som skjedde etterpå, …. Uff. Hillevi er helt ute av seg og klarer ikke sove og drar til familien i Uppsala, men det gir heller ingen ro. Krigen nærmer seg, de bor i grenselandet og føler frykt. Fosterdatteren Kristin (Risken) gifter seg, men har hun gjort det riktige valg av mann??? 

En fantastisk god fortelling om livet i en liten bygd i Sverige. Hvor både svenske og norske går litt om hverandre. Høre om synet som folket i bygda hadde på samene og deres livsførsel, nydelig skildret. Elis sitt kunstnerliv er også veldig godt beskrevet, en fantastisk god bok. Gleder meg til neste bok i serien.  

Boka har jeg arvet etter mor, og har tenkt lenge på å lese den og kom nesten halvveis, da jeg så at storytel hadde lydboka. Spilletid 16t 33m.  

Boka utgitt på Norsk i 2000, sider 397. 

Jeg ble så betatt av henne skrive-stil etter å ha lest "Hendelser ved vatten". Filmen som gikk på tv synes jeg var rotete og boka var 100 ganger bedre, men sånn er det ofte. 

"Hvis det skulle komme et menneske" av Thomas Korsgaard

Første boka i trilogien om den danske gutten Tue.

 Tue vokste opp i en fattig familie i utkanten av det danske velferdssamfunnet, på Jylland. Moren er gravid og henne nyfødte datter dør. Det ble en stille begravelse, men mye snakk i bygda og folkesnakk om familien.  Tue, sliter sosialt på skolen blir syndebukk på skolen og alle klager på han. En dag ble en skolekamerat med han hjem, de finner ut at de skal leke på låven, noe de ikke hadde lov til å gjøre....

 Familien sliter økonomisk, de har kuer som skal melkes, men gir liten avkasting. Moren sliter med depresjon. De trenger penger og hun får seg en jobber om natten i en vindus fabrikk og snur døgnet på hode. Faren må kjører Tue og broren, Morten til skolen i sin blå fjøs-kjeledress i den gamle lastebilen, de de skammer seg over hver dag.

 Omsorg er det lite av i hjemmet, alt går på halv tolv, med matlaging, oppmerksomhet og kjærlighet for de tre barna Tue, Morten og minstejenta Nina. Moren klarer ikke å jobbe mer og blir tungt medisinert og deprimert. Hun bruker all sin tid foran PC-en, med spill av ulikt slag.  

Tue får reise til bestemoren på ferie og drar dit stadig vekk. Hun er også en litt spesiell dame, men han er bestemorens øye-sten, noe Tue setter pris på. Der blir han vist omsorg og kjærlighet. 

Tue blir utsatt for mye mobbing på skolen, han lider spesielt etter gymtimene da de må dusje, og har ingen kamerater som gir han støtte. Han gjør mye rart, og må stadig innom rektors kontor for å forklare seg. Han er en taus gutt som ikke bruker store ord, eller svarer. Foreldrene må stadig på skolen for å ordne opp i ulike hendelser.  

 Faren fyller 40 år og de har en stor fest, det gikk faktisk bra til slutt. Men gården går det ille med etter hvert. Faren selger gulltanna si, for å få penger. Han driver også med mye snusk og tyveri, skjønner vi. 

Jimmy, er farens eldste sønn, som Tue ikke har hørt om før, dukker opp. Tue fikk en storebror, men hvem var han?

 Iben, er ei jente som blir Tue sin egentlige første venn. De er to har begge problemer de sliter med. Hun av frustrasjon over å ha mistet faren sin og Tue over familien sin. De to finner på mange underlige ting sammen, Hvorfor får han ikke postkort fra henne, når hun er på ferie?

 Bestemoren dør, hans faste punkt og støtte i livet. Hva skjer nå, han skal begynne på gymnaset. Hjemmet rakner og hva skjer? Gleder meg til bok to i serien. 

 En skremmende god beskrivelse av en familie i fattigdom, og guttens opplevelser og holdninger til samfunnet rundt seg. Tue er glad i familien sin, men har et hat/elsk forhold til dem og gården. Alt rotet, døde dyr, hundene og moren som spiller bort penger hun ikke har. 

 

Dette var litt av en fortelling! En bok som sier mye om samfunnet i dag. Fortellingen er fra den danske landsbygda, men kunne gjerne ha vært hvor som helst, f.eks. i en drabantby i Oslo eller et annet sted. Utrolig godt fortalt og godt skildret uten alt for mange og lange forklaringer, så skjønner vi hvordan de lever og har det. 

ANBEFALES!

 Thomas Korsgaard er en ung mann født 1995. Han debuterte i Danmark med denne romanen 21 år gammel. imponerende. 

 Book bites, lydbok, utgitt på norsk 2023, 

"Den røde Adresseboka" av Sofia Lundberg

En adressebok som gir hukommelsen vinger, og om et omflakkende og spennende liv. 

Doris har blitt 98 år, bor i Stockholm. Hun sitter i sin leilighet gammel, ensom, barnløs og hjelpeløs, hvor ulike hjemme-hjelpere kommer kjappe turer innom med mat og rydder litt. Hennes eneste virkelige kontakt med omverden er grand-niesen Jenny som hun "skyper"  med ukentlig. Jenny bor i USA og har tre barn. 

Doris har sin Adressebok som hun fikk av faren sin i 1928.  Hun blar i den og minnes folk hun kjente, det er en strek over mesteparten av navnene i boka, overstrøket og død. Slik forteller Doris om sitt spennende og omflakkende liv, fra hun mistet faren sin som døde og moren som ble sittende som enke med to barn. 

Doris var fremdeles et barn når hun måtte ut i arbeid, som tjenestejente i et overklasse hus, men mye fester og folk. Der treffer hun mange spennende folk og lærer mye om kunst, kultur og stilarter. Gösta blir en god venn. En dag bestemmer Madamen seg for å flytte til Paris og Doris skal være med som tjenestejenta hennes. Paris ble et eventyr for Doris. 13 åringen ble Doris oppdaget som modell på gata i Paris og ble modell for flere motehus, hun ble nærmest et stil ikon. 

Etter mange år i Paris traff hun Alan, en amerikaner med fransk mor som studerte til Arkitekt. Det var kjærlighet og de hadde mange drømmer. En dag forsvant han..... 

Moren dør i Stockholm, det har gått syv år fra Doris dro fra Sverige. Søsteren Agnes kom til Paris for å bo hos henne, en lillesøster hun ikke kjente mer. Krigen kom til Paris i 1939 og Doris ble arbeidsledig, men en dag kom et brev fra Alan som bodde i USA. Doris selger alt de har og sammen tar de båten fra Frankrike til Amerika. Alan er ikke der for å møte dem, de får et brev i stedet .... Hva gjør vi nå?  Her skal jeg ikke røpe mer ....

Etter mange opplevelser dro Doris tilbake til Stockholm og var husholderske for kunstmaleren Gösta i over 20 år, til han døde. Han var en fargerik mann og Doris levde et godt liv som hans husholderske og venn.  

Nå 98 år gammel har hun blitt utsatt for en hjemmeulykke og er på sykehus. Hun nekter å selge leiligheten for å flytte på gamlehjem, hun vil hjem. Jenny dro fra Amerika og kommer til sykehuset i Stockholm, de hadde et helt spesielt forhold...

Doris har skrevet om minnene sine og livet sitt og vi høre mange triste og mange lykkelige historier. Sjarmerende og rørende fortalt. En god feelgod bok om gamle dager, som man kan drømme seg vekk i. Fra Stockholm, Paris, USA, England og tilslutt Sverige. Sofia Lundberg har skrevet om de medmenneskelige relasjoner, historiske hendelser og endringer i tiden, som går over nesten hundre års syn på folk og utvikling i samfunnet.   

Utgitt 2019, som lydbok i Storytel ca. 8 timer. Boka ble en bestselger når den kom ut i Sverige. 

Jeg har tidligere lest boka Eiketreet, og likte den godt. 

Roy Jacobsen "De Uverdige"

Fortelling om en guttegjeng som vokste opp under krigen i Oslo 

Boka har hoved handling fra tidsperioden 1939-1945. Der møter vi en gutte-gjeng som bor på Østkanten i Oslo. Alle familiene bor i ettroms leiligheter, i det okkuperte Norge. Carl gikk med avisa tidlig på morgen, og kom hjem med diverse varer som han stjal på vegen hjem. Moren sa ingen ting til dette, de er fattige og tok imot. Carl har storesøsteren Mona og lillesøster Agnes. 

Faren til Carl jobbet som hovmester på Hotel Continental og prøvde å være en god far. Han tok med seg det han lett kunne putte i lomma som såpe og etterlatenskaper som gjester har glemt, - parfyme, leppestift osv. til kona og Mona. På hotellet holdt Quisling mange møter og faren får naturligvis høre mye om hva som skjer i Oslo. 

Carl fikk en dag et kart over Oslo av faren, der ni adresser var merket av med et kryss. Faren sa at om det skjer noe med deg skal du si: Wo sind wir, om du kommer i trøbbel med tyskerne. Hva driver faren med, lurer Carl på?

Bare noen dager etter kom statspolitiet og hentet faren, i hjemmet. De ransaket hele leiligheten og tok med seg faren. Moren blir innkalt, for å se hva de har gjort med mannen hennes, han har fått gjennomgått mye og døde. Moren gikk nesten til grunne og ble psykisk knekt. Hun begynte å ta masse piller og fungerte ikke som mor mer. 

Bestevennen til Carl var Olav som gjerne vil bli til noe. De prøvde å tjene penger på å reparere sykler de stjal, og satte i stand, maler dem og solgte. Plutselig en dag var faren til Olav også borte. Hvor har han blitt av? Han heter Aron/Arne, men alle kaller han "Ikke jøden". Han drev med mye rart på loftet, der han tilbringer mye tid.

Tredjemann i venneflokken var Roar. De tre ungguttene prøvde å finne ut av hva som skjuler seg bak kryssene i kartet Carl hadde fått. Det ble en vanvittig lyssky virksomhet, de tømmer husene for verdisaker. Vi skjønner naturligvis hvem husene har tilhørt og alle de verdifulle gjenstandene de solgte til pantelånere. De kommer bort i svartebørs haier og pantelånere, men opptrer de rettferdig ovenfor guttene som bare rundt 16 år, mon tro. 

Olav fikk seg jobb på flyplassen på Fornebu. Carl på gummien, der jobbet han med regnskap og en dag gikk en bombe av, han blir skadet og havner på sykehus. Moren til Olav og de små tvilling søsknene er vekk...  Her er det mye dramatikk som skjer, trist og vondt. Det viser seg at Aron, ikke var død, men hadde rømt til Sverige, da han ble livredd om det skulle skje det sammen med han som med faren til Carl.  

Frigjøring kom. Blendings gardin blir brent og folk jublet. Noen ble sittende i fengsel og andre gikk fri. Atter andre tok affære på egen hånd, som ovenfor Politimannen Cleve.

Men, krigen satt nok dype spor i folk, som aldri kunne glemme hva de var med på. Noen glemte det aldri. Det kom veldig tydelig frem på slutten av boka. 

Å skrive en roman som dette må ha vært ganske spesielt for Roy Jacobsen, han har jo ikke opplevd dette selv. Fortellingen er dramatisk og tematisk spennende. Spesielt synes jeg hvordan skildringen av barna er beskrevet. Den er troverdige og bra. Alt blir framstilt i den vanskelig og kaotisk tid det må ha vært. Jeg kan skjønne at man ble fort voksen og tok ansvar for familien under slike omstendigheter som krig er.

Absolut en fin bok, som jeg likte (litt lang slutt). Krig gjør noe med mennesker. 

Utgitt 2022, hørt som lydbok i Book Bites, 10 timer 8 min. Lest av Lasse Kolsrud.

Andre som har lest boka, se  Tine sin omtale.