"Idioten" av F. Dostojevskij, 1001 bøker

Kategori 7: les en murstein i Elidas lesesirkel 1001 bøker.

Vi møter den unge mannen, Fyrst Mysjkin 27 år som har bodd i utlandet. Han sitter på toget og skal hjem til St. Petersburg, etter å ha opphold seg i Sveits i fire år. Han har epilepsi og har vært til behandling på for dette i Sveits. Han er en etterkommer av en gammel adelsfamilie, og hans hensikt er å bli kjent med sin fjerne slektning Lizaveta Prokofjevna. På toget treffer han Parfjon Semjonovitsj Rogozjin, han er besatt av en ung kvinne som heter Natasja Filippova Barasjkova. 

Fyrst Mysjkin får høre div. nytt om hva som har skjedd, av ulik grad, både det som har skjedd i virkelige og de uvirkelige  hendelsene dvs. sladder. Han er en mann som er barnslig, troskyldig og tror på alt.

Han har få slektninger i live, men oppsøker denne fjerne slektningen Lizaveta. Han ser sjuskete ut, men en bylt i hånden, men hjelp får han. Han blir mottatt og blir kjent med Lizaveta og hennes tre døtre Aleksandra, Adelaida og Aglaja. De synes det er morsom å høre alle hans historier og tanker om filosofi, kjærlighet, dødsstraff og hans inntrykk fra Sveits. Han har en spesiell medlidenhet med de svake i samfunnet og vi hører flere slike historier som tipper over til religiøse historier eller lignelser. Det ble litt vel mange halv-religiøse fortellinger som ble ganske kjedelige å høre på. Folk engasjerte seg og lyttet. 

I samfunnet i St. Petersburg florerer mange underlige historier og løgnhistorier, misunnelse og falske oppdiktede sladre fortellinger. Sammenkomster og konflikter, er det mange av og fyrsten har sterke meninger. Folk undrer seg er Mysjkin egentlig fyrste? Har han en bror som også skulle ha arv? Mange spekulasjoner.

Han blir bare kalt idioten, for tidligere kunne han ikke ordlegge seg på samme måte, pga. sykdommens sin. Epilepsien hans kunne komme svært uventet og når dette skjedde kunne han virke skremmende på folk, og noen ganger virket han litt gal. Så folk begynner å tro at han er litt gal. 

Men, Fyrst Musjkin var ikke gal, bare veldig naiv og vil alltid være 100% ærlig når noen spør han om noe. Dette er ikke folk i den sosiale kretsen han omgås vant til. Han ler av småligheter som er helt absurde i hans hode og han kan ikke de sosiale kodene. Han ønsker seg det sanne, ekte og gode liv, men hvor finner man det? 

Han ble så lei av å skulle spille skuespill, slik de andre gjorde med hverandre hele tiden. For omverden virker han litt gal, fordi han hadde andre mål og meninger med livet enn alle andre. Uansett hva folk hadde gjort kunne det tilgies mente han, for hans tro på det gode i menneske var viktig.  

Hvem lyver for hvem og hvilke hensikter har ulike folk? Noen blir avslørt og det skaper store skandaler som blir utbrodert i boka, (til det kjedsommelige). Fyrste står for de kristne holdningene, men folk rundt han er mer opptatt av å klatre i samfunnet og hevde ser selv, og fremstilles som egoister. De fattige og de rike får begge sine pass påskrevet, på godt og vondt. 

Veldig mye snakk om kjærlighet, hvem står høyest økonomisk sett, og æren ved å være rik. Dette er alle russiske overklasse jenter og de fra borgerskapet opptatt av, men kan lykke kjøpes for penger? Å komme i rett posisjon og bli kjent i selskapslivet er viktig. Dvs, bli kjent i de viktige kretsene av folk som har noe av betydning. Fyrsten lager litt rabalder, med å knuse en vakker vase og kommer med noen sannhetsord, som ikke faller i god jord.   

Giftemålet, hvem vil Natasja Filippova Barasjkova gifte seg med? Ragozjin er forelsket i henne. Fyrsten roter det til og det blir en kamp mellom to kvinner, han er litt treg og hun som han ville ha drar. En langtekkelig historie som endte i mye folkesnakk, og ble endret underveis til ondsinnet sladder. Det blir til slutt giftemål fot fyrsten, men så skjer det noe virkelig rabalder som ble veldig spennende. ....en uventet slutt.

En hel sommer har jeg brukt på disse bøkene og til tider ble det veldig kjedelig med alle konfliktene med kjærlighet, brever, alle hemmelighetene, pengeproblemer, sykdom, og mannen som var dødssyk. Etter å ha lest en hel del i den danske versjonen, lette jeg og fant hele boka som lyd på storytel, da gikk det unna, fikk med meg alt på nytt og etter nesten 29 timer på øret, når jeg har sparklet og malt ble den ferdig. Erik Hivju leste veldig bra. 

En litt gammeldags bok, tematisk. Ikke minst alle de lange fortellingene som hørtes ut/minner om historier fra bibelen, bortsett fra at de er ikledd Russisk drakt. Men, er i ettertid glad for å ha kommet igjennom den, for mange kloke ord og avgjørelser ble tatt, selv om boka ble i lengste laget, men heldigvis med en spennende avslutning. 

Utgitt 1868-69, Lyttet til i storytel 28 t 48 m, lest av Erik Hivju, og måtte lese en del i bøkene også, mange navn, steder osv. å holde orden på.  Egne bøker, bind 1.og 2. til sammen 719 sider

Litt om, fra bak på boka: 

Fjodor Dostojevskji 1821 - 1881. Faren jobbet som lege ved et av Moskvas verste sykehus for fattige, familien bodde også der og dette har preget liv hans som forfatter og menneske. Denne boka er visstnok den mest selvbiografiske boka han gav ut. Idioten ble skrevet 1867-1868, på den tiden var Dostojevskij i landflyktighet, med epilepsi, fattigdom og spillegalskap. Som f.eks: «Spilleren»

Tematikken i mange av hans verk handler om de ondes problem, om sympati, klasseskille og kjærlighet. Det er spørsmål som vi i den dag den dag sliter med, så intet er nytt under solen.