Det ble nesten en uke i Santa Marta, skulle ha vært 7 netter, men pga av tabben i Manizales mistet vi et døgn. Se del 3.
Vi leide en leilighet på Booking.no "Apartamento Ana", som lå veldig sentralt i feriebyen Santa Marta. Et supert sted å bo, ikke minst pga. av husverten som var en Italiener, snakket utmerket engelsk og colombiansk. Ricardo var super hyggelig og en person som var behjelpelig til alt man trengte. Han hadde 5-6 slike leiligheter i bygget. Et sted jeg absolutt kan anbefale!Fra balkongen hadde vi full oversikt og hadde så vidt havblikk (ca 300 meter). Her er det guttene som bodde rett ovenfor oss i gata. Storebror kjører sine små søsken til skolen. Vi fulgte med!
I gata kunne man følge livets rytme, med boder som kom og gikk, handelen og folkelivet.
Santa Marta er en skikkelig turistby, fordi den har behold så mye av den 500 år gamle byen. Det som er av turisthotell ligger for det meste for seg selv, på venstre siden av standpromenaden, som er her.
En by som lever mye av turisme, ikke så rart når den ligger ved det karibiske hav. Byen ble grunnlagt av spanjolene i 1525, den har 500års jubileum i år. Det er en behagelig by på mange måter, varm og med et herlig klima. Den holder på mange bygninger med charme fra kolonitiden. Byen har mange tydelige mennesker med Afrikans herkomst, som kom med med slavene til Santa Marta. Den er fremdeles en viktig havneby.
Allerede første dagen vi var i Santa Marta, la vi merke til disse menneskene som var kledd i helhvitt, som gikk forbi leiligheten vår. De tilhører urbefolkningen fra området, som stadig har mistet mer og mer av sitt territorium, blant annet fordi den den store nasjonalparken i nærheten har blitt større og større. Det er et enormt område nord øst over fra Santa Marta, som heter Tairona Nasjonalpark.
Hva disse fra urbefolkningen leter etter på strande vet vi ikke, men jeg har sett på tv (i vinter ) at mange av dem har blitt tvangsflyttet til byene. Temaet var at de fikk ikke fiske som de ville osv.
Disse livnærte seg også ved laget diverse tekstiler varer. Det var imponerende å se kvinnen gå med barna sine på den måten, barbent på asfalten. Hvorledes klarte de å holde klærne sine så hvite, underet jeg meg over?
En fargerik by, med gatekunst og fargerike hus.
Kveldstur, ut å spise og oppleve byen, fine små bygninger og vindusutstillingene var flotte.
Masse fine restauranter i en egen del av byen, mye å velge mellom.
Her hadde jeg et lite uhell, måtte til legevakta og sy i panna. Det gikk bra.
Atter en kveld, med vakkert lys.
Mye fint å se, og parker til å slappe av.
Vi var med på en liten båttur, vi fikk utdelt disse redningsvestene som vi måtte ta på (fra 1922)
Ok, vi gjorde så, og håpet vi ikke fikk brukt for de. Huset er en forskningsstasjon, litt forfallen.
Vi er i havneområdet her er det fult av containere og og en stor turistbåt, som kom inn kvelden før.
Her ser vi turisthotellene ligger på rad og rekke. El Rodero stranden regnes som den beste i Colombia. Den strekker seg hele vegen, og inn mot byen der turist promenaden ligger.
En kveldstur, vi så byens folk dra inn garnet og hvordan delte fiskelykken undret jeg meg på....
Hyggelig kveld-stemning.
En liten oversvømmelse,
Solnedgangen tatt fra promenaden, fantastisk flott.
svært flotte solnedganger hver kveld
Gatekunst over alt, et vakkert sted på jord.
Del 1: BOGOTA, finner du Her
Del 2: Bogota, finner du Her
Del 3, Fra Bogota til Manizales. Finner du her
Hjemturen:
Så var uka gått og hjemturen stod for tur. Ricardo hjalp oss å fikk tak i en stor bil til flyplassen.
Dit kom vi heldigvis tidsnok, og mer enn det slik at vi kunne kose oss ute på flyplassen, en stund.

Nå er jeg helt ok igjen, stingen var nydelig sydd, flott arbeid.
Fly tilbake til Bogota. Fly til Amsterdam 10 timer lang kjedelig tur, så hjem.
Det var en fin nattflyvning, 10 timer lang kjedelig tur, etter to uker i Colombia
Tror nok ikke at jeg skal reise flere ganger til Colombia, tre ganger denne lange reisen er slitsomt.
Det var nok en stor opplevelse og se fødelandet for Marcel og Ana Rita, nå når de er blitt voksene.
Vi opplevde mye spennende og hadde det fint, selv om ikke alt gikk smurt, men slik er det noen ganger.
En vellykket tur, tross alt!
I morgen, den 28., april drar jeg til Gotland, det blir spennende!
Takk for titten:) Kjedelig å snuble og legevaktbesøk. Men noe må man jo regne med på lang reise, selv om man ikke ønsker å skade seg. Bra det ikke gikk verre. Lange reiser over Atlanteren er slitsomt. Har gjort det to ganger- begge til Sør-Amerika. Kan godt tenke meg over igjen, men får ta det som det kommer. Har ingen konkrete planer i sikte. Får holde med Europa en stund til enda. Håper du har det fint på Gotland:)
SvarSlettSkaden er heldigvis leget og man kan ikke se den mer. En fantastisk reise, tross alt!
Slett