mandag 27. mai 2019

Stridsberg Sara "Darling River" - doloresvariasjoner



Dette er en helt spesiell bok, rå, sterk, poetisk, den vil sveve i bakhodet, lenge.....

Dette er en bok hvor fire historier, flettet inn i hverandre. Fortellingene har ikke noe link til hverandre, men tematikken og stemningen er den samme. Det ødelagte kvinneliv og skadede skjebner. Om en barndom hvor man ikke var barn, prostitusjon, maktmisbruk,.....
Boken som er flettet i hverandre har et hovedtema i hvert kapittel, skjebnen, tiden, speilet, sykdommen og ensomheten.

Darling River
Den første fortellingen handler om Lo, den jente som lever sammen med faren etter at mor dro ifra dem. Faren elsker å gjøre nattlige utflukter i sin Jaguar med Lo i baksetet. Allerede fra hun var barn tok han henne med på sine nattlige turer, hvor hun fikk sovepiller og sov i baksetet. Hun ble lett bilsyk, så hun spydde ofte i små plastposer som faren kastet ut av vinduet. Det inneholder som regel søtsaker, alkohol og sovepiller.
     Hennes far er arkitekt, som elsker fine biler og tidsfordrivet hans var er å kjøre bil, på måfå i natta og noen ganger plukker han opp en prostituert. De to, far og datter var bare sammen i bilen, kom de til en strand gikk de til hver sin kant og drev med sitt. (sier mye om hvordan livet hennes ble)
     Det er Lo som er fortellerstemmen, og hører hennes historie i små brokker fra barndom, med pubertet, alkohol og det å vokse opp. Hvordan livet hennes har artet seg til en voksen kvinne, der hun har mange uhelbredelige skavanker....
     Faren og Lo var ensomme personer, men de to holdt sammen. Det var bare dem bortsett fra alle brødrene hennes, som hun kaller elskerne sine. De bare elsket henne på strand og forsvant, noen ganger kom de med gaver som f.eks. for små kjoler og godteri til henne...
Moren hennes hadde tatt med seg sine to hvite kofferter og reist, resten av garderoben hennes brukte faren som blink å skyte på i skogen.  En ganske så makaber historie om en tapt barndom, misbrukt og misbruker på mange plan. En sterk og forferdelig dyster historie.


Fra Morkartet:
Kvinnen som ikke orker mer og forlater mann og barn, hun drar ensom ut på landevegen i sin Amazon 1970 modell. Hun har med seg en koffert som inneholder alt hun har og en skrivemaskin.
Hun har noe oppsparte midler, trenger hun noe kan hun kjøpe det. Hun ville ikke ta med seg noe som minnet om det som har vært. Gifteringen, nøklene og et brev ligger igjen etter henne i leiligheten.
Hun levde et ensom og omflakkende liv, fant hun seg selv og hadde hun noen fremtid?

Den dødes bok:
Dolores Haze, hun føder et dødfødt barn ei lita jente. (desember 1952). Hennes fødsel beskrives, med lukter, hinner og skrekk. Ricard Schiller, barnefaren kom som en fremmed inn i hennes liv, med en vakker tatovert sommerfugl på underarmen, han ender Dolores liv. Hun ligger på føden og tenker på barndommen og livet.  Kommer de seg til Alaska noen gang?

Apehunden i Jardin des Plantes er den fjerde. Hun trenes av en vitenskapsmann som vil at hun skal lære seg å tegne. Han truer, straffer og misbruker henne. Han er selv en litt merkelig mann som ikke har dametekke. Han har makt over apen på en grufull måte, dette tar hun heldigvis igjen, en gang hun skal bevise noe, det blir en katastrofe og omveltning for dem begge..

Sara Stridsberg sine romaner er dystre, hun vil fortelle om det harde livet og at ikke alle kommer fra hjem med samme ideologi. De borgerlige, som leker seg fram i livet, med dop, stilmøbler og fine biler.
Sanseinntrykkene, ensomheten og hvordan smerten kan oppleves er ubehagelig og ofte svevede, med nettopp det gjør teksten så spennende, hun skriver om alle tabuene og legger ingenting imellom

Lest av Anne Ryg, hun leser veldig bra, men skulle ønske det var litt mer opphold mellom hver fortelling. Jeg klarte ikke følge helt med, for det skiftet litt fort.
Sara Stridsbergs bøker er ikke helt enkle å sette seg inn i, så det hjalp veldig da Biblioteket hadde boka. Jeg lest de fire første presentasjonene og da falt alt på plass og det gikk greit å høre lydboka. Denne boka er inspirert av klassikeren  Lolita av Vladimir Nabokov, hun bruker også de samme navnene.

Sara Stridsberg fikk Nordisk Råds litteraturpris 2007.
Jeg har lest to andre bøker av henne. Hun skriver noen fantastisk bøker: 
Beckomberga, Oda til min familie, utgitt 2014. En delvis selv-biografisk roman. 
Kjærlighetens Antarktis, utgitt 2019


Lydbokforlaget  2019,
spilletid 5 timer, 49 min,
Kilde: Lytteeksemplar
Utgitt som bok på Aschehoug 2011,
287 sider, biblioteket.

8 kommentarer:

  1. Jeg er ikke glad i slike dystre bøker. Hilsen Tove

    SvarSlett
    Svar
    1. Den er ikke bare dyster, men for spesielt int. kanskje?
      Ha en fin dag!

      Slett
  2. Har nettopp kjøpt denne og skal lese den snart, men tenkte jeg skulle lese Nabokovs Lolita først. Begynte på Drømmefakultetet men måtte legge den fra meg, plukker den nok opp igjen om litt. Har Beckomberga liggende også og skal lese den i løpet av sommeren. Falt pladask for forfatterskapet etter å ha lest Kjærlighetens antarktis så jeg kommer nok til å lese alt av henne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg leste Lolita for mange år siden, og egentlig synes jeg ikke det er nødvendig å lese den først. Den var jo svært vågal bok da den kom ut, men den vil nok virke gammeldags tror jeg iforhold til Sara S. sine historier.
      Jeg anbefaler deg absolutt å lese Beckomberga først. Det er hennes biografi og da skjønner man hvordan hun kan skrive slike romaner. For Sara hadde lagt ifra noen normal bakgrunn.
      Jeg begynte på Drømmefakultet rett etter denne, det funka ikke. Så nå tar jeg en lett roman om de syv søsken i mellom, for å holde meg mer til normaliteten blant folk.
      Lykke til med leseingen av Sara Stridsberg, jeg er fan!

      Slett
  3. Enda en Stridsbergfan over here.
    Tror faktisk Darling River er min favoritt (ikke lest Becomberga, eller Happy Sally da, eller skuespill etc, vel egentlig bare lest de 3 romanene, men likevel).

    Var spent på hvordan DR ville fungere som lydboka (med Ryg), kjente jeg var skeptisk før jeg leste omtalen din, og tror du ville likt boka enda bedre på papir. Samme erfaring hadde jeg med Kjærlighetens Antarktisk. Begynte på svensk lyd, men skiftet til norsk papir underveis. Følte språket kom mye nærmere.

    Her er en link til min omtale av Darling River, fra 2011. Husker den som det skulle være igår. Det er noe med skitten, elva og karamellene som har gjort uslettelig inntrykk.

    https://moshonista.blogspot.com/2011/10/sommerfugler.html 

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig med deg at papirboka må man ha å bla i , for selv om Anne Rug leser veldig bra, erdet noe ved det visuelle i boksidene i mellomrommene mellom fortellingene. Det mister man totalt i en lydbok.
      Takk for din link, skal ta en titt på den.

      Slett
  4. Fikk nesten lyst til å prøve igjen, etter å ha lest din omtale av boken (og innsatsen) Jeg leste den i 2014, og har dokumentert mer enn omtalt boken på bloggen. Jeg forvirret meg ut av boken på side 82, og har ikke sett meg tilbake, før nå :)

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!