Dette er en helt spesiell bok, rå, sterk, poetisk, den vil sveve i bakhodet, lenge.....
Dette er en bok hvor fire
historier, flettet inn i hverandre. Fortellingene har ikke noe link til hverandre,
men tematikken og stemningen er den samme. Det ødelagte kvinneliv og skadede
skjebner. Om en barndom hvor man ikke var barn, prostitusjon, maktmisbruk,.....
Boken som er flettet i
hverandre har et hovedtema i hvert kapittel, skjebnen, tiden, speilet,
sykdommen og ensomheten.
Darling River
Den første fortellingen handler
om Lo, den jente som lever sammen med faren etter at mor dro ifra dem. Faren
elsker å gjøre nattlige utflukter i sin Jaguar med Lo i baksetet. Allerede fra
hun var barn tok han henne med på sine nattlige turer, hvor hun fikk sovepiller
og sov i baksetet. Hun ble lett bilsyk, så hun spydde ofte i små plastposer som
faren kastet ut av vinduet. Det inneholder som regel søtsaker, alkohol og
sovepiller.
Hennes far
er arkitekt, som elsker fine biler og tidsfordrivet hans var er å kjøre
bil, på måfå i natta og noen ganger plukker han opp en prostituert. De to, far
og datter var bare sammen i bilen, kom de til en strand gikk de til hver sin
kant og drev med sitt. (sier mye om hvordan livet hennes ble)
Det er Lo
som er fortellerstemmen, og hører hennes historie i små brokker fra barndom,
med pubertet, alkohol og det å vokse opp. Hvordan livet hennes har artet seg
til en voksen kvinne, der hun har mange uhelbredelige skavanker....
Faren og Lo
var ensomme personer, men de to holdt sammen. Det var bare dem bortsett fra
alle brødrene hennes, som hun kaller elskerne sine. De bare elsket henne på
strand og forsvant, noen ganger kom de med gaver som f.eks. for små kjoler og
godteri til henne...
Moren hennes hadde tatt med seg
sine to hvite kofferter og reist, resten av garderoben hennes brukte faren som
blink å skyte på i skogen. En ganske så makaber historie om en tapt
barndom, misbrukt og misbruker på mange plan. En sterk og forferdelig dyster
historie.
Fra Morkartet:
Kvinnen som ikke orker mer og
forlater mann og barn, hun drar ensom ut på landevegen i sin Amazon 1970
modell. Hun har med seg en koffert som inneholder alt hun har og en
skrivemaskin.
Hun har noe oppsparte midler,
trenger hun noe kan hun kjøpe det. Hun ville ikke ta med seg noe som minnet om
det som har vært. Gifteringen, nøklene og et brev ligger igjen etter henne i
leiligheten.
Hun levde et ensom og
omflakkende liv, fant hun seg selv og hadde hun noen fremtid?
Den dødes bok:
Dolores Haze, hun føder et
dødfødt barn ei lita jente. (desember 1952). Hennes fødsel beskrives, med
lukter, hinner og skrekk. Ricard Schiller, barnefaren kom som en fremmed inn i
hennes liv, med en vakker tatovert sommerfugl på underarmen, han ender Dolores
liv. Hun ligger på føden og tenker på barndommen og livet. Kommer de seg
til Alaska noen gang?
Apehunden i Jardin des Plantes
er den fjerde. Hun trenes av en vitenskapsmann som vil at hun skal lære seg å
tegne. Han truer, straffer og misbruker henne. Han er selv en litt merkelig
mann som ikke har dametekke. Han har makt over apen på en grufull måte, dette
tar hun heldigvis igjen, en gang hun skal bevise noe, det blir en
katastrofe og omveltning for dem begge..
Sara Stridsberg sine romaner er dystre, hun vil fortelle
om det harde livet og at ikke alle kommer fra hjem med samme ideologi. De borgerlige,
som leker seg fram i livet, med dop, stilmøbler og fine biler.
Sanseinntrykkene, ensomheten og
hvordan smerten kan oppleves er ubehagelig og ofte svevede, med nettopp det
gjør teksten så spennende, hun skriver om alle tabuene og legger ingenting
imellom
Lest av Anne Ryg, hun leser
veldig bra, men skulle ønske det var litt mer opphold mellom hver fortelling.
Jeg klarte ikke følge helt med, for det skiftet litt fort.
Sara Stridsbergs bøker er ikke
helt enkle å sette seg inn i, så det hjalp veldig da Biblioteket hadde boka.
Jeg lest de fire første presentasjonene og da falt alt på plass og det gikk
greit å høre lydboka. Denne boka er inspirert av klassikeren Lolita av Vladimir Nabokov, hun bruker også de samme navnene.
Sara Stridsberg fikk Nordisk
Råds litteraturpris 2007.
Jeg har lest to andre bøker av
henne. Hun skriver noen fantastisk bøker:
Beckomberga,
Oda til min familie, utgitt 2014. En delvis selv-biografisk
roman.
Kjærlighetens
Antarktis, utgitt 2019Lydbokforlaget 2019,
spilletid 5 timer, 49 min,
Kilde: Lytteeksemplar
Utgitt som bok på Aschehoug 2011,
287 sider, biblioteket.
Jeg er ikke glad i slike dystre bøker. Hilsen Tove
SvarSlettDen er ikke bare dyster, men for spesielt int. kanskje?
SlettHa en fin dag!
Har nettopp kjøpt denne og skal lese den snart, men tenkte jeg skulle lese Nabokovs Lolita først. Begynte på Drømmefakultetet men måtte legge den fra meg, plukker den nok opp igjen om litt. Har Beckomberga liggende også og skal lese den i løpet av sommeren. Falt pladask for forfatterskapet etter å ha lest Kjærlighetens antarktis så jeg kommer nok til å lese alt av henne.
SvarSlettJeg leste Lolita for mange år siden, og egentlig synes jeg ikke det er nødvendig å lese den først. Den var jo svært vågal bok da den kom ut, men den vil nok virke gammeldags tror jeg iforhold til Sara S. sine historier.
SlettJeg anbefaler deg absolutt å lese Beckomberga først. Det er hennes biografi og da skjønner man hvordan hun kan skrive slike romaner. For Sara hadde lagt ifra noen normal bakgrunn.
Jeg begynte på Drømmefakultet rett etter denne, det funka ikke. Så nå tar jeg en lett roman om de syv søsken i mellom, for å holde meg mer til normaliteten blant folk.
Lykke til med leseingen av Sara Stridsberg, jeg er fan!
Enda en Stridsbergfan over here.
SvarSlettTror faktisk Darling River er min favoritt (ikke lest Becomberga, eller Happy Sally da, eller skuespill etc, vel egentlig bare lest de 3 romanene, men likevel).
Var spent på hvordan DR ville fungere som lydboka (med Ryg), kjente jeg var skeptisk før jeg leste omtalen din, og tror du ville likt boka enda bedre på papir. Samme erfaring hadde jeg med Kjærlighetens Antarktisk. Begynte på svensk lyd, men skiftet til norsk papir underveis. Følte språket kom mye nærmere.
Her er en link til min omtale av Darling River, fra 2011. Husker den som det skulle være igår. Det er noe med skitten, elva og karamellene som har gjort uslettelig inntrykk.
https://moshonista.blogspot.com/2011/10/sommerfugler.html
Helt enig med deg at papirboka må man ha å bla i , for selv om Anne Rug leser veldig bra, erdet noe ved det visuelle i boksidene i mellomrommene mellom fortellingene. Det mister man totalt i en lydbok.
SlettTakk for din link, skal ta en titt på den.
Fikk nesten lyst til å prøve igjen, etter å ha lest din omtale av boken (og innsatsen) Jeg leste den i 2014, og har dokumentert mer enn omtalt boken på bloggen. Jeg forvirret meg ut av boken på side 82, og har ikke sett meg tilbake, før nå :)
SvarSlettDen er absolutt verd å lese.
Slett