"Eirik Raude" av Øystein Morten

 En bok jeg startet og lest i januar og har kost meg i februar. Det er så mye å forholde seg til, både av navn, steder og nytenking. Øystein Morten går nøye til verks om hva som antagelig skjedde, utrolig spennende.

Øystein Morten har et spesielt grep i sine historiske verk, han drar avsted og oppsøker stedene, det synes jeg er veldig spennende og høre om, man får mer innsikt i landskap og hans entusiasme for å finne ut av hva som er rett, kjenne klimaet og se for han er det viktig å se alt med sine egne øyner. Dette setter dem på mang en prøvelse, særlig når koronaen kom mens han og sønnen var på Island. .

Denne boka starter med at Øystein tar med seg sin sønn Sigurd på 11år, og drar til Island med båt. Med båt fra Bergen, via Færøyene /Torshavn og videre til Island. Han vil utforske historien om Eirik Raude. Morsomt å høre at Bergsveinn Birgisson låner dem hytta si, så de kan fine Drangar, stedet der Torvald og Eirik etablerte seg på Island, like under polarsirkelen.  Mannen som fikk navnet sitt pga. det røde håret og rødt skjegg.

  

Bildene er fra boka

Vi får historien om Eirik Raude og faren hans Torvald (far og sønn) som måtte rømme fra Norge antagelig vis på grunn av et drap. Man vet ikke når Eirik ble født, men forfatteren tror han kan ha vært ca. 15 år, da de forlot Jæren i 960 og dro til Strandir på Nord-Island. Han giftet seg i 975 med Tjordhild. 

 På Island ble Eirik Raude ikke lenge for der drepte han en mann, og ble lyst fredløs i 980 (i 3år). Han hadde hørt at det fantes land lenger vest i havet. Han ville finne det landet, Grønland. Sagaen om Eirik Raude er ikke lang, bedre kjente er kanskje at sønnen Leiv oppdaget Vinland.

 Eirik finner land og markedsfører det som Grønland, men var mye grønt der? Nei, det var det ikke, men en annen form for rikdom fantes, elfenben fra hvalrosser, det hvite gull. De var ikke redde for folk så lette å drepe, 6 mann klarte å drepe over 500 hvalross på en dag, spekket ble til tjære og var også en viktig vare. Han ble på vekk i tre år og dro tilbake til Island. Hans liv levde der og utforsket vestkysten av Grønland, han var ikke interessert i å drive jordbruk i Auster bygder. Han gav navn på alt han så og skrev det ned.

 Han fikk med seg ca. 800 mennesker for å skape en norrøn nybyggerkoloni på Grønland i 984. Det ble uvær og 11 båter forsvant av de 25, et voldsomt hav, nærmest som et vulkanutbrudd? Ca. 450 klarte seg. De kristne trodde det var angrep fra djevelen, mens hedningene mente det var krefter fra gudene i Åsgard. Eirik ble som en hærfører for de folkene fra de 14 skipene som kom fram. Folk tok navn etter seg selv i ulike fjorder. Eks; Ketils fjord osv. 

Tjodhild var blir kristen, men Eirik ville holde på den norrøne tradisjonen. Det ble det mye uvennskap av, om religionen som splitter folket.

 På grunn av koronaen så gikk ikke ting helt som han hadde planlagt. Han bruker en million kroner på å kjøpe noe svært avansert Virtual- reality utstyr som han kan koble til all verdens databaser, det høres helt vilt ut, men ganske så spennende der han suser med "Fly" over hav og inn i fjorder. Han starter på Island og flyr mot Grønland, han kan være høyt oppe i lufta og få oversikt eller gå tett ned på steder, inn i bukter osv.  Dette blir en helt ny måte å forske på. Stemmer boka/bøkene, eller de historiske skriftlige kildene fra middelalderen med hva han ser og opplever, slik finner han ut mye. 

Stemmer fjellene, landskapet, strendene, buktene med beskrivelsene fra skriftene. Han er nok litt nørd ang. og gå skikkelig dypt i gamle skrifte. Da han og sønnen var der, måtte de kjøre bil for han måtte ha med en 30-40 bøker. Ulik litteratur om historie om folket, kart og historiske fortellinger osv. Han vil sikre seg på alle bauer og kanter, en som virkelig har interesse og kunnskap om hvordan verden var før i tiden

En spennende bok, hvor Øystein drar meg med inn i sine eventyr, der han treffer folk på landjorda på Grønland (mange fine bilder i boka) Han oppsøker og snakker med folk om hva de vet, hva de tror osv.

Det er mange historier om Leiv Eiriksson som dro i 997 og utforsket Vinland. Barna til Eirik, Torvald og Frøydis reiser i 1003 til Vinland og kommer tilbake i 1006.

 Er man interessert i norsk middelalderhistorie og vikingetidens helter er denne boka "et must". Jeg har lest mange bøker om dette temaet. Eks Romanserien Jomsviking og biografiene om: Anne Stine og Helge Ingstad, og utgravningene.

Jeg har av hans historiske bøker bare lest Olav Tryggvason. Så nå ble jeg enda mer gira på å lese de to andre historiske bøkene Øystein Morten, også har skrevet.

Men først skal jeg med Kim Leine sin bok til Grønland, og oppdagelsesferdene der. Og jeg er ikke helt sikker på om forklaringene om hvorfor eskimoene og det norrøne folket forsvant, hvor ble de av?

Utgitt på Vigmostad & Bjørke 2022, 308 sider + kilder. kjøpt bok. 

Øystein Morten "Jakten på Olav Tryggvason"

Boka som bryter ned mange sagn og myter vi har lært opp gjennom tiden om, Olav Tryggvason. 

Boka som er som en reiseskildring, hvor forfatteren som er historiker integrerer egne oppfatninger, samtidig som han forholder seg til historiske dokumenter og setter spørsmålstegn på mange rare myter om Olav Tryggvason. Alt dette skriver han ryddig om og gjør boka humoristisk med sine dagbok-notater over egne opplevelser i skrivetiden, på reise til de ulike stedene han dro. 

Hvor kom egentlig Olav Tryggvasson fra, var det i Russland han vokste opp? Eller, var han barnebarnet til Harald Hårfagre, som hadde ca. 25 barn og over 100 barnebarn? Ingen av delene. Han kom antagelig fra Hedeby-dynastiet i Slesvig -Holstein, mener forfatteren og flere historikere med han.

Olav Tryggvason grunnla han byen Trondheim? Han står på en 18 meter høy søyle på torget. Laget av Wilhelm Rasmussen i 1921. Vi får del i en samtal med Professor i historisk arkeologi ved NTNU, Axel Christophersen. Han svarer "Olav Tryggvason var aldri i Trondheim", og mer om det må du lese i boka. På Sele var hen aldri sier forfatteren, noe som hevdes i Sigrid Undset sin fortelling om Selje.

Vi følger Øystein på mange av hans reiser for å finne ut av hvem Olav Tryggvason var. Til Russland, der de har bygget oppe et senter om han. Vi drar til Jelling, det som den gang var Nordens sentrum. Der er det gravhauger, den kjente Jelling steinen med runeinskripsjoner og en vakker steinkirke fra 1000-1100tallet.  Til Lofoten, vikingmuseet på Borg. (funn fra 1981) og til flere steder i England. Og til slaget ved Svolder der alle spor etter Olav forsvant i år 999, hvor er det?  Han kommer med et forslag om at det kan ha vært ved øya Ven (se bildet, nr. 1).

Klikk på bildene, så blir de store, fra boka

Olav giftet seg med søsteren til Svein Tjugeskjegg, Tyra. Svein Tjugeskjegg giftet seg med enken etter en polsk konge Swietoslawa. Hennes sønn Olof giftet seg med en prinsesse fra nord Tyskland. Faren til Svein og Tora var Kong Harald. I løpet av 996- 999 giftet de mektige herrer seg inn på kryss og tvers, så det ble en allianse med inngiftet. Slik regjerte og hersket de over store områder. 

Å kristne alt folk og å krige er det Olav Tryggvason, er mest kjent som. Han og Svein Tjugeskjegg sine mange store kriger og all volden de utførte. Kontrakten med Ethelred i England og særlig alle pengene de tjente der som krigere. Her er det mange historier, som er folkelig og fint fortalt.  

En smakebit: Kong Harald ble overbevist av den kristne guds styrke etter å ha sett jernbyrden, og han stanset all form for overtro og gammel norrøne skikker. Jernprøven ble beviset på at kristendommen var sannhet. Det ble utført vet at et glødende jern skulle bæres i hendene i ni skritt, så fikk hendene hansker som ble forseglet, og etter tre dager skulle hanskene åpnes. Om hendene var uten brannsår var det Gud som hadde grepet inn. Dette trikset stanset den brutale menneskeofringen og norrøn tro.  

Vi har hørt at Olav T. innførte kristendommen i Norge. Det var ikke frivillig, folk fikk to valg, enten å døpe deg eller å dø. Det var forferdelige metoder Olavs menn utførte på de som ikke ville bli kristne. hufffff. Stort sett alle de som hørte om hans tvang, ble døpt. Han gjentok den samme taktikken på Island og Færøyene, men de fikk beholde noen særordninger.

Leiv Eriksson sin oppdagelse av Vinland forteller han også om og naturligvis kommer han inn på Helge Ingstad og Anne Stine sine funn på L`Anse aux Meadows på Newfoundland som jeg har blogget om. Forfatteren avslutter med, at skal han lete mer etter Olav Tryggvason, vil han dra til Vinland. 

Er bok jeg synes var spennende, informativ og god, men så er jeg også spesielt interessert i Vikingtiden.  

Utgitt 2019, 288 sider + masse kilder til side 324. Vigmostad og Bjørke, lånt på biblioteket.

"NORSKE ØDEGÅRDER, Historien om stedene vi forlot" av Øystein Morten

En fascinerende bok med flotte bilder 

  Pål Hermansen foto og tekst av Øystein Morten.

Øystein Morten har reist rund omkring i Norge og han har funnet ulike gårder som er lagt øde, det er i denne boka tatt med 9 slike ulike fortellinger fra Skallenes helt nord i Finnmark, en i Lofoten, de andre ligger godt spredd i Sør Norge.
NB: alle bildene under er fra boka

Han skriver at siden 1970 har mer enn 115 000 gårdsbruk blitt lagt helt ned, 30 000 bruk, der ingen bor mer. Det være seg storgårder, bondegårder, husmannsplasser eller fiskerbønde. Det er like mange som ble liggende øde som etter svartedauden i Norge. 
Litt av et tankekors!

Forfatteren skriver ikke bare om gården, men om arkeologiske funn, og om menneskene som har bodd der. Jeg synes det er utrolig fasinerende når han allerede i den første omtalen begynner å fortelle spennende historier. Øystein selv er historiker og har skrevet flere historiske bøker så han vet nok hva han snakker om. 

For eksempel at i år 536 forsvant sola bak et grått mørke.. Temperaturen sank, vinteren varte og rakk, det lå snø flekker på jordene i juni. Verden stoppet opp i år 536 til 537 i hele Skandinavia, fordi solstrålene ikke kom gjennom den grå disen. Denne disen skylles et enormt vulkanutbrudd et sted på den nordlige halvkule. 
Hva tenkte folk? Trodde de at verden var i ferd med å gå under?

Hunstad, Nes på Romerike.

I området rund denne gården som ligger litt nord for Glomma ikke lang fra Vormsund er det gjort mange arkeologiske funn, enorme gravhauger, som man tror har sammenheng med klimakatastrofen i år 536.

Når tre ugifte søsken tar over en gård, ender det ofte at gården blir stående forlat på denne måten, når de ikke har noen egne arvinger. Trist! 
Karen døde der i 2004 og da kom broren Leif på gamlehjem og døde i 2008. Broren Arne, tok sitt eget liv 2006. Han bodde på en gård like ved som han drev.  
Se safta som står igjen i skapet!

Nundalen, Vestre og Østre, Årdal i Sogn,

Innerst i Sognefjorden ligger Nundalen. Et veiløst sted hvor det bodde ca. 100 mennesket på 1950 tallet. For å komme dit må man med båt, et vakkert sted hvor det har ligget 6 gårder og 8-10 husmannsplasser.  Huset på bildet ble kjøpt på auksjon i 1943 og det bodde folk der til 1959. Den siste standhaftige som ble boende på stedet der var Johanne som bodde alene der til 1961.

Her har det bodd folk siden vikingetiden, Så kom Årdals verk i 1940, de slapp ut flour i vannet og dyrene fikk flourskader og måtte avlives. Mange flott byggverk!

Vevlen, lystgården på Idd

Denne enorme bygningen ligger øst for Iddefjorden. Huset er på 860 kvadratmeter og bygd i empirestil med 55 vinduer over to etasjer.

Trist! Det koster millioner å rive, og forfallet har kommet for langt til å taes vare på. Hvem har egentlig ansvaret, er det arvingene eller kommunen?

Helleren, Jøøsingfjord, Rogaland

Husene er velkjente, de har blitt et turistmål, der de ligger under fjellsiden. Dette er et av stedene som man ikke vet når ble befolket, men dette er urbygninger, med mange endringer fra  1700 og 1800 tallet. 
Eies i dag av Dalane Folkemuseum, med ca. 20000 besøkende hvert år. 

Vangen, Strengelvåg i Vesterålen

Bureisningsbruk fra 1945, helt forfalt. Lagt ned 1970 og fraflyttet 1977.

         Vangen                                                                                  Skallnes

Skallnes, Nord-Varanger i Finnmark

Mellom Vardø og Vadsø ligger dette stedet.  Fantastiske mange fine bilder!

Hustveit, Voss i Hordaland

Stedet hvor forfatteren Siri Hustvedt sine forfedre kommer fra. Noen små mil fra Voss på E 16 og en 3,5 km bratt sti oppover så kommer man til Hustvedt. Ryddet på 1600 tallet. 
Ordet tvedt betyr rydning. Området har vært bebygd siden bronsealderen/5oo e. kr og det finnes mange arkeologiske bevis på det. 

Stedet ble gitt til Voss kommune i 1952 og de lar det bare forfalle. Det har startet en vernegruppe med Liv Bernhard Osa og flere andre som vil verne denne autentiske gården. Det ligger der som en eventyrgård. Men går det???

Veldig morsom historie om gården, folket som bodde der og utvandringen til Minnesota. 
Øystein har en veldig fin innfalsvinkel til hvert enkelt sted og historiene blir deretter. Her får vi vite mye om Siri Hustvedt sin familie

Samtalen stedatteren til forfatteren og Liv Bernhard Oas er virkelig verdt å lese. Rørende vakkert! Med mange flotte bilder (Dette ble litt uskarpt)

Nordgård, Engerdal i Hedmark.

Morsom innfallsvinkel til å skrive om dette stedet. Han satt å så på  et tv program "Trygdekontoret".  En lang historie, som han finner ut at  ikke stemmer helt med virkeligheten. 

Dette er en av de eldste gårdene i Engerdal. Fra 1600 tallet som seinere ble delt til Sørgård og Nordgård. Her var det også to søsken som forble ugifte og barnløse som overtok.
Johanne bodde der til hun døde i 1978.
Er det ulve-skinn eller et hundeskinn som henger bak rennebommen?

Roeid, Kviteseid, Øvre Telemark

En gang var dette sentrum i Telemark, der Marcus Henrik Florentz bygde denne empirbygningen i 1821. Han var fogden i bygda fra 1811. 
Han hadde øverste politi og påtalemyndighet, var skatteinnkrever og administrativ sjef for samferdsel. 

En lang flott historie om gården og dens betydning i vår historie, om kjente folk og historisk morsomme historier.

En absolutt spennende og fin bok som man kan lese i små porsjoner til undring over eller å hygge seg med! 
Morsomt å høre hvordan han fant de stedene han ville se nærmere på og alle folkene han snakket med underveis, alle historiene.
Faktastoffet og ref. er ryddig på grå sider etter hver omtale.
Han skriver så spontant og fint! 
Det er fantastisk mange flotte bilder i boka, en flott bok å bli glad i!

Boka er utgitt på Vigmostad -Bjørke, 2017

har 253 sider, med fantastiske bilder/foto av Pål Hermansen og morsomme og fine historier.

Kilde: Biblioteket

Andre som har blogget om boka: Tone