onsdag 31. januar 2024

Januar 2024, oppsummering

 

Bilde fra blåtimen en januar dag i gata vår. Det har vært en kald, men vakker januar.

 Så var januar over og hva har jeg fått med meg...... Jeg jobber mot utstilling. Det er mye tanke jobb, prøving og feiling. Det er ikke alltid det er like lett å lage ting som å lage skisser.  Noen bøker har det også blitt, en del som lydbøker, og noen i papir.  Diverse kunst utstillinger og kunst foredrag i Kunstbanken og nærområdet, vært sosial med venner osv. 

 Helene Flood "elskeren. En krimbok fra 2021, spenningsroman.


 Don  De Lillo "1001 Bøker" kategori 1. bok utgitt mellom 1961 og lista slutt.

 Vetle Lid Larssen "De Stjernekyndige". En fantastisk sprudlende skildring fra noen  astronomer som dro fra Wien til Vardø i 1767- 69, de skulle observere Venuspassasjen. 

 Simon Stanger "Museum for Mordere og Redningsmenn".  Et usedvanlig bra  komponert og fortalt roman, om livet under krigen. Både grenseloser, motstandsfolk, jøder, angivere, og mye annet. 

 Femte boka i serien, og den siste om Jomsvikingene



Historien om Julie, yngste datteren til felemakeren, Husjomfru. En roman som bygger på noe historiske fakta om Julie. Hun dro til Bergen og her skildres samfunnet i Bergenpå slutten av 1800 tallet. 
 
Hanna Resvoll-Holmsen, en av norges første naturvernkjempere.    Hun ble kalt en grønnstrømpe. Kvinneprosjektet mitt. 

 Litt om Selma Lagerlöf, Hennes liv en kort omtale av henne.  Kvinneprosjektet mitt.

2 bok i serien om danske Tue, som vokser opp i en dysfunksjonell  familie.

Det er ikke så ofte jeg leser krim, og her ble det to i januar av denne forfatteren. Jeg skulle egentlig på bokbadet med henne på Hamar, men det var alt for kaldt til at jeg orket å gå ut i kulda. 
Det ble to bøker av henne, fordi jeg skulle egentlig skulle på et bokbad hvor hun skulle prate, men det var så kaldt at jeg orket ikke gå dit.

     En 1001 bok, kat 2, Afrikansk forfatter.

Hege Duckert "Norsk Kvinne Historie"  En fin bok alle unge kviner burde lese og lære noe av          Kvinneprosjektet mitt.



Stangeveien inn til byen, hvor popplene klippes, tegn på at våren kommer.
Den nye brua monteres ned til Espern, der det skal bygges hundrevis med leiligheter.

Jeg prøver å gå på tur hver dag, men stål-stanga jeg har i låret,(fra fallet i mars -23 da jeg brakk lårbeinet) er som tannpine i times vis, etter lufteturene når det er altfor kaldt. Vi har hatt ned til 28 minus, det er kaldt, så hva gjør man da? 
Setter seg ned og strikker reste-genser, som er det aller morsomt å strikke (til meg selv).


J. M Coetzee "Mesteren fra Petersburg" 1994 , 1001 bøker




Kategori 2, i Elidas bok-sirkel 1001 bøker: Afrikansk forfatter 
Bok J. M. Coetzee "Mesteren fra Petersburg" fra 1994


Året er 1869, faren har kommet fra Dresden til St. Petersburg fordi sønnen, Pavel er død. Han er ikke egentlig faren, men stefaren. Han har vært og føler seg som fult ut som far til gutten, siden moren hans døde da han var 15 år. Det var han som har tatt seg av Pavel i alle år etter morens død, helt til Pavel flyttet på hybel, til St. Petersburg.

Faren sørger voldsom over Pavel, han har flyttet inn på Pavels rom og vertinnen Anna følger han til gravplassen. Anna er enke etter en boktrykker og de har mange bøker. Vi har også en du har skrevet sier hun. Stefaren/faren er Fjodor Dostojevskij, men kom til St. Petersburg under falskt navn.

Politiet tok med seg alt Pavel hadde, så faren drar til Politistasjonen for å hente tingene til hans. De sitter inne med mange hemmelige papirer som han hadde, sier de. Ett av brevene forteller om en planlegging av et mord. Pavel etterlot seg mange papirer, så det tar sin tid å komme i gjennom alt, kom tilbake i morgen. Det samme gjentok seg dag etter dag. Det viser seg at Pavel og hans omgangskrets er anarkister og tilhører en nihilistisk gruppe. Men, hvorfor har HR. Dostojevskij kommet hit på falsk pass? spør politimannen.

Hvorfor har sønnen deres tatt livet av seg, spør politimannen. Hvem og hva drev han inn i døden, eller var han en forræder. Faren blir kvalm av alt han hører, og tenker erotiske tanker i stedet. Han fikk et erotisk forhold til vertinnen Anna. Noe han får skyldfølelse av og blir sterkt forvirret av. Han har en ung kone hjemme i Dresden. Hun er faktisk jevngammel med Pavel, og han likte ikke at han giftet seg med henne, han omtale seg selv som den foreldreløse. Var det derfor han dro?

 Vi får vite en del av hva sønnen drev med og hvor viktig lederen Netsjsjev var. Faren føler seg lurt av han, men bryr seg ikke. Vi skjønner hvorfor og hva Pavel drev med, men tok han sitt eget liv?  

 

Hva jeg synes:   Dette var en svært spesiell bok, dramaturgien er lik som i Fjodor Dostojevskij sine bøker. Det er kanskje ikke så rart siden sine det virker som om det er hans egne fortellinger og det er han, Dostojevskij som er hovedpersonen. 

Jeg kjenner igjen veldig mange scener og situasjoner som er parallelle med Dostojevskij, kunne nevnt opp en hel haug. Noen eksempler. Det handler om mye av det samme ang. politiavhør, det surrealistiske ved aldri å møte samme person som kjenner saken, slik Raskolnikov gjorde. Det spillet som kommer innom i fra Spilleren og hvordan han ter seg som i Idioten.  Og det psykiske som er svært nærværende i alle  Dostojevskij sine personer, og klassekamp. 

Så man kan spørre seg, hvorfor har denne kommet på lista over "1001 bøker"?

Det er jo bare en oppsummering av noen av Dostojevskij sine bøker? Den nye må da være den hvite dressen som er, et av symbol rekvisittene i boka. 

Boka handler om Russland og kampen for et annet liv, fra slutten av 1800 tallet. Mye politisk, klassekamp, overvåking, fattigdom, følelser og utroskap. Det som slår meg er jo at Russland har ikke endret seg mye politisk. Med det mener jeg tanker, ideer og handlinger som er ulovlig, og som straffes om man har egne meninger og syn på saker og ting. 


Håper noe andre leser denne boka og har noen formeninger om den! Bak på boka står det at den er lynende intelligent gjort og språklige elegant.

Utgitt i 1994, kom på norsk i 2023 Cappelen Damm, 238 sider  

mandag 29. januar 2024

Helene Flood "Enken"

 En spennende bok om en velstående familie og forventninger til arv 

Erling dør etter å ha syklet av gårde, han kollapset over sykkelen ikke langt hjemmefra. Legen ser på det som en naturlig død, men etter at han ble obdusert finner de ting i blodet som ikke passer helt med medisinbruk osv. Erling hadde ikke spor av hjertemedisinen i blodet, det var merkelig. Ikke fant politiet noe medisin i huset heller. Evy kona hans drikker kanskje litt mye, og husker ikke helt hva han og hun har opplevd i det siste. 

Erling har blitt eldre og har opplevd mange rare ulykker i det siste, han må slutte å sykle, har Evy fortalt han mange ganger. Har hun undertegnet et nytt testament? 

 Evy og Erling har vært gift i førtifem år, og har tre voksne barn. To av dem, Bård og Hanne er gift og har egne barn. Silje det yngste barnet, hun er kunstutdannet og enslig. Hun ønsker seg et barn, men vil ikke ha noen mann. Hun vil være fri til å oppdra barnet selv. 

 Etter Erlings død skjer det merkelige ting rundt Evy. Har jeg blitt dement spør hun seg selv, for ting er ikke på plass i huset mer, og blomster fra en ukjent kommer på døra. Politiet roter rundt, også skjer det en brann i huset, tørr hun melde fra om det? Her blir det diverse politiavhør og sladder mellom søsknene om moren som drikker for mye osv.

Egentlig handler alt om at alle tre barna er i pengeknipe av ulike grunner, og de forventer en stor arv etter hus, hytte, penger på konto osv. Testamentet lese opp og viser noe annet som sjokkerer alle tre barna. 

Mye spenning om hvem som har utført alt dette mot Erling, og flere ting som skjer rundt henne. Evy får helt tilfeldig vite en historie og da sier det seg selv hvem som står bak alt.

En slik krimbok jeg likte, for den beskriver utspekulerte metoder og spenning, uten mye vold som skildres ned til minste detalj, og boka har også en del humoristiske sider. En historie som noen å enhver kan komme oppi om man ikke har testamentet i orden. 

Lydbok fra Bookbites, lest av Gisken Arnman. 8t. 35 min, utgitt 2023

lørdag 27. januar 2024

"Hanna Resvoll- Holmsen" En viktig norsk botaniker, og naturvernforkjemper

 

"Polarheltinner" av Sigri Sandberg Meløy+ noe Anka Ryall fra nettet, og div. andre skriv. 

Hanna Marie Resvoll- Holmsen,  f. 1873 i Vågå - d. 1943 

Norsk første kvinnelige Naturvern-forkjemper, naturforsker, botaniker, plante-samle, polarforsker og den første "Grønnstrømpe" som ville verne viktige natur i Norge og på Svalbard. 

Hun kjempa  mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen. Hun var en av kvinnene som la grunnlaget for at Norge ble en polarnasjon, og den første naturforsker som brukte fargefoto til dokumentasjon.

Hanna Marie Resvoll ble født i Vågå 1873. Faren Hans Resvoll, bank-kasserer. Moren Julie Martine Deichmann, datter av stortingsmannen Johannes Deichmann. Foreldrene oppmuntret Hanna og søsteren Thekla til å studere. Begge søstrene følte seg sterkt knyttet til fjellet, morens interesse for planter og hennes vakre hage i Vågå, der de tilbrakte barndommen. Begge søstrene utdannet seg i Botanikk og giftet seg med hver sin av brødrene Holmsen.

Familien flyttet til Kristiania, 12 år gammel ble Hanna utsatt for en alvorlig klem ulykke, klemt mellom en vogn og en vegg. Det ble flere kompliserte operasjoner. Hun var borte fra skolen i 7 år, men tok middel skole eksamen på et halvt år.

I 1890 fikk Hanna seg jobb på en gård i Østerdalen, på Dieset Gard i Rendalen. Der giftet hun seg med odelsgutten Hans Dieset, i 1894. De fikk sønnen Helge i februar 1895. Et ulykkelig ekteskap, mellom Østerdals-bonden og den intellektuell Hanna. Hun og sønnen flyttet til Kristiania, der hun fortsatte skolegangen og fullførte latin-artium i 1902. Startet på universitetet og skilte seg i fra Hans Dieset. Helge var boende hos faren på Dieset fra 1901.  Mor og sønn hadde i mange år kun kontakt pr. brev. 

Svalbard: Hanna ble med på en forskningsferd sommeren 1907 til Spitsbergen, hun deltok som botaniker på Gunnar Isachsen ekspedisjonen. Feltarbeidet var en del av hennes hovedfagsarbeid i botanikk. Det var 1.gang en botanikker skulle gjøre undersøkelser på øya. Hun ble satt i land på nordvest-hjørnet av Spitsbergen, den 25 juli- 4 sept. Hun gikk i dager og uker alene, med en Krag - Jørgensen rifle over skuldrene, samlet planter, presset dem og noterte jordsmonn og landskapet.

Året etter i 1908, var hun ved Coles Bay, sør for Longyearbyen, ved Isfjorden. Aftenposten og Fyrst Albert av Monaco hjalp henne til å finansene oppholdet. Hun elsket livet med telt i ødemarken, alene. Hun botaniserte og fotograferte mye, også fargebilder og skrev en mengde reisebrev, til Aftenposten.   

Fra venstre Hjalmar Johansen, Hanna og Gunnar Holmsen. 
Hun traff der sin 2. ektemann. Gunnar Holmsen, statsmetrologen i 1908. De giftet seg i 1909.
            


 Bilde er fra Hanna sin to telt på Coley Bay/ Colesbukta i 1908 her bodde hun i to måneder alene for å samle og fotograferte planter. 

Et telt til å sove i, og et telt til planter og utstyr/pressing av blomster og annet viktig materiale. Hanna elsket polar-somrene, men vinteren kom tidlig og bakken har vært frosset etter 29 aug, skrev hun. Polar-naturen og særlig den spesielle stemningen over den kalde naturen, elsket hun. Breene som kalvet, fuglene og havet og vinden som ble til storm.  Den 12 september ble hun hentet, da hadde det vært storm i flere dager. Å klatre i fjell var hun ikke redd for, og var like ved å falle langt en gang, men reddet seg med en hammer. Etter fallet var hun mest lykkelig over at fossilene var like hele. 

Hanna presset 700 ark med planter, og 200 glass med planter på sprit, og kasser med levende planter, pluss en frø-samling ble skjenket Universitet, botanisk museum. 

 I 1910 ble hun invitert til åpningen av det oseanografiske museet i Monaco, hvor flere av hennes planter ble stilt ut. Hovedfagsoppgaven i Botanikk ble ferdig, skrevet på fransk. Den ble seinere oversatt og publisert som "Svalbards flora" og ble grunnlaget for seinere bøker om plantelivet på Svalbard.  Hennes arbeid la grunnlaget og hun ble en viktig aktør når store områder ble vernet på Svalbard i 1932.

Hun skrev dikt, reisebrev, avhandling, artikler og holdt foredrag i fleng. Fra 1921- 1938  jobbet Hanna som dosent i plante-geografi ved Universitetet i Kristiania. Året1927 kom Svalbards Floraen ut, med hennes egne bilder. 

Naturvern og miljøvern: 

Hanna kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen på 1920 tallet. Hun ville bevare Gjende, Bygdin og Sjoa. Hun fikk tilnavnet "Den første naturverner". Den 4 juli 2009 ble det avduket en minnestein over henne ved Gjendesheim.

På Svalbard fikk hun en elv, en slette og noen vann oppkalt etter seg mellom Magdalene fjorden og Kongsfjorden som ligger nord vest for Ny -Ålesund. Dieservatna og Diesetsletta. (Hun var gift Dieset i 1907)

Tidsskriftet Naturfredning var Hanna redaktør for i 7 år. Hun kritiserte nyplanting av granskog og var opptatt av å verne den naturlige fjellskogen. Hun ble svært upopulær hos de som drev med skogbruk. Hanna torde å gå inn i konflikter, der industri ville kollidere med økonomi. Hun elsket uberørt natur, den virkning opplevelsen som natur har på sinn og helse, er viktig.

Hanna studerte Norske naturområder på Svalbard og Norsk fjellflora. Hun kjempa for vern av disse områdene og gav ut flere verk om naturen, og en etterlot seg en fotografi samling. På Nasjonal biblioteket finnes en egen Resvoll- Holmsen samling. Visstnok var Hanna også en dyktig akvarell- maler og malte blomster over alt og på alt av skatoll osv. 


Dette er Hanna sine to sønner. 
Helge ble bare 29 år, han døde i Spanskesyken i 1923. Hanna satt hos han de 9 siste døgnene han levde. Helge holder på bildet broren Per, sønnen hun fikk med Gunnar Holmsen, Per ble født i 1911.

Historien om Hanna er kun en av kvinnene fra boka "Polarheltinner". Jeg skal hedre Hanna fra Vågå på en sommer utstillingen som skal være på Galleri Ullinsvin, i Vågå. Jeg prøver å ha med et par lokale kvinner, som kommer fra eller har bodd der jeg skal være med på utstilling.  


Norsk polarinstitutt har utgitt Boka: "Natur bevart i Bilder av Hanna Resvoll- Holmsen".
Anka Ryall har i 2022 utgitt boka "Hanna Resvoll-Holmsen, en artisk pioner", utgitt på Orkana Akademiske. Den har jeg bestilt og venter på.

Hanna er en kvinne jeg ha lyst til å ha med på utstillingen i Vågå til sommeren. Jeg har startet med noen skisser, så får vi se hva det bli. 
Utstilling på Galleri Ullinsvin i Våga blir det i alle fall i sommer, fra 22.6 - 8.9. 2024.

fredag 26. januar 2024

Thomas Korsgaard "En dag vil vi le av det"

Bok nr. 2 om Tue

Lonny er moren til Tue, hun har fått utbetalt masse penger i pasientskade-erstatning. Hun har kjøpt seg bil, blitt fri og farter rundt. Hun forteller Tue at hun har fått seg kjæreste på Fyn, og skal snart skilles. Det må være en hemmelighet sier hun, først skal det feires kobber- bryllup. Fest ble det, med mange morsomme episoder. Lonny bestemmer seg og kjøper en ferietur til familien, 5stk + Iben (Tue sin venninne) til Tyrkia.

Den dysfunksjonell familie endrer seg ikke i Tyrkia. Ferieturen og penger endrer ikke på familien vaner og samvær. Alle drev med sitt, og et naturlig samvær i familien virket fraværende, men sol fikk de alle sammen.

Tue går andre året på videregående skole. Første skoledag blir han kjent ned Solveig, hun med fotografi-apparatet. De har det en stund spennende sammen, og utfordrer hverandre på mangt... Tue er ensom gutt og sliter med å finne seg selv. Foreldrene som burde være voksene oppfører seg egosentrisk og fjerne fra barnas hverdag.   

Moren fantaserer stadig om å forlate faren, og flytte til Fyn. Tue sender en melding til morens kjæreste, fra hennes telefon om at det er slutt, men da ble det bråk. Faren eksploderer totalt. Kalle, og en kollega av faren sitter og røyker hasj, og drikker hele natta. Litt av noen dop kamerater. Faren er ikke helt god, han tyr ofte til vold og bryr seg lite om Lonny.  

Et kaotisk hjem hvor ingen tar ansvar, det flyter av ting og dritt over alt. Huset ser ut som en rønne, og bedre blir det ikke når Tue sine vegger blir malt svarte. Jula og bestemoren virker heller ikke mye samlende, men kaotisk. En veldig trist oppvekst. Morten, broren til Tue kom seg vekk, og det var bra. Virker som han har bein i nesa.

Tue og moren kunne ha noen gode samtaler, men en dag rømmer han til Iben som bor på Internat. Morris blir en venn som vekker noen begjær hos han..... 

Han kom fra en fattig familie i utgangspunktet, at moren fikk mange penger mellom hendene så drypper det ikke på barna eller omgivelsene. Livet går sin vante gang, med far som jobber og prøver å få tak i penger. Moren som er arbeidsudyktig, nærmest dyrker det nye livet og lever i tv- sofaen. 

Boka avslutter med at Tue skal inn på et utested, moren velter full ut av stedet. Tue kjenner henne igjen i kostymet og tar kontakt.  Hun spurte Tue om han ville være med henne hjem i Taxien. Nei, han skulle flytte til København, noe han ikke fortalte henne om. 

En trist historie, men samtidig må man stadig trekke på smilebåndet, for den er humoristisk. Det er en skremmende historie om å vokse opp under slike forhold. Ser fram til å få med meg siste boka i serien, for å høre om hvordan livet i København ble.



Fakta fra Bindestreken:
Det er ingen hemmelighet at trilogien om hans oppvekst er delvis selvbiografisk.
Thomas Korsgaard, f 1995 Jylland DK. Bøkene ble nominert til EUs litteraturpris, for trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for.

Andre bok: Denne
Tredje boka: "En måtte nok ha vært der" 


Hørt den som lydbok fra Book Bites 6t.16 min.
 

tirsdag 23. januar 2024

Edvard Hoem "Husjomfru"

Yngstedatteren til felemakeren, Julie og hennes liv.  

Vi blir kjent med yngste datteren til felemaker Lars Olsen Hoem, i Kristiansund. Julie Elisabeth var bare 11år gammel når moren døde. Julie hadde et spesielt godt forhold til faren sin og var opptatt av å hjelpe han til han døde i 1852. Hennes gode venninne Stella hadde giftet seg med Lars, og flyttet til Bergen. Hun hadde lovet Stella å komme og jobb i deres hus som "Enepige" etter at faren dør. Hun tar 18 år gammel dampbåten "Princ Gustav" til Bergen.

Juli sitt liv vet man egentlig lite om, hun bodde på og døde på Nordnes Gamlehjem, 75 år gammel i 1911. Hun hadde oppgitt at hun ikke hadde noen slektninger eller etterlate. Hm - hun hadde jo seks søstre som hadde barn, hvorfor var hun så alene i verden. Man pleide å holde kontakten via brev på den tiden, i alle fall med søsknene sine.

Stella fikk barn, ei jente kom til verden. Stella endrer seg totalt og det samme gjør vennskapet. Klaus kommer og han vil ha henne, men nei. Han skal dra til sjøs og det skal gå mange år før hun treffer igjen han. Bybrannen i Bergen endrer mye i Julies liv. Hun har blitt 20 år og hvor skal hun gjøre av seg....

Julie jobbet flere steder, i Bergen. Det har gått ni år og forfatteren vet ikke hva Julie har gjort i disse årene, så det er bare diktning. Tilfeldighetene gjorde at hun kom i kontakt med enkefru Kroepelin, som drev vinhus, der ble hun Husjomfru og lærte seg mye om vin osv. Før hun søkte seg jobb hos Bucher, som Husjomfru. 

Rasmus var en som likte Julie godt, han ville ha henne med på konsert, men hun takket nei. Fru Bucher ble syk så Bucher ville ha henne med på konserten. De skulle høre på Ole Bull og andre kjente kunstnere, hun fikk lånt en grønn vakker kjole, og Bucher presentert Julie som felemakerens datter. Så begynte en ny tid hos fam. Thesen i 1867. Hos Johan og Ulrikke, hvor Ulrikke ville være husfrue selv. 

Julie ble hos Thesen i 9 år, før hun hun ble med ekteparet Tøsdal til Amerika, i 1876. Med båt til Glasgow og videre til New York, før de kom fram til Silver Lake, i Iowa. Der Tøsdal skulle være prest. Amerika, de så endeløse åkere og et helt annet landskap enn det de var vant til. Magdalene Tøsdal var 30 år og Julie var 41 år når de kom til Amerika. Julie ble der i 5år og lærte mye om et annet land, og fikk et spesielt forhold til lille Aksel.

Hun kom tilbake til Bergen og ble husfrue i Peder Jebsens hjem. Julie var belærende ovenfor Peder, en gang og fikk sparken. Hun hadde heldigvis en venninne Caroline og de kokkelerte i sammen i mange år, på ulike steder og av ulik art utsalgssteder og med mye ulike kunder.  

Fine skildringer av Bergens miljøet og tiden, men jeg følte ikke at jeg ble ordentlig kjent med Julie, hun var en litt for mye "Teflon" dame. Ingenting bet på henne og hva hun egentlig følte, hun ble litt for diffust. Kun et par ganger i begynnelsen av boka ble hun levende for meg, når hun snakket om følelser. Det var nok derfor Caroline og Julie til slutt ble gode samarbeidspartnere, for de var ganske like.

Andre som har blogget om boka er Tine.

søndag 21. januar 2024

Bjørn Andreas Bull-Hansen "Jomsviking, Kongens fall" bok 5.


Femte og siste boka om Torstein Herse og Jomsvikingene. 

Vi er inne i en brytningstid hvor høvdinger styrte med lokal selvråderett. Olav Haraldsson prøver å få en enhetlig makt over Norge. Han vil ha et monarki som maktsenter med kristen verdier. Thorstein, broren Bjørn og deres følge har kommet tilbake til Jomsborg, etter å ha vært i England og herjet. Torstein er glad over å finne sin kjære Sigrid på Jomsborg. Ravntor, deres eldste sønn har vært med på etter hærtoget i Engeland. Fe er uskadde, og de blir en stund i Jomsborg.

Med det er stadig ufred, og det kommer et bud fra Erling Skjalgsson, eller Rygekongen som han blir kaldt. Erling vil ha hjelp av Jomsvikingene til å hindre den unge Olav Haraldsson, i hans framferd. Vi skal kreve konges rett i Norge, mener Jomsvikingene. Olav Haraldsson er bare en ung jypling som tjente under Torkjell Høye i England. Olav mener han er den rette kongen i Norge, og vil true de gamle høvdingene og småkongene i landet. Jomsvikingene vil støtte Rygekongen og mener Olav er frekk som har så store kongstanken om seg selv. 

Winabave er Torsteins sin trofaste følgesvenn, han ønsker å gifte seg med en kvinne, selv om de begge vet at det aldri kan bli barn, for han er evnukk. Winabave vil samtidig bli en fri mann, og slik ble det. De giftet seg, og folket i Jomsborg med stor fest og mye drikke. Dagen opplevde Jomsborg å bli angrepet av Rane, de kom med mange båter og menn. Rane var en som sloss for Olav menn. Det ble en hard kamp med mange døde. 

Torstein tar med seg sønnen Ravntor, og veldig mange menn og de seiler nordover til Norge. De har fått bud fra Einar Tambarskjelve, Rygekongen. Han får stadig Olavs menn på besøk og de prøver å drepe han, og hans folk. Mange ekle historier. De bestemmer seg for å ta Olav av dage. Einar, Torstein og to båter fra Tore Hund dra sørover. De kommer opp i en voldsom storm, mister to båter med folk. 

Kan Torstein få igjen statusen sin som Hersje, over Vingulmork? Torstein får et møte med Toke, det møte går ikke slik han forventet. Når han drar derfra settet han kirka i brann for å terge Olav menn. 

Ved Glommas innløp ble det atter et slag mot Rane. Jomsvikingene tok Rane og hans storskjeide med 30 roere. Mange menn ble drept, og hirdmennene hans ble satt på land. Einar ble hard skadet og det sammen med Torstein, han lå lenge i en døs. Her ble det alt for mye drømmer og fantasier for meg. Sigrid kommer og da ordnet alt seg for Torstein. 

 De drar fra Jomsborg og skal inn i Opplandene for å drepe Olav. De var ikke vant til å ferdes i der, de ror opp Glomma. Det var vakter av Olav menn over alt. Gudestokkene var fjernet, det var over alt erstattet med kors.

Torstein og krigene kommer til Rørek, en frende. De skal planla drapet på Olav. Valp fikk seg en kvinne Åsta, en fri kvinne. Rørek sin bror Ring bodde like ved, Jomsvikingene får overnattet hos Ring i Ringshallen.  Det var vakkert ved Mjøsa eller Mjørsa, som sier de sier i boka.

Olav menn kommer og herjer. Rørek vil kaste ut Olavs menn, men da ble Rørek blindet og broren Ring ble også mishandlet. Olavs menn var over alt, og de for fram med vold. Drepte dyr, brant gårder og mishandlet folk som ikke ville gå over til Olavs tro, kristendommen. Torstein spør seg, hadde de noen egentlig noen mulighet til å få drept Olav?

 I tyve dager hadde de vært nordover til Opplandet, og mange av Jomsvikingene ble liggende igjen i slagene der. 

De dro til Vingulmork, det tok en mnd. for dem å komme seg tilbake til Hersegården. Når de kommer dit var ikke bonden tilstede. Torstein setter seg i høysetet sitt og sier at dette er mitt, og gården er min også. Varleif, mannen som nå var bonde på Hersegården kommer. Torstein krevde å få den tilbake, og det skulle han få, mot at Varleif fikk jord et annet sted. Kirken på gården var det første Jomsvikingene rev, på Hersegården var det Odins gudetro som hersket. Frøydis og flere fra Jomsborg kommer og har til Torstein med hilsninger fra Sigrid, om at han må komme hjem.

Så kommer slaget i Viken. Alle kler seg i brynjer, her blir det heftig. Er det virkelig Olav Håkonssen som står der?   Det ble harde kamper med mange skadde menn fra begge sider, men de fikk et viktig gissel….

En fantasi fortelling som bygger på litt historiske kilder. Litt mye drømmer som tolkes, det er nok viktig symbolsk. For meg ble de litt kjedelige. Jeg synes kanskje denne boka var den som var dårligst i serien. Eller kanskje er det bare meg som har gått litt lei de folka? 

Gyldendal Norsk Forlag, utgitt i 2022. 492 sider. 

De andre 4 bøkene i serien ligger HER

    onsdag 17. januar 2024

    Selma Lagerlöf , litt biografi og annet om henne

     


    Noen hyggelige minner fra jula 2023

    Jeg fikk rett før jul den vakre biografien fra Solum Bokvennen forlag (leseeksemplar) om Elisabeth Meyer, f1899 - 1968. Elisabeth, var fra Tønsberg. Hun ble reporter og fotograf som har satt sine spor, hun reiste til de utroligste steder i verden. En kvinne jeg ser, at hun må jeg nok visualisere med et smykke etter hvert. Boka er skrevet av Elisabet Vallevik Engelstad. (NB: Dette er ingen omtale av boka, har bare startet på denne vakre boka, som jeg hygger meg med).

    Den biografien handler om Elisabeth Meyer sitt liv, og hennes første oppdrag var:

    Elisabeth 27 år gammel skal på reportasjetur, til Selma Lagerlöf, sommeren 1927 i Frykendalen i Värmland. Hun skulle intervjue selveste Selma Lagerlöf, verdens første, og lenge den eneste, kvinnelige Nobelprisvinner. Elisabeth er lykkelig over å få denne sjansen, for Selma Lagerlöf avslo svært ofte, eller av prinsipp nektet å ta imot journalister. 

    Elisabeth hadde skrevet hun ville skrive om Mårbacka og at hun selv hadde vært i Jerusalem og ville snakke om det. Hun var godt forberedt og hadde i noen dager travet rundt på egne bein i Fykendalen, noen dager opptil to mil, noen herlige dager hvor hun hadde gjort seg kjent med landskapet og snakket med folk på alle gårdene hun kjente navnene på fra Selma sin bøker. . Hun hadde blitt godt over alt.

    Elisabeth gruet seg litt for måte med den kjente kvinnene, men fikk en god mottakelse, med te og masse latter på Mårbacka, sammen med Selma. Hun som hadde hørt at Selma aldri lo, hun var en vennlig og forekommende kvinne, synes den unge journalisten. De snakket om alt mulig, om religion, om Sigrid Undset, gårdsbruk osv. Selma avslører også noen sannheter for den unge journalisten. Det avslører ikke jeg her, de står i biografien.   

    Alle som leser min blogg skjønner, at jeg tenkt å hedre Selma Lagerlöf med et smykke, jaNår jeg nå fikk lest denne historien over og har  sett tv- serien om henne og lest diverse om henne, så må hun nesten med i samlingen min. 
    Så får vi se hva det blir til. Elisabeth Meyer sin bok kommer det mer om, og Selma etter hvert. 

    Selma Lagerlöf (1858-40) vokste opp på gården Mårbacka i Sunne i Värmland. Hun giftet seg aldri, men utdannet seg til lærerinne, som så mange ugifte kvinner gjorde den ganger. Selma Lagerlöf undervist  på en pikeskole som lærer og skrev på fritiden. Hun gav ut et tyvetalls bøker der Gösta Berlings saga fra 1891, Jerusalem 1901-02, Nils Holgerssons vidunderlige reise 1906 -07 og Keiseren av Portugalien fra 1914 er hennes mest kjente. Se flere 

    Selma Lagerlöf var den første kvinne som mottok Nobelprisen i 1909, og i 1914 ble hun den første kvinnelige medlem i Svenska Akademien.

    Selma engasjerte seg tidlig for at kvinner skulle få stemmerett og hadde en tydelig stemme mot Jødehatet og forfølgelsene i Tyskland. Hun hadde realistiske samfunnsmessige meninger, mens romanene hennes var mer romantiske, og noen ikke helt realistiske fortellinger. 


    Boka: "Den hellige natten" som jeg hygget meg med i jula:

    Selma var i stor sorg da farmoren døde, hun fortalte og fortalte. Da Selma var fem år døde farmoren, hun savnet henne voldsomt. Hun sang, fortalte eventyr og historier av alle slag og sang viser for henne. Hun minnes spesielt hjørnesofaen som ble tom og at barna måtte kysse den dødes hånd. 
    Selma husker en jul farmoren fortalte hun denne fortellingen. Farmor var blitt for gammel og jeg for ung til å være med til kirken, husker hun.. 

    Denne lille fortellingen:.  
    En hyrde så mannen som kom løpende å ba om hjelp til kvinnen som skulle føde de kalde natten. Hyrden undret seg over at hundene ikke glefset og bet etter han og glørne han bærer i kappen sin tar ikke fyr, hm? Hyrden følger etter mannen, de kommer til stallen og ser et nyfødt barn ligger der nakent. Hyrden drar fram en lite saueskinn og gir det til barnet. Og resten kjenner vi...les eller hør den selv. En visuell vakker minni fortelling.   

    mandag 15. januar 2024

    Simon Stranger "Museum for mordere og redningsmenn"


    En svært god og personlig bok der familiene til forfattere og hans kone veves sammen, fra krigens dager. 

    Den 28 oktober 1942. Hermann Feldmann har fått 2000 kr av foreldrene (en halvårs lønn) for å komme seg til Sverige. Han møter vennen Willy på Østbanestasjonen. Karsten Løvstad som han kjenner fra før kommer også, han skal hjelpe dem over grensa. De skal til Halden og kommer seg inn på toget og toget går mot grensa. Hermann undrer om han noen gang komme tilbake igjen. Lillebroren til Karsten skal ro dem over det smale sundet mellom Norge og Sverige, om natta. 

    Det kommer inn to politimenn i vognen og vil se papirene deres. Hermann viser identitetskortet med en J over. Karsten har falskt ide kort. Politiet sier at de skal være med dem ut på gangen, da skjer det forferdelig, Karsten skyter den ene politimannen og den andre løper for å varsle. De tre guttene hopper av toget.  

    Ekteparet Rakel og Jacob Feldmann er foreldrene til Hermann. Foreldrene til Herman skjønte med en gang hvordan dette vil gå med dem, når sønnen var ettersøkt i avisa dagen etter. De måtte flykte og der startet boka, med to døde lik i Skrikerudtjernet.  

    Ellen og familien hjem blir beslaglagt. Politiet kommer og sier at de har 20 minutter til å pakke. Hvor skal de bo? Ellen som skulle debutere på piano, hvordan vil det gå nå?  De fikk seg et sted å bo, og etter krigen flytte de til Trondheim.  (Ellen ble mormoren til forfatteren sin kone.) 

    Vi som har lest Simon Stanger sin bok:"Leksikon om lys og mørke" fra 2018, den omhandler Ellens familie.

    Det som er spesielt med denne romanen er at Ellens barnebarn er gift med forfatteren Simon. Hans  forfedre og hva hans oldefar  drev med, blir knyttet sammen. Dette danner mye av fortellingen i denne boka. Oldefaren drev trykkeri Aas & Wahl trykkeri i Oslo. der ble det  trykket nazi propaganda under krigen, som f.eks tidsskriftet Umennesket. Trykkeriet ble tegnet av arkitekt Odd Nansen, som også Stranger kommer innom.   

     Denne boka forteller om Hermann fra Larvik, som også Stanger er innom. 
     Et lykkebarn, der denne lille guttenThomas traff Odd Nansen og endret hans liv, en fantastisk morsom fortelling.

    Over er det to nesten tilfeldige bøker som jeg via hendelser som omtales i denne boka og trekkes frem, og er navn det refereres til i denne boka. Jeg har lest utrolig mye om 2. verdenkrig,  et tema jeg blir like sjokkert over hver gang.  Uforståelig, at det den dag i dag er mange kriger.  

    Peder, ble tatt som grenselos og endte opp i Tysk konsentrasjonsleir. Han overlevde og kom seg hjem etter krigen. Men, Peder slet hele tiden med senskadene etter drapet og skylden, han slet hard med dette, den psykiske straffen. Han følte det frigjørende å bli tatt. Det ble rettsak, en dom som det ble mye avis skriving om. Lurer egentlig på hvordan det gikk videre psykisk med Peder etter rettsaken?  

    Denne boka har med utrolig mange sider av hva som skjedde under krigen, med folk, hus, arbeid, flukt, osv. Det er historier fra jødeforfølgelsen, grense-los arbeidet, konsentrasjonsleirer, rettsoppgjøret etter krigen osv. 
    Romanen bygger på faktiske personer, og er ryddig og gjennomarbeidet bok. En usedvanlig velkomponert og fin bok, med mange fine bilder i, som understreker det historiske godt. 

    Anbefaler alle å lese denne boka, som har så mange ulike synsvinkler angående hva som skjedde under krigen. 

    Les gjerne Tine sin fin omtale av boka.

    Utgitt på Aschehaug 2023, lånt på BookBites.


    fredag 12. januar 2024

    Vetle Lid Larssen "De Stjernekyldige"

     

     

    En historisk roman som faktisk bygger på faktiske hendelser, fra Wien til Vardø. 

    Vi er i år 1767. Jens Finne Borchgrevink, en litt mislykket Botaniker, nordmannen som sammen med Hoff-astronom Maximilian Hell og hans ungarske samarbeidspartner astronom Swainowich, drar ut på en fantastisk lang reise fra Wien til Vardø.

    De har fått i oppdrag fra det Dansk Fyrstedømme om reise til Vardø hus, i et astronomisk oppdrag. Det ble en spennende reise både teknisk, og om de rakk fram i tide. En utrolig spennende bok om hvordan folk kan oppføre seg ovenfor hverandre, på en negativ måte. Forholdet mellom disse tre mennene skildres imponerende, også hvordan samfunnet fungerte på denne tiden.

    De tre reiste til Vardø, så langt nord og øst, fordi der kunne de observere Venus passasjen. Der vil det være mulig å fastslå jordens avstand til solen. Det vil være mulig en spesiell dag, den 3. juni 1769, og da hadde de 6 timer på seg til å måle og beregne dette ut i fra 4 ulike fastsatte kontaktpunkter. Da måtte alt utstyr og alt annet være i orden, de måtte ordne alt selv. 

    De regne med at turen ville ta ca. to år med planlegging, og tid for komme opp dit, og til Vardø for å bygge observatoriet. Det er en ferd på 5000 kilometer en veg.  De to astronomene dro av gårde på hester og kjerrer. De visste det ville bli en vanskelig reise gjennom Norge, og de skulle plukke opp en kjentmann, en  tredje mann i Trondheim. De hadde hørt mye rart Norge og i Vardø. De måtte være forberedt på å møte et ugjestmildt folk, været var forferdelig og det vil bli en strabasiøs tur. 

    De to Astronomiske kom seg av gårde fra Wien i 1768, en strabasiøs tur. På vegen stanset de hos Fyrstinnen i København. Fra Wien til Trondheim er det 3000 km. På vegen får vi høre mange morsomme episoder på hva de opplevde på ferden, utrolig fargerikt og morsomt fortalt. Fine beskrivelser av endringer i natur og folke gjennom Tyskland og Danmark. Ferge over Svinesund, Kristiania, langsmed Mjøsa, Gudbrandsdalen og over Dovrefjell til de endelig ankom Trondheim i mai, etter tre måneders reise på dårlige veier. Maximilian Hell var en underlig mann, og hadde med seg en hund, en Kongepuddel på hele turen.

    Innimellom hører vi hvordan Jens Finne Borchgrevink fra Røros sin historie hang sammen. Faren hans ville at han skulle bli prest, men selv ville han bli biolog, men mislykkes i det meste. Han ravet rundt i Trondheim og havnet som et fylle-svin. Faren hadde sluttet å underholde Jens så Biskop Gunnerus i Trondheim, vil gi Jens en siste mulighet som en gave fra Gud, at han skulle få bli med på dette eventyret.

    Astronomene ble godt tatt imot av Biskopen i Trondheim. Jens sier han har vært flere ganger i Nord. Vi må ha båt til de siste 2000 km, det finnes ikke veier, sier han. Vi reiser ikke om 8 måneder men om 8 dager svarer Maximilian Hell. Båt ble skaffet, og mannskap på 12 mann, forsyninger for et år og alt utstyret deres ble lastet ombord. Det ble mange avskjedsfester i Trondheim, i "Norges Athen" som de kaller byen. 

    Ferden vider gikk med båt i august, ut på ishavet hvor de opplevde et fryktelig vær og store bølger. Hell var sjokkert, men «måtte man så måtte man holde det man hadde lovet» svarte de to astronomene i den kongelige i ekspedisjonen.

    Det blir mange konfrontasjoner om bord. Noen litt på kanten og noen veldig morsomme historier når de ankommer de ulike stedene oppover nordlandskysten. Eks: Ungareren som skjønte hvert eneste ord kvenene sa, vi hadde jo samme språk.

    De kom fram til Vardø. Hvordan skal de få bygget tidenes viktigste observasjon. Isolasjon, vinden, kondens, mugg og kulden. De måtte ut og studerte den lokale byggeskikk. Vardø var ikke noen småby men et sted med ca.100 innbyggere bestående av Nordmenn, lapper, kvener, russere og noen kommandanter og de militære.

    Denne boka handler om hvordan folkene gikk hverandre på nervene og ville tråkke på hverandre for ære og stolthet. De snikker i hverandres saker, og hvem skal man tro på, alle juger og dikter opp de villeste historier.

    Sognepresten Kaurin som Jens måtte bo hos, legger Jens for hat og kaller ekspedisjonen for katolsk. Fordi ekspedisjonen forlangte å få tømmeret han hadde samlet gjennom flere år til Nykirke, som skal restaureres. Den tørrlagte presten klarte ikke alt dette og havnet på flaska.

    Jens fikk bare oppgaver som alle andre kunne gjøre, utføres av soldater osv. Han skulle jo botanisere, men det fikk han liten tid til. Ungareren var bare opptatt av språket.

    Jens hadde lovet Sognepresten å holde gudstjeneste den 27 nov. Han gruet seg, men preken ble en braksuksess. Jens forelsker seg i Dorotea, og kvinnehistorier ble det også, som ikke endte så godt. 

    Jens drar av gårde og finner diverse blomster, han finner 11 ulike arter og får presset dem. Dette forteller han til M. Hell. Hell svarer bare bra, men du må bidra til byggingen av observatoriet, for det er det som er viktig.

    Store konflikter oppstår mellom alle tre. Hell og ungareren er aldri fornøyd med Jens, bortsett fra talen hans. Jens blir en syndebukk for alt som skjer og han blir stadig kastet ut fra bostedene sine, hard og brutalt i vinterkulda. Han finner de utroligste stedene til overnatting. 

     Vardø observatorium skulle bli perfekt, det beste, var visjonen til de to astronomene. Det var 76 punkt rundt om jorda som skulle måle Venuspasasjen, men Vardø var det viktigste. Jens mente han måtte sikte til topps og skaffe seg et navn, slik at han også kunne bli til noe. 

    Jens smisker seg inn på Hell, og de blir venner. Plutselig vil Hell slippe Jens fram og de ser stjerner som flykter fra sin egen refleks. Ser du den nye stjernen, den døper jeg "Tripola Borchewinci", sier Hell. De allierer som mot ungareren. Jens er så lykkelig at han nesten svever over å være den perfekte assisten. 

    Men det varer ikke lenge for noen har ødelagt botanikksamlingen hans. Alt var ødelagt, knust, trampet på og "Flatstjernen" gnidd på veggen, Herbariet var også ødelagt. Hell sier det må være hunden som har gjort dette......?

     Konfliktene tar seg opp og det blir verre og verre. På ferden til Nesseby en vinterdag går det helt galt. Jens må redde ungareren fra isen og selene i havet. Da ble astronomen og Jens venner og han får nye oppgaver på observatoriet. Ekspedisjonen ble fulgt med argusøyne over hele verden, så brev-dokumentasjon var viktig.

     Observasjonene, fikk de gjort og Jens følte seg lykkelig ved å ha deltatt på dette. Ungareren er rask med å utgi og forelese om resultatene og tar all æren, så her oppstår det enda en Maktkamp om hvem som gjorde hva. I etterordet får vi endelig vite om sannheten som kom for dagen i 1883. 

     En fantastisk historie, utrolig morsomt og beskrivende godt fortalt om tiden, folket og maktkampene om posisjoner som folk tilstrebet den gangen. Har vi blitt så annerledes, og endret oss på det punktet i dag monn tro?

     

    Denne har jeg virkelig storkost meg med og Anbefales på det varmeste.

    Det ble en litt for lang anmeldelse, men slik blir det når lydboka er lang. Jeg noterer noen fra hendelsen etter å ha lyttet ca. en time. Her er det mye jeg ikke har sagt noe om, så her er det mye å glede seg til av sjalusi, frost, uvær, kjærlighet, slavearbeid, forgiftninger, løgn osv.

    Boka utgitt 2023, Bonnier Norsk Forlag 567 sider, og på Book Bites lydbok nesten 16 timer. 

    Lest fantastisk bra av Lasse Lindtner

    tirsdag 9. januar 2024

    Don DeLillo "Kroppskunstneren" , en 1001 bok

     


    En gåtefull og veldig tankevekkende bok om å miste noen og tolke det. 

    Et par sitter og spiser frokost. Han har sine rutiner og hun har sine rutiner. De har sine egne vaner og har tydelig særeie på hva de bruker på kjøkkenet. De bor ganske avsides ca. tre km til nærmeste sted ved kysten i New England. (introen)

    Vi får høre historien til kona hans Lauren Hartke, kroppskunstneren sin avdøde mann Rey Robles, filmskaperen som begikk selvmord 64 år gammel. Han hadde opplevd mye i sitt liv og snakket både russisk, spansk osv. etter å ha bodd ulike steder i livet. 

    Hun bor fortsatt i huset de har bodd i hele ekteskapet. Nå har hun sagt opp leieavtalen og skal flytte om 6-7 uker kanskje før. Hun vandrere rundt er litt frustrert. alene, følte sorg og fraværet av Rey.  Hun har mange rare tanker. Hun og Rey hadde hørt tidligere noen rare lyder, var det et ekorn i huset. Nei, det var en merkelig liten mann som var på et soverom i tredje etg. En merkelig mann i en ubestemt alder, han har tydeligvis vært der over en lengre tid, for han vet mye og ubehagelige ting om henne ... men hvem er han... Hun opplever han som en filmsnutt som kommer inn i rommet. Hun elsket å se på overvåkningskamera over byen Kotka i Finland, i times vis? 

    Hun ringer Rey sin første kone Iasbel. De har ikke snakket mye sammen. Hun forteller at de 11årene de var gift, de var to, men levde et liv. Nå savner hun alt hos Rey. 

    Hun er opptatt av å trene naken, vaske og stelle kroppen sin. Hun har en Performance forestilling i Massachusetts, hun har blitt fryktelig tynn og viser seg som en albino. Her viser hun forestillingen over livet hun har hatt den siste tiden. Hun vil ha fram hva identitet er, tror jeg. Hva er egentlig en person? 

    Tro meg, jeg måtte lese den bok to ganger, for jeg skjønte ikke hvem som var hvem? En ekstrem liten bok, men med mye innhold. En gåtefull veldig tankevekkende bok om å miste sin kjære mann, sorgen, lengselen og frustrasjonen over å miste mannen sin. 

    Frokost scenen i starten, den falt litt utenfor alt det andre, synes jeg.  Mannen, Mr. Turttle opplevde jeg som en "Skybert" en person hun skulle ønsket var der i sorgen, men som ikke var reel..., han spiste ikke. Han hadde Rey sin stemme, men var som et barn (et barn de ønsket seg ??). Mange tanker svirrer rundt i hodet mitt, her er det mange tolkninger over historien eller fabelen.

     Utgitt i 2001, på norsk 2002, 132 sider 

    Denne har jeg lest som en bok i  Elidas boksirkel "1001 bøker" kategori utgitt mellom 1961-nå



    lørdag 6. januar 2024

    Helene Flood "Elskeren "

     


    Om Rikkes liv, på Tåsen. 

     Rikke og Åsmund har vært kjærester siden de var 16 år og gikk på videregående. Nå har de blitt 39 år, gift og har datteren Emma på 13 år og Lukas på snart 4 år. De har endelig funnet seg drømmeboligen i en firemannsbolig på Tåsen. Etter mange års trangboddhet. 

     De flyttet inn i det Lukas kom til verden, to mnd. for tidlig og har nå bodd en stund på Tåsen. De er fire familier i huset. Ganske ulike folk alle sammen. Rikke og Åsmund er mest sammen med Jørgen og Merete som har en datter på noen lik alder som Emma, og de to jentene er med i teatergruppa på skolen. 

     Jørgen og Rikke har funnet noen smutthull og treffer hverandre og elsker i smug. Denne helgen hadde Jørgen fortalt at han var alene, da datteren og kona var på telt-tur. Etter at Åsmund har drar på en sykkeltur med en kammerat, går hun opp til Jørgen sin leilighet, men han er ikke der. Rikke sniker seg ut igjen.....

    Det viser seg dagen etter at Jørgen er myrdet, ......Hvem kan ha gjort det? Politi og mye styr.

     Rikke får ikke sove, hun har det ikke godt med seg selv. Hun finner en død katte hengt opp ved postkassene tidlig en morgen. Da tipper det nesten for henne. Hun får mange rare opplysninger og skjønner at politiet tror det er noen av beboerne som har drept Jørgen. Hytteturen gutta har vært på sammen var blir et tema, der en konflikter oppsto. Det blir litt spenning i hvem som har gjort hva, ... Ingen hemmeligheter og ugjerninger kan holdes skult mer, politi og presse er tilstede nesten hele tiden.

    Simon Sparre, 17 år har en nettside og Emma har stengt moren ute fra Facebook siden hennes. Hva skjer med de unge på nettet? Moren konfronterer datteren, men får ikke svar....

    Det blir en lang avsløring, og som jeg hadde tippet, fikk jett rett  i hvem som var morderen. Det synes jeg kom tydelig fram, ganske så tidlig, angående på hvordan hun ble omtalt.  

    Slutten, fjerde kapitel ble en overraskelse.......uventet sådan. Rikke var en litt merkelig skrudd person, vet ikke helt om jeg like henne. Jobben hennes passet dårlig til handlingene hun gjorde, men slik er det vell, to tunger osv.. 

    Boka var nesten som et film-manus, med alle beskrivelsene av rom, sted osv. det likte jeg. Det er ikke så ofte jeg leser eller lytter til krim bøker, men måtte ha en avveksling. Jeg ser derimot en del krim på tv, så sjangeren er ikke noe ukjent. 


    Jeg var på et Achehoug møte i 2019, der snakket Helene Flood så mye om en annen bok, og jeg har ofte tenk at jeg skulle lese en krim av henne. Så denne er den første jeg leser av henne. 

    Spilletid 10t 33 min. Utgitt 2021 Lydbok 2023 fra Book Bites