Viser innlegg med etiketten Woolf Virginia. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Woolf Virginia. Vis alle innlegg

torsdag 16. juni 2022

" Orlando" av Virginia Woolf, "1001bøker"


En vanvittig, fantastisk, særegen og spesiell bok, med mange morsomme påfunn og historier

 En bok jeg har startet på flere ganger, og gitt opp. Når jeg fikk vite at det er en fabel, drømme-fiksjon eller kall det fantasy bok, falt ting mer på plass for meg og startet. 

Den omhandler Orlando, han er en mann på 1500tallet og boka slutter i 1928, da Orlando har blitt kvinne. Ganske ekstremt, men som det står bak på boka: Virginia Woolf skal ha påbegynt Orlando som en spøk og som en hilsen til Vita Sackville-West, som hun hadde et kjærlighetsforhold til. Men under den sprudlende overflaten ligger Woolfs store temaer om kvinnens stilling, kjønnets betydning, tidens gang, øyeblikket og evigheten.   

Litt om boka: 

Vi er i Elisabeth 1 av England, sin tid (1533- 1603) "Jomfrudronningens tid"! En tid som var helt annerledes enn tiden vi lever i nå. Orlando er en ung mann, en aristokrat. Han innleder en kjærlighets affære med dronningen, hun er mye eldre og han bestemmer seg for aldri å eldes. 

Kort tid etter på vinteren, det er iskaldt og alt fryser til is. Der møter han isdronningen som danser på skøyter, hvem er hun? Hun ter seg helt annerledes, skuler hun noe? Hun, Sasja skinner ikke som de engelske jentene og hvorfor er hun her sammen med onkelen sin. Er hun like høyt på stå som han? Sasja er en ung russisk kvinne, og han blir besatt av henne og drar til Russland. 

 Etter noen måneder drar han tilbake til England, ensom og ligger som død i syv dager etter hjemkomsten. Lord Orlando lever et ensomt liv på det store godset, snur døgnet på hodet. Han var en stilig ung mann, synes alle, men han ter seg merkelig. Han gjør mye rart og blir opptatt av å lese bøker, - han vil skrive en bok. Han følte at han ikke tilhørte de adelige, men de åndelige. Han drar til og med til Norge for å få en elghund. Hunden og boka skulle bli hans venner, bestemte han seg for.

 Orlando blir utnevnt som ambassadør i/til Konstantinopel, en slitsom jobb i et annerledes land. Mye spennende opplevelser. Tidene skifter og mye skjer.

Orlando, har blitt 30 år, våkner en morgen og han har blitt en kvinne. Hun stikker fra Konstantinopel og slår seg sammen med noen Sigøynere. Mange morsomme episoder. Det tar ikke lang tid før sigøynerne går lei av henne og hun drar videre. 

Hun kjøper seg en komplett kvinne-garderobe, med perlene sine og tar båten tilbake til England. Her er det mange fine og morsomme episoder som omhandler hvordan det er å være kvinne, gå i kvinneklær og oppføre seg som en kvinne. Hvilken makt hun hadde som mann og hvor lite en kvinne kan gjøre og hvor sårbare de er. osv. Alt sett fra et kvinneperspektiv. Romanen avsluttes i 1928, da har Orlando blitt mor og kjører rundt i bil. 

Dette var en komplisert bok fordi så utrolig mye skjedde, men en ting er sikkert: Nå vet jeg mye mer og skjønner fortellingen på en måte. Den skal leses om igjen en dag, eller aller mest kunne jeg tenkt meg å høre den som lydbok, men har ikke funnet den. Det er en fantastisk beretning om verdensbildet og utvikling fra 1500 tallet og fram til boka ble skrevet ferdig i 1928, der den også slutter. 

 Jeg vil nok kalle dette en "Fantasy" roman. Etter å ha vært på foredrag om fantasy på Middelalder-festivalen, på Hamar sist helg. Der foreleseren startet med å fortelle om fantasy og eventyr helt tilbake til historiske funn. F.eks av sumeriske skrifter, Aleksander den stores fortellinger osv. og frem til Tolkien og Harry Potter, som alle kjenner i dag.

 Skrevet i 1928, 220 sider, min utgitt på Pax 2021, 

Lest i lesesirkelen "1001 bøker" Juni boka: Forfatter fra Europa 

 


fredag 17. april 2020

Mrs. Dalloway av Virginia Woolf


Endelig fikk jeg lest denne boka!

Virginia Woolf skriver i denne boka om en dag i Clarissa Dalloway sitt liv. Den begynner med de kjente linjene "Mrs. Dalloway sa hun ville kjøpe blomstene selv". 
Det er sommer og hun skal ha en fest i hjemmet sitt.  Det er i mellomkrigstiden et døgn i London i 1923. Hele dagen bruker hun på å tenke på festen og gjestene.
Tankene hennes løper fra ungdomstiden, hvorfor ble hun gift med Richard Dalloway?
 Richard ble invitert til lunch hos Lady Bruton, det ble hun litt fornærmet over. Han er den pålitelige mannen og de har datteren Elizabeth.

Hun var jo egentlig forelsket i gamlekjæresten Peter Walsh. Han kommer innom på et formiddagsbesøk der hun sitter å reparere en flenge i kjolen sin.  Han har vært fem år i India og har vært gift, men skal skille seg for å gifte seg med en ung pike med to barn, han selv er over 50 årPeter registrerer også store endringer i London de fem årene han har vært vekk fra 1918-1923, både i klesstil og væremåte. Hun inviterer han til selskapet, men irriterer seg over han. Han er så energisk og krevende.

Det skjedde en eksplosjon, da Peter Walsh gikk gjennom parken. Septimus og kona sitter på en benk. Han lider av posttraumatisk stress etter bombingen fra 1. verdenskrig. Hans kone prøver å berolige han, mens Peter observere dette. 
Clarissa kommer i tanker om sin gamle venninne Sally Seton, hun som pantsatte oldefarens ring som Marie Antoinette hadde gitt han. Hun kommer ubedt i selskapet og har blitt 55 og har fem sønner. Hun var en kvinne Clarissa var blitt litt reservert overfor.....

Dette er en stream of consciouness- historie.. Hvor Clarissa og de involverte sin tanker formidles.
En fin bok! En klassiker, man absolutt bør lese!

Det er laget en film som bygger på boka:
The Hours av Michael Cunningham kommer opp i hodet mitt hele tiden. Det er en film jeg har sett 2-3 ganger i ulike settinger. Det er en film som handler om tre kvinner, en dag og deres liv på 20-tallet og 50 tallet og bygger på Virginia Woolfs sin bok Mrs Dalloway.
Jeg kom ikke unna å tenke på filmen og scenene fra den under hele lesingen, jeg synes både boka og filmen ble enda bedre ved å se likheter og fortellertekniske visuelle ulikheter.

Utgitt 1925
Denne utgitt på Pax, 2017
sider 258 + fint etterord = 280s
Kilde: kjøpt selv

 

 Ja, jeg har laget et smykke til Virginia Woolf!
Så får vi se om det blir åpning i Kunstbanken 22.august eller at utstillingen 
blir flyttet til 20 mars-2021 pga corona.

torsdag 19. september 2019

Et eget rom av Virginia Woolf




Å lese denne feministiske klassikeren av Virginia Woolf var en opplevelse!

Et eget rom er en nøkkel til Virginias forfatterskap. Essayet er basert på en forelesning om kvinner og litteratur holdt i Cambridge i 1928. Det er et kraftig innlegg for kvinners behov for økonomisk uavhengighet og personlig frihet, ført i pennen med Woolfs særegne stilistiske letthet og eleganse. (utdrag av det som står bak på coveret.)

Om Kvinner og Litteratur:
Dette er en fantastisk god moderne feministisk tekst. Hun ser tilbake på hvordan kvinner har tatt seg tid og har hatt mulighet fort å kunne skrive, tørre det og hadde muligheten/frihet (penger og papir) for å skrive opp gjennom tidene.
 "ET EGET ROM" kom ut i 1929 og er hennes mest populære bok. Mange begreper og utsagn om kvinnelitteratur er hentet fra nettopp denne boka og svært mange ting er like aktuelle i dag..

Virginia selv fikk ingen utdanning på noen skole, det var foreldrene som lærte henne det hun var nødt til å lære for og grei seg i hverdagen.(Som det het: å kunne skrive og regne). Mens brødrene hennes fikk gå på College og fikk gode stillinger. Virginia synes det var urimelig at hun ikke fikk studere og lære seg studieteknikk osv.
Hun var vokst opp med mange bøker i hjemmet, men en dag gikk hun til et bibliotek og ble stoppet. Kvinner fikk ikke låne bøker, damer har bare adgang sammen med menn, eller har en skriftlig anbefaling med seg. Hun synes dette var helt urimelig og begynte å fundere over: Hva kunne egentlig kvinner gjøre uten menn? Kunne de gå i begravelse uten en mann, eller en manns samtykke? Slike bagateller (ville menn si) undrer hun seg over.
Hun forteller: Den kjente historien om William Shakespeares søster Judith- hun som var like så begavet som sin bror, men som ble dømt til taushet fordi kvinner var utestengt fra det elisabetanske teateret og dermed fra de praktiske erfaringene de trengte for å bli dramatikere. - og mange andre historier.

Boken er skrevet som et foredrag (se øverst) og hun henvender seg humoristisk og morsomt der hun forteller kvinnenes historie med å skrive. Hvorfor og hvem som skrev og hvor viktig det var med
"Et eget rom - Kvinner trenger tid, Frihet og muligheter for å kunne skrive", sier hun.

Hjalp det å være adels-dame eller gjorde man seg bare til latter ved å skrive?
På 1700 tallet var det en middelklasse kvinne, Apha Behn, som måtte livnærte seg med å skrive fordi hun var blitt enke. Når unge piker sa de ville skrive ble de gjort narr av og ble kalt fru Behn. Men, fru Behn fikk det til og beviste at det gikk an å skrive og leve av det. Dette fikk praktisk betydning og endringer for mange kviner etterhvert på slutten av 1700 tallet og flere begynte å spe på lommepengene sine ved å skrive.

På 1800 tallet. Jane Austin,(1775 - 1817) skrev i skjul i dagligstuen, ingen skulle vite at hun skrev. Hun dekket manus til når det knirket i døren og ingen fikk se. Hvordan hun fikk skrevet ned følelsene sine mellom hver gang hun ble avbrutt, kan man undre seg på. 
Charlotte Brontë (1816 - 1855) den eldste av de tre søstrene Brontë. Hun levde et så lukket liv og lengtet ut etter å se og oppleve verden slik menn gjorde det. Hun solgte opphavsretten til bøkene sine for en engangssum, fem hundre pund!
Virginia Woolf(1882-1941) arvet penger etter en gammel tante, 500 pund i året og kunne derfor skrive. Hun fikk heller ingen barn, men var gift Leonard Woolf, som var jøde. Begge døde i 1941.

En fantastisk informativ og fin bok!
Jeg fikk et helt annet bilde av Virginia Woolf etter å ha lest denne boka. Jeg har bare tenkt på henne som forfatteren som ble seksuelt misbrukt som barn og fikk lidelser etter det og at hun tok sitt eget liv ved å gå i elva med lommene fulle av stein. (Hun var gift med en jøde, de sto på nazistenes lister under 2.verdenskrig, de var enige om ikke å bli tatt) 

Sitat Virginia Woolf:
Intellektuell frihet står og faller med materielle ting. 
Poesi står og faller med intellektuell frihet.
Og kvinner har alltid vært fattige, ikke bare i to hundre år, men fra tidenes morgen

biografien av Hilde Hagerup og De dro til Fyret

Denne boka inneholder to ulike tekster "Et eget rom" og "Tre Guineas". Jeg har kun lest den først fordi den er kjent for å være det beste hun har skrevet.  Tre Guineas regnes som hennes dårligste, så den hoppet jeg over, denne gangen. Skrevet 10 år etter Et eget rom.

Utgitt på Pax 2012, i ny oversettelse av Merete Alfsen
Sider 117, m. Tre Guineas 324
Lånt på biblioteket
   

lørdag 10. august 2019

Virginia Woolf, biografi av Hilde Hagerup



En liten men veldig fin biografi om Virginia Woolf og henne liv.

Virginia Stephen ble født 25.januar 1882, hun død den 28.mars 1941, antagelig litteraturhistoriens mest berømte selvmord (59 år). Hun var og er vil jeg hevde, en av verdens mest kjente og innflytelsesrike forfatter. Svært radikal og bevist allerede fra tenårene på at hun skulle skrive bøker. Tross at hun ikke fikk noen offisiell skolegang.

Moren til Virginia, Julia ble enke bare 24 år gammel, da hadde hun barna Georg, Stella og seks uker etter gravferden føder hun Gerald.
Faren Leslie, var enkemann med datteren Laura. Han og Julia gifter seg i 1878 og sammen får de barna: Vanessa, Thorby, Virginia og Adrian. Plutselig var det en barneflokk på 8 barn. De tilhørte den øvre middelklassen i England, bodde i Kensington, en rik bydel av London. 
Laura, farens datter fra første ekteskap ble sendt på institusjon da Virginia var 5 år, hun hadde voldsomme anfall skrek og gikk ofte berserk. Virginia opplevde disse opptrinnene traumatisk da hun var barn og satte nok spor i henne.

Dette er Viktoriatiden 1837 - 1901 og kvinnene skulle overvåkes av faren, mannen eller brødre.  Det var strenge regler for hvordan man skulle oppføre seg og føre seg. Faren støtter at kvinner skal få utdanning, politisk. Brødrene hennes fikk gå på privatskoler og studerte etterpå ved Cambridge. Det fantes skoler for jenter, men ikke for hans døtre. Han mente at de kunne ta seg av dette selv innenfor husets vegger. Moren prøvde å lære dem litt fransk, latin og historie, men hun var en dårlig lærer. Faren prøvde å lære jentene matte, men det var heller ikke mye å skryte av. Men de hadde et bibliotek i hjemmet og faren skjønte fort at Virginia hadde talent og lånte henne bøker, som de ofte samtalte rundt.

Om somrene leide storfamilien et hus i St. Ives i Cornwall, med utsikt til fyret. Den har jeg lest, og skjønte fort at den bygger på egne hendelser i familien. Boka: De dro til fyret

 Bildet er fra boka

Virginia opplevde at halvbroren Georg forgrep seg på henne og Gerald angrep henne, begge deler var skremmende opplevelser hun aldri glemte og preget henne resten av livet. 
Da Virginia er 13 år dør moren, Virginia hadde et vanskelig forhold til moren, noe som uforløst en sorg over ikke å få snakket om. Hun har sitt første sammenbrudd. Det blir veldig mange som dør rundt henne. Halvsøsteren Stella, var nygift dør 1897, bare 2 år etter bryllupet og når faren dør i 1904 får Virginia sitt andre sammenbrudd. 
De fire helsøsknene velger å flytte fra Kensington til Bloomsbery. Det var et opprør i seg selv. De fire søsknene drar på en dannelsesreise til Italia. Thorby blir syk og dør 2 år etter faren.
Bloomsbery - kretsen var av stor betydning for Virginia, de diskuterte og var frie mennesker. Mange kunstnere og homofile par bodde i det området.

Der treffer hun Leonard Woolf som hun gifter seg med i 1912. Året etter får hun et sammenbrudd som varer i over to år. Man tenker alltid på Virginia som var syk hele tiden, men hun var syk i til sammen nesten 5 år og frisk i 55 år.  Leonard var en fantastisk mann for Virginia, han tok vare på henne i hennes tunge stunder og de støttet hverandre og hadde mange felles interesser. De var enige om ikke å få barn, et savn Virginia ofte reflekterte over.

1 1917 startet de sitt eget trykkeri The Hogarth Press, som vokste og ble et vell-renommert trykkeri.
Virginia var en fri kvinne og hadde flere kvinnelige elskere i livet sitt. Hun var opptatt av kvinnelige rettigheter. Mannen hennes Leonard var jøde, det likte hun på en måte ikke, for hun hadde rasistiske synspunkt på jøder. Tross dette han var han hennes elskede mann. 

Krigen kom, i 1940 fikk hun og Leonard vite at de sto på nazistenes lister. Leonard var jøde og forlegger og Virginia var radikal og forfatter. De var enige om å begå selvmord sammen om nazistene kom til England.  Virginia prøver flere ganger å ta sitt eget liv.

Den 28. mars 1941 går hun ut i elven Ouse, med steiner i lommene, hun blir funnet tre uker seinere. Virginia la igjen et brev til Leonard at hun var i ferd med å bli gal igjen og takket for den fantastiske mannen han hadde vært mot henne og vi var så lykkelige sammen. 

Virginia Woolf skrev mange bøker, jeg skal iallfall først lese "Et eget rom" - den mest berømte ikke skjønnlitterære utgivelsen hennes.
Så skal jeg låne meg filmen The Hours fra 2002 og se den en gang til.


Denne serien som heter Ikon er utgitt av Gyldendal er veldig fine. De forteller det mest vesentlig om Ikoner innen mange sjangre fra det 20. århundre, det er ungdom som har stemt frem de det skulle skrives om.
Det er ulike Forfattere som skriver bøkene og denne som Hilde Hagerup har skrevet var veldig personlig og fin. Morsomt å høre hennes private iakttagelser av steder og meninger om ulike ting. Hun har bodd og studert i England og boka bærer preg av at hun har likt og kost seg med å skrive denne boka.

Utgitt på Gyldendal 2011
96 sider
Kilde: Biblioteket

tirsdag 11. juni 2019

Woolf Virginia "De dro til fyret"


 En fin leseropplevelse av Virginia Woolf sin bok

Hovedpersonene i denne boka er Her og fru Ramsay og deres 8 barna. De er i sommerhuset sitt på Isle of sky i Skottland. Der tilbringer de hele sommeren med tjenerskap og med stadig nye venner som kommer på besøk. Handlingen er lagt til perioden 1910 og 1920.

Jeg synes den virket utrolig gammeldags og kjedelig til å begynne med. Men når jeg skjønte hva Woolf ville ha frem i historien og jeg kommer inn i fortellingen, da ble det ganske interessant å følge med på hva som skjedde. Tanken slo meg at hmm her var det egentlig ganske mye selvbiografisk stoff, fra V. Wolf.
Da gikk det opp for megat hele boka egentlig ikke har en konkret historie den vil fortelle, men at det samholdet, refleksjonen og hvordan folk tenker og oppfører seg ovenfor hverandre som er essensen. Hvordan de tenker, statusen i  samfunnet, drømmer og fordømmer de har ovenfor hverandre. Alt dette kommer som en tankestrøm, som hopper litt hit og litt dit.

Boka er inndelt i tre avsnitt, det første heter Vinduet, det er ca halve boka.   Der blir vi kjent med familien, hører om de åtte barna. Særlig James som maser om at de skal ut på fyret, han er sur på faren og er en skikkelig mammadalt.
Gjestene Lily Brisco, ugift, maler og en moderne kvinne, hun liker den konservative Fru Ramsay, men kommer ofte i konflikt med henne. En av de andre gjestene William Bankes, beskriver hun hvor eksentrisk han er og alle vanene hans, men er han noe for henne den enkemannen som hele tiden sier jeg, jeg, jeg, han tenker bare på seg selv...
.
Scenen rundt middagsbordet, er fortreffelig. Fru Ramsay Hun beundret sønnene som dyktige gutter, hun kunne stole på dem, noe hun ikke kan med døtrene. Vi hører om det lekre fruktfatet, det perfekte fat, så tar  hennes egen datter Rose en pære og ødelegger det hele, hufffff!
Døtrene som skal giftes bort og jag etter den perfekte status.
Mange følelser blusser opp, under diskusjon av politikk, litteratur og forfattere. 
Fin refleksjon av Fru Ramsay, hun gikk opp på rommet sitt og roet seg, for hun måtte få orden på alt og står og stirrer på treet i vinden, hun føler seg som treet. Vertinnen, moren, omsorgspersonen, som hele tiden må støtte sin mann og alle som trenger henne., hun er som et fyrtårn. 

Del 2. Da her det gått ti år og huset har forfalt, det har vært krig og sønnen Andrew har død under krigen. Datteren Pru har dødd under en fødsel. Fru Ramsay har død og Ramsay har blitt enkemann.

Fyret er siste kapittel. James, Cam og faren skal ut på tur til fyret. De kommer seg seint avgårde og James og Cam er midt i tenårene og i skikkelig opposisjon til faren, de nærmest hater han. Mannen som har så sterke meninger og vil styre alt i livet deres. De to har lovet hverandre å holde sammen mot faren. Cam, hun får plutselig se faren med litt andre øyner der ute på havet, han er egentlig ingen tyrann.
Lily får endelig malt sitt bilde...

Dette er en bok som jeg skrev øverst begynte på tre ganger før jeg kom i gang, men det angrer jeg ikke på. En vakker, sikkert modig skrevet roman den gang den kom ut, men egentlig like aktuell den dag i dag. Hvordan vi ser på hverandre, tolker hverandre, vi har ulike måter å være på og herske på, og oppfører oss på ovenfor ulike mennesker vi omgås.

En bok det tok lang tid å lese, det var så mange nyanser/beskrivelser/hendelser jeg ikke ville hoppe over. Denne vil nok surre rundt i hodet en stund.

Absolutt en nydelig bok, jeg vil lese mer av Woolf! 

Om du lurer på hvorfor jeg har tatt fram denne boka: 
Jeg prøver å sette meg inn i hvordan jeg skal visualisere Herbjørg Wassmo. En dag hørte jeg på en iPod, hvor hun ble intervjuet.  Herbjørg elsket å lese Virginia Woolf når hun satt fast i noe. Det var spennende tenkte jeg, som ikke har lest så mye av henne, kun Mrs. Dalloway, sett filmen The Hours og skummet H. Hagerup sin biografi. 
Valget falt på denne, siden handlingen er fra Skottland, der jeg akkurat hadde vært når jeg begynte på boka. 


Utgitt av Bokklubben, 1993
utgitt første gang 1947, på norsk 1948
199 sider
Lånt på biblioteket