Del 3: Fra Bogota til Manizales

Turen gikk videre fra Bogota til Manizales, hvor vi i 1989 hentet de tre barn våre. 

Vi forlater Bogota, en kjempestor, mange-millioner stor by, hovedstaden i Colombia. 

Litt grått og skiftende vær på flyturen. Byen Manizales ligger i Andesfjellene

Morsomt å se landskapet med hus,  kaffe og bananplantasjer om hverandre fra lufta

Hotellet lå midt i byen og var rent og hyggelig, med god frokost.

Det har vært så mye fokus på adopsjon i media det siste, seinest et tv program i går 22 april. (der trakk de fram nesten bare negative siden ved å bli adoptert) 

 

Vår eldste adoptiv datter Ana Rita, var syv år da vi adoptert henne. Hun  fikk noen sterke opplevelser når hun kom til hjembyen sin Manizales. Å møte tiggere, og å se og oppleve folk som lette etter mat i søppel-sekkene som var kastet på gata. Det ble flere ganger svært vanskelig for henne, for sterke minner  kom opp i henne, hun hadde selv levd det harde livet, med moren på jakt etter mat.

For henne var denne turen spesielt viktig tror jeg. Å få kjenne atmosfæren, luktene og å se, og ikke minst få spise Colombiansk mat. (Det er veldig mye god mat i Colombia). Hun er glad for at hun i dag bor i Norge, og at hennes tre voksene sønner får vokser opp her i trygge, rolige Norge. 

 

Jeg må legge til at vi vekket en del oppmerksomhet, når vi (to blekansikter) var rundt sammen med de to Colombianske voksene barna våre. Alle vi møtte, og de vi kom i snakk med synes var våre barn var heldige som ble adoptert, bort fra fattigdom. Og de roste oss for at vi tok dem med tilbake til føde-landet, slik at de kunne se og oppleve landet selv som voksene. De to hadde ikke vært tilbake siden vi hentet søskenflokken. 

Manizales, denne vakker kirken og plassen lå rett bak hotellet vårt

                                Plassen var omringet av flott hus og kunst, en viktig  møteplass i byen.

Politiet var veldig synlig over alt i Colombia, mange hyggelige restauranter. 

 

Hovedgata kalte vi "Palmegata", den var som en hovedgate i sentrum, hyggelig og spennende.

Vi tok gondolbane til den andre siden av byen, hvor det var nye  høyhus og boliger. 

Gatene i selve byen Manizales er veldig bratte og husene er fargerike over alt.

En helt vanlig gate hvor søppelet blir kastet ut på gata, til venstre i bilde. 

Slik at folk kunne forsyne seg av det de fant. 

 

Skutere var nok det mest vanlige fremkomstmiddel i byen, og det var mange verksteder.

 

Her er vi og tar en pust i bakken på et typisk fattig serveringssted. Dette området var det faktisk ganske skummelt å være i, så vi kom oss kjapt unna når brusen var drukket opp.

 

Trapper og bakker opp og ned. Utsikt over en dal, hvor det gikk hester og kuer. 

En typisk bolig litt utenfor bykjernen. En kaktus vokser i et tørt tre.

Manizales var en pen by i sentrum, men man skulle langt unna før slummen møtte oss. 

 

Manizales har en av Colombias mest kjente Tyre-fekter arenaer. 

Bananer grodde i de bratte sidene, og mange steder var det der, de bostedsløse bodde svært primitivt. 

 

Det ble en liten nedtur da vi skulle dra fra Manizales. Hotellet hadde lovet oss å bestille en stor taxi  til flyplassen Pereira (ca to timer unna), men det hadde de glemt. Vi tapte de flybillettene, så vi måtte kjøpe nye fly-billetter til vårt siste stopp, til Santa Marta i Karibien. Der skulle  hvor vi være den siste  uka. 

Hotellet påtok seg ingen skyld og vi måtte også betale for en ekstra natt. En litt sur opplevelse.

Dagen etter kom en gammel bil, med en hyggelig mann til avtalt tid og kjørte oss til flyplassen.

Historien fortsetter i Santa Marta. 

Del 1: Fra BOGOTA, finner du Her 

Del 2: Fra Bogota, finner du Her

Del 2:  Bogota, finner du Her  

           

Del 3,  Til Manizales. Finner du her 

 

Del 4  Santa Marta, karibien, og hjem HER