"Det andre namnet" Jon Fosse, Nobelprisvinneren 2023 1. bok Septologien

Bok en i Trilogien av Jon Fosse

Asle er kunstmaler og har vært i Bjørgvin for å kjøpe inn materiell, og andre varere han trenger, han skal ha jule-utstilling i galleri Breyer og trenger flere lerreter.  Kona. Alis er død, så han bor alene i huset deres på Dygja nord for Bjørgvin. Det tar han ca. to timer å kjøre hver vei. Han stopper på hjemvegen og observerer et par på en lekeplass. Han ser for seg maleriene han kan male av dette paret, der de leker seg i huska, på dump-huska og tilslutt i sandkassa, der han blir usikker på om han drømmer, eller var det minnet om Alis, meg og den svarte frakken, tenker han?

Han kom seg hjem, der står Åsleik ved inngangen og venter på han. Åsleik, en underlig mann, også han aleneboer, ungkar og fisker og hans eneste venn på stedet.

Brått kommer det over han at vennen Asle, glemte han å hilse på denne gangen. Tankene og Asle blir så sterke at han må dra inn til Bjørgvin igjen for å hilse på han, for han drikker så mye. Det snør og snør, det ble en slitsom tur.  Han finner maler-kollegaen og vennen full og nesten livløs på ei trapp. Asle får han opp, og inn på et vertshus, der han kollapset så ferden går videre til legevakta og innleggelse på sykehus. 

Veldig fin beskrivelse av hva som skjedde da Asle skulle inn i leiligheten og hente hunden til vennen. Ganske så firkanta, som mange slike regler kan være. 

Vi hører om hans barndomsminner, hvor han og søstera gjorde noe de ikke fikk lov til. Han kommer hjem og finner ut at han er lykkelig hjemme, og fått seg hund Brage. Åsleik som har brøyta vegen og står og tar han imot. Han vil ha han med på julefeiring søstera si Guro og feire jul.  Guro der også...?

 Vi får vite at Asle som bor i Dygja, også har vært svært alkoholisert, slik som vennen. Men, han hadde heldigvis kona Alis som reddet han og han har ikke smakt en dråpe alkohol på årevis. Jeg undrer meg underveis om den andre er en dobbeltgjenger eller er det hans forhistorie han blandet sammen? 

Her er det også mye repetisjon av hendelser så man kan undre på....  Jon Fosse må være glad i navnet Asle, for i Trilogien var det også Asle som var hovedpersonen.  

Lydboka fra Storytel, 10t. 31 min og ble lest av Andrez Eide, veldig godt lest på dialekt. Boka utgitt 2019.   

Valerie Perrin "De tre"

Tre ungdommer som finner hverandre og er verdens beste venner, fram til en dag…..

Jeg har nylig hørt lydboka"Å vanne blomster om kvelden"" fra samme franske forfatter og ville høre mer fra denne forfatteren. Tematikken er ganske lik i denne boka, å ta vare på hverandre, vennskap og akseptere folk slik de er. 

 Boka handler om tre venner som ble beste venner fra den dagen de møter hverandre første skoledag i 1986, da de startet i femte klasse og var ti år gamle. De tre heter: Nina, Etienne og Adrien og var ganske ulike, og kom fra svært ulike familier. 

Nina vokste opp hos bestefaren sin som var postmann. Moren forlot henne der, når Nina var to mnd. gammel. Nina er flink til å tegne og drømmer om å utdanne seg i den retning. Morfaren har lite penger og tar henne aldri med til havet, eller andre ferier. Han er av den gamle skolen og kan ikke ta fri fra jobben sin, for posten må fram og den kan man ikke overlate til andre. Hun får være med Adrian sin familie til havet. 

 De holdt sammen både på skolen og i fritiden, hvor de etter noen år startet en musikkgruppe, hvor Nina synger og de to guttene spiller. Ungdomstiden handler om kjærester, hasjrøyking og vennskap. De lovet hverandre at en dag skal vi tre flytte til Paris sammen, men slik ble det ikke. Det skjedde noe og de mistet kontakten med hverandre.

 Romanen hopper frem og tilbake i tid, noen ganger kan det være litt vanskelig å følge med på lydboka, den hopper fra ungdomstiden på 80 tallet og 90 tallet og fram til romanen i nåtid, da de har blitt godt voksne i 2018. 

 Nina giftet seg til rikdom, kjedsomhet med feil mann, Emanuel. Han var manisk glad i henne, men Nina følte at hun ikke levde et verdig liv. Hun møter Lilly som hjelper henne videre i livet......

 2017 blir et bilvrak trukket opp fra en innsjø, hvem er personen i bilen og hva skjedde egentlig ved innsjøen den kvelden? Etienne var ved innsjøen. Nå har han blitt far, er politimann og hva husker han? 

 Adrian har skrevet en roman som blir bestselger, men ingen vet at det er han, for den er ikke utgitt med hans virkelige navn. Hvor lenge kan han holde det skult, at han er forfatteren, og ikke bare forfatteren men at han sliter med sin identitet også. 

 En roman som handler om vennskap, kjærlighet, løgner, utdannelse, og ikke minst de ulike og ukjente vendingene livet kan ta for noen og enhver. Samtidig rulles det opp flere saker, om voldelige menn, ulykker som skjer og en kriminalsak som rulles opp. 

 Perrin skriver godt, men som lydbok er overgangene fra person, til person som forteller sin historie litt kjappe. Så her har jeg spolt mye, hvem snakker nå? Bortsett fra dette synes jeg det var en spennende og fint komponert bok, men mange ulike skildringer om livets nyanser som fattig og rik, valg i livet og mye annet. Bok skildrer det franske samfunnet og tar opp mange ulike temaer, med mange fine detaljer i historier fra ulike samfunn og samfunnslag, som jeg liker.

 Et fint sitat fra boka: "Den som slutter å være venn, har aldri vært det. Jo mer mitt hjerte tenker på det, jo dypere stikker såret".  Noe som kommer veldig tydelig fram i slutten på denne boka. 

 Book bites 18 t 20 min, lest av Anne Ryg, utgitt 2023

"Havets kirkegård" av Aslak Nore

Litt av en familiehistorie, mye skyld, skam, familiehemmeligheter og løgner, men de prøver alle å holde fasaden. 

Boka starter med skipsreder sønnen Dr. Hans Falk er i Libanon i 1982. Han redder en nyfødt baby ut av massakren som pågår. Hans er en storsjarmør, og en skjørtejeger. Vi hører at han i 2006 fremdeles har jobber i Libanon.

Så hører vi om hva hurtigruteskipet D/S "Prinsesse Ragnhild" som i 1940 gikk ned utenfor Bodø. Ombord var Vera Lind med sin nyfødte sønn Olav og mann. De to, Vera og Olav  overlever, mens hennes ektemann og svært mange mennesker omkom i ulykken. 

Vera er farmor til Sasha som er en kvinne i begynnelsen av 30 årene, en vakker og selvbevisst kvinne. Hun og farmoren snakker sammen nesten hver dag og farmoren forteller at de skal ha et jubileum ang. skipsforliset for 75 år siden. Sasha begynner å lete i dokumenter for å finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Farmor Vera vil ikke si annet enn at "Dere vil ikke like hva som skjedde", og tier.

Vera, er forfatter og en dag klarte hun ikke å skrive mer, det var i 1970 da hun prøvde å utgi historien om hva som egentlig skjedde under krigen, manuset ble ikke utgitt. Hun orket ikke mer og jubileet er hun imot, hun tok sitt eget liv. Alle spor peker tilbake til forliset. Hva skjedde egentlig den dagen båten forliste, under krigen? Ble hun tvunget til taushet av noen?  Saga-stiftelsen, hva er det egentlig?

Olav, sønnen han har blitt 75 år og tar sitt daglige bad. Han blir oppsøkt av sønnen Sverre som har engasjert Rafaelsen, er dykker som vil prøve å finne vraket og årsaken til havariet, i forbindelse med jubileet. Dette vil Olav ikke høre noe om. Olav trekker i alle trådene som en enehersker og styrer familien og arbeidsfolket sitt dit han vil ha dem. Han vil ha allmakt selv og ingen maktkamp i familie dynastiet. Dessuten har de en Bergens-gren av familien. Olav føler at de vil dukke opp i arveoppgjøret og er livredd for det. Testamentet er uklart, hvor har det blitt av? Endret Vera på det før hun tok sitt eget liv?

Sasha, Olavs datter vil gjerne også finne ut av hva som skjedde den gangen, noe faren hennes nekter henne å gjøre. Slik ble det ikke for Sasha går imot faren og prøver å finne ut av hva som skjedde den gangen under krigen og hvor manuset til bestemor egentlig har blitt av. 

En bok som handler om familiehemmeligheter som ikke må røpes. Det er det nok av i denne boka. Familiene hemmeligheter og alle har sin mening om hvordan ting var og er den dag i dag. Den tar oss med til ulike kriger ute i verden, og 2. verdenskrig hva som skjedde egentlig den gang får vi vite. 

Jeg sier ikke mer, ingen spoilere denne gangen. Les den selv!

En veldig godt oppbygget roman, med skiftende scener rundt om i verden og i tidsrom. Vi blir kjent med ganske mange folk, men de er lett å holde orden på. Jeg følte nesten at jeg ble kjent med folka i boka og følte med dem. 

En skikkelig spennende bok som jeg har storkost meg med som lydbok, mens jeg har malt vindus omramninger. 

Storytel, spilletid 14t 28 min, lest av Jonathan Espolin-Johnson og Gjertrud Jynge. veldig fine opplesere og det fungerte veldig bra med Gjertrud Jynge som leste brevene. 

Diktlesersirkelen, Kolbein Falkeid

Kolbein Falkeid, har jeg valgt meg som lyriker i mai, en diktsamling fra bokhylla mi.

Han ble født i Haugesund i 1933 og døde 27 juni 2021. Han var både dramatiker og lyriker, han plasseres innenfor den modernistiske tradisjonen. Han dikt ble jeg kjent med gjennom visegruppa Vamp, hvor blant annet "Tir n`a Noir" kanskje er mest kjent, men han har også mange andre gode tekster som Vamp har satt musikk til. 

Kolbein Falkeide debuterte i 1962 med samlingen "Gjennom et glasskår" , dikt med enderim eller strofiske dikt som minner om fortrolige samtaler. Han har stor spennvidde i sin diktning, men noen motiv er mer sentrale enn andre, som f.eks: "reisemotivet, som en vagabonde som man kan møter i en sjømann, en reisende osv. Mange av diktene handler om metadikt (dikt om å dikte), om politikk og endret stadig stil og prøvde seg fram.  

Falkeid mistet en datter og skrev diktsamlingen "En annen sol" som kom ut i 1989, dikt om sorgen over å miste barnet sitt. Disse diktene er så vakre, triste og sorgen tynger meg slik at jeg må lese de om igjen, og en gang til, for så å legge fra meg boka, de får meg til å bli sittende apatisk og tenke mange tanker. 

Jeg velger å trekke fram to av diktene fra den diktsamlingen, med tanke på alt det vondt som skjer i Ukraina og andre steder i verden for tiden, hvor folk mister sin kjære. 

 Et rom står avlåst

 Jeg lengter etter deg.                                                                                                                                

Et rom står avlåst i kroppen min.                                                                                                           

Alle tingene dine fins der og avtrykkene                                                                                                  

av det korte livet ditt, flyktige                                                                                                                

som skygger på snøen i måneskinnet.                                                                                            

Nøkkelen har jeg og går inn                                                                                                                  

 med sekunders mellomrom.                                                                                                                     

Jeg tar på alt                                                                                                                                              

 og taler uten ord med tomheten,                                                                                                               

en kronisk lytter.

Jeg lengter etter deg                                                                                                                                      

også fordi du var likest meg. Uten deg                                                                                                    

går  jeg alene med vranglynnet mitt.                                                                                                         

Alt som var fint i meg og nå falmer                                                                                                          

bar du som en tidlig sommerdag, et flott                                                                                  

langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine                                                                                                  

langt vest i deg kunne hope seg opp.                                                                                                         

Av og til                                                                                                                                                

kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd                                                                                                

og solgangsbris tørnet sammen. Men oftes                                                                                            

hang dagene våre som enige                                                                                                            

søskenperler på kjedet. 

Lengter etter deg.                                                                                                                             

Hverken vær eller dager løper mer.                                                                                                               

Og tomheten svarer aldri

Oppfyllelse

Jeg steller bedet mitt: Et lite                                                                                                            

fargebånd strukket ut over kaien jeg bor på.                                                                                             

Du som er under regnbuen et sted                                                                                                        

ønsker deg kanskje dette nå                                                                                                                        

at jeg, bøyd over blomstene,                                                                                                                    

har det bra og slik uten å ane det                                                                                                          

oppfyller ønsket ditt. 

 

Jeg vil komme tilbake til hans andre dikt en annen gang i Anitas Diktlesersirkelen. Han har så mange ulike sjangre at å blande dem føles ikke riktig. 

Falkeid har mottatt flere viktige priser, noen: Cappelen-prisen 1985, Doblaug-prisen i 1993, Herman Wildenveys posi-pris 2001, Brageprisens hederspris i 2011 og Rogaland Fylkeskommunens Kulturpris 2016 og til slutt: utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2010. 

Denne samlingen utkom på Cappelen 1998, 174 sider. En samling som inneholder alle hans verk. 

Herbjørg Wassmo Reiser- Fire Noveller

 4 korte noveller

Rut Tellefsen, leste novellen om eldre kvinnen som var på visning i sin gamle leilighet og reflekter over livet.

Anitta Suikkari, leser novellen om den kreftsyke kvinnen, som lå på det siste og skulle dø, så tilbake på sin gode venninne skuespilleren, og døtrene sin, og alt det de hadde vært for henne. Mannen som som svek henne for en annen.

Lise Fjellstad, leser om kvinnen som var blitt alene og drar til varmere land, og hennes ensomhet og savn etter venninnen sin.

Annika With,leser om hun som var kunstner og dette er nærmest en kort skisse til hun som ble Rut i boka  Mitt menneske.

En ganske så annerledes bok, og faktisk Wassmo sin første novellesamling. Jeg liker nok romanen hennes aller best, de elsker jeg!

Storytel, 4 t 25 min

"Ingen Anger" av Tommi Kinnunen

 

En helt ny bok av den finske forfatteren som skrev: Der fire veier møtes. 

Krigen nærmer seg slutten, Lappland og Finnmark er brent ned og folket evakuert. Vi er i Narvik, vinteren er over og det går mot fred i Norge, året er 1945. Vi møte i denne boka fem finske kvinner som jobbet for tyskerne. De hadde helt vanlige jobber som sykesøstre, vaskeriarbeidere, kantinearbeidere osv. (Det var helt nytt for meg at så mange kvinner finske kvinner jobbet for tyskerne under krigen, i Norge.)  Tyskeren prøver å rømme landet, de ble fraktet tilbake til Tyskland og mange av kvinnen som hadde jobbet for tyskerne ble med båtene når de dro fra Narvik hav. Men hva som ville skje med de finske kvinnene, når Norge atter ble fritt viste de ikke, de som var igjen. De tenkte seg fangeleirer, eller at de ville bli skutt. 

Nordmennene kom og innkvarterer de finske kvinnen til fangeleirer i Tromsø og der ble de brutalt snauklipt på hodet, med barbermaskin. Så ble de satt på fire lastebiler og derfra skulle de raskest fraktes videre ned til Oslo for så å bli sendt til Hangö i Finland, til fangenskap. De var ca. 10 kvinner på hvert lasteplan, noen hadde små barn med seg.                                                                    

Av de fire lastebilene sakner den siste bilen farten og kjører i motsatt retning mot grensa, det er de kvinnen vi følger i boka. Lastebilsjåføren er en human nordmann og slipper de ti kvinnen av etter en lang kjøretur på vanskelige veger. De skjønner ikke at sjåføren har satt de av til frihet, slik at de kan gå over grensa og videre til Finland. Det går sakte opp for dem at de skal ikke fraktes vekk for å skytes, men at de er frie. De begynner sin vandring mot den finske grensa og etter en lang vandring ser de en varde som er markert, det er grensa. 

De går og går, så ser de et telt eller en lavvo. De er slitne, sultne og de skjønner at det må være grensevaktens, men han er ikke der. De går inn der og sover første natta. Tidlig neste morgen skjønner fem av kvinnen, om de oppholder seg der, vil de bli tatt. De fem kvinnene tar beina fatt og vil går mot Rovaniemi, de skjønner hvor de var for de har lenge kjent igjen det kjente fjellet. 

Vi blir kjent med de ulike kvinnen og høres deres fortellinger om hvordan og hvorfor de slo seg med tyskerne. Irene er den av kvinne vi blir mest kjent med og er hovedpersonen. Hun var gift med organisten som var en spesiell og sær mann. De hadde sønnen Henrik, som dro hjemmefra så fort han kunne og kom sjeldnere og sjeldnere hjem til han aldri kom mer.  

Siiri, en stolt og freidig kvinne hadde vært lærer i tysk, men fikk tilbud om å bli tolk og dro. Hun ble som en leder for gruppa der de vandret mot Rovaniemi. Veera har gitt seg med for å glede tyskerne, noe hun også levde av før krigen, alle viste at hun var bygdas hore. Katri, en ung jente som var lei av å være mor for alle småsøsknene etter at moren døde og ble styrt av den veldig religiøse faren. Hun hadde jobbet med å vaske lik. Aili var en eldre kvinne som var sykesøster og ble sendt til Finnmark for å jobbe i sykehusbrakka. Hun var gammel og hadde vonde bein, ville hun klare turen? 

Disse fem kvinnen begir seg ut på den lange turen hjem, de går og går i dagevis-ukevis for å komme hjem. På vegen hører vi deres historier og hvordan de havnet i Nord-Norge og hva de har opplevd. De forteller ikke så mye om seg selv til de andre, men hva de har opplevd, sett og hørt er sterke saker. Det er nedbrente hus og nesten ingen folk langs vegene. EKs.De ser en kvinne ved en løe og hun tok vennlig imot dem, men mannen kastet dem ut i snøværet når han kommer hjem, da han ser at de har barberte hoder, - og roper etter dem "horer". De føler skammen og skjønner at de må skjule hodet. De ser og møter både velvillige folk og de som skyr dem på sin veg.  Det skjer naturligvis mye underveis, mer sier ikke jeg ......

Irene er den vi hører mest om, hvordan hennes ekteskap har vært. De siste sidene i boka var sterke, men jeg skjønner hennes valg. Hvordan ville det bli å gå tilbake til et vanlig liv etter det de opplevde? Mennene dro i krig og kom hjem med ære, men kvinnen ble dømt og måtte leve i skammen resten av sitt liv. 

Dette er en feministisk roman, en bok om hva kvinner opplevde av skam, tap av identitet og de umulige valgene de måtte ta underveis. En uhyrlig sterk roman om fellesskapet de hadde på ferden og tausheten om seg selv og årsaken til hvorfor de dro for å jobbe, for tyskerne. 

Kan absolutt anbefales, veldig bra!

Utgitt på PAX, 2021, 287 sider Leseeksemplar fra forlaget.

Andre som har omtalt boka: Tine

Dette er hans fjerde bok på norsk, de tre andre finner du min omtale av her

"Mannen som elsket Sibir" av Roy Jacobsen og Anneliese Pitz

 En fortelling om mange års opplevelser i Sibir for over 100 år siden.

Vi følger den tyske naturvitenskapsmannen og eventyrere Fritz Dörries (1852 - 1953) på hans eventyrlige reiser i 22 år på flere turer til Øst- Sibir. Fritz var som en blanding av Lars Monsen og Carl von Linne, modig og dyktig. Vi kan takke han for mange etnografiske ting og kunnskaper han tok med seg til Europa, men aller mest alt han samlet og klassifisert i naturen fra Øst-Sibir. 

Fritz sin reise startet da han var 25 åring ved å gå til fots gjennom Japan i 1877, den gang var det krig i landet og han fikk derfor lite kontakt med folket. Han kom seg videre med båt til Øst-Sibir, hvor han kartla Suifun og områdene rundt elva Ussuri, øst og sør for Bajkal.

Sammen med vennen Wanka dro de til den (nesten) tropiske øya Askold, noe faren ville han skulle. Wanka ble hans følgesvenn, han snakket mange språk og var på samme alder som Fritz. Fritz var samler og gartner, hadde vært soldat og studert biologi. Han hadde vokst opp i en familie som var ekstremt opptatt av entomolog - læren om insekter. Hjemmet i Hamburg var fult av konserverte insekter og utstoppede dyr.

Øst Sibir, i Vladivostok møtte han på broren Henrik på 16 år som hadde klart å overtale foreldrene til å dra av sted. De to reiste rundt sammen i mange år og samlet inn ulike redskaper, husgeråd, våpen, dyr, slanger osv., men også sommerfugler. Alt dette sendte de til Europa og solgte til museer og institutter, slik at folk i Europa kunne bli kjent med hva som fantes ute i den store verden.

De opplevde utrolig mye spennende, farlige tigere og bjørner  som gikk stadig til angrep. Naturen var ikke til å spøke med, det var iskaldt og de kom flere ganger i skikkelig fare. De hadde ofte enormt store utfordringer og opplevde massakre og alt som skjer i et utrygt land. Særlig av bander og rømte fanger, som var sendt til fangeleirer i Sibir. For noen ufattelige historier og opplevelser, de må du lese selv. 

De fanget ikke bare sommerfugler, de fanget også en plagsom tiger som de solgte videre til et sirkus. Han fikk høre seinere at den levde i mange år. Etter hvert ble den tredje broren med på en reise til Sibir. Broren Edmund, han var utdannet preparant, det vi i dag kallet takserdermist. Han hadde reis mange år i Syd-Amerika og hadde sine erfaringer som ble nyttig lærdom på noen av flodene, de dro på.

Fritz ble 101 år gammel, fikk tre døtre. Hver av dem fikk et håndskrevet kopi over hans liv i Sibir. 

Dette skrev han ned under 2. verdenskrig ca 90 år gammel.

Boka har veldig mange fine illustrasjoner, som Fritz har tegnet av mennesker og dyr. De er fine og dyktig utført hvor vi ser ulike folkeraser, med deres særegenhet og alle mulige dyr.

Allerede som 4åring ble jeg forhekset inn i de øst sibirske ødemarker, ved synet av en sommerfugl med det magiske navnet Parnassius nomion.. fra boka. 

 Fritz var oldefaren til Randi Carelius Krogsveen. Han hadde håndskrevet et manus (tre likelydende) på 190 sider som ble med Thecla da hun flyttet til Norge på 30 tallet. Randi ville vite hva som sto i oldefarens skrifter og Roy Jacobsen sin kone Anneliese Pitz har klart å tyde hans skrift og de har oversatt dette sammen. Som endte i denne realistisk og kildenære romanen som Roy Jacobsen har skrevet, om Fritz Dörries sitt liv i Øst - Sibir. 

En fantastisk fascinerende bok, som jeg har kost meg sakte med. Drømt meg vekk og sett for meg strevet og hvor annerledes det må ha vært for over 100 år siden og ferdes i de områdene. For ikke å snakke om de lange reisene til og fra Hamburg til Øst-Sibir.

Jeg har virkelig kost meg og fulgt litt med på kartet. Denne boka har fått min drøm om å reise med den transibirske jernbanen til bare å ha blitt enda sterkere. Fritz tok den i 1898, da sto den ferdig et stykke. 

Men, en dag drar jeg....om jeg får med meg et reisefølge og pandemien gir seg.

Utgitt på Cappelen Damm 2019, 283 sider. Lånt på biblioteket

Stormfulle høyder av Emily Brontë

 

En kjent roman som har mange tolkninger

Emily Brontë f.1818 - 1848 i Yorkshire. Der bodde hun sammen med sin far, pastoren og sine to søstre Charlotte og Anne. Alle de tre søstrene utgav bøker. Emil gav ut bare en roman, det var denne Stormfulle Høyder.  Hun var den store drømmeren av søstrene Brontë. Emily sin bok Stormfulle høyde ble ansett for å være for dristig for sin tid, så hun havnet litt i skyggen av si søster Jane Eyre. Nå i dag regnes denne romantiske og ganske så tragiske fortellingen som en av verdenslitteraturens fremste kjærlighetsromaner.

Jeg leser denne som bok i lesesirkelen 1001 bøker, med tema for oktober: Victober som betyr bøker fra Victoriatiden. Da måtte det bli noe om  slott og kjærlighet.

Til boka: Dette er en bok som ved første øyekast bare kan leses som en kjærlighetsroman, men det er den absolutt ikke, den er så mye mer. Boka starter med at Mr. Lockwood, år 1801 leie eiendommen Thrushcross Grange som eies av Heathcliff, som bor på Wuthering Heights ikke så langt unna. Der bor han sammen med svigerdatteren sin Chathy og hennes halvbror Hareton Earnshow. Derfra går fortellingen tilbake i tid og vi får vite hva som skjedde i tre generasjon bakover. Den tar for seg tidsbilde, kjærligheten, omsorgen og tolker det samfunnskritisk på en skarp og frimodig måte. Særlig forholdet fattig - rik, menneskesynet og rasisme.  

Det er Heathcliff, hittebarnet eller sigøyneren som han ble kaldt som er den egentlige hovedpersonen i boka, synes jeg. Det er hans liv og hvordan han ble mottatt som barn som har skapt han til den mannen han ble. Adoptivfaren Earnshaw, var god mot han, men når han døde ble han bare sett ned på av søsknene, han ble betraktet som en rival og ble behandlet uverdig av alle i huset, til og med av tjenerne. At han ble en mann som ikke fikk den omsorg og kjærlighet som barn han trengte, og seinere at han ble snytt for Catherine var nok et for stort psykisk press på han. Dette kan ha gjort han til den vonde og strenge, ulykkelige manne han ble. 

Kort om hendelsen og historien: Heathcliff vokste opp med Catherine som var hans lekekamerat, han forgudet og var forelsket i. Hun sviktet han og giftet seg med en annen og han giftet seg med Isabella kort tid etter. Catherine døde i barsel og datteren ble oppkalt etter moren, Chathy. Heathcliff og Isabella fikk sønnen Linton. Boka spinner for det meste rundt dem, men også hvordan det gikk med hel og halvsøsknene i historien.

Det er utrolig gammelmodig syn på kvinner, som ikke kunne arve, men skulle giftes bort. Ikke til hvem som helst men for å få under seg mer og mer eiendom og gods. Kvinnene hadde ingen rettigheter og jeg har nok lest boka med det samfunnskritiske øye. Hvordan forhold menneskene levde under, hvordan de så på mennesker med en annen hudfarge.

Det er mange fortellerstemmer og det kan til tider ta en stund å skjønne hvem som forteller hvor, men det gikk greit. Komposisjonen er god, men stadige forventninger og litt morsom slutt der to får hverandre i graven, om ikke annet. Det var mange morsomme partier, noen litt tåredryppende og triste, fortalt nøkternt og med en passe dose ironi.

En bok jeg trodde skulle bli kjedelig, men som absolutt ikke ble det!

Stormfulle høyder, engelsk tittel: Wuthering Heights -1847,                                                                                                                                                 335 sider, lånt på biblioteket

Nå har jeg vært og lånt filmen fra 2009 med Tom Hardy, Charlotte Riley og Andrew Lincoln. Ser frem til å se den.

Virginia Woolf, biografi av Hilde Hagerup

En liten men veldig fin biografi om Virginia Woolf og henne liv.

Virginia Stephen ble født 25.januar 1882, hun død den 28.mars 1941, antagelig litteraturhistoriens mest berømte selvmord (59 år). Hun var og er vil jeg hevde, en av verdens mest kjente og innflytelsesrike forfatter. Svært radikal og bevist allerede fra tenårene på at hun skulle skrive bøker. Tross at hun ikke fikk noen offisiell skolegang.

Moren til Virginia, Julia ble enke bare 24 år gammel, da hadde hun barna Georg, Stella og seks uker etter gravferden føder hun Gerald.

Faren Leslie, var enkemann med datteren Laura. Han og Julia gifter seg i 1878 og sammen får de barna: Vanessa, Thorby, Virginia og Adrian. Plutselig var det en barneflokk på 8 barn. De tilhørte den øvre middelklassen i England, bodde i Kensington, en rik bydel av London. 

Laura, farens datter fra første ekteskap ble sendt på institusjon da Virginia var 5 år, hun hadde voldsomme anfall skrek og gikk ofte berserk. Virginia opplevde disse opptrinnene traumatisk da hun var barn og satte nok spor i henne.

Dette er Viktoriatiden 1837 - 1901 og kvinnene skulle overvåkes av faren, mannen eller brødre.  Det var strenge regler for hvordan man skulle oppføre seg og føre seg. Faren støtter at kvinner skal få utdanning, politisk. Brødrene hennes fikk gå på privatskoler og studerte etterpå ved Cambridge. Det fantes skoler for jenter, men ikke for hans døtre. Han mente at de kunne ta seg av dette selv innenfor husets vegger. Moren prøvde å lære dem litt fransk, latin og historie, men hun var en dårlig lærer. Faren prøvde å lære jentene matte, men det var heller ikke mye å skryte av. Men de hadde et bibliotek i hjemmet og faren skjønte fort at Virginia hadde talent og lånte henne bøker, som de ofte samtalte rundt.

Om somrene leide storfamilien et hus i St. Ives i Cornwall, med utsikt til fyret. Den har jeg lest, og skjønte fort at den bygger på egne hendelser i familien. Boka: De dro til fyret

 Bildet er fra boka

Virginia opplevde at halvbroren Georg forgrep seg på henne og Gerald angrep henne, begge deler var skremmende opplevelser hun aldri glemte og preget henne resten av livet. 

Da Virginia er 13 år dør moren, Virginia hadde et vanskelig forhold til moren, noe som uforløst en sorg over ikke å få snakket om. Hun har sitt første sammenbrudd. Det blir veldig mange som dør rundt henne. Halvsøsteren Stella, var nygift dør 1897, bare 2 år etter bryllupet og når faren dør i 1904 får Virginia sitt andre sammenbrudd. 

De fire helsøsknene velger å flytte fra Kensington til Bloomsbery. Det var et opprør i seg selv. De fire søsknene drar på en dannelsesreise til Italia. Thorby blir syk og dør 2 år etter faren.

Bloomsbery - kretsen var av stor betydning for Virginia, de diskuterte og var frie mennesker. Mange kunstnere og homofile par bodde i det området.

Der treffer hun Leonard Woolf som hun gifter seg med i 1912. Året etter får hun et sammenbrudd som varer i over to år. Man tenker alltid på Virginia som var syk hele tiden, men hun var syk i til sammen nesten 5 år og frisk i 55 år.  Leonard var en fantastisk mann for Virginia, han tok vare på henne i hennes tunge stunder og de støttet hverandre og hadde mange felles interesser. De var enige om ikke å få barn, et savn Virginia ofte reflekterte over.

1 1917 startet de sitt eget trykkeri The Hogarth Press, som vokste og ble et vell-renommert trykkeri.

Virginia var en fri kvinne og hadde flere kvinnelige elskere i livet sitt. Hun var opptatt av kvinnelige rettigheter. Mannen hennes Leonard var jøde, det likte hun på en måte ikke, for hun hadde rasistiske synspunkt på jøder. Tross dette han var han hennes elskede mann. 

Krigen kom, i 1940 fikk hun og Leonard vite at de sto på nazistenes lister. Leonard var jøde og forlegger og Virginia var radikal og forfatter. De var enige om å begå selvmord sammen om nazistene kom til England.  Virginia prøver flere ganger å ta sitt eget liv.

Den 28. mars 1941 går hun ut i elven Ouse, med steiner i lommene, hun blir funnet tre uker seinere. Virginia la igjen et brev til Leonard at hun var i ferd med å bli gal igjen og takket for den fantastiske mannen han hadde vært mot henne og vi var så lykkelige sammen. 

Virginia Woolf skrev mange bøker, jeg skal iallfall først lese "Et eget rom" - den mest berømte ikke skjønnlitterære utgivelsen hennes.

Så skal jeg låne meg filmen The Hours fra 2002 og se den en gang til.

Denne serien som heter Ikon er utgitt av Gyldendal er veldig fine. De forteller det mest vesentlig om Ikoner innen mange sjangre fra det 20. århundre, det er ungdom som har stemt frem de det skulle skrives om.

Det er ulike Forfattere som skriver bøkene og denne som Hilde Hagerup har skrevet var veldig personlig og fin. Morsomt å høre hennes private iakttagelser av steder og meninger om ulike ting. Hun har bodd og studert i England og boka bærer preg av at hun har likt og kost seg med å skrive denne boka.

Utgitt på Gyldendal 2011

96 sider

Kilde: Biblioteket

Stridsberg Sara "Drømmefakultetet"

 

Whooooo, for en bok!

Sara Stridsberg sin tekst må man se visuelt, men å høre Petronella Barker lese er en fantastisk opplevelse, som må nytes! Så denne gangen ble det begge det også dobbelt opp, bok og lytting.

Med en gang man setter på denne lydboka er man i et annet univers, man glemmer alt og konsentrer seg kun om å følge fortellingen, den er så gripende og uvanlig at man glemmer tid og sted (jeg har stått og malt hus, så tiden fløy avgårde). 

Valerie Solanas har vært en virkelig kvinne som har levd, hun er den boka handler om, men det er ikke en biografisk bok om hennes liv, den bygger kun på litt fakta som stemmer med Wikipedia. Alt annet er fiksjon. 

Drømmefakultetet er en litterær fantasi over hennes liv. Hun var kjent for to ting:

Manifestet Scum (Society for Cutting Up Men) og for å ha prøvd å drepe Andy Warhol. Hun regnes for et ikon i Usa.

Valerine vokste opp i New Jersey, hun ble voldtatt av faren sin som barn. Hun gikk på High School, og tok eksamen i psykologi ved universitetet i Maryland. Hun forsørget seg i studietiden med å ta ekstra arbeid ved psykologisk fakultets dyrelaboratorium, som det skrives mye om i boka. Hun arbeidet etter eksamen som forsker i psykologi ved Universitetet i Minnesota. 

Så gikk alt litt galt for henne, med dop.  prostituert. Prøvde å leve av å skrive, sa hun var forfatter. Men samtidig som man er narkoman og prostituert gjorde henne og barneopplevelsen dette til en ekstrem feminist. Hun hatet menn, men levde av dem, hun var en outsider i samfunnet.

En helt ekstrem, spennende, vond og fantastisk flott skrevet bok.

DEN MÅ BARE LESES og /eller LYTTES TIL!

Komposisjonen av boka er fantastisk fengende, og hvordan den veksler mellom dialoger og fortellertekst er genialt.

Jeg må innrømme at tårene rant og jeg var skikkelig beveget under siste del av boka, der vi hører om Valerine sine siste dager på fattigherberget i San Fransisco i 1988 En fantastisk bok jeg aldri skal glemme. Denne vil jeg prøve å få kjøpt, for må jeg ha!

Sara Stridsberg fikk Nordisk Råds litteraturpris 2007 for denne Bok.

Jeg skulle nok ha lest Drømmefakultetet før jeg leste/lyttet til Darling River, for i starten tenkte jeg bare på Lo hovedpersonen fra Darling River(se under). Men, når jeg kom et stykke ut i lydboka, startet jeg på nytt og sa til meg selv, dette er ikke Lo, men Valerine 

Jeg har lest andre bøker av henne:

Kjærlighetens Antarktis, utgitt 2019

Beckomberga, Oda til min familie, utgitt 2014. En delvis selv-biografisk roman. 

"Darling River" - doloresvariasjoner, utgitt 2011

"Drømmefakultetet", 2006, - 2019

Jeg skulle nok ha lest Drømmefakultetet før jeg leste til Darling River rett før. I  starten tenkte jeg bare på Lo hovedpersonen fra Darling River(se under). Men, når jeg kom et stykke ut i lydboka, startet jeg på nytt og sa til meg selv, dette er ikke Lo, men Valerine og en helt annen fortelling.

Utgitt på svensk 2006

På Norsk 2008, Aschehoug, 

oversatt av Monica Aasprong

351 sider lånt på biblioteket og 

Lytteeksemplar fra Lydbokforlaget,2019. 

Lest av Petronella Barker, fantastisk bra.