Viser innlegg med etiketten Øystein Magnusson. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Øystein Magnusson. Vis alle innlegg

onsdag 26. juni 2024

Øystein Morten "Jakten på Sigurd Jorsalfare "


          Denne boka til Øystein Morten gav meg mange, helt nye historier om Sigurd Jorsalfare. 

Forfatteren er egentlig på leting etter om hodes-kallen til Sigurd Jorsalfare, er det den som ligger på Akershus festning i Oslo? Øystein Morten har en usedvanlig morsom måte å formidle historien på. Han og hans medspillere får tak i skallen og tar DNA prøver av det. Øystein Morten reiser til mange av de kjente stedene der ting er nevnt historisk og beskriver stedene. Kryper inn i huler og klatrer i fjellsider. Sigur Jorsalfare skal visstnok være den første europeiske konge som dro på Korstog.  

NB: Dette er fortsettelsen av mitt forrige innlegg om Øystein, han som giftet seg med Ingebjørg fra Hundorp og ble DRONNING INGEBORG.

Olav Kyrre sine sønner: Magnus Olavsson kalt: «Magnus Berrføtt» Konge i Norge 1093-1103. Han ble far til tre sønner Øystein, Sigurd og Olav. (Olav bare ble 16år)

Magnus Berrføtt var bare 16 år da han fikk Øystein med en kvinne av lav byrd. Da han var 17 år ble Magnus far til Sigurd, hvor mor var en trellkvinne, med navn Tora. Plutselig hadde 17 år gamle Magnus to arvinger. Øystein skulle styre over Norge og Sigurd skulle styre over Orknøyene og flere andre steder i England og Irland. Sigurd ble giftet bort 12 år gammel til den 9 år gamle Biadmunio, bryllupet var antagelig i Dublin, man vet ikke

Magnus Berrføtt røvet mye og rikdommen vokste, men i 1103 ble han drept bare 29 år gammel. Det var i et bakholdsangrep i Ulster, England. Da var Øystein 14 år, Sigurd 13 år og Olav 4 år. De ble samkonger, men de var for unge til å styre så det gjorde følgende: Dag Eillivson, Sigurd Sigurdsson og Vidkun Jonsson for dem.  

I år 1108 har Sigurd blitt 18år og var blitt samkonge med Øystein. Men Sigurd ville dra på kors-ferd til Jerusalem. Han dro fra Norge, uti fra Bergen seilte han med 60 skip til England, med over 1000 menn. Det første stopp var i England for å hente farens etterlatte skatter, også dra videre på korstog til Jerusalem. Men, å få ut skattene var ikke bare- bare, så Sigurd og hans menn ble i England til våren 1109, hos Kong Henry. Da dro de videre på sin lange ferd, de herjet og sloss mange steder underveis.

For å være korsfarer må du ha bevis på dette når man kom hjem, man måtte blant annet ha med palmeblader hjem. Etter tre år kom Sigurd hjem, med noen menn.  For å gjøre en lang historie kort kom Sigurd tilbake med et skip, og med noen få menn. Alt som skjedde underveis må du lese selv, det var spennende.

Han kom tilbake fra sin ferd fra Jerusalem, men Sigurd oppførte seg merkelig, han kunne ikke helt styre seg selv og sinnet sitt. Sigurd Jorsalfare delte nå kongemakten med sin eldste halvbror Øystein. 

Sigurd Jorsalfare, styrte over deler av sørlige delen av Norge og sør-Sverige, bor i Konghelle. Broren Øystein styrte Østlandet og nordover i Norge. Her savner jeg en del info om Øystein, hvem var han gift med? _-- Jo, med Ingebjørg Guttorms datter fra Hundorp, (se innlegget før dette). Hvorfor står det ikke i boka. Øystein omtales bare som en godt og pen mann, godt gift og godt likt.

Sigurd giftet seg med den russiske Malmfrid, datteren til den russiske storfyrsten Mistislav i Holmgard. Hun fikk ingen sønner kun en datter, Kristin etter 10 års ekteskap. Sigurd sin psyke ble verre og verre og han var slem og spottet Malmfrid, offentlig mange ganger. 

Etter mange år ble han forelsket og han giftet seg ca. 40 år gammel med Cecilia, men det ble aldri godkjent fordi han var ikke skilt fra Malmfrid. Han døde året etter, 23 mars 1131. 

Etterspillet når Sigurd dør ble litt kaotisk. Plutselig dukker det opp en som hevder han var sønn til Magnus Berrføtt (utenfor ekteskap). Det som skjedde mye forferdelig, og hva Magnus den blinde opplevde, klarte jeg nesten ikke å lese, uff. 

Litt av en spenningsroman, sett med helt nye øyner. Her er det mye krig, vold, merkelige overtroiske ting og ildprøver man skal igjennom og hvordan folk på mange måter klarte seg, eller døde.  

Boka kom ut i 2014, sider 251, lånt. Jeg måtte høre lydboka også hvor Ole Thore Hasseldal leste, veldig bra, utgitt 2023.

Andre Bøker Øystein Morten har skrevet og jeg har omtalt: 5 stk HER.