Vi er i Wien 1938:
Vi blir kjent med familie Adler, de er jøder og
består av Rudolf, Rachel og sønnen Samuel, snart seks år gammel. Samuel får
spilletimer hos tanten sin Lea, som er pianolærer og morens venninne. Lea er
enke, og tjener til livets opphold ved å ha musikk elever. På vegen hjem fra
Lea får vi en vakker beskrivelse av familien Adler sitt nydelige hus i Art
Nouvea stil, en fornem og vakker bolig. Vi blir også kjent med faren, vennene
deres osv.
Så kom Krystallnatten og faren forsvinner. Moren
skjønner situasjonen og ordner med å få sønnen Samuel på et tog fra Østerrike
til England, bort fra nazistene. Moren overlater Samuel til en gruppe som skal
redde jøde-barn ut fra Østerrike, og sier farvel til han på toget. Han er
fremdeles fem år, men fiolinen sin har han med seg, og den skal bli hans trøst
i mange år, og seinere hans arbeid.
Vi hører om hans tid som barn, oppvekst på ulike
steder og hos fosterforeldrene som han ble hos. Som voksen flytter han til USA,
for å bli kjent med Jazz musikken som imponerer han.
En annen fortelling fra Arizona 2019:
Anita Diaz på syv år og moren kommer seg vekk fra
massakren i El Salvador i 2019. De klarte å flykte mo USA, med toget. De to ble
skilt ved ankomsten og moren kom til Isboksen, ufff... Moren forsvant og Anita
kom til en flyktningeleir for barn. Der jobbet en sosialarbeider som ville
hjelpe Anita for å finne moren Marisol. Dette handler boka mest om, hvor
vanskelig det var og hvor korrupt det var i hjemlandet. Lille Anita er
blind etter en trafikkulykke, men klarer å leke seg inn i en magisk
fantasiverden.
En veldig konstruert historie, med alt for mange navn og unødvendige sidehistorier, som går helt surr noen ganger. Men, når de to historiene i sin enkelthet flettes sammen, og vi skjønner hvem som er hvem løsner fortellingen. (røper ikke mer)
Ikke en av de beste bøkene jeg har lest av Allende, men ser man boka som et tegn og en historie som mange er ofrene og oppleve i dagens verden, men krig og flukt. Har den boka et absolutt dagsaktuelt tema.
Fra min bokhylle, utgitt 2023 Gyldendal på 294 sider.
Jeg blir alltid overrasket når det dukker opp en ny bok av Isabel Allende, trodde hun var gammel da jeg var ung, så feil kan en ta.
SvarSlettSynd den ikke falt helt i smak da, jeg falt av for et par bøker siden, uten at jeg husker hvorfor :)
Hun skriver noen gode fortellinger og andre fungerer ikke så bra. "Over havet" var veldig bra synes jeg. Klikk på Allende Isabel på labels, der har jeg omtalt noen, men gitt opp flere som ikke er omtalt.
Slett